Ny kunnskap om personlighetsforstyrrelser (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Personlighetsforstyrrelser kan diagnostiseres hos ungdom, og langtidsprognosen kan bedres gjennom tidlig intervensjon og forebygging av komorbide lidelser.
Ny kunnskap om personlighetsforstyrrelser (Tidsskrift for Den norske legeforening)
Det var sterk korrelasjon mellom personlighetsforstyrrelser og rus, uavhengig av kjønn og alder. Ill.foto: Colourbox
Publisert 31. oktober 2017 | Sist oppdatert 22. juni 2023

Av Hans Ole Korsgaard

Personlighetsforstyrrelser er blant våre vanligste psykiske lidelser, med en forekomst på 10–15 % i voksen normalbefolkning. Forekomsten blant ungdom er ikke så godt kartlagt. I mitt doktorgradsarbeid har jeg undersøkt forekomsten av personlighetsforstyrrelser hos ungdom (14–17 år) henvist til poliklinisk behandling i barne- og ungdomspsykiatrien. 21,6 % av ungdommene hadde minst én personlighetsforstyrrelse. Jeg fant samme fordeling mellom ulike typer personlighetsforstyrrelser som hos voksne, og det var samme forhold mellom opplevd livskvalitet og grad av symptombelastning.

Det var sterk korrelasjon mellom personlighetsforstyrrelser og rus, og dette forholdet var uavhengig av kjønn, alder og samtidig forekomst av andre lidelser. Det var også sterk korrelasjon mellom personlighetsforstyrrelser og AD/HD, uavhengig av kjønn. For jenter var det dessuten en signifikant sammenheng mellom rus og emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, atferdsforstyrrelse og AD/HD.

Les mer: Ny kunnskap om personlighetsforstyrrelser (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Artikkelen har tidligere vært publisert i nyhetsbloggen PsykNytt.

Les mer om personlighetsforstyrr., eller gå til siste nummer av PsykNytt.