Paraplyoversikt: Fysisk aktivitet har effekt på angst- og depresjonssymptomer

En oversikt over systematiske oversikter publisert i British Journal of Sports Medicine i fjor har slått fast at fysisk aktivitet har effekt på depresjon, angst og psykiske plager. Effekten var størst for kortvarige tiltak.

Paraplyoversikt: Fysisk aktivitet har effekt på angst- og depresjonssymptomer
Oversikten omfatter voksne med kroniske somatiske sykdommer, psykisk syke og friske personer. Ill. foto: Colourbox.
Publisert 05. mars 2024 | Sist oppdatert 05. mars 2024

Forskerne søkte etter systematiske oversikter i tolv databaser. De valgte ut  oversikter med metaanalyser av randomiserte, kontrollerte forsøk, som var designet for å øke fysisk aktivitet blant voksne og som vurderte depresjon, angst eller psykiske plager. Studiene ble identifisert av to uavhengige personer.

Middels effekt

Nittisju oversikter (1039 RCTer med 128 119 deltakere) ble inkludert. Deltakerne var friske voksne, personer med psykiske lidelser og personer med ulike kroniske sykdommer. Fysisk aktivitet hadde middels effekt på depresjon, angst, og «psykiske plager», sammenlignet med vanlig behandling, i alle populasjoner.

De største fordelene ble sett hos personer med depresjon, HIV og nyresykdom, hos gravide og kvinner etter fødsel, og hos friske individer. Fysisk aktivitet med høyere intensitet var assosiert med større forbedringer i symptomene. Effektiviteten av fysisk aktivitet ble redusert når tiltakene hadde lengre varighet.

Forskerne konkluderer med at fysisk aktivitet er svært fordelaktig for å forbedre symptomer på depresjon, angst og psykiske plager. Det gjelder over et bredt spekter av voksne, inkludert den generelle befolkningen, personer med diagnostiserte psykiske lidelser, og personer med kronisk sykdom. Fysisk aktivitet bør være sentral i behandlingen av depresjon, angst og psykiske plager, skriver forskerne.

Ikke alltid førstelinje

I den amerikanske psykologforeningens retningslinje Clinical Practice Guideline for the Treatment of Depression er ikke psykoterapi og farmakoterapi anbefalt som førstelinjebehandling, men livsstilsendringer er beskrevet som komplementære, alternative tiltak. I Australia blir livsstilsendringer og psykoterapi anbefalt som førstelinjetiltak, slik det framgår av The 2020 Royal Australian and New Zealand College of Psychiatrists clinical practice guidelines for mood disorders.

Forfatterne av denne paraplyoversikten mener at til tross for omfattende dokumentasjon for fordelene med fysisk aktivitet, har trening ikke blitt brukt i stor grad terapeutisk. De skriver videre at motstand hos pasienter, vanskeligheter med å forskrive og overvåke fysisk aktivitet i kliniske omgivelser, samt det store volumet av usammenlignbare studier har sannsynligvis hindret en bredere bruk i praksis.

Les hele artikkelen: Effectiveness of physical activity interventions for improving depression, anxiety and distress: an overview of systematic reviews

En forklaring på paraplyoversikt og bruk av paraplyoversikt finner du i FHI-rapporten Slik oppsummerer vi forskning

Relevante søkeord: angst, depresjon, trening, fysisk aktivitet