Svangerskapsforgiftning – preeklampsi

Svangerskapsforgiftning, også kalt preeklampsi, kan ramme gravide etter uke 20 i svangerskapet. Symptomene er ofte milde, men må alltid tas alvorlig.
Redaksjonen, Helsebiblioteket.no
Publisert 24. september 2021 | Sist oppdatert 24. september 2021

Hva er svangerskapsforgiftning?

Svangerskapsforgiftning gir økende blodtrykk, samt proteinlekkasje i urinen eller andre tegn på at kroppsorganer er påvirket. Noen gravide får også raskt økende væskeopphopning (ødem) i kroppen.  Årsaken til svangerskapsforgiftning (preeklampsi) er ikke fullt ut kjent.

Forskere tror problemet har sitt utspring i morkaken (placenta). Oppgaven til morkaken er blant annet å tilby næringsstoffer fra morens blod til fosteret. Ved svangerskapsforgiftning fungerer ikke morkaken som den skal, og fosteret kan få for lite næring. En syk morkake kan føre til at blodtrykket hos mor øker og at fosteret vokser for lite.

Under svangerskapskontrollen vil legen eller jordmoren kartlegge om det er økt risiko for svangerskapsforgiftning. Faktorer som øker risikoen er:

Eklampsi (HELLP)

Svangerskapsforgiftning kan noen ganger utvikle seg raskt til en farlig tilstand. Preeklampsi betyr "før eklampsi", noe som betyr at svangerskapsforgiftning kan utvikle seg til eklampsi. Derfor følges preeklampsigravide nøye opp på grunn av risikoen for utvikling av eklampsi eller HELLP (hemolysis, elevated liver enzymes and low platelet count).

Eklampsi arter seg som krampeanfall og bevissthetsforstyrrelser. Dette er en tilstand som er svært farlig for mor og barn. HELLP gir forstyrrelser i blodlevringen og leverfunksjonen, og må også straks behandles på sykehus. Dødsfall i Norge er heldigvis veldig sjelden.

Symptomer

For at tilstanden skal kunne defineres som svangerskapsforgiftning, må den ha oppstått etter uke 20 av svangerskapet. Den gravide merker som regel ikke noe til svangerskapsforgiftningen før tilstanden har blitt alvorlig. Tidlige tegn kan imidlertid fanges opp på svangerskapskontrollene. Lege eller jordmor vil kunne oppdage at blodtrykket øker og at man utvikler lekkasje av protein i urinen- ofte med hevelser i kroppen (ødem). Det er blant annet derfor urinprøve og blodtrykket tas på hver svangerskapskontroll. Hender, føtter og ansikt kan raskt hovne opp. Kvinner kan imidlertid få slike hevelser selv om de ikke har svangerskapsforgiftning.

Preeklampsi kan føre til at fosteret vokser saktere enn normalt. Dette kan leger fange opp ved måling av magestørrelsen og enda mer presist ved ultralydundersøkelse.

Det er viktig å være obs på symptomer som kan tyde på forverring. Alvorlig svangerskapsforgiftning kan arte seg som flimring for øynene, dobbeltsyn, hodepine, økt irritabilitet og kvalme samt smerter under ribbensbuene. Ved slike symptomer må lege eller jordmor kontaktes snarest!

Forebygging

Dersom du er i risikogruppen for å utvikle svangerskapsforgiftning, kan du bli henvist til en spesialist. Legen vil vurdere om det er grunn til å forskrive en lav dose acetylsalisylsyre daglig for å forebygge dette. Forskning har vist at 6 av 100 kvinner som tok acetylsalisylsyre, fikk svangerskapsforgiftning, mens tallet var 8 av 100 for de som ikke tok det. Dette betyr at femti kvinner må ta acetylsalisylsyre for at én skal unngå preeklampsi. Forskningen fant ingen bivirkninger hos mor eller barn, men teoretisk kan acetylsalisylsyre øke risikoen for blødninger.

Kalsiumtilskudd kan også redusere muligheten for å få svangerskapsforgiftning. Dette gjelder særlig om du har lavt kalsiuminntak i kosten. I forsøkene, tok kvinnene kalsium i tablettform. Rundt 9 av 100 kvinner som ikke tok kalsium fikk svangerskapsforgiftning. Dette tallet sank i denne studien til 6 av 100 hos de som tok tilskuddet. Det betyr at rundt 33 kvinner må ta kalsium for at én av dem skal unngå preeklampsi. Heller ikke denne forskningen fant bivirkninger hos mor eller barn.

Behandling

Ved mild svangerskapsforgiftning, er det ofte bare behov for noen flere svangerskapskontroller. Sykehusinnleggelse kan i alvorlige tilfeller være nødvendig inntil barnet er født. Noen ganger må barnet forløses før terminen. Siden tilstanden innebærer forhøyet blodtrykk, kan blodtrykkssenkende legemidler være aktuelt. Svangerskapsforgiftning bedrer seg når barnet og morkaken er ute.

Behandling av høyt blodtrykk

Behandling av blodtrykket gjøres av hensyn til morens helse. Forskningen viser ikke at denne behandlingen endrer sykdomsforløpet eller senker risikoen for barnet. Aktuelle legemidler i Norge er metyldopa, labetalol og nifedipin. Blodtrykksmedisiner kan hos noen gi bivirkninger som hodepine og mageproblemer. Betablokkere som labetalol, kan føre til at barnet ikke vokser så fort som det ellers ville gjort.  

Det anbefales som regel rikelig med hvile ved høyt blodtrykk under graviditet. Du vil bli sykemeldt, og tilbud om hyppigere undersøkelser hos legen blir også gitt.

Behandling av alvorlig svangerskapsforgiftning

Ved alvorlig svangerskapsforgiftning må den gravide legges inn på sykehus for overvåkning. Den eneste helbredende behandlingen er at barnet forløses. Derfor settes fødselen av og til i gang. Det gis også blodtrykksbehandling. Hvis trykket er svært høyt, vil medisinen bli gitt intravenøst.

Preeklampsi betyr "før eklampsi", noe som betyr at alvorlig svangerskapsforgiftning kan utvikle seg til eklampsi. Eklampsi innebærer krampeanfall og er farlig for både moren og barnet. For å forhindre krampeanfall kan det gis magnesiumsulfat intravenøst. De vanligste bivirkningene av magnesiumsulfat er rødme i ansiktet. Kvalme, tretthet og hodepine er andre mulige bivirkninger.

Dersom barnet må forløses før termin, er det to alternativer. Det ene er å sette i gang fødselen ved hjelp av legemidler. Det kalles induksjon av fødsel. Det andre alternativet er keisersnitt. En kirurg lager da et snitt gjennom magen inn livmoren og tar barnet ut før åpningen sys igjen. Legene foretrekker ofte dette alternativet ved graviditeter av kortere varighet enn 32 uker fordi det da er vanskeligere å sette i gang fødselen med legemidler.

Ved planlagt fødsel før uke 34 vil man anbefale to kortisonsprøyter til mor i forkant. Det vil modne lungene til fosteret.

Les mer om prematur fødsel i BMJs pasientbrosjyre.

Prognose

Svangerskapsforgiftningen forsvinner ikke før barnet er født. Dersom tilstanden inntreffer på slutten av svangerskapet, er det mulig at fødselen går normalt. Hvis det skjer tidligere i svangerskapet, er det sannsynlig at fødselen blir før terminen. Ved svangerskapsforgiftning i uke 34 eller senere, anbefaler legene trolig induksjon av fødselen så snart det vurderes som trygt. Ved alvorlig preeklampsi før dette, vil mor og barn trolig bli overvåket på sykehuset en tid slik at barnet kan få vokse seg større.

Svangerskapsforgiftning kan føre til alvorlige komplikasjoner hos mor, som krampeanfall og problemer med lever, nyrer, hjerte og lunger. Denne tilstanden er også farlig for fosteret. Slike utfall er sjeldne i dag. Leger og jordmødre vil gjennom svangerskapskontrollene sørge for at problemet oppdages tidlig og før fosteret tar skade.

De fleste kvinner gjenvinner sin normale helse etter at barnet fødes. Det kan være behov for noen dager på sykehuset for å komme seg etter påkjenningen.

Oppfølging av barnet avhenger av en rekke faktorer, for eksempel hvor tidlig fødselen skjedde og barnets fødselsvekt. Jo tidligere fødsel og lavere vekt, desto mer medisinsk oppfølging trenger barnet.

Svangerskapsforgiftning i ett svangerskap øker risikoen for å få sykdommen ved senere graviditeter. De fleste kvinner som har hatt svangerskapsforgiftning, får likevel ikke dette en gang til. Oppfølging under kommende svangerskap kan med fordel gjøres av en lege som er spesialist på fødselsmedisin.

Les mer om preeklampsi fra Norsk Gynekologisk forening.

Originalbrosjyren er utgitt av BMJ Publishing Group som en del av oppslagsverket BMJ Best Practice. Teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell.

For å lage denne informasjonen har BMJ samlet den beste og mest oppdaterte forskningen om hva slags behandling som virker. Du kan bruke den når du snakker med helsepersonell og apotek. Legemidler er oppgitt med navn på innholdsstoffet i preparatet, og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere, snakk derfor med apotekansatte eller legen din dersom du har spørsmål om navn på legemidler.