Muskarinerge sopper - behandlingsanbefaling ved forgiftning

Aktuelle muskarinholdige sopper i Norge

• Trevlesopper (Inocybe spp.), spiss trevlesopp (Pseudosperma rimosum) og vårtrevlesopp (Inosperma erubescens)
• Lumsk traktsopp (Clitocybe rivulosa)
• Løvtraktsopp (Clitocybe phyllophila)
• Reddikhette (Mycena pura)

Trevlesoppene er vanlige i hele landet. De har varierende farge og størrelse og har fra hvite til grå skiver som unge, men alltid brune skiver som eldre (brunt sporepulver). Trevlesoppene vokser både i skogen og på gressplener hele høsten.

Lumsk traktsopp er vanlig i hele landet. Den het tidligere gifttraktsopp. Den er en liten sopp med hvit stilk, hvitt kjøtt og hvite, nedløpende skiver. Den vokser i gressmark, plen og veikant fra sommer til sen høst.

Løvtraktsopp (= blyhvit traktsopp) er vanlig i hele landet. Soppen har varierende størrelse. Den er hovedsakelig hvit, men kan ha grågule innslag. Skivene er nedløpende. Den vokser i skogen om høsten.

Reddikhette er vanlig i hele landet. Den har varierende lilla farge avhengig av fuktigheten og vokser i skogen om høsten.

Toksisitet

Muskarin finnes i alle deler av disse soppene, men innholdet varierer og selv små mengder kan gi forgiftning. Stoffet passerer ikke blod-hjernebarrieren og gir kun perifere kolinerge effekter. Alvorlig forgiftning er sjelden og sees hovedsakelig hos pasienter med underliggende sykdommer. Dødsfall er svært sjeldent, men er rapportert ved underliggende sykdommer og ved inntak av store mengder sopp.

Trevlesoppene inneholder høye nivåer av muskarin og selv små inntak kan gi kraftig klinikk. Generelt sett inneholder traktsopper og reddikhette et lavere nivå, men både løvtraktsopp og lumsk traktsopp kan inneholde muskarin i konsentrasjon på linje med trevlesoppene. Lumsk traktsopp er imidlertid en liten art, slik at den totale mengden toksin per sopp vanligvis blir lavere.

Barn

• Trevlesopp og løvtraktsopp: En mengde tilsvarende mindre enn to sukkerbiter kan sees an hjemme.
• Reddikhette og lumsk traktsopp: Inntak under ½ sopp av disse kan sees an hjemme uten behandling.

Voksne

• Trevlesopp og løvtraktsopp: Inntak under ca. ½ sopp kan sees an hjemme.
• Lumsk traktsopp og reddikhette: Inntak under ca. 2 sopper kan sees an hjemme.
   

Symptomer og kliniske tegn

• Symptomer/tegn kommer oftest innen 15 min - 2 timer etter inntak.  
• Muskarin gir kolinerg forgiftningsklinikk.
• Gastrointestinale symptomer (brekninger og diaré) og hypersekresjon (svette, tåreflod og sikling) er vanligste kliniske tegn.
• Hypotensjon, bradykardi, vasodilatasjon og økt bronikialsekresjon med bronkospasmer kan forekomme i alvorlige tilfeller.
• Kliniske effekter er vanligvis selvbegrensende og går over innen 6-12 timer, men kan vedvare opptil 24 timer om store mengder muskarin er absorbert.
• Alvorlig forgiftning er sjelden.

Supplerende undersøkelser

• Identifikasjon av soppen er viktig. Kontakt Giftinformasjonen ved behov. Ta vare på soppen, rester av måltid og eventuelt oppkast med sopprester. Innhent eventuelt ny sopp på samme voksested.
• Det finnes ingen rask metode for påvisning av muskarin.

Overvåkning og behandling

• Medisinsk kull kan vurderes om det drikkes frivillig og kan gis raskt etter inntaket.
• Ventrikkeltømming er sjelden aktuelt på grunn av raskt innsettende symptomer, ofte med oppkast.
• Symptomatisk behandling rettet mot kvalme og oppkast, dehydrering, elektrolyttforstyrrelser og hypotensjon. Håndteres med væskebehandling og eventuelt kvalmestillende medisiner (ondansetron).
• Atropin er indisert som antidot ved alvorlig forgiftning med uttalt kolinerg klinikk.
  • Dosering til voksen er 1-2 mg langsomt i.v. og til barn 0,02 mg/kg langsomt i.v.
    • Videre dosering styres etter klinisk respons med målsetting «tørre» slimhinner, særlig opphør av bronkialsekresjon med normale lungelyder ved stetoskopi.
  •  Behandlingen avsluttes ved vedvarende normale lungelyder og «uttørring» av sekresjon fra luftveiene.
• Glykopyrrolat (Robinul^®) er angitt som alternativ til atropin da den ikke krysser blod-hjernebarrieren og derfor ikke gir sentrale antikolinerge bivirkninger slik som atropin. Behandlingen er lite dokumentert, men kan forsøkes dersom atropin gir plagsomme antikolinerge bivirkninger (uro, konfusjon). Dosering for glykopyrrolat er forslagsvis 10 μg/kg iv. Dosen kan gjentas etter klinisk respons, viktigst er effekten på bronkialsekresjonen med målsetting «tørre» slimhinner. Virkningen er angitt å være 2-7 timer, og halveringstiden er ca. 1,5-3 timer.
• Ipratropiumbromid og salbutamol kan være et nyttig ved kraftig bronkospasme (inhalasjonsbehandling som ved astma).
• Følg hjertefrekvens, blodtrykk og respirasjon i alvorlige tilfeller. Hypotensjon krever som regel ikke annen behandling enn væsketilførsel.
• Symptomer/tegn går vanligvis over innen 24 timer. Observasjon ut over dette er sjelden nødvendig.

Hemodialyse, hemoperfusjon, hemofiltrasjon eller gjentatt kulldosering har ingen plass i behandlingen for å øke eliminasjonen av muskarin.

Ved behov for ytterligere informasjon eller diskusjon om behandling, kontakt Giftinformasjonen.

Sentrale referanser

1. Goldfrank LR. Mushrooms, Group III. Muscarine-containing mushrooms. Goldfrank's Toxicologic Emergencies, 11e. USA: McGraw-Hill; 2019; 1587.
2. Folke R, Hirell A, Hulten P et al. Giftsvampar och svampgifter, SvampRutan. 2023.
3. Poisindex, Mushrooms – Muscarine/histamine. Lest 06.08.25
4. Malone, MH, Brady LR. Relative muscarinic potency of five Inocybe species. Proc Western Pharmacol Soc 1987; 30: 193-5.
5. Pauli, JL, Foot, CL. Fatal muscarinic syndrome after eating wild mushrooms. Med J Aust. 2005;182(6):294-5.
6. Zosel A, Stanton M. Death following ingestion of Clitocybe species mushroom. Clin Toxicol. 2015;53(7):735-6.
7. Lurie Y, Wasser SP, Taha M et al. Mushroom poisoning from species of genus Inocybe (fiber head mushroom): a case series with exact species identification. Clin Toxicol. 2009; 47:562-5.
8. Rumack BH, Spoerke DG, editors. Handbook of Mushroom Poisoning: Diagnosis and Treatment. Boca Raton: CRC Press; 1994.
9. Wiegand TJ. Management of mushroom poisoning (except amatoxin-containing mushrooms). UpToDate. 2024.
10. Wiegand TJ. Clinical manifestations and evaluation of mushroom poisoning. UpToDate. 2025.
11. Bruneau C, et al. Another victim of omelettes: a case of severe mushroom intoxication with muscarine detection. Clin Toxicol. 2023;61(Suppl 1):29.
12. George P, Hegde N. Muscarinic toxicity among family members after consumption of mushrooms. Toxicol Int. 2013;20(1):113-5.
13. Comelli I, Lippi G, De Blasio A et al. Accidental mushroom poisoning mimicking stroke: a case report and literature review. Acta Biomed. 2013;84(3):229-33.
14. Kohn A, et al. Serious mushroom poisoning of the muscarine type: Mycena pura. Case report. Lek Obz. 1999; 48:21-2.
15. Toxinz. National Poisons Centre, New Zealand. Portions Intergen. Clitocybe phyllopila/Inocybe fastigiata. 2010.

Relevante søkeord: Muskarin, muskarinerg virkning, muskarinsopper, trevlesopper, trevlesopp, Inocybe, vårtrevlesopp, lumsk traktsopp, Clitocybe dealbata, blyhvit traktsopp, Clitocybe cerrusata, Clitocybe rivulosa, løvtraktsopp, Clitocybe phyllophila, reddikhette, Mycena pura, sopp, soppforgiftning, mykologi, intoksikasjon, intoks, intox, intoxikasjon.

Historikk
Utarbeidet 2011
Vurdert 2015
Revidert 2025