Om skam: Blikket utenfra (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Kamp for skamløshet kan ha et frigjørende potensial. Samtidig er det grunn til å minne om skammens regulerende funksjon i menneskelig samvær.
Om skam: Blikket utenfra (Tidsskrift for Norsk psykologforening)
– Med ett blir jeg bevisst meg selv på en ubehagelig måte. Ill.foto: Mostphotos.
Publisert 15. desember 2020 | Sist oppdatert 12. september 2023

Av Siri Erika Gullestad

Vi kjenner den alle – følelsen av rødme som skyller over ansiktet. Skamrødmen. Den kommer plutselig, som en ubehagelig gjest, en påminner om at jeg har gjort noe eller vært på en måte som jeg ikke synes jeg skal være.

Ofte dreier det seg om hverdagslige situasjoner. Jeg er i et selskap, argumenterer høyt og ivrig for en sak – «drar til»– møter plutselig blikket til en på motsatt side av bordet. Et litt avventende blikk, vanskelig å lese. Med ett blir jeg bevisst meg selv på en ubehagelig måte, selvbevisstheten hugger til. Skal du ha all oppmerksomhet rundt dette bordet her? Er det plass til andre her i det hele tatt? Er det ikke det dette avventende blikket formidler, uten ord?

Følelsen kommer før tanken: Jeg skammer meg. Nå ble jeg altfor dominerende! Kan jeg ikke slutte å være så intens? Så pinlig! Jeg slokner, får bare lyst til å gjemme meg.

Les hele artikkelen her: Blikket utenfra (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Artikkelen har tidligere vært publisert i nyhetsbloggen PsykNytt.

Les mer om