Tiltak tett på, fra mange, kan være nyttige for unge som står utenfor utdanning, arbeid eller opplæring

Det finnes noe evidens for at intensive tiltak med flere komponenter er effektive for å redusere arbeidsledigheten blant unge som står utenfor utdanning, arbeid eller opplæring. Det etterspørres innovasjon og lokal tilpasning på tiltak samt mer forskning av god kvalitet for denne gruppen.
Tiltak tett på, fra mange, kan være nyttige for unge som står utenfor utdanning, arbeid eller opplæring
Liten men positiv effekt av sysselsettingstiltak rettet mot unge. Ill.foto: Unsplash Foto: scott webb on unsplash
Lisebet Skeie Skarpaas
Publisert 25. mai 2021 | Sist oppdatert 25. mai 2021

Norsk sammendrag og kvalitetsvurdering: Lisebet Skeie Skarpaas

De fleste unge fullfører utdanning og kommer seg inn i arbeidslivet. Globalt er arbeidsledigheten blant unge likevel tre ganger så høy som hos voksne. I tillegg er andelen unge mellom 16 og 24 år som ikke er i utdanning, arbeid eller opplæring høy – og antallet unge som står utenfor arbeidslivet har steget mye etter finanskrisen i 2007. Å være arbeidsledig er forbundet med lavere opplevelse av livskvalitet, og har sosiale, helsemessige og økonomiske konsekvenser for den enkelte og samfunnet.

Denne studien er en systematisk kunnskapsoppsummering og metaanalyse, det vil si analyser av resultatene fra alle de inkluderte studiene på tvers. Forskerne har laget en syntese av litteraturen som omhandler hvor effektive tiltak rettet mot unge mennesker som ikke er i arbeid, utdanning eller opplæring (såkalte NEET) er.

Det ble inkludert atten effektstudier (randomiserte og kvasirandomiserte) i oppsummeringen. I oppsummeringen var hovedfokuset på målet å komme i jobb. Andre mål som ble inkludert var å ta utdanning, få høyere inntekt, redusere bruken av velferdsytelser, få bedret helse og annen adferd. Studiene hadde en stor variasjon i antall deltagere, fra 32 til 54 923. Til sammen var inntil 131 337 deltagere med i metaanalysene.

Tiltakene i studiene inkluderte trening i sosiale ferdigheter, yrkesfaglig opplæring eller klasseromsbasert utdanning, rådgivning eller en-til-en-støtte, praktikantjobb, praksis, trening i jobb på selve arbeidsplassen eller annen arbeidsopplæring, økonomiske insentiver, saksbehandling (case management) og individuell støtte. Studiene som inngår har sammenlignet tiltakene for å inkludere unge i utdanning og arbeid med kontrollgrupper som fikk enten ingen oppfølging, standard oppfølging, bruk av andre tiltak eller begrenset tilgang til tiltak, eller de ble plassert på en venteliste. Det ble laget beskrivende oppsummeringer (narrative synteser) for hvert av utfallsmålene.

I metaanalysen inngikk tre effektstudier med høy kvalitet, og analysen viste en forskjell på fire prosent mellom intervensjons- og kontrollgrupper på sysselsetting. Selv om prosenten er lav, kan likevel en slik effekt bidra til å endre arbeids- eller utdanningssituasjonen for tusenvis av unge. Evidensen for de andre utfallsmålene varierer mellom studiene. Det ser likevel ut til at mer intensive tiltak øker sysselsettingen og inntekten på lengre sikt.

Forfatterne konkluderer med at det finnes noe evidens for at intensive tiltak med flere komponenter er effektive for å redusere arbeidsledigheten blant unge som står utenfor utdanning, arbeid eller opplæring. Likevel kan vi ikke konkludere med at dette gjelder for alle grupper og alle steder – de fleste tiltakene bestod av flere komponenter (for eksempel både klasseromsundervisning og trening på arbeidsplassen), og så ut til å bruke en pragmatisk tilnærming framfor å gå mer i dybden på den enkeltes barrierer for å komme i arbeid.

Kvaliteten på evidensen er per i dag begrenset, noe som fører til at beslutningstakere har for lite informasjon av god kvalitet å støtte seg på når de designer og implementerer nye tiltak, og en sårbar gruppe i samfunnet forsømmes. Det er behov for flere studier av god kvalitet for å sikre gode og effektive tiltak for unge som står utenfor utdanning, arbeid og opplæring.

Kvalitetsvurdering

I denne studien har forfatterne søkt bredt etter litteratur. De har benyttet Cochrane samarbeidets verktøy PRISMA til å vurdere kvaliteten til artiklene. Forfatterne beskriver alle trinn i forskningsprosessen tydelig, og bruker anerkjente metoder som gjør at kvaliteten på kunnskapsoppsummeringen vurderes til høy.

Referanse

Mawn, L., Oliver, E. J., Akhter, N., Bambra, C. L., Torgerson, C., Bridle, C. & Stain, H. J. (2017). Are we failing young people not in employment, education or training (NEETs)? A systematic review and meta-analysis of re-engagement interventions. Systematic Reviews, 6(1), 16. https://doi.org/10.1186/s13643-016-0394-2

 Klikk her for artikkel i fulltekst

Relevante søkeord: Arbeidsledighet, Barn og unge