Utposninger på tarmen - divertikler og divertikulitt

Utand som kan gi smertefulle magekramper, men de fleste har ingen symptomer. Behandlingen avhenger av alvorlighetsgraden.posninger på tarmen er en vanlig tilst

Redaksjonen, Helsebiblioteket.no
Publisert 09. mars 2021 | Sist oppdatert 09. mars 2021

Divertikler og divertikulitt

Små utposninger (divertikler) i tykktarmen er en vanlig tilstand. Noen kan ha flere hundre av dem, andre noen få eller bare én. I utposningene kan det samle seg avføring og bakterier. Dersom du får symptomer, kalles det divertikkelsykdom.  Blir utposningene betente, kalles dette divertikulitt. Divertikulitt gir smerter i magen med feber. Det er viktig å oppsøke lege dersom du mistenker divertikulitt.  Tilstanden kan føre til alvorlige komplikasjoner, som for eksempel hull i tarmen eller at tarmpassasjen stopper opp.

Ingen vet nøyaktig hvorfor utposningene dannes, men en fiberfattig kost kan forverre tilstanden. Derfor anbefales mat med rikt innhold av kostfiber. Kostfiber finnes i blant annet frukt, grønnsaker og helkornsprodukter.

Utposningene kan også oppstå i spiserøret, magesekken og tynntarmen, men de er vanligst i tykktarmen, ofte i den siste delen av tarmen.

Symptomer

Det vanligste symptomet på irritasjon i utposninger på tarmen er magesmerter i nedre del av magen, som regel på venstre side. Smertene kan komme og gå eller være konstante. Smertene blir ofte verre etter at du har spist og bedre etter at du har hatt avføring eller luftavgang. Du kan også oppleve endringer i avføringsmønsteret ved at avføringen som oftest blir hardere, men noen ganger mykere.

Andre symptomer kan være:

  • Oppblåsthet
  • Blod i avføringen.

Divertiklene kan begynne å blø - noen ganger ganske mye. Blødningen avtar som oftest av seg selv, og da trenger du ingen behandling. Oppdager du blod i avføringen, bør du oppsøke lege for utredning.

De fleste leger anbefaler en undersøkelse som kalles koloskopi hvis det er symptomer på divertikkelsykdom. En koloskopi vil si at legen bruker en tynn slange med mange små ledd og et kamera på tuppen til å undersøke tarmen. Et slikt instrument kalles et koloskop. Legen fører koloskopet forsiktig inn endetarmsåpningen og videre opp i tarmen. Et annet alternativ er CT- colon. Det er en røntgenundersøkelse som fremstiller bilder av tarmen og utposningene.

De fleste kjenner imidlertid ingen symptomer og vet derfor ikke at de har utposninger i tarmen.

Divertikulitt

Utposningene kan bli betente eller infisert med bakterier. Da kalles tilstanden divertikulitt. Symptomer på divertikulitt er:

  • Sterke smerter i nedre deler av magen, mest sannsynlig på venstre side
  • Feber og dårlig allmenntilstand
  • Kvalme og oppkast

Symptomene kan forveksles med andre tilstander. Er det mistanke om divertikulitt kan fastlegen undersøke deg og ta blodprøver for å undersøke om du har infeksjon i kroppen. Dette kan være tilstrekkelig til å stille diagnosen og starte behandlingen. Dersom slike undersøkelser ikke gir noe sikkert svar, må du henvises til et sykehus for videre utredning.

Behandling

Dersom det blir oppdaget at du har utposninger i tarmen når du tester deg for annen sykdom, og du ikke har symptomer, trenger du ikke behandling. Det kan likevel være lurt å spise fiberrik kost som kan forebygge divertikkelsykdom.

Behandling av milde symptomer

Har du milde symptomer, som for eksempel lette kramper, er det ofte tilstrekkelig med mer fiber i kosten. Det er også viktig å drikke nok væske.

Behandling av divertikulitt

Divertikulitt behandles vanligvis med antibiotika. Det er vanlig å begynne med en tablettkur hjemme, men blir du ikke bedre vil du trenge intravenøs antibiotikabehandling på sykehuset.

Har du smerter, kan du prøve smertelindrende legemidler som for eksempel paracetamol eller sterkere smertestillende som forskrives av lege.

Det anbefales i tillegg å følge en såkalt lav-fiber diett, som gir lite avføring. Dietten består av blant annet hvitt brød, hvit ris, grønnsaker og juice uten fruktmasse.

Divertikulitt kan noen ganger forårsake alvorlige komplikasjoner, som for eksempel store blødninger. Andre alvorlige komplikasjoner kan være:

  • En abscess – En abscess er et hulrom fylt med puss, bakterier og dødt vev. Den dannes når betennelsen har vært så sterk at vevet dør.
  • Full stopp i tarmen. På fagspråket kalles dette ileus og på folkemunne sier man ofte tarmslyng.
  • En fistel – Dette er en unormal forbindelse mellom tykktarmen og naboorganer, som for eksempel til blære, tynntarmen eller ut gjennom huden.

Gjentatte divertikulitter i tarmen

Tilbakevennende divertikulitter kan gi komplikasjoner som kan kreve operasjon av tarmen eller gjentatte antibiotikakurer.

Behandling mot forstoppelse

Avføringsmidler (laksantia) kan hjelpe ved forstoppelse. Du får kjøpt enkelte typer reseptfritt på apotek, men noen ganger trenger du sterkere legemidler som du får på resept av lege.

Prognose

Symptomene kan variere fra å være milde eller fraværende i lengre perioder til å være sterke og konstante.

Rundt 1 av 3 som har hatt divertikulitt uten komplikasjoner, får et nytt utbrudd innen fem år. Andregangsutbrudd er vanligvis mer alvorlige og vanskeligere å behandle. Har du flere tilbakefall kan legen anbefale deg å operere bort divertiklene som et forebyggende tiltak.

Originalbrosjyren er utgitt av BMJ Publishing Group som en del av oppslagsverket BMJ Best Practice. Teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell.

For å lage denne informasjonen har BMJ samlet den beste og mest oppdaterte forskningen om hva slags behandling som virker. Du kan bruke den når du snakker med helsepersonell og apotek. Legemidler er oppgitt med navn på innholdsstoffet i preparatet, og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere, snakk derfor med apotekansatte eller legen din dersom du har spørsmål om navn på legemidler.