Otto Kernberg og Peter Fonagy: Dette vet vi om borderline personlighetsforstyrrelse

I en fritt tilgjengelig oversiktsartikkel i World Psychiatry går kjente forskere som Otto Kernberg og Peter Fonagy gjennom symptomer, diagnostiske kriterier, behandling av og forskningsstatus for borderline personlighetsforstyrrelse (BPD).

Otto Kernberg og Peter Fonagy: Dette vet vi om borderline personlighetsforstyrrelse
mann med intense ansiktsuttrykk Intenst sinne kan være et symptom ved borderline personlighetsforstyrrelse. Ill. foto: Colourbox.
Publisert 14. januar 2025

BPD kjennetegnes av ustabilitet i selvbilde, mellommenneskelige relasjoner og affekter.

Ytterligere symptomer inkluderer impulsivitet, intenst sinne, følelser av tomhet, sterk frykt for å bli forlatt, selvmordsatferd eller selvskading, og forbigående, stressrelatert og paranoid tenkning eller alvorlige dissosiative symptomer.

BPD ble første gang beskrevet i ICD3 i 1980, og fram til ICD5 har det ikke vært noen større endringer i kriteriene. Borderline personlighetsforstyrrelse ble introdusert i den psykiatriske litteraturen av Stern og Knight for å identifisere en pasientgruppe som viste et funksjonsnivå mellom nevroser og schizofrene lidelser. Seinere innførte Kernberg begrepet borderline  personlighetsorganisering, kjennetegnet ved bruk av primitive forsvarsmekanismer som splitting eller projektiv identifikasjon, identitetsdiffusjon og alvorlig forstyrrede relasjoner.

Utbredt innen psykiatri

Det finnes dokumentasjon for at BPD kan diagnostiseres pålitelig og skilles fra andre psykiske lidelser gjennom semistrukturerte intervjuer. Pasienter med BPD har betydelig nedsatt  funksjonsevne og høyt forbruk av helsetjenester, noe som betyr store kostnader for samfunnet.  Risikoen for selvskading og selvmord er høy.

BPD er ikke så vanlig i den generelle befolkningen, men er utbredt blant pasienter som kommer i kontakt med hjelpeapparatet. I den generelle voksne befolkningen er livstidsprevalensen av BPD rapportert å være fra 0,7 til 2,7 prosent, mens prevalensen er omtrent 12 prosent i polikliniske og 22 prosent i døgnpsykiatriske tjenester.

Pasienter med BPD har ofte andre psykiske lidelser i tillegg, som depressive lidelser, rusavhengighet, posttraumatisk stresslidelse, ADHD, bipolar lidelse, bulimi nervosa eller andre personlighetsforstyrrelser.

Det er overbevisende forskning som tyder på at samspillet mellom genetiske faktorer og negative barndomsopplevelser spiller en viktig rolle for utvikling av BPD. Men til tross for omfattende forskning har man ikke klart å avdekke det nevrobiologiske grunnlaget for lidelsen.

Behandling

Psykoterapi er førstevalgsbehandling for BPD, men ingen spesifikk terapi har vist seg å være overlegen andre. Sammenlignet med vanlig behandling har psykoterapi vist seg å være mer effektiv, med effektstørrelser mellom 0,50 og 0,65 når det gjelder alvorlighetsgraden av kjernesymptomene ved BPD. Nesten halvparten av pasientene responderer ikke tilstrekkelig på psykoterapi.

Det finnes ingen konsistent evidens som viser at noen legemidler er effektive for kjernesymptomene ved BPD. Medikamentell behandling kan imidlertid være nyttig for spesifikke og alvorlige komorbide angst- eller depressive symptomer eller psykoselignende trekk.

Tidlig diagnostisering og behandling av BPD kan redusere individuell lidelse og samfunnskostnader.

Les hele artikkelen: Borderline personality disorder: a comprehensive review of diagnosis and clinical presentation, etiology, treatment, and current controversies (World Psychiatry, open access)

Dette artikkelsammendraget er delvis oversatt ved hjelp av KI-tjenesten Perplexity AI.

Relevante søkeord: borderline personlighetsforstyrrelse, oversiktsartikkel, komorbiditet