Utredning av psykisk utviklingshemming i straffesaker

Utredning ved spørsmål om psykisk utviklingshemming er en omfattende jobb. Screeningverktøyet HASI kan være til hjelp.
Utredning av psykisk utviklingshemming i straffesaker
Mange dommer faller uten at kunnskap om psykisk utviklingshemming er kjent. Foto: Colourbox
Erik Søndenaa
Publisert 19. august 2020 | Sist oppdatert 19. august 2020

Norske og internasjonale fagmiljø har i de siste 20 årene dokumentert et høyt antall mennesker som dømmes i domstolene og soner straff uten at kunnskap om psykisk utviklingshemming er kjent. Dette skaper et betydelig rettssikkerhetsproblem.

Grense for strafferettslig tilregnelighet

I 2019 trådte endringer i straffeloven som omhandlet grenser for strafferettslig tilregnelighet i kraft. Grensen for hva som regnes som strafferettslig tilregnelig ble med det senket. Det betyr at personer med kognitiv funksjonsevne på et nivå som tidligere ville ha blitt erklært tilregnelige, i dag kan bli kjent utilregnelig. 

Strafferetten setter i dag grensen for tilregnelighet ved IQ=60. Straffeutmålingen kan også reduseres dersom en tiltalt har lavere IQ enn 75, noe som etter straffeloven blir beskrevet som lett psykisk utviklingshemming.

Screeningverktøyet HASI

Å identifisere utviklingshemming er en omfattende jobb. Forskningen har imidlertid gitt oss noen sjekklister og screeningverktøy som kan være til hjelp for å begrunne et behov for full utredning.

Professor Susan Hayes utviklet screeningverktøyet HASI for 20 år siden. Dette instrumentet er utforsket og validert også i Norge. Kartleggingen foregår som et intervju med ulike deltester, den har lav brukerterskel og lar seg gjennomføre på 5-10 minutter.

En positiv screeningtest må alltid bli fulgt opp av en grundigere sakkyndig kartlegging.