Bechterevs sykdom

Hva er ankyloserende spondylitt?

Ankyloserende spondylitt er en tilstand som forårsaker betennelse i ryggraden. Dette kan føre til smerter, stivhet, tretthet og senebetennelser. Noen av ryggvirvlene kan hos enkelte gro sammen og gi enda mer stivhet og problemer med bevegelse. Ledd i hofter og knær kan også bli påvirket.

Ankyloserende spondylitt er en arvelig tilstand. Dette betyr at det er forårsaket av genene du arver fra foreldrene dine. Sykdommen begynner vanligvis i tenårene, men kan oppstå både før og etter.

Sykdommen er to til tre ganger så vanlig hos menn som hos kvinner. Tilstanden kan hos noen mennesker forbedres over tid, mens hos andre blir den verre.

Symptomer

Ankyloserende spondylitt blir ofte ikke diagnostisert før det har gått flere år. Dette skyldes delvis fordi ryggsmerter er vanlige, og det kan være vanskelig for leger å skille én type ryggproblem fra en annen.

Symptomer på ankyloserende spondylitt er:

• Nattplager fra ryggen
• Smerter som vekker deg tidlig om morgenen
• Morgenstivhet i ryggen som gjerne varer mer enn 30 minutter.
• Smerter som veksler fra en rumpeball til en annen: så du kan ha smerte på den ene siden én dag, og på den andre siden en annen dag

 Andre tilstander/helseproblemer som tyder på at ryggsmerter kan skyldes ankyloserende spondylitt er:

• Smerter i senene, for eksempel i akillessenen
• Psoriasis
• Regnbuehinne-betennelse (iridocyclitt/uveitt), som forårsaker rødhet i øyet
• Inflammatorisk tarmsykdom, som ulcerøs kolitt eller Chrons sykdom
• Kortpustethet som skyldes stivhet i brystkassen
• Utmattelse
• Forstyrret søvn

Legen diagnostiserer tilstanden ut ifra symptomer og undersøkelsen. Ryggraden undersøkes med hensyn til stivhet og manglende fleksibilitet i brystkassen.

Ved mistanke rekvirerer legen et røntgenbilde av bekkenet og nedre rygg, CT eller MR. Hvis skanningen og symptomene tyder på at du har ankyloserende spondylitt, bør legen henvise deg til en revmatolog.

Behandling

Tilstanden påvirker alle forskjellig og behandlingen bør tilpasses dine behov.

Fysioterapi

Regelmessig fysisk aktivitet er viktig for å opprettholde bevegelighet og styrke. Du vil bli henvist til en fysioterapeut som vil utarbeide et eget øvelsesprogram tilpasset for deg. Dette kan være tøyningsøvelser og styrketrening som du gjør med en gruppe eller hjemme alene.

Uansett hvilket program du bruker, er det viktig å gjøre øvelsene dine regelmessig for å få best mulig resultat.

Selvhjelpsgrupper

Mange blir med i selvhjelpsgrupper for personer med samme sykdom. I gruppen kan du få hjelp med øvelser, lære mer om tilstanden og dele erfaringer.

For eksempel gir Norsk revmatikerforbund informasjon, støtte og gruppemøter via lokale avdelinger.

Slutt å røyke

Ankyloserende spondylitt kan bli verre raskere hos personer som røyker. Dersom du røyker vil du få hjelp og råd til å slutte av legen din.  Du kan også får råd i BMJs pasientbrosjyre «Røykeslutt».

Legemidler

Legemidler som kalles betennelsesdempende midler kan bidra til å lindre smerter og stivhet. Du vil sannsynligvis bli anbefalt av lege å begynne med disse. Eksempler er ibuprofen og naproksen. Som alle legemidler kan betennelsesdempende midler ha bivirkninger, som for eksempel halsbrann. Du kan diskutere med legen hvilken av disse legemidlene som er best for deg. Du bør aldri ta mer medisin enn legen anbefaler.

Hvis legemidlene ikke lindrer symptomene, kan legen foreslå at du tar en type legemidler som kalles tumor nekrosefaktor-alfa-hemmer (TNF-alfa-hemmer). Legemidlene kan forebygge leddskade og stivhet. Kirurgisk behandling med ledderstatning av hoften (hofteprotese) har sunket betydelig etter innføringen av TNF- alfa-hemmerbehandling i denne pasientgruppen.

TNF-alfa-hemmer kan gi større risiko for infeksjoner. Snakk med legen om mulige bivirkninger og hvilke mulige problemer du skal være oppmerksom på.

Det finnes andre legemidler som også kan være nyttige, deriblant injeksjoner med kortisonmidler når andre ledd enn ryggraden påvirkes. Disse stoffene er sterkt betennelsesdempende. 

Kortisoninjeksjoner kan fungere godt, men legen vil holde øye med hvor ofte du får dem, siden hyppig bruk kan gi bivirkninger på sikt.

Et annet alternativ er såkalte DMARDs. DMARDs står for «disease modyfying antirheumatic drugs» som er en samlebetegnelse for sykdomsmodifiserende legemidler som brukes i behandlingen av kroniske revmatiske leddbetennelser.

DMARDs har medført at mange med potensialt ødeleggende revmatiske sykdommer nå kan leve et tilnærmet normalt liv.

Ankyloserende spondylitt hos barn

Barn med ankyloserende spondylitt har nytte av fysioterapi. De kan også behandles med noen av de samme legemidlene som voksne.

Du bør snakke med barnets lege om de behandlingsalternativene som finnes.

Prognose

Hos noen blir ankyloserende spondylitt verre over tid, mens hos andre forblir tilstanden uforandret eller bedrer seg. Best prognose har de som følger behandlingen og er så aktive som mulig og som får regelmessig fysioterapi. Ankyloserende spondylitt påvirker vanligvis ikke hvor lenge folk lever.

Du må gå til regelmessige kontroller for å vurdere nivåer av smerte, stivhet og utmattelse og om andre ledd enn ryggraden påvirkes. Dette kan hjelpe legen til å justere legemidlene slik at du får riktig dose.  

Hvis du får et rødt øye, bør du kontakte lege straks. Dette kan være en tilstand som kalles regnbuehinnebetennelse (uveitt/iridocyclitt), og som er vanlig hos personer med ankyloserende spondylitt. Tilstanden må behandles så snart som mulig for å sikre at det ikke påvirker synet.

Bruker du høye doser betennelsesdempende over lengre tid, må du ta regelmessige blodprøver for å kontrollere at legemidlene ikke skader leveren eller nyrene.

Originalbrosjyren er utgitt av BMJ Publishing Group som en del av oppslagsverket BMJ Best Practice. Teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell.

For å lage denne informasjonen har BMJ samlet den beste og mest oppdaterte forskningen om hva slags behandling som virker. Du kan bruke den når du snakker med helsepersonell og apotek. Legemidler er oppgitt med navn på innholdsstoffet i preparatet, og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere, snakk derfor med apotekansatte eller legen din dersom du har spørsmål om navn på legemidler.