Tvangsbehandling av mennesker som har demens og psykiske lidelser

Behandling av pasienter uten samtykkekompetanse blir vanligvis regulert av Pasient- og brukerrettighetslovens kapittel 4A. Men i tilfeller der pasienter uten samtykkekompetanse motsetter seg behandling, må også betingelsene i paragraf 4A3 oppfylles. Betingelsene er at unnlatelse av å gi helsehjelpen kan føre til alvorlig helseskade, helsehjelpen anses som nødvendig, og tiltakene står i forhold til helsehjelpen. Selv om disse betingelsene er oppfylt, må helsehjelpen etter en helhetsvurdering framstå som den beste løsningen for pasienten.

Men i Pasient- og brukerrettighetslovens paragraf 4A2 om virkeområde står det: Undersøkelse og behandling av psykisk lidelse uten eget samtykke kan likevel bare skje med hjemmel i lov om psykisk helsevern.

Psykisk helsevernloven

Hva sier så Psykisk helsevernloven? Hovedbestemmelsen (kapittel 3) er at helsehjelp kun skal gis med pasientens samtykke, med mindre pasienten ikke har samtykkekompetanse. Da har imidlertid nærmeste pårørende rett til å medvirke sammen med pasienten. Det må foreligge en alvorlig sinnslidelse (psykose eller liknende), demens eller psykisk utviklingshemming for at pasienten ikke skal ha samtykkekompetanse. Det står også i kapittel 3 at dersom pasienten ønsker at andre personer skal være til stede når helse- og omsorgstjenester gis, skal dette som hovedregel imøtekommes.

I brevet fra Helsedirektoratet står det om demens: «Om psykiske utslag av demens eller andre organiske sykdommer kan karakteriseres som alvorlig sinnslidelse, må vurderes konkret sett i forhold til om det kan sies å foreligge en psykose eller om tilstanden får så store konsekvenser for pasientens funksjons- og realitetsvurderende evne at den kan sidestilles med en psykosetilstand».

Artikkelen har tidligere vært publisert i nyhetsbloggen PsykNytt.

Les mer om alderspsykiatri, psykisk helsearbeid, retningslinjer og schizofreni og psykose, eller gå til siste nummer av PsykNytt.