Sentrale effekter og utfordringer med klonidin (RELIS)

Klonidin ble opprinnelig forsøkt utviklet som slimhinneavsvellende nesedråper i 1960-årene, men sekretæren som først fikk prøve dem sovnet i et døgn og opplevde samtidig hypotensjon, bradykardi og tørr munn.

Sentrale effekter og utfordringer med klonidin (RELIS)
Klonidin har vært forsøkt mot abstinensreaksjoner, avvenning, ADHD, angst, søvnløshet og PTSD. Ill. foto: Colourbox.
Publisert 28. januar 2025

Ingrid Lunde Steen, Pål-Didrik Hoff Roland

Dette førte til endring av klinisk indikasjon til hypertensjon og en vesentlig reduksjon i dosering. Siden klonidin kom på markedet på 60-tallet er det nesten blitt behandlet som et vidundermiddel som kan brukes mot det meste.

I Norge er det kun klonidin injeksjon indisert ved hypertensive kriser hos voksne som er godkjent og markedsført i dag. Klonidin tabletter og plaster forskrives likevel hyppig til en rekke off-label indikasjoner, blant annet forebyggende behandling mot migrene, tics/Tourettes syndrom hos barn og unge, hetetokter i menopause, hetetokter ved brystkreft eller gynekologisk kreft, palliativ smertebehandling i livets sluttfase, behandlingsresistent hypertensjon, abstinensreaksjoner ved seponering av opioider og benzodiazepiner, røyke- og alkoholavvenning, ADHD, angst, “tankekjør”, diabetisk nevropati, restless legs, insomni, PTSD med fler.

Man kan spekulere i om det snarere er mangel på velfungerende behandlingsalternativer for disse indikasjonene heller enn god dokumentasjon på effekt som driver forskrivingen av klonidin. I denne artikkelen har vi sett litt nærmere på de farmakodynamiske effektene til klonidin, bruk av klonidin ved behandling av abstinensreaksjoner av opioider hos voksne og mulig misbrukspotensial for klonidin.

Farmakokinetikk og dosering

Klonidin tabletter har en biotilgjengelighet på 70-80%, høy ved enkeltdosering (90%), men synkende ved gjentatt dosering (65%). Maksimal plasmakonsentrasjon (Cmaks) oppnås etter 1-3 timer. Klonidin har moderat proteinbindingsgrad, og omtrent halvparten av den absorberte dosen metaboliseres i leveren til 4-hydroksyklonidin og inaktive metabolitter, mens resten skilles uforandret ut i urinen. 4-hydroksyklonidin er i likhet med modersubstansen en alfa-adrenerg agonist, men på grunn av dens hydrofile egenskaper krysser den trolig blod/hjernebarrieren i mindre grad og har sannsynligvis ikke sentrale effekter. Elimineringstiden for klonidin varierer fra 5-20 timer og forlenges ved nedsatt nyrefunksjon.

Dosering av klonidin avhenger av indikasjon. Eksempelvis er anbefalt dosering i den engelske godkjente preparatomtalen (SPC) 0,050 mg x2 med mulig opptrapping til 0,075 mg x2 ved profylaktisk behandling av migrene eller ved vasomotoriske plager knyttet til menopausen (10). Ved hypertensjon ser man typisk doser opp til 0,6 mg/dag fordelt på 2-3 doser. Ved bruk mot opioidabstinens varierer anbefalte doseringer (12), eksempelvis er anbefalt dosering i oppslagsverket UpToDate fra 0,1 til 0,3 mg hver 6. til 8. time, altså fra 0,3 mg/dag til maksimalt 1,2 mg/dag (6). Uansett dosering er det viktig å følge nøye med på blodtrykket og trappe ned dosering før klonidin seponeres.

Klonidin må ikke seponeres brått på grunn av risiko for potensielt alvorlige seponeringsreaksjoner inkludert rebound hypertensjon. Ved seponering av klonidin brukt i normale doser, bør dosen reduseres gradvis over minst 2-4 dager. Ved bruk/misbruk av høyere doser klonidin over lengre tid kan det være nødvendig med nedtrapping over betydelig lengre tid og tettere oppfølging. Brå seponering av klonidin etter langvarig behandling med høye doser kan gi agitasjon, rastløshet, takykardi, rask økning av blodtrykk, hypertensjon, angst, tremor, svette, hypersalivasjon, hodepine, insomni, kvalme og oppkast).

Kilde: Steen IL, Roland PDH. Sentrale effekter og utfordringer med klonidin. Utposten 2024; 53(6): 46-8.

Les hele artikkelen: Sentrale effekter og utfordringer med klonidin (RELIS)