Selvmord under pågående behandling (Tidsskrift for den norske legeforening)

Når en person får alvorlige selvmordsimpulser, forventes det at psykiatrien skal hjelpe.
Selvmord under pågående behandling (Tidsskrift for den norske legeforening)
Mange som tar sitt eget liv, har ikke søkt psykiatrisk hjelp. Ill.foto: Colourbox
Publisert 14. november 2017 | Sist oppdatert 22. juni 2023

I en undersøkelse fra Agder har Vegard Øksendal Haaland og medarbeidere redegjort for hvilken kontakt personer som tok sitt liv i årene 2004 – 13 hadde hatt med psykisk helsevern eller tverrfaglig spesialisert rusbehandling. 67 % hadde hatt slik kontakt i løpet av livet, 41 % hadde hatt kontakt siste uke og 29 % hadde det i tiden for selvmordet.

Man finner gjennomgående at ca. 90 % av dem som har begått selvmord, har hatt en psykisk lidelse. Det vanligste er affektive lidelser, men det kan også dreie seg om kortvarige kriser, for eksempel akutt belastningslidelse (F 43.0), som vanligvis avtar etter noen timer eller dager, eller tilpasningsforstyrrelse (F 43.2), som kan vare i inntil seks måneder. Ifølge studien fra Agder var det likevel en tredel av dem som tok sitt liv som ikke hadde vært i behandling i psykisk helsevern eller i spesialisert rusbehandling.

Tiltak ved selvmordsatferd må uansett være mer omfattende enn å stille en psykiatrisk diagnose og behandle denne, da det ikke minst dreier seg om mellommenneskelige, sosiale, yrkesmessige og eksistensielle problemer.

Les mer: Selvmord under pågående behandling (Tidsskrift for norsk legeforening)

 

Artikkelen har tidligere vært publisert i nyhetsbloggen PsykNytt.

Les mer om selvmord og selvskade, eller gå til siste nummer av PsykNytt.