Etikk: Hjelp til assistert selvmord (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

 Karoline ønsket en erklæring om at hun er samtykkekompetent – for å avslutte livet i utlandet.

Etikk: Hjelp til assistert selvmord (Tidsskrift for Norsk psykologforening)
Den sveitsiske organisasjonen Dignitas fremholder at pasienten må være den som utfører den siste og endelige fatale handlingen. Ill. foto: Colourbox.
Publisert 14. januar 2025

Rebecka Mikkelsen

«Kan du hjelpe meg å dø?». Spørsmålet var krystallklart, og pasientens stemme var både bestemt og usikker. Bestemt på at assistert selvmord var det hun ønsket, usikker på om jeg ville hjelpe henne med det hun spurte om.

Karoline har en ikke-dødelig uhelbredelig somatisk sykdom som i løpet av noen år hadde tatt fra henne alt. Foreldrerollen, jobben, forholdet og friheten til å bestemme hva kroppen skulle gjøre for henne. Enkle hverdagslige oppgaver som å gå på toalettet var som å løpe en maraton, men med straffende symptomøkning de påfølgende timene. Hun har konstante og vanskelig kontrollerbare smerter. Karoline var allerede borte. I hvert fall den Karoline hun og alle andre kjente til fra før. Og verre kunne det bli. Tanken på forverring og forvitring var for Karoline nesten like uutholdelig som de kroppslige plagene. Etter utallige legebesøk som ble avsluttet med skuffelse og fortvilelse, så hun ikke noe annet alternativ enn å avslutte livet. Men hun ville ikke avslutte det helt på egen hånd. Hun ønsket å benytte seg av tilbudet assistert selvmord i utlandet. Som et ledd i søknaden om assistert selvmord trengte hun en erklæring om at hun var samtykkekompetent. Og av den grunn havnet hun hos meg.

Les hele saken: Hjelp til assistert selvmord (Tidsskrift for Norsk psykologforening)