Redusert selvmordsrate blant leger i Norge (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Selvmordsraten blant leger har gått en del ned siden 1980-årene, men er fortsatt dobbelt så høy som hos andre med høy utdanning.

Redusert selvmordsrate blant leger i Norge (Tidsskrift for Den norske legeforening)
De siste 40 årene har selvmordsratene blant mannlige leger gått ned. Ill. foto: Colourbox.
Publisert 26. november 2024 | Sist oppdatert 26. november 2024

Helene Seljenes Dalum, Erlend Hem

Tradisjonelt har leger hatt forhøyet selvmordsrate. Nyere internasjonale studier tyder på at dette er i ferd med å endre seg. Vi har nå undersøkt utviklingen i selvmordsrater blant leger og andre helsefaglige profesjoner i Norge i perioden 1980–2021.

Raten for mannlige leger gikk ned gjennom de fire tiårene. Det samsvarer med studier fra andre land. Ratene for både mannlige og kvinnelige leger var på samme nivå som i befolkningen for perioden som helhet, men omtrent dobbelt så høye som blant andre akademikere .

Det ble registrert 157 selvmord blant leger i perioden, 130 menn og 27 kvinner. Selvmordsraten blant mannlige leger var 25,7 (95 % konfidensintervall 21,3 til 30,2) og blant kvinnelige leger 9,5 (95 % KI 5,9 til 13,0), sammenlignet med henholdsvis 11,7 (95 % KI 10,7 til 12,7) og 5,1 (95 % KI 4,2 til 6,0) for mannlige og kvinnelige akademikere.

Årsakene til økte selvmordsrater i enkelte yrkesgrupper er sammensatt. Både individuelle og arbeidsrelaterte faktorer har betydning. Vanlige risikofaktorer for selvmord er de samme for leger som for andre, for eksempel depresjon og rusmisbruk. Hos leger er det nok mer yrkesspesifikke faktorer som forklarer den økte selvmordsraten, som kunnskap om og tilgjengelighet til selvmordsmidler.

Les hele artikkelen: Redusert selvmordsrate blant leger i Norge (Tidsskrift for Den norske legeforening)