Ifølge barnevernsloven § 16-3 fjerde ledd, bokstav d (lovdata.no) kan Barne-, ungdoms- og familieetaten tilby barnverntjenesten tverrfaglig helsekartlegging dersom barnevernstjenesten har besluttet å fremme sak for barneverns- og helsenemnda eller nemnda har truffet vedtak om plassering utenfor hjemmet etter § 5-1 (lovdata.no) eller § 6-2 (lovdata.no), eller ved vedtak om frivillig plassering etter § 3-2 (lovdata.no) eller § 6-1 (lovdata.no).

Det er barnverntjenesten som henviser til tverrfaglig helsekartlegging, og det forutsettes i Prop. 222 L (2020-2021) «Endringer i barnevernsloven mv. (tverrfaglig helsekartlegging) (regjeringen.no, PDF) at barnevernstjenesten innhenter helseopplysninger og andre nødvendige opplysninger om barnet i forkant av helsekartleggingen.

I sluttrapporten for utprøvingsprosjektet kommer det fram at kartleggingsteamene opplevde det som tidkrevende å innhente relevant informasjon for å kunne planlegge kartleggingen rundt det enkelte barnet. Teamene opplevde at barnevernstjenesten ikke har god nok informasjon om hvilke dokumenter som skal følge en henvisning om tverrfaglige helsekartlegging. Teamene må ofte etterlyse relevant dokumentasjonen om barnet.

Utfordringene skissert i sluttrapporten tydeliggjør behovet for å avklare hvilken informasjon barnevernstjenesten skal innhente og videreformidle til kartleggingsteamene. Kartleggingsteamene etterspør rutiner og maler for barnevernstjenestens innhenting av informasjon om barnet i forkant av henvisning om tverrfaglig helsekartlegging (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet 2022).

Mulige konsekvenser av manglende informasjon er at kartleggingen ikke blir like god, grundig og tilpasset det enkelte barnet samt at teamet ikke har nødvendig grunnlag for å komme med anbefalinger.

Et utvalg av tjenesteytere og brukere støtter funnene fra sluttrapporten, og peker på viktigheten av å ha gode rutiner for henvisning til tverrfaglig helsekartlegging, både av kvalitets-, ressurs- og kapasitetshensyn. Tjenesteyterne støtter også behovet for en tydeliggjøring av hvilken informasjon som skal legges ved henvisningen samt barnevernstjenestens ansvar for å innhente informasjonen.

Tjenesteytere og brukere understreker viktigheten av at informasjon fra andre instanser enn barneverntjenesten bør legges ved i originaltekst.

Innenfor helse- og omsorgstjenestene er det tidligere sett på hva som er god henvisningspraksis, viktigheten av gode henvisninger og mulige konsekvenser for prioriteringer og kvalitet ved mangelfulle henvisninger. Informasjon om barnet, familie og tidligere problemer eller lidelser innenfor både somatikk, psykisk helse og tannhelse bør følge en henvisning til helsekartlegging (Helsedirektoratet 2018; Riksrevisjonen, 2018).

Hvilken informasjon som skal innhentes må vurderes ut fra det enkelte barnet og samsvare med innholdet i en tverrfaglig helsekartlegging.  Anbefalingen om innhold i henvisningen bygger derfor på anbefaling om begrenset sosialpediatrisk helseundersøkelse og anbefaling om kartlegging av psykisk helse og hjelpebehov.

Teamleder eller de(n) teamleder delegerer oppgaver på kartleggingsdagen(e):

• tar imot barnet og foreldre eller annen omsorgsperson
• informerer om dagen(e), inkludert mat, lek og pauser
• kartleggingen:
  • lege – se egen anbefaling om legerollen
  • psykolog – se egen anbefaling om psykologrollen
  • barnevernsfaglig – se egen anbefaling om barnevernsfaglig-rollen
  • annen relevant kompetanse?
• avslutter dagen med barnet og foreldre eller annen omsorgsperson
• leder og gjennomfører en tverrfaglig drøfting etter kartleggingen
• gjennomfører tilbakemeldingsmøte med:
  • barnevernstjenesten
  • barnet og foreldre eller andre omsorgspersoner (må avklares med barnevernstjenesten).

Alle teammedlemmer:

• setter av tid til å bli kjent med teamet
• forbereder seg til kartleggingsdagen, og koordinerer kartleggingssamtalen med de andre teammedlemmene (barnevernsfaglig, psykolog og lege)
• deltar under selve kartleggingen
• gir barnet tilstrekkelig og tilpasset informasjon, sjekker om barnet har forstått informasjonen, lytter til barnet og gir barnet mulighet til å medvirke gjennom hele kartleggingen
• deltar i tverrfaglig drøfting i fellesskap
• bidrar i rapportskriving og kvalitetssikring av rapporten

Formålet med tverrfaglig helsekartlegging er å skaffe ulike instanser i barnevernet tilstrekkelig informasjon om barnet i forbindelse med valg av plasseringssted, innhold i tiltak og oppfølging, jf. Prop. 222 L (2020-2021) punkt 5.3.2 (regjeringen.no, PDF). Tilstrekkelig informasjon om barnets hjelpe- og helsebehov skal bidra til mer treffsikker hjelp og oppfølging av barn som flyttes ut av hjemmet.

Det er ikke funnet forskning som har evaluert organisatoriske modeller for helsekartlegging, inkludert kompetansekrav til helsepersonell og barnevernfaglige, som utfører kartlegging av barn og unge som skal bo utenfor hjemmet (Statens beredning för medicinsk och social utvärdering, 2018).

Sluttrapporten fra utprøvingsprosjektet viser betydningen av teamlederrollen for å kunne bidra til "en kultur preget av tillit, respekt og dedikasjon. Dette krever tilstedeværelse, en viss grad av kontinuitet, fleksibilitet, og at ressursene i teamene kjenner hverandre og hverandres styrker" (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, 2022).

Tjenesteytere og brukere støtter betydningen av teamlederrollen og peker på at det er viktig for teammedlemmene med forventingsstyring og ansvarsfordeling for å kunne gjøre en god jobb og for å skape profesjonelle og trygge rammer for barnet under kartleggingen. Med administrativ støtte, vil det frigjøres tid for teamleder til å skreddersy kartleggingen til det enkelte barn.

Tjenesteytere og brukere vektlegger at det er behov for å ha et fast team til stede under hele kartleggingen, en teamleder som sikrer informasjonsflyt, struktur og koordinering, og at barnet blir godt ivaretatt gjennom at kartleggingen gjennomføres på barnets premisser.

Tjenesteytere og brukere vektlegger også at teamleder og teammedlemmer sikres tilstrekkelig kapasitet slik at kartleggingen kan tilpasses det enkelte barns behov. Dette for å kunne ivareta sine oppgaver, gjennomføre kartlegginger av kvalitet og ut ifra det enkelte barn, og foreta en god tverrfaglig drøfting som konkluderer i en rapport med tydelige anbefalinger.

Tverrfaglige team kan bedre ivareta sammensatte og komplekse problemstillinger enn den enkelte fagperson, men det forutsetter gode implementeringsprosesser og strukturer (Herbert et al., 2019).

Et barn som er i stand til å danne seg egne meninger, har rett til å medvirke i alle forhold som vedrører barnet, jf. barnevernsloven § 1-4 (lovdata.no). Barnet skal få tilstrekkelig og tilpasset informasjon og har rett til fritt å gi uttrykk for sine meninger. Barnet skal bli lyttet til, og barnets meninger skal vektlegges i samsvar med barnets alder og modenhet.

Helsepersonellovens § 4 om forsvarlighet (lovdata.no) gjelder for helsepersonells arbeid i tverrfaglig helsekartlegging og vil også omfatte en generell plikt til å ivareta den enkeltes rett til informasjon og medvirkning. 

Det følger av barnevernsloven § 1-3 (lovdata.no) at hensynet til barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger og avgjørelser som berører barn. Et viktig prinsipp for kartleggingstilbudet er derfor at det skal være så skånsomt som mulig for barnet, jf. Prop. 222 L (2020-2021) punkt 1 (regjeringen.no, PDF).

Etter barnevernsloven, § 1-8 har barnevernet plikt til å ta “hensyn til barnets etniske, kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn i alle faser av saken. Samiske barns særskilte rettigheter skal ivaretas” Formålet med bestemmelsen er å bidra til bedre faglig arbeid, grundigere vurderinger og riktigere avgjørelser til barnets beste.

Tverrfaglig helsekartlegging skal være et tverrfaglig og spesialisert andrelinjetilbud, jf. Prop. 222 L (2020-2021) (regjeringen.no, PDF) punkt 6.3 (Barne- og familiedepartementet, 2021).

For å gjennomføre kartlegging av somatisk helse bør legen være tilknyttet enhet med ansvar for utredning og behandling av somatisk helse for å sikre faglig forankring. Ved manglende mulighet for spesialist i barnesykdommer med tilleggskompetanse i sosialpediatri bør det sikres mulighet for veiledning i sakkyndigoppdraget.

En kunnskapsoppsummering utført av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (Hafstad, 2021) viser at barn utsatt for vold, overgrep og omsorgssvikt kan ha et stort spekter av helseproblemer både av somatisk og psykisk karakter av ulik alvorlighetsgrad (Hafstad, 2021; Rueness et al., 2020).

Oppfølgingsbehovet hos barn som er i målgruppen for tverrfaglig helsekartlegging, spenner fra konkret behandling for avgrensete behov, til komplekse problemer med behov for mer kompleks omsorg  og behandling (Vinnerljung et al., 2018).

National Institute of health and Care Excellence (NICE), som publiserer kunnskapsbaserte retningslinjer for England og Wales, anbefaler at vurdering av barnet gjøres av lege som er spesialist i barnesykdommer, som har omfattende erfaring med å utrede, diagnostisere og behandle et bredt spekter av somatiske lidelser, inkludert utviklingsforstyrrelser, kognitive-, sosiale- og samspillsvansker. I tillegg bør spesialisten ha erfaring med å avdekke og identifisere tegn på vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt samt vurdere betydningen av psykososiale belastninger og miljømessige utfordringer (National Institute for Health and Care Excellence, 2021).

Etter barnevernsloven, § 1-8 har barnevernet plikt til å ta “hensyn til barnets etniske, kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn i alle faser av saken. Samiske barns særskilte rettigheter skal ivaretas” Formålet med bestemmelsen er å bidra til bedre faglig arbeid, grundigere vurderinger og riktigere avgjørelser til barnets beste.

Tverrfaglig helsekartlegging skal være et tverrfaglig og spesialisert andrelinjetilbud, jf. Prop. 222 L (2020-2021) (regjeringen.no, PDF) punkt 6.3 (Barne- og familiedepartementet, 2021).

Barn i barnevernet har generelt en høyere forekomst av psykiske helseutfordringer. Det anbefales derfor at vurdering av barnet gjøres av psykologspesialist. Psykologspesialister i barne- og ungdomspsykologi har omfattende erfaring med å utrede, diagnostisere og behandle et bredt spekter av psykiske lidelser, samt omfattende erfaring med å vurdere, avdekke og arbeide med faktorer som påvirker psykisk helse som vold, traumer, rus og psykososiale belastninger (Norsk psykologforening, 2020).

For å gjennomføre kartlegging av psykisk helse bør det stilles krav om at teamet har med en psykologspesialist i barne- og ungdomspsykologi. Dette behovet støttes av “Sluttrapport etter utprøving av tverrfaglig helsekartlegging” (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, 2022). Samtidig fremheves det i evalueringen at det har vært utfordrende å skaffe psykologer med den rette kompetansen.

Det anbefales også at teamet bør ha med psykologspesialist fra Bufetat, da tverrfaglig helsekartlegging er et spesialisert tilbud som kartlegger og gir anbefalinger om oppfølging av både helse- og omsorgsbehov. Behovet for to psykologer er begrunnet i at psykologer ansatt i ulike sektorer forvalter ulikt samfunnsoppdrag og deres sektortilknytning har betydning for deres kompetanse og ansvarsforhold.

Psykologspesialisten fra PHBU har ansvar for å kartlegge og vurdere psykisk helse og gi anbefalinger for å ivareta barnets psykiske helse. Psykologspesialisten fra Bufetat har ansvar for å kartlegge og vurdere samspill, barnets utvikling og omsorgsbehov og gi anbefalinger om tiltak i omsorgsbase, skole og fritid.

Om teamet ikke har med psykologspesialist fra Bufetat i kartleggingen, har psykologspesialist fra PHBU ansvar for å kartlegge og vurdere barnets utvikling. Den barnevernansvarlige i teamet har ansvar for å vurdere og gi anbefalinger om tiltak i omsorgsbase, skole og fritid, blant annet på bakgrunn av psykologspesialisten(e)s vurdering av barnets psykiske helse og utvikling, i tillegg til de vurderinger om barnets hjelpebehov som den barnevernsfaglige har ansvar for.

Etter barnevernsloven, § 1-8 har barnevernet plikt til å ta “hensyn til barnets etniske, kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn i alle faser av saken. Samiske barns særskilte rettigheter skal ivaretas”. Formålet med bestemmelsen er å bidra til bedre faglig arbeid, grundigere vurderinger og riktigere avgjørelser til barnets beste.

Kartleggingen av barnet gjennomføres vanligvis på én dag. 

Ta høyde for at barns ønsker om hjelp og tiltak kan være påvirket av tidligere forventninger til hjelp og ulike erfaringer med hjelpen. Tillit og trygghet når det gjelder hvordan og hvem informasjonen deles med videre kan også påvirke hva barnet vil dele av opplysninger.

Innhold i kartleggingen av barnets hjelpe- og omsorgsbehov:

• kartleggingssamtale med eventuelt følge, foreldre eller annen omsorgsperson
• kartleggingssamtale med barnet (koordineres med legens og psykologens kartleggingssamtale)
• for yngre barn (0-5 år):
  • kartlegging av samspill (koordineres med psykolog og barnelege)

Eksempler på aktuelle temaer som bør dekkes i kartleggingssamtalen og gjennom observasjoner er:

• barnets relasjoner, interesser, trivsel og fungering hjemme og på skole og fritid
• barnets og foreldres eller andre omsorgspersoners nettverk og ressurser
• tidligere tiltak og erfaringer med kartlegging og hjelp
• barnets ønske om hjelp, tiltak og oppfølging

Den barnevernsfaglige har ansvar for

• å vurdere omsorgsbehov og anbefalinger av tiltak i omsorgsbase, skole og fritid, inkludert gjennomførbarheten av tiltakene
• å analysere konsekvenser av vurderinger, beslutninger og tiltak for barnet i barnets hverdag og oversette vurderingene av barnets behov til tiltak i institusjon, spesialisert veiledning til omsorgspersoner, skole eller barnehage og til oppfølging av behovene i hverdagen

Den barnevernsfaglige bør vurdere elementene i kartleggingen for å se om de sammen eller hver for seg gir indikasjon på at barnet kan ha hjelpebehov. Vurderingen gjøres på bakgrunn av samlet informasjon om barnet.

Den barnevernsfaglige samarbeider med de andre i det tverrfaglige kartleggingsteamet om anbefalingene i rapporten til barnevernstjenesten.

Barnets ønsker om tiltak, hjelp og oppfølging, inkludert hvordan barnet har medvirket under kartleggingen, bør komme frem i anbefalingene.

Det følger av barnevernsloven § 1-3 (lovdata.no) at hensynet til barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger og avgjørelser som berører barn. Et viktig prinsipp for kartleggingstilbudet er derfor at det skal være så skånsomt som mulig for barnet, jf. Prop. 222 L (2020-2021) (regjeringen.no) punkt 1 (Barne- og familiedepartementet, 2021).

Et barn som er i stand til å danne seg egne meninger, har rett til å medvirke i alle forhold som vedrører barnet, jf. barnevernsloven § 1-4 (lovdata.no). Barnet skal få tilstrekkelig og tilpasset informasjon og har rett til fritt å gi uttrykk for sine meninger. Barnet skal bli lyttet til, og barnets meninger skal vektlegges i samsvar med barnets alder og modenhet. Ved medvirkning skal barnets etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn ivaretas, jf. barnevernsloven § 1-8 (lovdata.no).

Riksrevisjonen fant i sin forvaltningsrevisjon at flere av barna i sakene de gjennomgikk ikke var tilstrekkelig kartlagt i forkant av en institusjonsplassering (Riksrevisjonen, 2020). Barneombudet har også pekt på at det er stor variasjon i de faglige vurderingene som foreligger før en institusjonsplassering, og at de individuelle behovene til det enkelte barn ikke fremgår tydelig nok (Barneombudet, 2020).

Barnevernstjenestene kan oppleve det som krevende å definere et tydelig skille mellom hvilke barn som vil dra nytte av å bo i fosterhjem, institusjon, eller i et annet tiltak. Årsakene er blant annet usikkerhet om barna sine behov og hvilke tiltak som best kan dekke disse (Kjelsaas et al., 2020).

Tverrfaglig helsekartlegging skal bidra til at kommunal barnevernstjeneste, fosterhjem og institusjon settes i bedre stand til å gi barn som plasseres utenfor hjemmet forsvarlig omsorg og oppfølging. Målet med kartleggingen er ikke å stille diagnoser, men å identifisere barnets behov. Vurderingen av hjelpebehov og tiltak har sitt grunnlag i Kunnskapsmodellen «Barnets behov i sentrum» (BBIC-modellen) (socialstyrelsen.se), som er basert på et helhetlig syn på barnet og barnets behov i sine omgivelser. Med utgangspunkt i beskrivelse av barnets behov kan det individuelle tilbudet planlegges og tilpasses.

Stabilitet, kontinuitet og forutsigbarhet er viktig for kvaliteten i tilbudet til det enkelte barn. Dette er også sentrale momenter i barnets beste-vurderingen ved beslutninger om å flytte et barn ut av sin omsorgsbase, samt ved valg av konkret bosted for barnet etter en omsorgsovertakelse. Det er også en forutsetning for at institusjonene og fosterhjemmene skal kunne jobbe målrettet med det enkelte barns utfordringer og behov.

Kartleggingen av barnet gjennomføres vanligvis på én dag. 

Ta høyde for at barns ønsker om hjelp og tiltak kan være påvirket av tidligere forventninger til hjelp og ulike erfaringer med hjelpen. Tillit og trygghet når det gjelder hvordan og hvem informasjonen deles med videre kan også påvirke hva barnet vil dele av opplysninger.

Innhold i kartleggingen av somatisk helse:

•  gjennomgang av relevant skriftlig bakgrunnsinformasjon om barnet før møte med barnet
• kartleggingssamtale med barnet og eventuelt følge, foreldre eller annen omsorgsperson
  • sosialanamnese med spørsmål om tidligere og aktuell familiesituasjon, oppfølging på helsestasjon/skolehelsetjenesten/fastlege, daglige aktiviteter som barnehage og skole, fritidsaktiviteter og trivsel.
  • eksponering for alkohol eller andre rusmidler under svangerskap
  • hvordan barnet opplever sin egen helse
  • tidligere tiltak og erfaringer med kartlegging og hjelp
  • barnets ønske om hjelp, tiltak og oppfølging
  • om det er noe som barnet, foreldre, annen omsorgsperson eller tillitsperson er bekymret for
• naturlige funksjoner (måltider, søvn, vannlatnings- og avføringsmønster og eventuelt menstruasjon)
• seksuell helse (prevensjon, seksuell erfaring, seksuell atferd og lignende)
• bruk av rusmidler eller avhengighetsutfordringer
• om barnet følger barnevaksinasjonsprogrammet
• klinisk undersøkelse:
  • generell påkledning og hygiene
  • vurdering av øyne, ører, hodet, hud, munnhule, hjerte, lunger, mage og ekstremiteter
  •  vurdering av hodeomkrets, høyde, vekt med percentil angivelse og kroppsmasseindeks med tilhørende iso KMI
  • orienterende nevrologisk status, vurdering av aldersadekvate utviklingsmilepæler, språk og reguleringskapasitet
  • hos spedbarn: spesiell oppmerksomhet på psykomotorisk utvikling og kontaktfunksjon
  • om mulig angi pubertetsutvikling (Tanners pubertetsgrad)
  • tenner undersøkes av barnelege og av tannhelsepersonell dersom legen vurderer at det er behov. 

Identifiseres hudforandringer eller tegn på fysisk vold eller omsorgssvikt, bør barnelegen spørre barnet om barnet kan fortelle mer om for eksempel hudforandringen. Ved mistanke om overgrep eller vold formidles det til barnevernstjenesten at barnet bør undersøkes ved Statens barnehus.

Barnelegen bør gi en samlet vurdering av status og funn ved undersøkelsen:

• angi utvikling av høyde, vekst og vektutvikling, inkludert percentil angivelse og kroppsmasseindeks med tilhørende iso KMI angitt som under-, normal-, overvektig, eller grader av fedme samt hodeomkrets der det er relevant
• vurdere psykososiale belastninger (symptomer som kan relateres til psykososiale belastninger som for eksempel søvnvansker, problemer knyttet til vannlatning- og avføringsmønster) vurdere utviklingsforstyrrelser (indikasjoner for utviklingsforstyrrelser, nevrokognitive vansker, kognitiv funksjon, og reguleringsutfordringer)
• gjøre en samlet vurdering av hvordan somatisk helse og utvikling påvirker barnet i hverdagen hjemme, på skolen og på fritiden
• vurdering av munnhelsen og om det eventuelt er behov for tannlegevurdering

Barnelegen bør vurdere elementene ved somatisk helsekartlegging for å se om de sammen eller hver for seg gir mistanke om somatiske helseproblemer, lærevansker samt spesifikke og gjennomgripende utviklingsforstyrrelser. Barnelegen bør også vurdere om kartleggingen har gitt grunnlag for mistanke om overgrep, vold og/eller seksuelt misbruk.

Barnelegen samarbeider med de andre i det tverrfaglige kartleggingsteamet om anbefalingene i rapporten til barneverntjenesten.

Barnets ønsker om tiltak, hjelp og oppfølging, inkludert hvordan barnet har medvirket under kartleggingen, bør komme frem i anbefalingene.

Innholdet i den somatiske undersøkelsen bygger på rapporten om kartlegging og vurdering presentert i Helsedirektoratets svar på oppdrag om tverrfaglig helsekartlegging (2021), og er tilpasset formål og omfang i tverrfaglig helsekartlegging.

Vurderingen inkluderer behov for videre utredning eller behandling og eventuelt anbefalinger. Psykologspesialisten(e) samarbeider med de andre i det tverrfaglige kartleggingsteamet om anbefalingene i rapporten til barneverntjenesten.

Når kartleggingsteamet har med psykologspesialist i barne- og ungdomspsykologi fra psykisk helsevern for barn og unge (PHBU) og psykologspesialist fra Bufetat samarbeider de to psykologene om kartleggingen og utarbeider anbefalinger om behov og tiltak for barnet, samt eventuell anbefaling av videre henvisning til psykisk helsetjeneste, skolehelsetjeneste, fastlege, pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT), psykisk helsevern for barn og unge (PHBU), habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU), eller andre relevante tjenester.

Barnets ønsker om tiltak, hjelp og oppfølging, inkludert hvordan barnet har medvirket under kartleggingen, bør komme frem i anbefalingene.

Tverrfaglig helsekartlegging skal være et tverrfaglig og spesialisert andrelinjetilbud, jf. Prop. 222 L (2020-2021) (regjeringen.no, PDF) punkt 6.3 (Barne- og familiedepartementet, 2021).

Barn i barnevernet har generelt en høyere forekomst av psykiske helseutfordringer. Det anbefales derfor at vurdering av barnet gjøres av psykologspesialist. Psykologspesialister i barne- og ungdomspsykologi har omfattende erfaring med å utrede, diagnostisere og behandle et bredt spekter av psykiske lidelser, samt omfattende erfaring med å vurdere, avdekke og arbeide med faktorer som påvirker psykisk helse som vold, traumer, rus og psykososiale belastninger (Norsk psykologforening, 2020).

Det følger av barnevernsloven § 1-3 (lovdata.no) at hensynet til barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger og avgjørelser som berører barn. Et viktig prinsipp for kartleggingstilbudet er derfor at det skal være så skånsomt som mulig for barnet, jf. Prop. 222 (2020-2021) (regjeringen.no, PDF) punkt 1 (Barne- og familiedepartementet, 2021).

Et barn som er i stand til å danne seg egne meninger, har rett til å medvirke i alle forhold som vedrører barnet, jf. barnevernsloven § 1-4 (lovdata.no). Barnet skal få tilstrekkelig og tilpasset informasjon og har rett til fritt å gi uttrykk for sine meninger. Barnet skal bli lyttet til, og barnets meninger skal vektlegges i samsvar med barnets alder og modenhet. Ved medvirkning skal barnets etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn ivaretas, jf. barnevernsloven § 1-8 (lovdata.no).

Helsepersonellovens § 4 om forsvarlighet (lovdata.no) gjelder for helsepersonells arbeid i tverrfaglig helsekartlegging og vil også omfatte en generell plikt til å ivareta den enkeltes rett til informasjon og medvirkning.

Anbefalinger om innholdet i kartleggingen og vurderingen er tilpasset formål og omfang i tverrfaglig helsekartlegging. De bygger på anbefalinger gitt om kartlegging og utredning i Nasjonalt pasientforløp for psykiske lidelser hos barn og unge. Det er identifisert lite forskning om betydningen av spesifikt innhold i kartleggingsundersøkelsen når det gjelder psykisk helse. I Sverige gjøres det en helseundersøkelse av barn og unge som flyttes ut av hjemmet (Socialstyrelsen, 2019) og det er utarbeidet en forskrift om helseundersøkelser av barn og unge som flyttes ut av hjemmet (Socialstyrelsen, 2022). Videre har National Institute og Health and Care Excellence (NICE), som publiserer kunnskapsbaserte retningslinjer for England og Wales, anbefalinger om ivaretakelse av barn og unge som har blitt plassert utenfor hjemmet av barnevernet i Storbritannia (National Institute for Health and Care Excellence, 2021). Det gis imidlertid ingen nærmere beskrivelser eller detaljerte anbefalinger av innholdet i kartlegginger verken i Sverige eller Storbritannia.

Ved overlevering av rapporten kan det vurderes å gjennomføre en samtale med barnevernstjenesten. Teamet kan også vurdere om representanter fra helsetjenesten, PPT, skole og barnehage bør inviteres inn i samtalen, etter behov og samtykke, i samarbeid med barneverntjenesten.

Etter kartleggingsdagen bør det vurderes å gi en muntlig oppsummering til barnet, tilpasset barnets alder, modenhet og behov.

Ved behov for henvisning av barnet til spesialisthelsetjenesten har lege og psykolog ansvar for utfylling av relevante og nødvendige helseopplysninger i helseskjema, slik at spesialisthelsetjenesten kan vurdere rett til nødvendig helsehjelp (Henvisning-til-spesialist (PDF). Skjemaet er ment som støtte til fastlegen for hva som bør stå i en henvisning, og barnevernstjenesten tar med seg helseskjemaet til barnets fastlege for videre helseoppfølging.

Mal til rapport finnes på bufdir.no 

Rapportens innehold:

• Kartleggingsrapportens varighet og begrensninger
  • Ettersom kartleggingsrapporten utarbeides i forbindelse med at barnet flyttes ut av hjemmet innebærer dette at det er mange forhold som kan påvirke barnet i kartleggingssituasjonen. Det er derfor viktig at funn i kartleggingen tolkes med varsomhet og både funn, vurderinger og anbefalinger i kartleggingsrapporten må sees i lys av barnets omsorgssituasjon på kartleggingstidspunktet og kan ha begrenset varighet.
• Informasjon om barnet og barnevernssaken
  • Inkludere barnets ønsker og forventninger etter kartleggingen
• Anbefalinger fra teamet
  • Der det er aktuelt anbefales det barnevernstjenesten å starte nasjonalt forløp for barnevern – kartlegging og utredning av psykisk, somatisk og seksuell helse, tannhelse og rus. Det anbefales at rapporten med vedlegg følger med i oppstartsmøte av nasjonalt forløp for barnevern, slik at relevant helsepersonell blir informert om hvilke kartleggingsverktøy som har blitt brukt og resultater fra disse.
• Grunnlag for teamets anbefalinger
  • Kapittelet er skriftliggjøringen av den tverrfaglige drøftingen mellom kartleggingsteamets medlemmer. Anbefalingene i dette kapittelet bygger på undersøkelsene som er gjennomført og som er beskrevet i rapportens vedlegg

Vedlegg:

• Tilbakemelding til barnet om kartleggingsdagen
  • Det bør gis en skriftlig oppsummering til barnet, tilpasset barnets alder, modenhet og behov. Det er viktig for at barnet skal forstå hvordan informasjonen barnet har gitt under den tverrfaglige helsekartleggingen er blitt forstått og vektlagt av de voksne, hvordan informasjonen blir tatt hensyn til videre og hvilke hjelpe- og helsebehov som anbefales fulgt opp.
• Barnevernsfaglig del av kartleggingen
• Medisinskfaglig del av kartleggingen
  • Inkludert hvilke kartleggingsverktøy som har blitt brukt
• Psykologfaglig del av kartleggingen
  • Inkludert hvilke kartleggingsverktøy som har blitt brukt

For å forenkle administrative prosesser og skape forutsigbarhet, er det hensiktsmessig at alle tverrfaglige helsekartleggings team benytter samme rapport mal som utgangspunkt. Innholdet i rapportmalen er tilpasset formål og omfang i tverrfaglig helsekartlegging.

Rapportmalens struktur har til hensikt:

• Å fremheve barnets hjelpe- og helsebehov, inkludert barnets behov for videre oppfølging.
• Sikre at rapportene har jevn kvalitet, slik at unødig variasjon unngås.
• Å bidra til en tydelig oppsummering med inndelt struktur, som fremmer brukervennlighet og kan være tidsbesparende, både for teamene som utarbeider rapporten og for barnevernstjenesten.

Det er barnevernstjenesten som er bestiller og mottaker av rapport fra tverrfaglig helsekartlegging. Rapporten oversetter barnas behov til konkrete anbefalinger, for eksempel videre henvisninger, ivaretakelse av omsorgsbehov og eventuelt start av «Nasjonalt forløp for barnevern – kartlegging og utredning av psykisk, somatisk og seksuell helse tannhelse og rus», der det er aktuelt. Formålet er å bidra til raskere hjelp og oppfølging av barnet fra andre instanser.

Erfaringer fra utprøvingsprosjektet og internasjonal litteratur (Royal Australasian College of Physicians, 2006; Chambers et al., 2010) viser at det er behov for tilpasset informasjon til barn og unge om hva som skjer i etterkant av kartleggingen. Rapportmalen inkluderer et punkt der det gis en oppsummering om hva som er formidlet til barnet i etterkant av den tverrfaglige helsekartleggingen.

Formålet med tverrfaglig helsekartlegging er å skaffe ulike instanser i barnevernet tilstrekkelig informasjon om barnet i forbindelse med valg av plasseringssted, innhold i tiltak og oppfølging, jf. Prop. 222 L (2020-2021) (regjeringen.no, PDF) punkt 5.3.2 (Barne- og familiedepartementet, 2021). Tilstrekkelig informasjon om barnets hjelpe- og helsebehov skal bidra til mer treffsikker hjelp og oppfølging av barn som flyttes ut av hjemmet.