Skuldersmerter

Skuldersmerter kan ha flere ulike årsaker, og behandlingen avhenger av en spesifikk diagnose.
Redaksjonen, Helsebiblioteket.no
Publisert 23. april 2021 | Sist oppdatert 23. april 2021

Årsaker til skuldersmerter

Det finnes mange årsaker til skuldersmerter. En sene, det vil si et bånd som fester en muskel til en knokkel, kan bli klemt under benet i skulderen. En gjentatt bevegelse, for eksempel tunge løft, kan gi senebetennelse eller muskelfestebetennelse. Har du vært utsatt for en ulykke som skadet skulderen, kan dette naturligvis gi smerter. Betennelse i leddene eller slimposer rundt skulderen kan også forårsake smerter.   

Dersom du ikke bruker skulderen, for eksempel etter en skade, kan den lett stivne. Dette kalles frozen shoulder. Tilstanden kan også oppstå helt av seg selv.

Det finnes andre sjeldne årsaker til skuldersmerter som ikke er omtalt i denne brosjyren.

Når skal jeg kontakte lege?

Har du store smerter eller hvis smertene har vart i mer enn seks uker, bør du oppsøke lege. Har du vært utsatt for en ulykke, bør du oppsøke lege straks. Er smertene imidlertid moderate, kan du se an situasjonen en ukes tid før du bestiller time.

Behandling

Det finnes flere behandlingsalternativer som kan hjelpe mot skuldersmerter, alt fra legemidler til fysioterapi og noen ganger operasjon.

Ved akutt innsettende smerte anbefales det å kjøle ned området med en ispose. For å unngå frostskade bør du pakke isposen inn i et håndkle.  

Har du slimposebetennelse anbefales avlastning, smertestillende legemidler (NSAIDs) eller kortisoninjeksjon.

Legemidler

Smertestillende legemidler kan hjelpe mot skuldersmerter. Ibuprofen er et betennelsesdempende middel som hjelper både mot hevelse og smerter. Ibuprofen og lignende kan du kjøpe reseptfritt på apotek og i butikk. Har du store smerter kan legen skrive ut høyeredoser. Ved overflatiske smerter kan du bruke en gel med det samme virkestoffet.

Betennelsesdempende midler kan gi bivirkninger som magesmerter, diaré, hodepine og svimmelhet. Pasienter med magesår eller hjerteproblemer bør holde seg unna.   

Paracetamol er et annetalternativ som smertestillende. Legemiddelet får du kjøpt reseptfritt på apotek og i butikk.

Bruk aldri større doser enn det som står på pakningsvedlegget. Det kan gi i verste fall gi leverskade.

Noen ganger er det nødvendig med sterkere smertestillende som tramadol eller kodeinholdige legemidler. Disse har morfinlignende virkning og kan være avhengighetsdannende etter lengre tids bruk. Du bør også vise forsiktighet ved bilkjøring. Les informasjonen i pakningsvedlegget nøye. Er du i tvil må du snakke med lege eller apotek.

Noen studier har vist effekt av kortisonsprøyter (injeksjoner) eller tabletter. Virkningen varer i noen uker, men over tid er det ikke stor forskjell på de som får slik behandling og de som ikke får det. Injeksjonene gir sjelden bivirkninger, men kan skade senestrukturer slik at den ryker. Dette skjer imidlertid hos færre enn 1 av 100. Kortisonsprøyter er spesielt effektivt ved akutte slimposebetennelser (bursitter).

Annen behandling

Fysioterapi kan hjelpe mot kronisk senebetennelse. En studie viste at personer med seneproblemer hadde mindre smerter og bedre bevegelighet etter seks måneders behandling. Enkelte fysioterapeuter har prøvd laserbehandling og elektrisk stimulering. Noen studier har vist at laserbehandling i ti minutter, to eller tre ganger i uken, reduserte smertene.

Det finnes ikke nok forskning til å si at elektrisk stimulering hjelper.

Sjokkbølgebehandling sender sterke lydbølger mot en langvarig senebetennelse med kalk i senen (kalsifisert tendinose) dersom man tror kalken er årsak til irritasjonen. Sjokkbølgebehandling kan imidlertid være smertefullt. Du kan også få blødninger under huden. Kalk i senen kan også løses opp med injeksjonsbehandling eller fjernes kirurgisk.

Ultralyd har også vært prøvd, men det er lite forskning på dette.

Noen har prøvd akupunktur eller injeksjoner med bedøvelsesmidler i skuldermusklene. Å legge varme eller kalde poser på skulderen er også blitt forsøkt. Det er imidlertid lite forskning på dette.

Kirurgi

Ved akutt avrivning av muskel eller senefibre, det vil si en skade som har oppstått innen siste seks uker, vil legen vurdere operasjon.

Avgjørelsen avhenger av:

  • Størrelsen på avrivingen
  • Pasientens alder
  • Når skaden oppsto
  • Om skulderen brukes mye i arbeid eller sportsaktiviteter
  • Annen skade rundt området
  • Grad av nedsatt funksjon i skulderen

 Enten man opereres eller ikke vil det uansett være gunstig med fysioterapiveiledet opptrening av skulderen. Ved gamle skader vil man ofte prøve å tøye områder som er stramme. En sjelden gang vil man prøve kirurgisk behandling.

Det er vanligst å bruke kikkhullskirurgi ved skulderoperasjoner. Kikkhullskirurgi utføres gjennom små snitt i huden og ved hjelp av spesielle instrumenter. Dersom det er trange forhold kan deler av benet høvles vekk slik at plassforholdene blir bedre i skulderen. Dette kalles artroskopisk dekompresjon, og kan gjøres ved hjelp av laser.

Du vil sannsynligvis være hemmet i skulderen i seks uker etter en operasjon. Det kan ta flere måneder før du oppnår full kraft og bevegelighet.

En annen operasjonsmetode, kalt artroskopisk rotator-cuff-reparasjon, anvender stifter for å reparere avrevne sener.

Ved stor slitasje (artrose) i skulderleddet, vil kirurgen anbefale å sette inn et kunstig ledd – såkalt total skulderplastikk.

Åpen kirurgi kan også være et alternativ til kikkhullskirurgi. Dette er den tradisjonelle måten å operere på der kirurgen lager en større snitt i huden og bruker vanlige operasjonsredskaper. Metoden har like god effekt som kikkhullskirurgi, men det kan ta lengre tid før du er tilbake i god form.  

Prognose

Det er gode muligheter for at skuldersmertene vil forsvinne av seg selv med tiden. En studie viste at halvparten av alle med skuldersmerter var smertefrie etter 18 måneder. Opplever du at smertene ikke går over av seg selv, finnes det gode behandlingsmuligheter. 

Originalbrosjyren er utgitt av BMJ Publishing Group som en del av oppslagsverket BMJ Best Practice. Teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell.

For å lage denne informasjonen har BMJ samlet den beste og mest oppdaterte forskningen om hva slags behandling som virker. Du kan bruke den når du snakker med helsepersonell og apotek. Legemidler er oppgitt med navn på innholdsstoffet i preparatet, og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere, snakk derfor med apotekansatte eller legen din dersom du har spørsmål om navn på legemidler.