Forskere etterlyser mer oppmerksomhet rundt hørsel og demens (Brain)
Det er godt kjent at svekket hørsel gir økt risiko for demens. At svekket hørsel også kan være et tidlig tegn på demens, er mindre kjent, og gode tester mangler.
En mye referert artikkel i tidsskriftet Brain går i dybden på sammenhengene mellom hørselstap og demens.
Forskning på store befolkningsgrupper tyder på at hørselstap midt i livet er en risikofaktor for demens. Samtidig kan hørselstap, uansett årsak, begrense pasientens sosiale engasjement og livskvalitet, forsterke virkningene av kognitiv svikt, og forsinke diagnostiseringen av demens.
Går begge veier
Forskning som påviste at Alzheimer og andre demenssykdommer rammer hørselssentrene og gir hørselssvekkelse i selve hjernen ble først presentert på 1990-tallet. Hørsel er en kompleks kognitiv funksjon som, ved siden av andre kognitive funksjoner, er direkte sårbar for de sykdomsprosessene som forårsaker demens. Når demenssykdom ødelegger hjerneceller, skader den sannsynligvis også hørselsfunksjonen både tidlig og dyptgående. Flere seinere studier har påvist det samme. Likevel har rollen til hjernens hørselssentre for en stor del blitt oversett, mener forskerne.
Kognitiv svikt gjør det vanskelig for behandlere å diagnostisere kognitivt («sentralt») hørselstap. Denne formen for hørselstap handler om prosesseringen av signalene inne i hjernen, ikke prosessen i det indre øre («perifert hørselstap»). Manglende diagnostikk at pasienten går glipp av å få brukt høreapparat som kan bremse utviklingen.
Etterlyser tester
Hørsel er en kompleks hjernefunksjon som er spesielt sårbar for ødeleggelse av hjerneceller.
Nyere studier som tar for seg sammenhengen mellom svekket hørsel og demens, har hovedsakelig fokusert på evnen til å oppdage svake lyder. De fleste naturlige miljøer omfatter imidlertid en blanding av lyder, og disse lydene endrer seg. Lytting – persepsjon og forståelse av lyder – er en svært aktiv kognitiv prosess.
Forskerne argumenterer for hørselstester som undersøker mer enn ren lydoppfatning. Testene ville kunne gi mulighet for tidligere å oppdage sykdomsprosesser, og for behandling som bedre utnytter hjernens plastisitet
De vil ha:
- utvikling av nye auditive «kognitive stresstester»
- markører for tidlig diagnose av demens
- behandlingsstrategier som utnytter beholdt auditiv plastisitet.
Nye tester som gjør det lettere å diagnostisere kognitivt hørselstap, kan gjøre det lettere å utnytte hjernens plastisitet med hensyn til hørsel.
Vi hører med hjernen
Tenk på det å følge en samtale i et overfylt rom. Etter betydelig «pre-kognitiv» prosessering i hjernestammen, må det innkommende lydsignalet analyseres og adskilles fra bakgrunnsstøy. Hjernen lager «objekter», som er viktige for å gjenkjenne det som høres, og til slutt kunne handle i tråd med det hjernen forstår. Hjernen har et eget område for analyse og annen prosessering av nervebanenes formidling av lydsignaler: den auditive hjernen.
Det er også et stort, gjensidig samspill mellom «perifer» og «sentral» hørselssvikt, og nevrodegenerative demenssykdommer (Alzheimers sykdom, Lewy-legeme-demens og frontotemporal demens). Vi hører med hjernen når lydene i hverdagen skal tolkes.
Når hjerneceller i hørselsbanene ødelegges, vil evnen til å tolke og reagere fornuftig på lydsignaler svekkes.
Sammenhengen mellom svekket hørsel og demens er et stort folkehelseproblem, med betydelige muligheter for tidligere diagnostisering, behandling og forebygging, konkluderer forskerne.
Les hele artikkelen: Hearing and dementia: from ears to brain (Brain)