Bodypackere – anbefaling om håndtering i helsetjenesten

Toksisitet

Mengden rusmiddel i hver pakke er så stor at lekkasje/ruptur kan føre til akutt og livstruende forgiftning. Pakkene inneholder oftest pulver av kokain, heroin, amfetamin/metamfetamin eller hasj, men flytende kokain og andre stoffer forekommer. Pakker kan også inneholde legemidler uten ruspotensiale.

En bodypacker kan «bære» 1- 200 pakker (i Norge oftest rapportert 10-15 pakker), og hver pakke inneholder som regel en letal dose. Pakketeknikk (se innledning) og innhold er avgjørende for forgiftningsrisiko.  

Risikosituasjoner

Pakkene er nå oftest profesjonelt laget, med liten fare for ruptur, men følgende situasjoner medfører økt risiko:

• Pakker som er amatørmessig laget, for eksempel kondom, ballonger, tape, hanskefingre.
• Store og mange pakker (> 50 stk).
• Pakker med lang oppholdstid i GI-traktus, spesielt i mer enn 5 dager (økt fare for ruptur).
• Pakker som «resirkuleres», dvs. som inntas på nytt etter passasje av tarmkanalen (oftest under transport/ flyreiser eller i varetekt).
• Fragmenter av pakker i avføring eller kvitterte pakker med tydelig skade.
• Bruk av midler som hemmer tarmpassasjen (eks. opioider og antikolinergika).
• Tidligere abdominal kirurgi.
• Negativ urinscreening som etterfølges av positiv screeningtest.
• Gravide bodypackere.

Symptomer og kliniske tegn

Bodypackere kan være asymptomatiske, ha tegn på obstruksjon i GI-traktus og/eller ha etablert forgiftningsklinikk.

Pasientene kan være påvirket av eget rusbruk som kan avvike fra pakkeinnhold, eller vise effekter av legemidler som er tatt for å bremse tarmpassasje (opioider eller antikolinerge legemidler).

Forgiftningsklinikk ut fra hvilket rusmiddel som lekker fra pakkene: Se egne behandlingsanbefalinger for kokain, heroin, amfetamin og amfetaminliknende rusmidler og hasj.

Kort oppsummering av klinikk

• Forgiftning med stimulerende midler, for eksempel kokain, amfetamin eller metamfetamin: Uro, agitasjon, takykardi, hypertensjon, hyperventilasjon, svette, skjelvinger, kramper, hypertermi, mydriasis, vasokonstriksjon, brystsmerter og arytmier.
• Heroinforgiftning: CNS-depresjon, respirasjonsdepresjon, miose, kvalme, nedsatt GI-motilitet, hypotensjon, bradykardi.
• Hasjforgiftning: Ofte mer fredelig klinikk, se eventuelt Cannabis - behandlingsanbefaling ved forgiftning.

Supplerende undersøkelser

Undersøkelser for å bekrefte/avkrefte bodypacking

• Anamnese og generell undersøkelse (med EKG).
• Innhent informasjon om hvilket stoff personen selv mener er i pakkene, pakkemetode, antall pakker og hvor lenge de har vært i GI-traktus. Slik informasjon er vesentlig, men erfaringsmessig ikke til å stole på.
• Informasjon om inntak av andre legemidler/rusmidler.
• Undersøk buk, tarm og andre hulrom spesielt.
• Det er anbefalt svangerskapstest for kvinner i fertil alder.
• Vurder symptomer og kliniske tegn fra rusmidler. Vær spesielt oppmerksom på forverring av forgiftningsklinikken. Se også egne behandlingsanbefalinger for kokain,
  heroin, amfetamin, hasj og ukjent rusmiddel.
• Følg og vurder tarmfunksjonen, og vær spesielt oppmerksom på utvikling av ileus/tarmobstruksjon.

Bildediagnostikk for å verifisere pakker i GI-traktus

• CT har bedre sensitivitet og spesifisitet enn røntgen, og gjør det mulig å telle pakkene og angi posisjon av pakkene. Lavdose CT uten kontrast foretrekkes, dette gir lavere stråling til pasienten enn abdominal røntgen.
• Alternativt røntgen abdomen uten kontrast initialt, etterfulgt av lavdose CT hvis det er negativt.
• Gravide kan undersøkes med ultralyd eller MR, men disse undersøkelsene har mindre sensitivitet enn CT.
• Ultralyd kan også raskt påvise eventuell ileus eller tarmperforasjon.

Screeningtest av urin har begrenset nytteverdi

• En negativ screeningtest utelukker ikke at pasienten er bodypacker.
• En positiv screeningtest verifiserer ikke nødvendigvis stoffet som er i pakkene (ref. pasientens eget rusbruk/ legemiddelbruk).
• Bodypackere tar ofte legemidler for å hindre tarmpassasje. Tester kan derfor slå ut positivt på opioider uten at det indikerer lekkasje fra pakker.
• En negativ screeningtest etterfulgt av en positiv senere i observasjonsperioden er et sterkt indisium for at dette er stoffet i pakkene.
• Ved test positiv for kokain/ amfetamin bør man få en kirurgisk konsultasjon.

Overvåkning og behandling

Observasjonssted og håndtering av pakker

Alle bodypackere, også de asymptomatiske, skal observeres i sykehus med rask tilgang på intensivbehandling og akuttkirurgi ved behov.

Pasienten må ha kontinuerlig tilsyn for å hindre at pakker som er kvittert, tas peroralt på nytt. Kvitterte pakker undersøkes med tanke på kvalitet og rupturfare, og avføring bør undersøkes for fragmenter av pakker.

Symptomfrie pasienter

• Konservativ behandling.
• Sikre intravenøs tilgang.
• Ta baseline EKG, venøs blodgass og orienterende blodprøver.
• Tarmskylling med peroral polyetylenglykol (PEG) er anbefalt, med dosering 1,5 – 2 L/time til siste pakke er kvittert (verifiseres). Milde motilitetsfremmende midler (metoklopramid 10 mg i.v. eller evt. erytromycin 500 mg i.v.) kan fremme hastighet på ventrikkel- og tarmtømming uten at det øker risiko for komplikasjoner.
• Laktulose kan eventuelt forsøkes i stedet for tarmskylling, i dose 15-20 mL x 2-4 p.o.
• En tidlig kirurgisk konsultasjon kan være aktuelt, men operasjon er risikofylt og anbefales kun på vital indikasjon (se Kirurgisk fjerning av pakker nedenfor).
• Undersøkelse hver 4. time for bevissthetsnivå, blodtrykk, puls, respirasjon, oksygenmetning og temperatur.
• Undersøkelse daglig for forgiftningsklinikk eller ileus/ tarmobstruksjon. Lett/normalt kosthold.
• Ventrikkelskylling og kull er ikke aktuelt.
• Endoskopisk fjerning av pakker anbefales ikke rutinemessig, men kan vurderes dersom følgende er tilfredsstilt:
  • Få pakker ligger i øsofagus, ventrikkel eller kolon/ rektum etter noen dagers konservativ behandling med polyetylenglykol peroralt.
  • Pasienten er asymptomatisk.
  • Pakkene er av god kvalitet og uskadet, og kan fjernes uten at det er fare for ruptur (test gjerne «endoskopihåndtering» av en allerede kvittert pakke).
  • Den som utfører endoskopi er erfaren og benytter «kurv» (for eksempel Roths nett) og det er antidot/ kirurgisk backup til stede i tilfelle en pakke går i stykker.

Pasienter med symptomer

• Oppfølging som for symptomfrie pasienter, se over.
• Observasjon av lett symptomatiske pasienter:
  • Gjentatt EKG eller EKG-overvåkning.
  • Pulsoksymetri.
  • Syre-basestatus, elektrolyttstatus, CK.
  • Utvikling av forgiftningssymptomer kan indikere lekkasje /skade på pakke, og situasjonen kan bli alvorlig.
• Ved tegn på opioidforgiftning (miose, CNS-depresjon og respirasjonsdepresjon): Nalokson som antidot, gi 0,4 mg i.v. Ved fortsatt behandlingstrengende opioidklinikk gi 0,8 mg i.v. hvert minutt. Ved ruptur kan svært store doser nalokson bli nødvendig: 2-5 mg i.v. hvert 5. minutt til pasienten er stabilisert. Gi videre infusjon med 2/3 av den summerte bolusdosen per time. Fortsett tarmskylling med PEG (se Symptomfrie pasienter). Kirurgisk fjerning av pakker er aktuelt hvis det er vanskelig å stabilisere pasienten med antidot. Se eventuelt egne behandlingsanbefalinger for heroin og høypotente opioider.
• Ved tegn på forgiftning med sentralstimulerende midler: Gi diazepam i.v. i gjentatte doser, aggressiv ekstern nedkjøling ved hypertermi og umiddelbar kirurgi for å fjerne pakkene. Hvis det ikke utsetter kirurgi, utfør CT abdomen for oversikt over antall og beliggenhet av pakker. Se eventuelt behandlingsanbefalinger for kokain og  for amfetamin og amfetaminliknende rusmidler.
• Laparotomi ved tegn på ileus/tarmobstruksjon (kvalme og oppkast, magesmerter og utspilt buk). Hvis det ikke utsetter kirurgi, utfør CT abdomen for oversikt over beliggenhet og antall pakker.
• Antikolinerg klinikk forårsaket av legemidler (se symptomer) behandles hvis nødvendig. Se eventuelt Antikolinergt syndrom - behandlingsanbefaling ved forgiftning.

Kirurgisk fjerning av pakker 

• Indikasjoner:
  • Hemodynamisk ustabilitet
  • Symptomer på forgiftning fra pakker med sentralstimulerende midler
  • Tarmobstruksjon (ileus)
  • Opioidforgiftning som ikke lar seg stabilisere med nalokson
• Laparoskopi og «melking» av pakker mot ventrikkelen for kirurgisk fjerning derfra, eller mot anus, er å foretrekke for å redusere infeksjonsrisikoen.
• Innsnitt proksimalt i tarmen framfor distalt for å redusere infeksjonsfaren.
• Få pakker i ventrikkel kan forsiktig fjernes med gastroskopi (se forholdsregler/kriterier over) dersom pakkene ikke er for store og ventes å tåle prosedyren uten å revne.
• CT abdomen etter fjerning av pakker for å sikre at alle er fjernet.

Kontakt gjerne Giftinformasjonen for diskusjon.

Observasjonstid og kriterier for utskriving

Pasienten kan skrives ut når hen er symptomfri, har hatt 2-3 pakkefrie avføringer og negativt lavdose CT (abdominalt røntgen kan ikke benyttes, det har for lav sensitivitet ved få pakker). Tid i avdeling er ofte 2-4 dager. Merk: 10 % av pasienter som har hatt 2 pakkefrie avføringer, har ennå pakker i GI-traktus.

Sentrale referanser

1. Shabani M, Kefayati M, Hassanian-Moghaddam H, Zamani N, McDonald R. Complications and hospital stay after endoscopic retrieval of drug baggies in body stuffers: an observational prospective study. Scientific reports. 2021;11(1):5359.
2. Aboikoni A, Wallyn M, Bonifay T, Chhorn P, Sylla B, Alogo ANM, et al. Digestive endoscopic removal of cocaine pellets: Safety evaluation. Endosc Int Open. 2025;13:a25077812.
3. Alfa-Wali M, Atinga A, Tanham M, Iqbal Q, Meng AY, Mohsen Y. Assessment of the management outcomes of body packers. ANZ J Surg. 2016;86(10):821-5.
4. Janczak JM, Beutner U, Hasler K. Body packing: from seizures to laparotomy. Case Reports in Emergency Medicine. 2015;2015:208047.
5. Mandava N, Chang RS, Wang JH, Bertocchi M, Yrad J, Allamaneni S, et al. Establishment of a definitive protocol for the diagnosis and management of body packers (drug mules). Emergency Medicine Journal. 2011;28(2):98-101.
6. Arora A, Jain S, Srivastava A, Mehta M, Pancholy K. Body packer syndrome. Journal of Emergencies, Trauma and Shock. 2021;14(1):51-2.
7. Booker RJ, Smith JE, Rodger MP. Packers, pushers and stuffers--managing patients with concealed drugs in UK emergency departments: a clinical and medicolegal review. Emerg Med J. 2009;26(5):316-20.
8. Glovinski PV, Lauritsen ML, Bay-Nielsen M, Brandstrup B, Bisgaard T, Email Glovinski PV, et al. Asymptomatic body packers should be treated conservatively. Dan Med J. 2013;60(11): A4723
9. Rousset P, Chaillot PF, Audureau E, Rey-Salmon C, Becour B, Fitton I, et al. Detection of residual packets in cocaine body packers: Low accuracy of abdominal radiography - A prospective study. Eur Radiol. 2013;23(8):2146-55.
10. Schulz B, Grossbach A et al. Body packers on your examination table: How helpful are plain x-ray images? A definitive low-dose CT protocol as a diagnosis tool for body packers. Clinical Radiology. 2014:69,e525-e530.
11. Body packers, i PoisIndex, del av Micromedex solution [database internett]. Truven Health Analytics/IBM Watson Health. Lest mai 2025. Tilgjengelig fra http://www.micromedexsolutions.com/home/dispatch.
12. Internal concealment of drugs of abuse (body packing), i UpToDate [database internett]. Wolters Kluwer, Alphen aan den Rijn, The Netherlands. Lest mai 2025. Tilgjengelig fra https://www.uptodate.com/contents/search
13. Body packers, i Toxbase [database internett]. National Poisons Information Services on behalf of the UK Health Departments, Edinburgh. Lest mai 2025. Tilgjengelig fra https://www.toxbase.org/

Relevante søkeord: Intoks, intoksikasjon, intox, intoxikasjon, bodypacker, smugling, fremmedlegeme, narkotika, kokain, heroin, amfetamin, hasj, cannabis, body-packer, drug mule

Historikk:
Utarbeidet 2018
Revidert 2025