Etterlattes møte med hjelpeapparatet etter selvmord (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Forskningslitteraturen de siste 20 årene tegner opp viktige føringer for hjelp og oppfølging, men fortsatt vet vi for lite.

Etterlattes møte med hjelpeapparatet etter selvmord (Tidsskrift for Norsk psykologforening)
Bortimot 20 000 personer har opplevd at noen i familien har tatt sitt eget liv de siste fem årene. Ill.foto: Colourbox.
Publisert 31. januar 2023 | Sist oppdatert 31. januar 2023

Dødsårsaksregisteret gir den vondeste og mørkeste av statistikkene: Hvert år de siste fem årene har rundt 650 personer, over 70 % menn, tatt sitt eget liv. Bare i perioden 2017 til 2021 mistet Norge 3222 liv i selvmord (Folkehelseinstituttet, 2022). Hvis vi antar, slik forskningslitteraturen ofte gjør, at det bak hvert selvmord er minst seks nære familiemedlemmer som må leve resten av sine liv som etterlatte, betyr det at bortimot 20 000 personer har opplevd et slikt traume bare de siste fem årene. Inkluderer vi kollegaer, medelever og venner i etterlatt-definisjonen blir tallet fryktelig høyt, og de aller fleste voksne vil ha kjent noen som tok livet sitt.

I august 2022 publiserte forskere i SINTEF og ved Folkehelseinstituttet en kunnskapsoppsummering av forskningslitteratur på engelsk om bruk av helsetjenester og andre hjelperessurser blant etterlatte ved selvmord i nær familie (Kaspersen et al., 2022). I det følgende oppsummerer vi noen av hovedfunnene i artikkelen.

Les hele saken: Etterlattes møte med hjelpeapparatet etter selvmord (Tidsskrift for Norsk psykologforening)