Doseratemåler ved RN-hendelser

For å avgjøre om radioaktiv stråling er til stede, brukes en doseratemåler. Det finnes mange ulike typer på markedet. Det viktigste er at de som bruker den, er kjent med framgangsmåte og kan tolke resultatet.

Publisert 01. desember 2020 | Sist oppdatert 04. desember 2020

En enkel, brukervennlig utgave heter Ram Gene 1 og anbefales av Strålevernet (DSA).

Her måler man

  • Gammastråling: Hette på. Måles i mikroSievert per time (microSv/t)
  • Alfa/betastråling: hette av. Måles i counts per second (CPS)

Det vil alltid være en viss grad av bakgrunnsstråling til stede. Dersom man kjenner nivået av bakgrunnsstråling, vil 5 ganger høyere nivå indikere kontaminering. Alternativet er å forhåndsdefinere målegrenser, for eksempel vil man ved høyere nivå enn dette mistenke kontaminering og gjøre ytterligere målinger:

  • Gammastråling: >0,7 mikroSievert/time
  • Alfa/betastråling: >10 counts per second

Avstand til strålekilde er avgjørende for at målingen blir korrekt. Se Nasjonal faglig retningslinje for håndtering av CBRNE-hendelse med personskade, side 67, for framgangsmåte når det er mistanke om kontaminering av pasient. (Deteksjonsalgoritme for radioaktivt støv/partikler på kroppen (doseratemåler)).

Ved mistanke om intern dekontaminering, må målinger gjøres på kroppsvæsker (eksempel: urin, oppkast). Bare gammastråler vil ha evne til å trenge gjennom og måles på kroppsoverflaten, men alfa og betapartikler kan gjøre stor skade på indre organer.