Mangel på sakkyndige og geografiske forskjeller preger norsk rettspsykiatri (Psykologtidsskriftet)
Norsk rettspsykiatri står overfor store utfordringer med rekruttering, kompetanse og geografisk fordeling av sakkyndige, viser ny rapport.
En ny fagartikkel i Tidsskrift for Norsk psykologforening gir et oppdatert bilde av status og utviklingstrekk i norsk rettspsykiatrisk sakkyndighet. Artikkelen bygger på rekvisisjonsdata fra Nasjonal enhet for rettspsykiatrisk sakkyndighet (NERS) og viser at det fortsatt er betydelig mangel på høykompetente sakkyndige, særlig i enkelte fylker og distrikter.
Rettspsykiatere og rettspsykologer har en nøkkelrolle i straffesaker, blant annet ved vurdering av tilregnelighet, straffereaksjon og risiko. Etter flere alvorlige straffesaker, som Liland-saken, Moen-sakene og 22. juli-saken, har både fagmiljø og myndigheter hatt økt oppmerksomhet på rettssikkerhet og kvalitet i sakkyndighetsarbeidet.
Flere oppdrag, men fortsatt knapphet på kompetanse
Tall fra NERS viser at antallet rekvisisjoner har økt jevnt fra 2015 til 2023, særlig etter at ordningen ble landsdekkende i 2018. Samtidig har antallet sakkyndige økt fra 73 til 171, men behovet for høykompetente fagfolk er fortsatt større enn tilgangen. Mange oppdrag går til såkalte «juniorer», og det er særlig vanskelig å finne erfarne sakkyndige i enkelte politidistrikter og fylker. Ujevn fordeling mellom psykologer og leger forsterker utfordringen.
Geografiske forskjeller og lønnsbetingelser
Rapporten peker på store geografiske forskjeller: De fleste sakkyndige er tilknyttet store sykehusmiljøer i byene, mens distriktene har lav dekning. Enkelte byer mangler helt sakkyndige. Lønns- og reisebetingelser har i tillegg skapt misnøye og gjort det vanskeligere å rekruttere erfarne fagfolk.
Behov for opplæring og spesialisering
NERS har satset på systematisk opplæring og samarbeid med fagmiljøer innen sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri. Dette har gjort det lettere for nye sakkyndige å komme inn i feltet, men kravene til spesialisering er høye. Sakkyndige må ha kompetanse på psykose, utviklingshemming, autismespekterlidelser, personlighetsforstyrrelser og differensialdiagnostikk. Det er også økende behov for sakkyndige med kunnskap om barn, personer med annen kulturell bakgrunn, og habilitering.
Barn og rettssikkerhet
Barns rettsstilling trekkes frem som særlig utsatt. Barneombudet har påpekt at Norge har for få sakkyndige med kompetanse til å vurdere om barn er friske nok til å dømmes for alvorlig kriminalitet. Variasjon i kompetanse på barn og psykiske lidelser forsterker denne utfordringen.
Veien videre
Opprettelsen av NERS har gitt bedre oversikt og tilgang på sakkyndige, og tjenesten får gode tilbakemeldinger fra både jurister og psykologer. Likevel gjenstår store utfordringer med rekruttering, kompetanse og geografisk fordeling. Forfatterne mener at videre satsing på opplæring, bedre lønnsbetingelser og økt integrering mellom juss og helse er nødvendig for å sikre rettssikkerhet og kvalitet i norsk rettspsykiatri fremover.
Kilde:
Denne nyhetsartikkelen er laget av KI og kvalitetssikret av redaksjonen.