Epilepsi med absenser hos barn

Har barnet ditt fått diagnosen epilepsi med absens finnes det god behandling, og mange vokser av seg anfallene i tenårene.

Redaksjonen, Helsebiblioteket.no
Publisert 16.februar.2024 | Sist oppdatert 16.februar.2024

Det finnes to typer absensanfall; typisk og atypisk anfall. Denne informasjonen handler om det typiske anfallet, som tidligere ble kalt «petit mal»-anfall.

Hva er et epilepsianfall med absens?

Under et epilepsianfall med absens vil barnet ”koble ut” i noen sekunder på grunn av unormal elektrisk aktivitet i hjernen. Andre kjennetegn er at barnet får et tomt stirrende blikk og ikke oppfatter hva som skjer rundt seg. Anfallet varer vanligvis i mindre enn ti sekunder. Et barn kan ha mange anfall, og noen har titalls korte anfall hver dag. Selv om behandlingen har god effekt, bør barnet unngå aktiviteter som øker risikoen for ulykker, som for eksempel klatring, svømming uten tilsyn eller sykling langs trafikkerte veier. Anfallene kan også påvirke barnas evne til læring.

Symptomer på epilepsi med absens hos barn

Det kan være vanskelig å se om et barn har absensanfall. Symptomene er ikke alltid like tydelige, men her er noen tegn du kan se etter:

  • Barnet stirrer ut i rommet og svarer ikke på tiltale
  • Barnet stopper opp å snakke midt i en setning
  • Barnet blunker raskt med øynene, fikler med hendene eller vandrer rundt uten mål og mening.
  • Når anfallet er over, fortsetter barnet der de slapp, og har ingen minner om hva som akkurat skjedde.

Dersom barnet har et typiske absensanfall, bør det undersøkes av spesialist (barnelege eller nevrolog). Legen kan diagnostisere hvilken type epilepsianfall barnet har ved å gjøre en EEG (electroencephalogram). Undersøkelsen måler den elektriske aktiviteten i hjernen.

I noen tilfeller kan epilepsi med absens skyldes en genetisk lidelse kalt GLUT1- mangelsykdom. Sykdommen påvirker transporten av glukose til hjernen. Når hjernen får for lite energi kan dette forårsake epileptiske anfall.

Testing for GLUT1-mangelsykdom anbefales dersom barnet er under 4 år eller at legemidlene mot epilepsianfallene ikke har god nok effekt.

Hva bør du gjøre dersom barnet ditt har et absensanfall?

  • Behold roen, ikke rist barnet. Det hjelper ikke å rope til barnet, ikke forsøk å få det til å ”våkne opp”.
  • Vær hos barnet til anfallet er over. Ring etter ambulanse dersom anfallet varer i mer enn fem minutter.

Ta barnet til lege dersom:

  • Du tror barnet har hatt et absensanfall for første gang
  • Barnet ditt har en annen type anfall for første gang (for eksempel om barnet faller i bakken eller har rykninger i armer og ben).

Behandling av epilepsi med absens hos barn

Medisiner kan redusere antall anfall hos barnet, eller forebygge dem helt.

Epilepsimedisiner kan påvirke og påvirkes av enkelte andre medisiner (også kalt interaksjoner) som brukes i behandlingen av andre sykdommer. Fortell derfor legen og apotek at barnet ditt bruker medisiner mot epilepsi dersom barnet trenger andre medisiner. Du bør også sjekke hva som står om interaksjoner i pakningsvedlegget som følger med medisinen.  

Legene forskriver vanligvis en av følgende medisiner, etosuksimid, valproat eller lamotrigin. Alle har godt effekt på epilepsianfall. Forskning tyder imidlertid på at etosuksimid og valproat fungerer bedre enn lamotrigin. Etosuksimid gir færre bivirkninger og er derfor ofte den foretrukne medisinen.

Ved oppstart av behandlingen vil legen forskrive en lav dose og gradvis øke den. Barnet må ta medisinen hver dag.

Medisinen kan ha bivirkninger. Dersom barnet får bivirkninger må du drøfte med legen om nytten av behandlingen er større enn plagene. Noen ganger vil legen foreslå en annen medisin. Du må ikke forandre ldosen eller stoppe behandlingen uten å snakke med legen først. Alvorlige bivirkninger er sjelden.

Etosuksimid kan gi mageplager og vekttap. Legen vil også kontrollere at barnet ikke får endringer i blodproduksjonen, leverfunksjonen eller nyrefunksjonen.

Valproat kan gi vektøkning, slapphet og litt forbigående håravfall. Barnet vil bli fulgt nøye opp av lege for å avdekke mulige endringer i bukspyttkjertelen, leveren og i blodproduksjonen.

Lamotrigin kan gi innsovningsvansker, hodepine og svimmelhet. Dersom barnet får influensalignende symptomer eller utslett, bør du oppsøke lege raskt. Dette kan være en alvorlig bivirkning kalt Stevens-Johnson syndrom.

Dersom ingen av de ovennevnte medisinene har god nok effekt eller forårsaker alvorlige bivirkninger vil legen sannsynligvis anbefale å prøve andre medisiner som topiramat, zonisamid eller levetiraketam. Hos noen barn inngår flere typer medisiner i behandlingen.

Har barnet ditt glukosetransportprotein type 1-mangelsykdom (GLUT1) vil legen anbefale å prøve en ketogen diett. Dietten er svært fettrik med lite karbohydrater og en moderat mengde protein bidrar til at hjernen får tilført energi.

Barnet bør starte dietten under tilsyn, og det kan ta noen måneder før man merker effekt. Vanligvis fortsetter barnet med epilepsimedisiner når de starter dietten, men etter hvert kan de gradvis redusere eller stoppe med epilepsimedisinen.

Prognose

De fleste har god effekt av medisiner, og mange barn vokser av seg anfallene. 8 av 10 barn slutter helt å få anfall før puberteten. De fleste kan derfor, i samråd med lege, slutte med medisiner mot epilepsi.

Originalbrosjyren er utgitt av BMJ Publishing Group som en del av oppslagsverket BMJ Best Practice. Teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell.

For å lage denne informasjonen har BMJ samlet den beste og mest oppdaterte forskningen om hva slags behandling som virker. Du kan bruke den når du snakker med helsepersonell og apotek. Legemidler er oppgitt med navn på innholdsstoffet i preparatet, og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere, snakk derfor med apotekansatte eller legen din dersom du har spørsmål om navn på legemidler.