Kriterier for tvangsinnleggelse – endringer fra 1848 til i dag (Tidsskrift for Den norske legeforening)

BAKGRUNN Tvang og tvangsinnleggelse i psykiatrien har de siste årene blitt gjenstand for stor debatt. Sommeren 2019 kom det forslag til en ny lov, tvangsbegrensningsloven, som skal samle all lovgivning om tvang under én lov.
Kriterier for tvangsinnleggelse – endringer fra 1848 til i dag (Tidsskrift for Den norske legeforening)
Hvis tvangsbegrensningsloven blir vedtatt, vil tvungent psykisk helsevern ikke lenger reguleres i et separat lovverk. Ill.foto: Colourbox.
Publisert 12. mai 2020 | Sist oppdatert 14. september 2023

Blir loven vedtatt, vil det bli et likt rammeverk for bruk av tvang både i somatikken og i psykiatrien. På bakgrunn av dette ønsket vi å undersøke hvordan tvangsinnleggelse har blitt problematisert, debattert og lovfestet tidligere.

Materiale og metode

Vi har sett på de tre sentrale lovene (og forarbeidene til disse) som er vedtatt innen psykisk helsevern i Norge. Særskilt har vi tatt for oss kriteriene for tvangsinnleggelse, som vi har prøvd å forstå i lys av sin samtid.

Resultater og fortolkning

Selve tvangslovgivningen beholdt mange grunnleggende trekk fra 1848 via 1961 til 1999, selv om holdningene til tvang endret seg. Lovendringen fra 2017 viser imidlertid en betydelig endring i synet på tvang i psykisk helsevern. Hvis tvangsbegrensningsloven blir vedtatt, vil tvungent psykisk helsevern ikke lenger reguleres i et separat lovverk.

Les mer: Kriterier for tvangsinnleggelse – endringer fra 1848 til i dag  (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Artikkelen har tidligere vært publisert i nyhetsbloggen PsykNytt.

Les mer om akuttpsykiatri, dps, retningslinjer, rus og avhengighet og schizofreni og psykose, eller gå til siste nummer av PsykNytt.