Tre verktøy som hjelper leger å kutte ut medisiner

Eldre mennesker får ofte legemidler for flere lidelser, men de er også spesielt utsatt for uheldige effekter av legemiddelbehandling. Les om tre verktøy som hjelper leger til å vurdere om alle medisinene er nødvendige.
Tre verktøy som hjelper leger å kutte ut medisiner
Mange eldre tar for mange medisiner. Foto: Colourbox
Publisert 27. januar 2014 | Sist oppdatert 28. februar 2023
Aldersforandringer i kroppen kan endre farmakokinetikk og farmakodynamikk. Noen av problemene som eldre har fått medisiner for, er kanskje ikke lenger til stede. Enkelte medisiner som pasientene har tatt lenge, kan interagere med andre legemidler som pasienten har fått forskrevet nylig.

De fleste legemidler har bivirkninger, og det kan derfor være klokt å begrense antallet medisiner som en pasient står på. Norsk geriatrisk forening har publisert tre verktøy som skal hjelpe legen med å vurdere om alle pasientens legemidler er nødvendige, og om pasienten får de legemidlene han trenger. To av verktøyene heter START og STOPP. De ble begge oversatt til norsk i 2011. Det tredje verktøyet heter NORGEP. Akronymene står for:

  • START : S creening T ool to A lert doctors to the R ight T reatment
  • STOPP : S creening T ool of O lder P eople’s inappropriate P rescriptions
  • NORGEP : The Nor wegian Ge neral P ractice criteria

START er en hjelp for å undersøke om pasienten får anbefalte legemidler ved lidelser som ofte ikke er tilstrekkelig behandlet hos eldre.

STOPP advarer for eksempel mot trisykliske antidepressiver ved demens (risiko for forverring av kognitiv svikt). Langtidsbehandling (mer enn en måned) med nevroleptika som sovemiddel blir også frarådet (risiko for konfusjon, hypotensjon, ekstrapyramidale bivirkninger, fall). Langtidsbehandling med nevroleptika (mer enn en måned) hos pasienter med parkinsonisme kan forverre ekstrapyramidale symptomer, ifølge STOPP .

I NORGEP er antidepressiver, antipsykotika og benzodiazepiner spesielt nevnt.  Tre eksempler: Amitriptylin kan gi forstyrret kognitiv funksjon og kan være hjertetoksisk. Proklorperazin som forordnes mot svimmelhet, har ingen dokumentert effekt hos eldre. Benzodiazepiner har lang halveringstid hos gamle mennesker, så de kan gi økt fare for fall.

NORGEP  er utviklet mest for allmennpraksis, mens  STOPP  også er egnet for sykehus. Du finner alle tre verktøyene på Norsk geriatrisk forenings sider for tester og registreringsskjemaer

Du finner en mer utfyllende beskrivelse av problemstillinger ved legemiddelbehandling hos eldre i artikkelen  Legemidler til eldre - nytte og skade  i Norsk Farmaceutisk Tidsskrift . Du kan lese mer om dette og beslektede emner på Helsebibliotekets sider om eldre.

Aktuell lenke:

Uheldig legemiddelbruk hos eldre (Tidsskrift for den norske legeforening i september 2010)

Denne artikkelen bygger på artikkelen  NORGEP og STOPP i Helsebiblioteket  av Åse Skjerdal

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Artikkelen har tidligere vært publisert i nyhetsbloggen PsykNytt .

Les mer om alderspsykiatri , legemidler og skåringsverktøy , eller gå til siste nummer av PsykNytt.