Sirkulasjonssvikt i tarmen (tarmiskemi)

Sirkulasjonssvikt i tarmen (tarmiskemi) oppstår når blodtilførselen til tarmene blir begrenset. Det kan komme plutselig eller utvikle seg over tid. Behandling kan hjelpe mange, men ubehandlet er tarmiskemi en alvorlig tilstand som kan være livstruende.

Redaksjonen, Helsebiblioteket.no
Publisert 30. november 2020 | Sist oppdatert 30. november 2020

Hva er sirkulasjonssvikt i tarmen (tarmiskemi)?

Som alle kroppens andre organer, trenger fordøyelsessystemet tilstrekkelig blodsirkulasjon for å fungere skikkelig. Blod bringer oksygen og næringsstoffer og transporterer bort avfallsstoffer. Hvis blodforsyningen til tarmene blir nedsatt, kan det forårsake sirkulasjonssvikt i tarmen (tarmiskemi). Ordet 'iskemi' betyr begrenset blodtilførsel.

Sirkulasjonssvikt i tarmen er ikke en spesifikk tilstand. Navnet dekker alle problemer som kan være forårsaket av redusert blodtilførsel til tarmen. Tilstanden kan ha ulike årsaker, men det vanligste er en blodpropp i en arterie som fører til tarmen. Disse blodproppene utvikler seg ofte i nærheten av hjertet, følger deretter blodstrømmen og setter seg fast i en mindre tarmarterie. Sirkulasjonssvikt i tarmen oppstår oftere hos personer med hjertesykdom.

Andre årsaker til sykdommen er:

  • Fortykkede blodårevegger. De fortykkede veggene innsnevrer blodkarene, noe som reduserer blodgjennomstrømmingen. Dette kan skyldes tilstander som åreforkalkning, leddgikt og lupus
  • Direkte press på en arterie, for eksempel av en svulst
  • Nedsatt blodforsyning av andre årsaker, for eksempel hjertesvikt og tarmslyng
  • Bivirkninger av enkelte medisiner og noen typer narkotika
  • En infeksjon (sjelden) 
  • Nylig operasjon (sjelden) 

Sirkulasjonssvikt i tarmen er mer vanlig hos kvinner enn hos menn. Sykdommen er også mer vanlig hos eldre mennesker og hos personer som har røykt i mange år.

Symptomer

Sirkulasjonssvikt i tarmen kan oppstå plutselig, eller den kan utvikle seg gradvis over tid.

Når tilstanden utvikler seg sakte, kan den være vanskelig å diagnostisere, siden symptomene likner på mange tilstander som kan forårsake ubehag i magen. Dette betyr at mange ikke blir diagnostisert før de er alvorlig syke.

De viktigste symptomene er:

  • Smerte og ømhet i magen
  • Blod i avføringen
  • Diaré
  • Vekttap. Dette kan skje fordi smerten er verre etter måltider, og dette reduserer appetitten hos en del mennesker.

Dersom legen mistenker at du kan ha sirkulasjonssvikt i tarmen, vil du gjennomgå spesielle røntgenundersøkelser for å se på blodforsyningen til tarmen for eksempel en CT- angiografi.

Det kan hende du trenger en innvendig undersøkelse, for eksempel en koloskopi, hvor et lite kamera føres inn i endetarmen på enden av et rør. Dette hjelper legen til å identifisere problemet og se hvor alvorlig det er.

Behandling

Hvis blodtilførselen til tarmen bare er litt begrenset, uten tegn på infeksjon, vil du sannsynligvis ikke trenge kirurgi. Du trenger imidlertid forebyggende behandling for å forhindre at problemet blir verre selv om iskemien er mild.

Behandling på sykehus

Ved innleggelse på sykehus vil legene først fokusere på å stabilisere tilstanden. Det er vanlig å gi oksygentilskudd via en maske og intravenøs væske. Det kan hende du trenger et avlastende rør satt ned i magesekken eller behandling for å korrigere en uregelmessig hjerterytme.

Du vil også få antibiotika. Dette skyldes at skade på tarmene kan føre til at bakterier sprer seg raskt rundt i kroppen. Hvis du har tegn på hjertesvikt, får du også medisiner for å styrke hjertet.

Kirurgi

Mange som legges inn akutt vil trenge operativ behandling. Dette gjøres vanligvis for å fjerne en blodpropp fra et blodkar eller sy på et ekstra blodkar forbi en blokkering i et kar (bypassoperasjon). Da setter man inn en ny åre før det trange området og fester enden bak blokkeringen slik at blodforsyningen gjenopprettes.

Hvilken type operasjon du trenger, avhenger av hvilke blodårer som er påvirket og hvor mye de er påvirket.

Du kan også trenge operasjon hvis du har bukhinnebetennelse eller hvis det er hull på tarmen. Dette betyr at kirurgen åpner buken for å vurdere om deler av tarmen må fjernes.

Etter operasjonen

Hvis du blir operert, må du ta legemidler i tillegg for at du skal bli bedre. Du vil sannsynligvis trenge å ta minst ett av følgende legemidler:

  • Antibiotika for å bekjempe en infeksjon
  • Blodfortynnende legemidler som hindrer blodet ditt i å levre seg (antikoagulantia)
  • Legemidler som bidrar til å utvide trange blodkar for å forbedre blodstrømmen. Disse tar du tar bare i noen dager.
  • Hvis du har betente blodårer, må du kanskje ta kortisonmidler for å minske hevelsen.
  • Legen vil vurdere behov for kolesterolsenkende kosthold og legemidler.

Prognose

Oppfølgingen vil avhenge av om du ble operert. Dersom du ikke opereres, må du kanskje utrede blodforsyningen til tarmen.  

Du vil også trenge behandling for andre problemer som kan ha forårsaket iskemien.

Det er viktig å få i seg nok næring for å holde vekten.

Du må være oppmerksom på at symptomene på sirkulasjonssvikt i tarmen kan komme tilbake. Hvis du har magesmerter, oppblåst mage, blodig avføring, er kvalm eller kaster opp, bør du søke medisinsk hjelp umiddelbart.

Dessverre kan én episode av tarmiskemi være dødelig, spesielt hvis den blir diagnostisert seint og det allerede er oppstått mye skade. Sjansene for å overleve avhenger også av hvilke blodårer som er involvert, og hvor alvorlig blokkeringen er. Det er viktig at du tar forebyggende legemidler slik legen har gitt beskjed om.

Originalbrosjyren er utgitt av BMJ Publishing Group som en del av oppslagsverket BMJ Best Practice. Teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell.

For å lage denne informasjonen har BMJ samlet den beste og mest oppdaterte forskningen om hva slags behandling som virker. Du kan bruke den når du snakker med helsepersonell og apotek. Legemidler er oppgitt med navn på innholdsstoffet i preparatet, og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere, snakk derfor med apotekansatte eller legen din dersom du har spørsmål om navn på legemidler.