Ekkoisme som klinisk fenomen (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Narcisuss har vært gjenstand for stor teoretisk utforsking, mens Ekko – som i myten – blir bortgjemt i mylderet.

Ekkoisme som klinisk fenomen (Tidsskrift for Norsk psykologforening)
Ekko er nymfen som forelsker seg hodestups i Narcissus. Ill. Wikipedia.org.
Publisert 25. november 2025

Agathe Rønning Blix-Løvmo

Myten om Ekko og Narcissus skildrer to karakterer fanget i et ulykkelig kjærlighetsforhold. I psykoanalytisk litteratur har en av dem, Narcissus, blitt gjenstand for omfattende utforskning og tenkning. Hans motpart i myten, Ekko, har det derimot vært bemerkelsesverdig lite interesse for. Ekko er nymfen som forelsker seg hodestups i Narcissus etter å ha blitt fratatt sin egen stemme. I skjul kommuniserer hun med ham ved å gjengi hans ord. Som illustrert i maleriet av Waterhouse ser ikke Narcissus Ekko, for han klarer ikke løsrive seg fra det vakre speilbildet han begjærer. På samme vis har bare halve bildet vært synlig i psykoanalytisk litteratur. I disse to tusen år siden myten om de to først ble nedtegnet av Ovid, er det som om Ekko fortsatt gjemmer seg og er glemt.

I 2005, nesten hundre år etter Sigmund Freud (1914) brukte myten om Narcissus i utviklingen av sin teori om narsissisme, er Dean Davis den første som har beskrevet ekkoisme som en klinisk tilstand. I artikkelen «Echo in the Darkness» trekker han Ekko fram fra mørket for å belyse psykopatologien til kvinnen man i terapien ofte ser befinner seg i tvangsmessige destruktive forhold til en narsissist (Davis, 2005). Donna Christina Savery har videreutviklet teorien og gitt et betydelig bidrag til forståelsen av ekkoisme i boken Echoism, The silenced Response to Narcissism (Savery, 2018).

Jeg ønsker å bidra til å synliggjøre Ekko i myten og hvordan fenomenet ekkoisme kan forstås gjennom psykoanalytisk teori. Jeg belyser fenomenet som en iboende kraft eller tendens i personligheten, og hva som kjennetegner ekkoisme som klinisk tilstand. Særlig framhever jeg ekkoisme som en psykodynamisk karakteristisk personlighetsforstyrrelse, gjennomgår to typer fremmet av Savery (2018) og foreslår en tredje selv. Videre drøfter jeg hvilke kliniske implikasjoner tenkningen kan ha. Til slutt reflekterer jeg over hvorfor Ekko i stor grad har blitt neglisjert både i kulturen som stort og i den psykoanalytiske og kliniske litteraturen.

Les hele artikkelen: Ekkoisme som klinisk fenomen (Tidsskrift for Norsk psykologforening)