Nasjonal faglig retningslinje for tverrfaglig helsekartlegging av barn i barnevernet

Sist faglig oppdatert: 01. mars 2024

Bakgrunn, metode og prosess

Sist faglig oppdatert: 01.03.2024

Nasjonal faglig retningslinje for tverrfaglig helsekartlegging av barn i barnevernet er utarbeidet i samarbeid mellom Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet og Barne- og familiedepartementet.

Tverrfaglig helsekartlegging er et tverrfaglig og spesialisert andrelinjetilbud, jf. Prop. 222 L (2020-2021) punkt 6.3 (regjeringen.no, PDF) som er organisatorisk og administrativt lagt til det statlige barnevernet (Bufetat). Det forutsettes at både barnevernet og spesialisthelsetjenesten bidrar med nødvendige ressurser inn i kartleggingsteamene. jf. kravet i barnevernsloven § 1-7 (lovdata.no) om at barnevernets saksbehandling, tjenester og tiltak skal være forsvarlige. Les mer om tverrfaglig helsekartlegging og hvordan tilbudet fungerer på bufdir.no.

Formål

Formålet med retningslinjen er å bidra til et likeverdig og forutsigbart tilbud om tverrfaglig helsekartlegging i hele landet. Anbefalingene skal bidra til at barnevernstjenestene får tilstrekkelig informasjon om barnets hjelpe- og helsebehov, og slik redusere risiko for utilsiktede flyttinger og brudd i plasseringen.

Målgruppe

Målgruppen for retningslinjen er tjenestene som har en rolle i tilbudet om tverrfaglig helsekartlegging. Det vil si Bufetat, ledere og ansatte i kommunal barneverntjeneste, og helse- og omsorgstjenestene.

Omfang og avgrensning

Retningslinjen gir anbefalinger om organiseringen i teamene som gjennomfører tverrfaglig helsekartlegging, hvilken kompetanse som er nødvendig for å gjennomføre tverrfaglig helsekartlegging og om innholdet i kartleggingen.

Anbefalingene er gitt innenfor rammene i Prop. 222 L (2020-2021) (regjeringen.no), bygger på relevant forskning og erfaringene fra utprøvingen av tverrfaglig helsekartlegging som startet opp i 2021.

Tverrfaglig helsekartlegging omfatter ikke utredning og behandling av psykisk og somatisk helse. Kartleggingen er avgrenset til det som anses som nødvendig for at ulike instanser i skal få tilstrekkelig informasjon om barnets behov, slik at barnet kan få riktig oppfølging ved valg av plasseringssted, innhold i tiltak og videre oppfølging i barnevernet og i helsetjenesten.

Det er barnevernstjenesten som følger opp eventuelle avdekkede behov for videre kartlegging, utredning eller oppfølging i helsetjenestene ved å starte nasjonalt forløp for barnevern – kartlegging og utredning av psykisk, somatisk og seksuell helse, tannhelse og rus (Barnevern - kartlegging og utredning av psykisk, somatisk og seksuell helse, tannhelse og rus - Helsedirektoratet).

Rettslige rammer for tverrfaglig helsekartlegging

Bufetat kan tilby barnevernstjenesten tverrfaglig helsekartlegging av barn som flyttes ut av hjemmet, jf. barnevernsloven § 16-3 (lovdata.no) fjerde ledd, bokstav d. Bestemmelsen er formulert slik:

«Barne-, ungdoms- og familieetaten kan tilby barnevernstjenesten tverrfaglig helsekartlegging dersom barnevernstjenesten har besluttet å fremme sak for barneverns- og helsenemnda eller nemnda har truffet vedtak om plassering utenfor hjemmet etter §§ 5-1 (lovdata.no ) eller 6-2 (lovdata.no) eller ved vedtak om frivillig plassering etter §§ 3-2 (lovdata.no) eller 6-1 (lovdata.no)».

Stortinget har også vedtatt en bestemmelse som pålegger barnevernstjenesten en plikt til å be om tverrfaglig helsekartlegging av barn som barnevernstjenesten har besluttet at skal flytte ut av hjemmet, med mindre helsekartlegging anses åpenbart unødvendig, jf. barnevernsloven § 2-6 (lovdata.no). Det er usikkert når denne bestemmelsen vil tre i kraft. Bestemmelsen er formulert slik:

«Når barnevernstjenesten har besluttet å fremme sak for barneverns- og helsenemnda etter §§ 5-1 (lovdata.no) eller 6-2 (lovdata.no) eller har truffet vedtak om frivillig plassering etter §§ 3-2 (lovdata.no) eller 6-1 (lovdata.no), skal den anmode barne-, ungdoms- og familieetaten om tverrfaglig helsekartlegging etter § 16-3 (lovdata.no) fjerde ledd bokstav d.

Barnevernstjenesten kan unnlate anmodning etter første ledd dersom helsekartlegging anses åpenbart unødvendig.

Er det vedtatt omsorgsovertakelse etter § 5-1 (lovdata.no) eller besluttet å fremme sak om dette for nemnda, skal kartleggingen gjennomføres etter at barnet er flyttet ut av hjemmet.

En tverrfaglig helsekartlegging kan bare gjennomføres med samtykke fra barnets foreldre. Barnevernstjenesten kan samtykke til helsekartleggingen dersom det er truffet vedtak etter § 4-2 (lovdata.no) eller § 5-1 (lovdata.no). Har barnet fylt 15 år er barnets samtykke tilstrekkelig».

Kartleggingsteamene skal inneha spesialisert kompetanse innenfor helse og barnevern. De regionale helseforetakene har fått i oppdrag å bidra med nødvendige ressurser inn i kartleggingsteamene. Bufetat sørger for nødvendig spesialisert barnevernfaglig kompetanse inn i teamene.

Helsepersonell som deltar i teamet, må utføre sitt arbeid i tråd med kravene til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp i helsepersonelloven § 4 (lovdata.no). Det barnevernfaglige personellet må på sin side arbeide innenfor rammene av forsvarlighetskravet i barnevernsloven § 1-7 (lovdata.no).

Helsepersonellets sakkyndigrolle og taushetsplikt

Helsepersonell som utfører tverrfaglig helsekartlegging anses som sakkyndige jf. Prop. 222 L (2020-2021) punkt 6.3.2 (regjeringen.no). Som sakkyndig har helsepersonellet ikke taushetsplikt overfor oppdragsgiveren (barnevernstjenesten). Et sakkyndigoppdrag anses ikke som helsehjelp. Det foreligger dermed ikke et behandler-pasient-forhold mellom barnet og den sakkyndige. I rollen som sakkyndig vil for eksempel ikke helsepersonellet være omfattet av journalføringsplikten i helsepersonelloven § 39 (lovdata.no), da den gjelder for ytelse av helsehjelp.

Helsepersonellets arbeid med den tverrfaglige helsekartleggingsrapporten skal være i samsvar med kravene i helsepersonelloven § 15 (lovdata.no) og forskrift om innhold i attester, erklæringer o.l. som utstedes av helsepersonell. Dette innebærer blant annet at det skal gis en objektiv, faglig beskrivelse av barnets helsetilstand samt at premisser og konklusjoner må redegjøres for på en etterprøvbar måte.

Helsepersonellet skal som sakkyndige bidra med medisinske, psykologfaglige og eventuelt andre helsefaglige vurderinger om barnets helsetilstand i rapporten fra kartleggingen.

Barnets medvirkning

Brukermedvirkning er en forutsetning for å sikre god kartlegging og gode vurderinger. Det følger av barnevernsloven § 1-4 (lovdata.no) at alle barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter har rett til å medvirke i alle forhold som vedrører barnet etter loven. Barn har rett til å uttale seg til barnevernet uavhengig av foreldrenes samtykke, og uten at foreldrene informeres om samtalen på forhånd. Barnet skal få tilstrekkelig og tilpasset informasjon og har rett til fritt å gi uttrykk for sine meninger. Barnet skal bli lyttet til, og barnets meninger skal vektlegges i samsvar med barnets alder og modenhet.

Barnet skal informeres om hva opplysninger fra barnet kan brukes til, og hvem som kan få innsyn i disse opplysningene. Barnet har rett til å uttale seg før opplysninger barnet har gitt deles. Barnets syn skal tillegges vekt i samsvar med barnets alder og modenhet.

Ved medvirkning skal barnets etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn ivaretas, jf. barnevernsloven § 1-8 (lovdata.no).

Det er barnevernstjenesten som informerer barnet og foreldrene om hva en tverrfaglig helsekartlegging innebærer og hva som er formålet med tilbudet. Det er også barneverntjenesten som om nødvendig innhenter barnets eller foreldrenes samtykke til kartleggingen.

Barnevernstjenesten skal informere barnet og foreldrene om alle fasene i kartleggingsprosessen og sikre at barnet og foreldrene har forstått hva de samtykker til. Videre skal barnevernstjenesten informere barnet og foreldre om at helsepersonell som gjennomfører kartleggingen opptrer som sakkyndige og hva dette innebærer, se avsnitt over.

Tilgrensende arbeid og produkter

Arbeidet med retningslinjen må sees i sammenheng med øvrig arbeid i Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet:

Arbeidsprosess og kunnskapsbasert metode

Nasjonale retningslinjer og råd har en kunnskapsbasert tilnærming (Helsedirektoratet, 2012). Det innebærer at forskningslitteratur, klinisk erfaring og brukererfaring på en systematisk måte vurderes opp mot ønskede og uønskede konsekvenser av et tiltak. På områder der det er funnet mindre forskningsbasert kunnskap og/eller overføringsverdien fra internasjonal til norsk helsetjeneste er lav, blir klinisk kunnskap og brukerkunnskap tillagt større vekt.

Det ble identifisert lite forskning som har evaluert organisatoriske modeller og kompetansekrav til helsepersonell, relatert til helsekartlegging av barn og unge som flyttes ut av hjemmet. Den forskningsbaserte kunnskapen i dette arbeidet er hovedsakelig basert på:

Etablering og utprøving av tverrfaglig helsekartlegging av barn i barnevernet. Sluttrapport for prosjektet. Barne- ungdoms- og familiedirektoratet, 2022.
Minimumsstandard Tverrfaglig helsekartlegging Versjon 2.0. Barne- ungdoms og familiedirektoratet, 2022.
Helseundersøkelser av barn og unge i Sverige som flyttes ut av hjemmet (socialstyrelsen.se).

Grad av normering

Grad av normering angis av teksten:

når det står «skal» er enten innholdet regulert i lov eller forskrift eller anbefalingen så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å gjøre som anbefalt
når det står «bør» eller «anbefaler» er det en sterk anbefaling som vil gjelde de aller fleste
når det står «kan» eller «foreslår» er det en svak anbefaling der ulike valg kan være riktig

Anbefalingenes rettslige betydning

Foruten når det står "skal" er anbefalinger gitt i den nasjonale faglige retningslinjen ikke rettslig bindende, men faglig normerende for valg man anser fremmer kvalitet, god praksis og reduserer utilsiktet ulikhet i tjenesten på utgivelsestidspunktet.

Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets roller, finansiering og høring

Helsedirektoratet er et fag- og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. Barne- ungdoms- og familiedirektoratet er et fagorgan underlagt Barne- og familiedepartementet. Utredningsinstruksen (lovdata.no) legger krav for utredninger i staten, inkludert utarbeidelse av normerende produkter. Veileder til utredningsinstruksen (dfo.no) gir en veiledning til og nærmere beskrivelse av statlige utredninger.

Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms og familiedirektoratet er helfinansiert via statsbudsjettet. Når fagpersoner og klinikere inviteres til deltakelse i arbeidsgrupper og referansegrupper, er hovedregelen at det ikke gis godtgjørelse for deltakelse hvis personen er offentlig ansatt. Praksis om godtgjøring i Helsedirektoratet og Bufdir bygger på veiledende bestemmelser i Statens personalhåndbok, men med presiseringer og utfyllende bestemmelser tilpasset direktoratenes behov for ekstern bistand.

Utkast til Nasjonal faglig retningslinje for tverrfaglig helsekartlegging har vært på høring i tre måneder, som er normal høringsfrist jf. utredningsinstruksen. Høringen var åpen for alle via Helsedirektoratets nettside. Informasjon om høringen ble i tillegg sendt til antatte interessenter. Alle høringssvarene ble gjennomgått i Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet før publisering. Det endelige produktet er besluttet av helsedirektøren og direktøren for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

Organisering av arbeidet

Arbeidet har vært organisert som et prosjekt, eid i fellesskap av Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms-, og familiedirektoratet.

Arbeidsgruppe

Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har ledet arbeidet gjennom en felles styringsgruppe.

Deltagere i felles styringsgruppe

Torunn Janbu (prosjekteier), Helsedirektoratet, avd. spesialisthelsetjenester
Anders Helge Sunde (prosjekteier), Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, avd. plan og koordinering
Morten Græsli, Helsedirektoratet, avd. retningslinjer og fagutvikling
Eirunn Lysø, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, avd. kunnskapsstyring
Wenche Dahl Elde, Helsedirektoratet, avd. helserett og bioteknologi
Charlotte Stokstad, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, avd. barnerett

Deltagere i felles arbeidsgruppe

Lene Eriksen Abrahamsen (prosjektleder), Helsedirektoratet, avd. prosjekt og tjenestedesign
Janne Hauge Lund, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, avd. tjenesteutvikling
Kristine Misvær Stenbeck, Helsedirektoratet, avd. spesialisthelsetjenester
Ingvild Aubert, Helsedirektoratet, avd. helserett og bioteknologi
Cathrine Monrad Hagen (til 31.12.2022), Helsedirektoratet, avd. spesialisthelsetjenester
Unni Mette Köpp, Helsedirektoratet, avd. spesialisthelsetjenester
Jørgen Blom (til 31.12.2022), Helsedirektoratet, avd. spesialisthelsetjenester
Jin Marte Øvreeide (fra 01.01.2023), Helsedirektoratet, avd. spesialisthelsetjenester
Caroline Hodt-Billington, Helsedirektoratet, avd. retningslinjer og fagutvikling
Kjersti Bratberg Gautvik (til 31.12.2022), Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, avd. tjenesteutvikling
Johanne Gran Kjøllesdal (fra 01.01.2023), Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, avd. tjenesteutvikling
Vappu Inari Halme, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, avd. tjenesteutvikling
Ingrid Margrethe Hustad Hansen, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, avd. barnerett
Karoline Brobakke Seglem (til 31.03.2023), Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, avd. kunnskapsstyring
Helene Vedeld (fra 01.03.2023), Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, avd. kunnskapsstyring
Nora Tørstad Hjelmbrekke, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, avd. kunnskapsstyring

Deltakere i ekstern arbeidsgruppe

Anja Iselin Pedersen, Landsforeningen for barnevernsbarn
Ann Karin Swang, Landsgruppen for helsesykepleiere
Anne Valen, Bufetat, region sør
Benedicte Andersen, Horten barnevernstjeneste
Birgit Skarpaas, Oslo Universitetssykehus
Camilla Rørtveit, Landsgruppen for helsesykepleiere
Ellen Anita Fagerberg, Den norsk legeforening
Gabriella Hauer, St.Olavs hospital HF
Gunn T Sandhaug, Trondheim barnevernstjeneste
Helge Kjellevold, Bufetat, region sør
Hilde Skaret, Bufetat, region nord
Jon Tomas Finnson, Helse Nord RHF
Jostein Arntzen, St. Olavs hospital HF
Julie Leivestad, Oslo Universitetssykehus
Julie Toft, Kompetansesenteret Tannhelse Midt
Karin Bele, Bufetat, region midt
Kristin Bjorset Lund, Barne- og familieetaten, Oslo kommune
Lars Ravn Øhlckers, Stavanger sykehus, HF
Linn A Jørgensen, Bufetat, region nord
Maria Eikenes Jerstad, Organisasjonen Barn av rus
Marianne Oftedahl, Norsk Fosterhjemsforening
Mathilde Sanne, Barne- og familieetaten, Oslo kommune
Merethe Løland, Organisasjon for barnevernsforeldre
Ruth-Kari Ramleth, Oslo Universitetssykehus
Runhild Gaare, Trondheim barnevernstjeneste
Silje Berg Sveum, Landsforeningen for barnevernsbarn
Tarlad Sæstad, Helse Nord RHF
Vera Kalland Gunther, Trondheim barnevernstjeneste
Vibeke Gagnum, Oslo Universitetssykehus

Referansegruppe

En bredt sammensatt referansegruppe er opprettet med representanter fra brukerorganisasjoner, forskningsinstitusjoner, helse- og omsorgstjenesten, tannhelsetjenesten, barnevernstjenesten og Kommunesektorens organisasjon (KS). Flere i gruppen har gitt Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet innspill til innhold i foreløpige utkast til de fleste anbefalingene.

Habilitet

Deltakere i ekstern arbeidsgruppe har fylt ut Helsedirektoratets habilitetsskjema. Intellektuelle eller finansielle interesser som potensielt kunne påvirke arbeidet ble lagt frem for deltakerne i arbeidsgruppen. Disse er vurdert av direktoratene og det er ikke funnet grunnlag for inhabilitet

Det er etterstrebet faglig enighet, men det er ikke foretatt noen avstemninger i arbeidsgruppen. Eventuell dissens ville vært omtalt her i metode- og prosesskapitlet. Det endelige produktet er besluttet av helsedirektøren og direktøren for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

Referanser

Helsedirektoratet (2012). Veileder for utvikling av kunnskapsbaserte retningslinjer (IS-1870). Hentet fra https://www.helsedirektoratet.no/

Henvisning

Barnevernstjenesten bør legge ved relevant informasjon om barnet når de sender henvisning om tverrfaglig helsekartlegging for barn som flyttes ut av hjemmet

Anbefaling

Det er barnevernstjenesten som henviser til Bufetat om tverrfaglig helsekartlegging. Henvisning til tverrfaglig helsekartlegging følger gjeldende henvisningsrutiner til Bufetat.

Henvisningen skal sørge for at kartleggingsteamene har relevant informasjon om barnet, slik at de raskt kan vurdere henvisningen og planlegge kartleggingen utfra det enkelte barns behov.

Barnevernstjenesten har ansvar for å innhente den relevante informasjonen som skal legges ved henvisingen.

Henvisning fra barnevernstjenesten bør inneholde relevant informasjon om:

Barnets bakgrunn:

sykehistorie (anamnese)
oppvekst og familiebakgrunn
familiesituasjon
fungering hjemme
fungering i barnehage og skole
historikk og tidligere tiltak fra barnevernstjenesten
årsak til flytting
behov for tolk
eventuelle tilretteleggingsbehov under kartleggingen

Barnets somatiske helse:

tidligere sykdomshistorie
barnets utvikling (fysisk)
tidligere skader
eventuelle helsebekymringer
nylige og tidligere utredning og behandling innenfor somatikk

Barnets psykiske helse:

barnets utvikling (psykisk)
eventuelle helsebekymringer
nylige og tidligere utredning og behandling innenfor psykiske helse

Barnets tannhelse:

tannhelseopplysninger

Dette er ikke en uttømmende liste, og barnevernstjenesten bør legge ved annen relevant informasjon dersom de har det.

Informasjon fra andre instanser bør legges ved henvisningen som original tekst. Det vil si at informasjon fra eksempelvis fastlege eller annet helsepersonell ikke skal være basert på barnverntjenestens oppsummering og tolkning av informasjonen. Barnevernstjenesten kan eventuelt lage et sammendrag med det viktigste i tillegg til originalteksten.

Dersom det foreligger lite informasjon om barnet, bør det komme tydelig frem av henvisningen om dette skyldes at barnet ikke har vært i kontakt med aktuelle tjenester, og at barnevernet dermed ikke har tilgang på opplysningene.

Det kan være behov for å innhente supplerende informasjon i etterkant av henvisningen. Dette gjøres i utgangspunktet via barnevernstjenesten. I enkelte saker kan det være hensiktsmessig at kartleggingsteamene får supplerende informasjon direkte fra foreldrene. Dette avklares i så fall med barnevernstjenesten i forkant.

Begrunnelse – dette er anbefalingen basert på

Ifølge barnevernsloven § 16-3 fjerde ledd, bokstav d (lovdata.no) kan Barne-, ungdoms- og familieetaten tilby barnverntjenesten tverrfaglig helsekartlegging dersom barnevernstjenesten har besluttet å fremme sak for barneverns- og helsenemnda eller nemnda har truffet vedtak om plassering utenfor hjemmet etter § 5-1 (lovdata.no) eller § 6-2 (lovdata.no), eller ved vedtak om frivillig plassering etter § 3-2 (lovdata.no) eller § 6-1 (lovdata.no).

Det er barnverntjenesten som henviser til tverrfaglig helsekartlegging, og det forutsettes i Prop. 222 L (2020-2021) «Endringer i barnevernsloven mv. (tverrfaglig helsekartlegging) (regjeringen.no, PDF) at barnevernstjenesten innhenter helseopplysninger og andre nødvendige opplysninger om barnet i forkant av helsekartleggingen.

I sluttrapporten for utprøvingsprosjektet kommer det fram at kartleggingsteamene opplevde det som tidkrevende å innhente relevant informasjon for å kunne planlegge kartleggingen rundt det enkelte barnet. Teamene opplevde at barnevernstjenesten ikke har god nok informasjon om hvilke dokumenter som skal følge en henvisning om tverrfaglige helsekartlegging. Teamene må ofte etterlyse relevant dokumentasjonen om barnet.

Utfordringene skissert i sluttrapporten tydeliggjør behovet for å avklare hvilken informasjon barnevernstjenesten skal innhente og videreformidle til kartleggingsteamene. Kartleggingsteamene etterspør rutiner og maler for barnevernstjenestens innhenting av informasjon om barnet i forkant av henvisning om tverrfaglig helsekartlegging (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet 2022).

Mulige konsekvenser av manglende informasjon er at kartleggingen ikke blir like god, grundig og tilpasset det enkelte barnet samt at teamet ikke har nødvendig grunnlag for å komme med anbefalinger.

Et utvalg av tjenesteytere og brukere støtter funnene fra sluttrapporten, og peker på viktigheten av å ha gode rutiner for henvisning til tverrfaglig helsekartlegging, både av kvalitets-, ressurs- og kapasitetshensyn. Tjenesteyterne støtter også behovet for en tydeliggjøring av hvilken informasjon som skal legges ved henvisningen samt barnevernstjenestens ansvar for å innhente informasjonen.

Tjenesteytere og brukere understreker viktigheten av at informasjon fra andre instanser enn barneverntjenesten bør legges ved i originaltekst.

Innenfor helse- og omsorgstjenestene er det tidligere sett på hva som er god henvisningspraksis, viktigheten av gode henvisninger og mulige konsekvenser for prioriteringer og kvalitet ved mangelfulle henvisninger. Informasjon om barnet, familie og tidligere problemer eller lidelser innenfor både somatikk, psykisk helse og tannhelse bør følge en henvisning til helsekartlegging (Helsedirektoratet 2018; Riksrevisjonen, 2018).

Hvilken informasjon som skal innhentes må vurderes ut fra det enkelte barnet og samsvare med innholdet i en tverrfaglig helsekartlegging. Anbefalingen om innhold i henvisningen bygger derfor på anbefaling om begrenset sosialpediatrisk helseundersøkelse og anbefaling om kartlegging av psykisk helse og hjelpebehov.

Sist faglig oppdatert: 01.03.2024

Kartleggingsteamets organisering og kompetanse

Tverrfaglig helsekartleggingsteam bør inkludere en lege som er spesialist i barnesykdommer og fortrinnsvis har tilleggskompetanse i sosialpediatri

Anbefaling

Barnelegen kartlegger barnets somatiske og psykososiale fungering. Barnelegen bør ha erfaring med å utrede, diagnostisere og behandle et bredt spekter av somatiske lidelser, inkludert utviklingsforstyrrelser, kognitive og sosiale vansker og samspillsvansker. I tillegg bør spesialisten ha erfaring med å avdekke og identifisere tegn på vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt samt å vurdere betydningen av psykososiale belastninger og miljømessige utfordringer. Videre bør barnelegen ha erfaring i å tilpasse kartlegging, utredning og utforme tiltak ut fra barnets behov, for eksempel hensyn relatert til barnets etniske, kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn.

Når det ikke lar seg gjøre å rekruttere en spesialist i barnesykdommer med tilleggskompetanse i sosialpediatri bør teamet i stedet ha med en lege med en av disse tilleggskompetansene, i prioritert rekkefølge:

spesialist i barnesykdommer som er ansatt ved somatisk avdeling ved et helseforetak og med regelmessig deltagelse i nettverket til det sosialpediatriske fagmiljøet
lege i spesialisering (LIS) med minimum to års veiledet praksis i pediatri, forutsatt at helseforetaket tilrettelegger med avsatt tid til veiledning og gjennomlesing av rapport sammen med en erfaren barnelege og/eller en lege med tilleggskompetanse i sosialpediatri

Barnelegen i det tverrfaglige teamet bør:

ha forståelse for og kjennskap til klinisk rettsmedisinske prinsipper og prosedyrer
ha kompetanse i utredning og utforming av tiltak ut ifra barnets behov
ha erfaring med tverrfaglig arbeid i team

Begrunnelse – dette er anbefalingen basert på

Tverrfaglig helsekartlegging skal være et tverrfaglig og spesialisert andrelinjetilbud, jf. Prop. 222 L (2020-2021) (regjeringen.no, PDF) punkt 6.3 (Barne- og familiedepartementet, 2021).

For å gjennomføre kartlegging av somatisk helse bør legen være tilknyttet enhet med ansvar for utredning og behandling av somatisk helse for å sikre faglig forankring. Ved manglende mulighet for spesialist i barnesykdommer med tilleggskompetanse i sosialpediatri bør det sikres mulighet for veiledning i sakkyndigoppdraget.

En kunnskapsoppsummering utført av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (Hafstad, 2021) viser at barn utsatt for vold, overgrep og omsorgssvikt kan ha et stort spekter av helseproblemer både av somatisk og psykisk karakter av ulik alvorlighetsgrad (Hafstad, 2021; Rueness et al., 2020).

Oppfølgingsbehovet hos barn som er i målgruppen for tverrfaglig helsekartlegging, spenner fra konkret behandling for avgrensete behov, til komplekse problemer med behov for mer kompleks omsorg og behandling (Vinnerljung et al., 2018).

National Institute of health and Care Excellence (NICE), som publiserer kunnskapsbaserte retningslinjer for England og Wales, anbefaler at vurdering av barnet gjøres av lege som er spesialist i barnesykdommer, som har omfattende erfaring med å utrede, diagnostisere og behandle et bredt spekter av somatiske lidelser, inkludert utviklingsforstyrrelser, kognitive-, sosiale- og samspillsvansker. I tillegg bør spesialisten ha erfaring med å avdekke og identifisere tegn på vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt samt vurdere betydningen av psykososiale belastninger og miljømessige utfordringer (National Institute for Health and Care Excellence, 2021).

Etter barnevernsloven, § 1-8 har barnevernet plikt til å ta “hensyn til barnets etniske, kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn i alle faser av saken. Samiske barns særskilte rettigheter skal ivaretas” Formålet med bestemmelsen er å bidra til bedre faglig arbeid, grundigere vurderinger og riktigere avgjørelser til barnets beste.

Sist faglig oppdatert: 01.03.2024