Reparasjonsarbeid rundt barn i barnevernet (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Lars Christian Drivdal Vold og Jon Hynne Auby

Barn som bor på barnevernsinstitusjon i Norge er en særdeles sårbar gruppe. Mange er preget av omsorgssvikt, og ubearbeidede konflikter og relasjonsbrudd med familie tar ofte mye plass i ungdommenes liv og sinn inn i voksenlivet. Samtidig vet vi at mange ungdommer har det vanskelig på institusjon fordi de blir stående i lojalitetskonflikter mellom biologisk familie, barnevern og ansatte på institusjon.

Lojalitetskonfliktene kan komme i ulike former. «Hvis jeg trives for godt / klarer meg for bra på denne institusjonen, så skuffer jeg, og svikter mamma og pappa som vil at jeg skal flytte hjem.» «De voksne rundt meg sier at det ikke er bra for meg å ha mye kontakt med mamma, men jeg er redd for at hun er lei seg og ruser seg siden jeg ikke bor hjemme. Jeg må sjekke at hun har det bra, og vise at hun er viktig for meg.»

Uavhengig av kvaliteten på lojalitetskonflikten barna står i, vet vi at de utgjør en betydelig risiko for barnets evne til å etablere trygghet og trivsel på institusjonen, og det stjeler sårt tiltrengt kapasitet til å ivareta andre sentrale utviklingsoppgaver. I tillegg vet vi av erfaring at de fleste barn som bor på institusjon, holder kontakt med familien sin under oppholdet, og søker tilbake til familien den dagen de flytter ut av institusjonen igjen.

For å hjelpe barna med lojalitetskonflikter og relasjonelle sår må vi som jobber i barnevern, få økt fokus og kompetanse på familiearbeid. Sentralt i dette ligger evnen til å hjelpe barna og foreldrene å reparere ubearbeidede sår i sine relasjoner.

Les hele artikkelen: Reparasjonsarbeid rundt barn i barnevernet (Tidsskrift for Norsk psykologforening)