Kommentar: Nye publikasjoner om nedtrapping av antipsykotika (Norsk psykiatrisk forening)
Npf har bedt Erik Johnsen og Rune A. Kroken kommentere på to nye artikler om nedtrapping av antipsykotika. De er begge overleger, spesialister i psykiatri og knyttet til Npf gjennom verv i Utvalg for etterutdanning og Utvalg for biologisk psykiatri. Deres kommentar kan leses her, og artiklene finnes som vedlegg i saken.
Gjennom over 70 år har nytte og ulemper ved antipsykotikabruk blitt diskutert. Nedtrapping og seponering er tema som har fått betydelig oppmerksomhet i debatten de senere år, og evidensgrunnlaget som støtter antipsykotisk vedlikeholdsbehandling har blitt kritisert for metodologiske og andre begrensninger . I mange tilbakefallsstudier randomiseres pasienter med stabilisert psykoselidelse til enten fortsatt antipsykotikabehandling eller bytte til placebo .
Det har vært hevdet at for rask nedtrapping av antipsykotika i placebogruppen kan ha gitt kunstig høy tilbakefallsfrekvens på grunn av for kort tid til at dopaminsystemet kan omstille seg etter antipsykotikabruk . Videre at studiene ensidig fokuserer på tilbakefallsrisiko, mens andre viktige utfallsmål ikke er undersøkt, som for eksempel sosial fungering.
Norsk psykiatrisk forening utga i 2020 Kliniske råd for nedtrapping og seponering av antipsykotiske legemidler. Her fremgår at evidensgrunnlaget er begrenset, og de kliniske rådene bygger derfor delvis også på teoretiske betraktninger. Anbefalingene tilsier langsom nedtrapping, med minst 2 måneder mellom hvert nedtrappingstrinn. Dette for å redusere risiko for tilbakefall av psykose.
Les hele kommentaren: Nye publikasjoner om nedtrapping av antipsykotika – kommentar (Norsk psykiatrisk forening)