Behov for økt kulturforståelse (ROP.no)

Av Marte Goplen

Nesten 20 prosent av Norges innbyggere har en ikke norsk-etnisk bakgrunn. Sammenlignet med den øvrige befolkningen er det andelsmessig flere i denne gruppen som lider av samtidig rus- og psykiske lidelser (ROP-lidelser).

NKROP-stipendiat Prabhjot Kour har tidligere undersøkt hvordan innvandrere med ROP-lidelser opplever møtet med norske helsetjenester.

I den ferske artikkelen som nylig ble publisert i SAGE journals har hun sett nærmere på hva helsepersonell tenker rundt behandling av innvandrere med ROP-lidelser.

For lite kunnskap

Hva forteller helsepersonell om sin opplevelse av å yte helsetjenester til innvandrere med ROP-lidelser?

– Alle informantene som deltok i denne studien, ønsket at de hadde hatt mer og bedre forståelse av betydningen av kulturelle forskjeller. En av informantene ga tydelige uttrykk for at det var fortvilende å ikke vite hvordan hun skulle gripe tak i behandlingen av en pasient med innvandrerbakgrunn.

– Hun mente at kulturforståelse burde vært viet mer plass i de helsefaglige grunnutdanningene. Samtidig burde det tilrettelegges for kursing og etterutdanning for de som allerede er i jobb. Det å sette seg inn i disse perspektivene på egenhånd oppleves som en ekstra jobb, forteller Kour.

Behovet for kompetanseheving støttes av medforfatter og professor ved Høgskolen i Innlandet, Lars Lien.

– Det er absolutt behov for mer kulturkunnskap. Økt forståelse for pasientens kulturelle bakgrunn kan være nyttig, både for å etablere en god relasjon mellom pasient og behandler, og for å forstå pasientens lidelse. Det er viktig at helsepersonell evner å reflektere over hvor mye kulturforståelse de selv besitter, mener Lien.

Les hele saken: Behov for økt kulturforståelse (ROP)

Artikkelen har tidligere vært publisert i nyhetsbloggen PsykNytt.

Les mer om flyktninger og innvandrere og rus og avhengighet, eller gå til siste nummer av PsykNytt.