Praktiske råd om amming:

• Spedbarnsmat og amming (helsenorge.no)

Konkrete råd om mors kosthold under amming finnes hos Helsedirektoratet:

• Amming: Råd om kosthold, legemidler, tobakk, alkohol m.m. for kvinner som ammer

Helseeffekter av amming/morsmelk

Det er overbevisende dokumentasjon for at morsmelk beskytter barnet mot:

• mage- og tarminfeksjoner
• nedre luftveisinfeksjoner
• akutt mellomørebetennelse
• overvekt hos barn og unge

(NNR 2012, Hörnell og medarbeidere 2013)

Amming ser også ut til å kunne redusere risikoen for krybbedød.

(Hauck og medarbeidere 2011)

Det er sannsynlig dokumentasjon for at morsmelk/amming har følgende positive helseeffekter for barnet:

• reduserer risikofaktorer for hjerte- og karsykdom senere i livet
• beskytter mot diabetes type 1
• beskytter mot diabetes type 2
• er gunstig for IQ og resultater i utviklingstester hos barn
• beskytter mot inflammatorisk tarmsykdom

(NNR 2012, Hörnell og medarbeidere 2013)

Amming er forbundet med disse helseeffektene for mor:

• redusert risiko for brystkreft
• redusert risiko for eggstokkreft
• redusert risiko for diabetes type 2
• redusert risiko for hjerte- og karsykdommer

(Collaborative group on Hormonal Factors in Breast Cancer, Luan et al 2013, Nurses Health Study 2009)

Fullamming i seks måneder sammenliknet med fullamming i tre til fire måneder er forbundet med følgende helsefordeler for mor:

• raskere vektnedgang
• menstruasjonen vender senere tilbake

(Kramer og Kakuma 2012)

Velfungerende amming kan bidra til å forebygge barseldepresjon. Ammevansker kan øke risikoen for barseldepresjon.

(Dennis og McQueen 2009)

Fullamming – hvor lenge?

Fullamming eller eksklusiv morsmelkernæring er av Verdens helseorganisasjon (WHO) definert som at spedbarnet ikke får noen annen mat eller drikke enn morsmelk. Barnet kan imidlertid få tilskudd av vitaminer eller mineraler og eventuelle nødvendige medisiner.

En systematisk kunnskapsoppsummering, «Optimal duration of exclusive breastfeeding» er utarbeidet av The Cochrane Collaboration (Kramer og Kakuma 2012). Oppsummeringen konkluderer med at morsmelk som eneste mat og drikke til barnet er seks måneder beskytter barnet bedre mot mage- og tarminfeksjoner enn om barnet får annen mat og drikke i tillegg fra tre til fire måneder. For mor vil fullamming til barnet er seks måneder kunne gjøre at hun går raskere ned i vekt og at hun får tilbake menstruasjonen senere i forhold til om hun fullammer kortere. Fullamming er imidlertid ingen trygg prevensjon.

Cochrane-oppsummeringen (Kramer og Kakuma 2012) danner grunnlaget for at blant andre WHO og Nordisk ministerråd anbefaler fullamming til seks måneders alder.

Vurdering av kunnskapsgrunnlaget for anbefaling om fullamming

Ved utarbeidelse av Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring har arbeidsgruppen vurdert flere utfall sett i sammenheng med varigheten av perioden med eksklusiv amming (fullamming):

• Dødelighet
• Kognitiv funksjon
• Infeksjoner
• Vekst
• Overvekt
• Allergi/atopisk sykdom
• Cøliaki
• Spiseutvikling/smaksaksept
• Andre utfall

Det er lagt vekt på funksjonelle utfall hos barnet. Cochrane-oppsummeringen (Kramer og Kakuma 2012) adresserte alle de viktigste utfallene, med unntak av glutenintoleranse/cøliaki og spiseutvikling/smaksaksept, som derfor er vurdert i tillegg. (Se også under "Om retningslinjen").

Anbefalingen fra 2001 om fullamming de første seks månedene bygger på WHOs anbefalinger. Også Nordiske ernæringsanbefalinger fra 2012 og WHOs handlingsplan for Europa anbefaler fullamming de første seks månedene.

Dødelighet

Cochrane-oppsummeringen (Kramer og Kakuma 2012) viste at det ikke var noen forskjell mellom fullamming til seks måneder og til tre til fire måneder med tanke på dødelighet første leveår.

Kognitiv funksjon

Cochrane-oppsummeringen (Kramer og Kakuma 2012) viste at det ikke var noen forskjell mellom fullamming til seks måneder og til tre til fire måneder med hensyn til kognitiv funksjon eller adferd.

Infeksjoner

Cochrane-oppsummeringen (Kramer og Kakuma 2012) konkluderte med at fullamming til seks måneders alder beskytter bedre mot mage- og tarminfeksjoner enn fullamming til tre måneder, også i høyinntektsland.

Cochrane-oppsummeringen legger vekt på funn fra en stor, kanadisk observasjonsstudie fra Hviterussland, gjennomført på slutten av 1990-tallet. Studien sammenliknet fullamming i seks og tre måneder. Forskjellen i forekomst av mage- og tarminfeksjoner i første leveår var av størrelsesorden 40 prosent reduksjon eller 24 tilfeller per 1000 barn.

Forskerne bak studien valgte nettopp Hviterussland for å få kontrast mellom intervensjons- og kontrollgruppene. Veiledningen av barselkvinner på hviterussiske sykehus var sammenliknbar med forholdene i Vest-Europa og Nord-Amerika 20—30 år tidligere. Samtidig var andre forhold i Hviterussland overførbare til vestlige land; helsetjenestene var gode, hygienen var god og det var god tilgang til sykehustjenester. Spedbarn i landet hadde lav forekomst av infeksjoner, blant annet på grunn av høy ammeforekomst og lav smitteeksponering fordi de fleste barn var hjemme med mødrene sine de tre første årene.

Ytterligere informasjon om studien fra Hviterussland kan leses under overskriften Forskningsgrunnlag.

I 2013 kom en systematisk kunnskapsoppsummering som spesielt knytter amming (inkludert fullamming) til infeksjoner (Horta og Victora 2013). Oppsummeringen konkluderte med at amming gir betydelig beskyttelse mot sykelighet av diaré, og at beskyttelsen er sterkest hos barn som fullammes i de første seks levemånedene, særlig i lav-inntekts- og mellom-inntektsland.

Ifølge en rapport fra Folkehelseinstituttet (Folkehelseinstituttet 2014), er mage- og tarminfeksjoner utbredt blant spedbarn. Rotavirusvaksinen som er innført, vil kun redusere forekomst av diaré som skyldes rotavirus. En europeisk multisenterstudie fra 2007 viste at rotainfeksjon utgjør omtrent en fjerdedel av alle episoder av akutt mage- og tarminfeksjon hos barn under seks måneder (Van Damme og medarbeidere 2007). Tre fjerdedeler av de akutte mage- og tarminfeksjonene hos barn i denne aldersgruppen vil dermed ikke unngås ved vaksinering mot rotavirus.

Vekst

Cochrane-oppsummeringen (Kramer og Kakuma 2012) viste at det ikke var noen forskjell mellom fullamming til seks måneder og til tre til fire måneder med hensyn til høyde eller vekt.

Overvekt

Cochrane-oppsummeringen (Kramer og Kakuma 2012) viste at det ikke var noen forskjell mellom fullamming til seks måneder og til tre til fire måneder med tanke på overvekt.

Allergi/atopisk sykdom

Med dagens kunnskapsgrunnlag er det ikke belegg for å si om introduksjon av fast føde ved fire måneder eller ved seks måneders alder kan forebygge utvikling av allergi/atopisk sykdom. Alle spedbarn bør imidlertid få mat som også kan være allergifremkallende i løpet av det første året. Dette inkluderer bl.a. kokt egg, meieriprodukter og hvete.

Tidligere er det blitt råd om å utsette introduksjon av allergifremkallende matvarer til barnet var ett år eller eldre.

Cochrane-oppsummeringen (Kramer og Kakuma 2012) viste at det ikke var noen forskjell mellom fullamming til seks måneder og til tre til fire måneder med tanke på atopiske utfall (atopisk eksem, astma, matallergi, allergi mot luftveisallergener og sensibilisering generelt), verken på kort eller lang sikt.

En retningslinje om forebygging av matvareallergi fra 2014 fra The European Academy of Allergy and Clinical Immunology's Taskforce on Prevention (EAACI) (Muraro 2014) konkluderer med at det er et hull i kunnskapen om hvordan tidspunkt for tilvenning til annen mat og drikke enn morsmelk/morsmelkerstatning påvirker risikoen for å utvikle matvareallergi. EAACI konkluderer videre med at dagens kunnskap ikke gir grunnlag for verken å holde tilbake eller oppmuntre introduksjon av fast føde eller potensielt allergifremkallende mat til spedbarn etter fire måneders alder for å forebygge allergi, og at eksklusiv morsmelksernæring anbefales i minst fire til seks måneder for alle spedbarn.

Høyrisikogrupper

Studien Learning About Peanut Allergy (LEAP) (Du Toit og medarbeidere 2015) er en randomisert, kontrollert studie av spedbarn med høy risiko for peanøttallergi. Studien ble gjennomført for å undersøke effekten av tidlig peanøttintroduksjon. 640 spedbarn med alvorlig eksem, eggallergi eller begge deler, ble randomisert til å introduseres for peanøtter eller til å unngå peanøtter fram til fem års alder. De inkluderte barna var fra fire til elleve måneder gamle. Primærutfallet var andelen med peanøttallergi ved 60 måneders alder. Forekomsten av allergi ved fem års alder var signifikant lavere i gruppen som fikk peanøtter tidlig (4–11 måneder) sammenlignet med gruppen som fikk peanøtter først ved fem års alder: 1,9 prosent versus 13,7 prosent (P<0,001). Gjennomsnittsalder ved inklusjon i studien var 7,8 +/-1,7 måneder; (interkvartil intervall; 6,39,1 måneder). Flertallet av spedbarna i intervensjonsgruppen ble dermed introdusert for peanøtter først etter seks måneders alder. En oppfølgingsstudie fant at den beskyttende effekten vedvarte ved seks års alder, etter avsluttet eksponering ved fem års alder (Du Toit og medarbeidere 2016).

En systematisk kunnskapsoversikt og metaanalyse (Ierodiakonou og medarbeidere 2016) inkluderte blant annet LEAP-studien. Kunnskapsoversikten fant at peanøtter bør introduseres for barn i høyrisikogruppen en gang fra fire til seks måneders alder for å unngå allergi mot peanøtter. Høy risiko ble her definert som at barnet har alvorlig eksem og/eller eggallergi. En konsensuserklæring fra The American Academy of Allergy, Asthma & Immunology og European Academy of Allergy and Clinical Immunology m.fl. (Fleischer og medarbeidere 2015 sier at barn med høy risiko for utvikling av peanøttallergi, bør få introdusert mat som inneholder peanøtter når de er mellom fire og elleve måneder gamle i land der peanøttallergi er utbredt. Introduksjon av peanøtter til høyrisikobarn bør imidlertid skje etter en medisinsk vurdering, inkludert blodprøve. Konkrete råd om introduksjon av mulig allergifremkallende matvarer til høyrisikobarn vil bli utarbeidet på grunnlag av internasjonale fagmiljøers (NIAID / EACCI) anbefalinger som ventes i løpet av 2016.

Normalrisikogrupper

Studien Enquiring about Tolerance (EAT) (Perkin og medarbeidere 2016) er en randomisert, kontrollert studie av barn uten påvist allergi. Studien ble gjennomført for å undersøke effekten av tidlig introduksjon av matallergener hos fullammede barn. EAT omfattet 1303 spedbarn som var fullammet til tre måneders alder. Barna ble delt i to grupper. Én gruppe fikk peanøtter, egg, kumelk, sesam, hvit fisk og hvete ved tre måneders alder. Den andre gruppen fikk kun morsmelk til seks måneders alder. En såkalt Intention-to-treat-analyse viste ingen signifikant forskjell mellom gruppene med hensyn til forekomst av matallergi ved ett eller tre års alder (5,6 prosent versus 7,1 prosent; P=0,32). I "per protokoll"-analysen, basert på dem som fullførte intervensjonen, var tidlig introduksjon av mat forbundet med signifikant lavere forekomst av peanøttallergi og eggeallergi. Det var ingen signifikant forskjell i forekomst av allergi mot kumelk, sesam, hvit fisk eller hvete. Det var imidlertid stort frafall fra intervensjonen (68,1 prosent). "Per protokoll"-analysen baserte seg på dem som fullførte intervensjonen, 31,9 prosent av utvalget. Generelt er det funnet fra intention-to-treat-analysen som vurderes som det gyldige resultatet.

Noen enkeltstudier har også vært vurdert (Giwercman og medarbeidere 2010, Kramer og medarbeidere 2009, Silvers og medarbeidere 2009, Hetzner og medarbeidere 2008, Pesonen og medarbeidere 2006). De fleste av disse studiene fant ingen forskjell mellom fullamming i seks måneder og tre til fire måneder med tanke på atopisk utfall. For barn i høyrisikofamilier var det motstridende resultater.

Glutenintoleranse/cøliaki

Ut fra den kunnskapen vi har i dag, er det ikke belegg for å si at tidspunktet for introduksjon av annen mat og drikke enn morsmelk, inkludert glutenholdige matvarer, har betydning for utvikling av cøliaki (glutenintoleranse). Det er kjent at sårbarhet for cøliaki er arvelig og vanlig i befolkningen, men vi vet ikke hva som utløser cøliaki hos de som får det.

Utfallet cøliaki er vurdert i to systematiske kunnskapsoversikter, men er ikke inkludert i Cochrane-oppsummeringen fra Kramer og Kakuma i 2012.

En systematisk kunnskapsoppsummering og metaanalyse publisert i 2015 (Szajewska og medarbeidere 2015) konkluderer med at tidspunktet for introduksjon av gluten ikke har betydning for utvikling av cøliaki i barneårene. Denne kunnskapsoppsummeringen inkluderer 21 publikasjoner fra årene 2012 til 2015. Blant de inkluderte studiene er to store, randomiserte, kontrollerte studier blant barn med høy risiko for å utvikle cøliaki (Lionetti og medarbeidere 2014 og Vriezinga og medarbeidere 2014). Også en observasjonsstudie fra det Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa, Størdal og medarbeidere 2013) inngår i kunnskapsoppsummeringen.

Spiseutvikling/smaksaksept

Ut fra den kunnskapen vi har i dag, er det ikke grunnlag for å si at fullamming i seks måneder har negativ effekt på verken appetitt eller aksept av matvarer sammenliknet med fullamming i tre til fire måneder. Utfallet spiseutvikling/smaksaksept er ikke inkludert i Cochrane-oppsummeringen (Kramer og Kakuma 2012). Etter søk fant arbeidsgruppen kun én studie egnet til å besvare problemstillingen spiseutvikling hos barn fullammet i henholdsvis fire og seks måneder (Cohen og medarbeidere 1995). Studien er fra Honduras, men er gjennomført under kontrollerte forhold, med hygienisk tillaget mat og drikke av høy ernæringsmessig verdi. Det var ingen forskjell mellom barn fullammet til seks versus fire måneder med hensyn til spiseutvikling eller aksept av matvarer ved ni eller 12 måneder. Kun studier av fullammede barn er vurdert.

Andre utfall

I høyinntektsland er det ikke dokumentert noen forskjell mellom fullamming til seks og fire måneder med hensyn til jernstatus hos barnet, men i utviklingsland, der mors jernstatus er lav og der barn derfor er født med små jernlagre, kan fullamming til seks måneders alder medføre risiko for jernmangel (Kramer og Kakuma 2012).

Optimal vitamin B12-status hos barn er ikke kjent. Lav B12-status er et vanlig funn hos friske, ammede barn. Det er ikke dokumentert noen forskjell mellom fullamming til seks og fire måneders alder med hensyn til vitamin B12-status hos barnet.

Cochrane–oppsummeringen (Kramer og Kakuma 2012) fant ingen forskjell mellom fullamming til seks versus tre til fire måneder med hensyn til søvn hos barnet.

Forskningsgrunnlag

Beskrivelse av inkluderte studier

Referanser

• Praktisk informasjon om flaskemating er gitt på Helsenorge.no og i Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen (2014).
• Informasjon om tilberedning av morsmelkerstatning er gitt på Helsenorge.no.

Det er en fordel å tilby barnet morsmelk før morsmelkerstatning. Både morsmelkerstatning og vann kan ta plass fra morsmelk i barnets kosthold.

Tilberedning

• Det er viktig med god hygiene ved tilberedning.
• Flasker og alt tilbehør må vaskes grundig og kokes. 
• Friskt, kaldt springvann kokes opp og helles på en ren, kokt flaske, eventuelt flere flasker til oppbevaring i kjøleskap for senere bruk.
• Vannet skal holde minimum 70 grader ved tilberedning. Da drepes bakterier som kan komme fra pulveret eller fra forurensing ved tilberedning. Å blande morsmelkerstatningspulveret i temperert (lunkent) vann kan gi infeksjon hos barnet. NB! Morsmelkerstatning bør blandes med vann som holder minimum 70 grader, selv om lavere temperatur er angitt på pakningen.
• Tilsett eksakt mengde pulver som angitt på pakningen. Bruk måleskje. Fyll en måleskje løst og stryk over med en kniv. 
• Avkjøl raskt til drikketemperatur under rennende vann eller i kaldt vannbad.
• Rist eller roter forsiktig slik at alle morsmelkerstatning får lik temperatur.
• Sjekk temperaturen ved å dryppe en dråpe eller to på innsiden av håndleddet. Melken skal kjennes lunken. 

Hygiene

Tilstrekkelig rengjøring av smokker og flasker, og hygienisk tilberedning, har betydning for å forebygge infeksjoner hos barnet. Flasker bør kokes så lenge barnet får flaske.

Måltidet

Barnets appetitt kan variere med hensyn til mengde, hyppighet og antall måltider. Barn som får flaske, bør mates etter behov. Flaskemåltidet bør vare lenge nok til at barnet får dekket sitt sugebehov, anslagsvis 20 minutter. Størrelsen på åpningene i flaskesmokkene bør tilpasses med tanke på dette. Barn som får flaske, kan også mates etter behov (selvregulering) i stedet for faste tidspunkter.

Spisesituasjonen til spedbarn bør preges av nærhet, ro og øyekontakt mellom den som gir flaske, og barnet. Foreldrene må være oppmerksomme på barnets signaler. Barnet bør ha kroppskontakt med en voksen under matingen, om mulig hudkontakt, og det bør ligge slik at det ser ansiktet til den som gir flasken.

• Overleppen stimuleres varsomt med smokken.
• Flaskesmokken føres inn i munnen først når barnet gaper.
• Så snart barnet viser tegn til å avvise flasken, det vil si det vender hodet til siden, spriker med fingrene og har problemer med å svelge unna, vris flasken så vakuum oppheves, før smokken tas ut av munnen så barnet får pauser, som ved brysternæring.
• I sugepausene bør flaskesmokken berøre barnets overleppe lett, som tegn på at maten er tilgjengelig, til barnet igjen gaper, som tegn på at det er klart.

Kumelkbasert morsmelkerstatning er utviklet slik at den i så stor grad som mulig skal ha et innhold som likner innholdet i morsmelk. Dersom amming ikke er mulig, er morsmelkerstatning den beste næringen, og barnet bør ikke få noe annet før det er fire måneder.

Kumelk som ikke er bearbeidet til morsmelkerstatning, har et lavt innhold av jern, og det er derfor økt risiko for at barnet utvikler jernmangelanemi dersom kumelk introduseres for tidlig. Ubearbeidet kumelk har dessuten et for høyt proteininnhold (WHO 2000).

Morsmelkerstatning som tilberedes fra pulver er ikke et sterilt produkt. Melkeblandingen kan bli forurenset med sykdomsfremkallende bakterier (WHO 2007). God hygiene er derfor viktig. Ferdig tilberedt morsmelkerstatning som selges i porsjonspakninger, er et sterilt produkt.

Referanser

Ved behov for tillegg til morsmelken, gis morsmelkerstatning de fire første månedene. For å opprettholde produksjonen av morsmelk, gis morsmelk først ved måltidet, fra begge bryst, slik at melkeproduksjonen stimuleres. Deretter kan barnet få morsmelkerstatningen.

Praktiske råd om amming finnes på nettstedet Helsenorge.no. Råd om delamming finnes også på nettstedet Ammehjelpen.no.

All morsmelk er verdifull for barnet, og selv noe morsmelk ved siden av morsmelkerstatning er bra for barnets helse.

Morsmelk inneholder aktive komponenter som er gunstige for immunforsvaret, enzymaktiviteten, modning av tarmen og opptak av næringsstoffer. Morsmelkerstatning mangler disse komponentene.

Helseeffekter for mor er blant annet redusert risiko for kreft i eggstokker og bryster.

Referanser

Annen mat enn morsmelk/morsmelkerstatning introduseres gradvis som tillegg til morsmelken/morsmelkerstatningen, i takt med barnets behov og signaler. God hygiene er viktig ved tilberedning av spedbarnsmat.

Praktiske råd om introduksjon av mat finnes nedenfor under punktet Råd om introduksjon av annen mat og drikke enn morsmelk/ morsmelkerstatning.

Dersom barnet ser ut til å trenge mer mat, eller dersom det har sovet på nettene og begynner å våkne igjen, så vil hyppigere amming, gjerne også om natten en periode, øke melkeproduksjonen. Nivåene av melkeproduksjonshormonet prolaktin er særlig høyt om natten (http://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK148970/, Health Canada).

Dersom barnet etter noen dager (økedøgn) fremdeles virker sultent, kan fast føde introduseres for å sikre at barnet får nok mat og blir tilfreds. Noen barn vil også trenge morsmelkerstatning i tillegg til mat og morsmelk. Fast føde skal ikke gis før barnet er fylt fire måneder.

Praktiske råd om amming:

• Helsenorge.no

Målet er at barnet skal få nok energi og næringsstoffer til best mulig vekst og utvikling. Vekst/vektøkning er et godt mål på om barnet får tilstrekkelig næring. Barnet er fysiologisk modent til å håndtere fast føde fra det er fire måneder gammelt. Før fire måneders alder er ikke barnets fordøyelsessystem og nyrefunksjon godt nok utviklet (WHO 1989).

Helsepersonell anbefales å bruke vekstkurver basert på WHOs vekststandard fra 2006 for aldersgruppen 0–5 år. Informasjon om vektutvikling og avvik finnes i Nasjonale faglige retningslinjer for veiing og måling i helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

Referanser

De første måltidene er bare smaksprøver. Én teskje er nok i startfasen. For å opprettholde melkeproduksjonen, kan den faste føden gis etter at barnet har fått morsmelk (Mat for spedbarn). Maten bør være variert fra begynnelsen av. Mange ulike typer mat i tilpasset konsistens kan gis. Dersom barnet avviser enkelte matvarer, er rådet at foreldrene fortsetter med å tilby denne matvaren.

• Råd om introduksjon av mat til spedbarn er samlet under overskriften Råd om introduksjon av annen mat og drikke enn morsmelk/morsmelkerstatning
• Les mer om spiseutvikling, smaksaksept, allergi, intoleranse og spesielle hensyn under Begrunnelse

Når barnet er fylt seks måneder, bør fast føde introduseres for å dekke barnets økende behov for energi og næringsstoffer til vekst og utvikling.

Spiseutvikling og smaksaksept

Spiseutvikling innebærer at barnet tilegner seg nødvendige ferdigheter for å spise selv og få et kosthold som er variert og som dekker behovet for energi og næringsstoffer. Målet er at barnet får et godt forhold til mat og måltider. Spiseutvikling omfatter munnmotorisk og sensorisk utvikling, inkludert syn, berøring, lukt og smak.

Barn som fra starten av venner seg til å spise mat med ulik konsistens og ulike smaker, blir mindre kresne senere i barneårene. Det er derfor viktig å tilby barnet mange ulike matvarer når det starter med annen mat. Dersom barnet tilbys en bestemt matvare gjentatte ganger, øker dette muligheten for at barnet blir vant til og setter pris på smaken og konsistensen. Grønnsaker aksepteres for eksempel lett når barnet starter med annen mat og drikke enn morsmelk/morsmelkerstatning, men ikke like lett når det er blitt litt eldre – rundt 2–4 år gammelt. Det er likevel ikke grunnlag for å si at mat må introduseres innenfor et konkret aldersvindu (Nicklaus 2011, Gibson & Wardle 2003, Nicklaus, Boggio, & Issanchou 2005).

Allergi

Med dagens kunnskapsgrunnlag er det ikke belegg for å si at tidspunktet for introduksjon av fast føde (fire, fem eller seks måneders alder) har betydning for utvikling av allergi/atopisk sykdom.

Det er vanskelig å forutsi hvem som vil få allergi. Barn har høy risiko for allergi dersom både mor og far, eller mor og ett søsken har en form for allergi. Selv ikke ved høy allergirisiko er det grunnlag for å utsette introduksjon av matvarer eller utelate matvarer for å unngå allergi – med mindre allergi allerede er påvist. Vær imidlertid forsiktig med nøtter til små barn, fordi de kan sette dem i halsen. Viktige matvarer bør ikke utelates fra kostholdet uten at det er i samråd med helsepersonell.

De fleste matvarer kan forårsake matvareallergi, men det er bare noen få matvarer som står bak de fleste reaksjonene hos små barn: Egg, fisk, melk, nøtter, peanøtter, skalldyr, soya og hvete. Ved påvist eller mistenkt allergi eller intoleranse, må man imidlertid unngå den eller de matvarene det gjelder.

Uttrykket melkeallergi henviser til allergi mot protein i kumelk, og melkeallergi eller kumelkproteinallergi er ikke det samme som laktoseintoleranse.

Ved påvist kumelkproteinallergi anbefales fullstendig hydrolysert morsmelkerstatning fra apotek, til drikke og i matlaging, i samråd med lege. Dette gjelder barn som ikke ammes, eller hvis det er behov for annen melk enn morsmelk. Ved amming må mor oftest eliminere melkeprotein i eget kosthold.

Cøliaki

Ut fra den kunnskapen vi har i dag, er det ikke belegg for å si at tidspunktet for introduksjon av annen mat og drikke enn morsmelk, inkludert glutenholdige matvarer, har betydning for utvikling av cøliaki (glutenintoleranse).

Laktoseintoleranse

Laktoseintoleranse innebærer at man har nedsatt evne til å tåle melkesukker (laktose). Mangel på enzymet laktase gjør at kroppen ikke kan spalte melkesukkeret til glukose og galaktose, og dermed kan ikke melkesukker tas opp i kroppen. Laktoseintoleranse er svært sjeldent hos barn under ett år, selv hos barn med foreldre fra land der laktoseintoleranse er vanlig. Barn med høy sannsynlighet for å utvikle laktoseintoleranse kan få vanlig morsmelkerstatning dersom det ikke får morsmelk.

D-vitamin

Spedbarn som ammes bør få daglig tilskudd av D-vitamin fra de er ca. 1 uke gamle. Det anbefales tilskudd i form av D-vitamindråper, med dosering som angitt på pakningen. Barn som fullernæres av morsmelkerstatning trenger ikke ekstra tilskudd av D-vitamin.

Jern

Et barn som er fullammet i seks måneder, har brukt opp jernlagrene sine og trenger tilførsel av jern. I artikkelen «Complementary Feeding: A Commentary by the ESPGHAN Committee on Nutrition» fra 2008 (referanse) heter det at 90 prosent av jernbehovet hos et barn som ammes, fra seks måneders alder må dekkes av annen mat. Maten må derfor inneholde tilstrekkelig mengde jern av en type som tas lett opp i kroppen. Barn bør ikke få for mye jern, og jerntilskudd bør ikke gis med mindre jernmangel er påvist (Domellöf et al 2013).

Av hensyn til behovet for jern i annet levehalvår, anbefales bruk av morsmelkerstatning som drikkemelk og i grøt frem til tolv måneders alder dersom det er behov for annen melk enn morsmelk.

Det anbefales at barnets første kosthold inneholder jernrike matvarer. Kilder i kosten er grove kornprodukter, kjøtt (inkludert lever og leverpostei), fisk, egg, bønner, linser og erter. Barnegrøt tilsatt jern er sammen med kjøtt, fisk, egg, bønner, linser og erter en god kilde til jern når barnet begynner med annen mat enn morsmelk/morsmelkerstatning.

Jern i kjøtt og fisk – hemjern – tas bedre opp i kroppen enn jern i kornprodukter og andre plantematvarer – ikke-hemjern. Opptaket av ikke-hemjern fremmes av C-vitamin og av en faktor i kjøtt, fisk og skalldyr når dette inntas i samme måltid. Opptaket hemmes av fytinsyre i korn og mel og av polyfenoler som for eksempel tanniner i te. Inntak av kjøtt er vist å ha en positiv effekt på jernstatus hos spedbarn.

Barnegrøt tilsatt jern anbefales, men det er også mulig å lage grøten selv. Ved bruk av ferdigprodusert grøt, kan det med fordel velges en grøt med et godt tilgjengelig berikningsjern – som for eksempel i form av jernfumarat eller jernsulfat.

Hvis man velger å lage grøt fra bunnen av, bør det velges jernrike kornslag som hirse og havre, samt sammalt mel av andre kornslag; kornet/melet bør bløtlegges i vann i minst en time før koking; grøten bør kokes tykk på vann og avkjøles før det tilsettes morsmelk eller morsmelkerstatning til egnet konsistens, og det bør gis C-vitaminholdig frukt, juice eller grønnsaker til måltidet.

Fytinsyre i korn hemmer opptak av jern. Når korn/mel bløtlegges, vil enzymet fytase i kornet naturlig bryte ned fytinsyren. Ved produksjon av havregryn ødelegges fytase. Det er derfor bedre å bruke havremel i grøten enn havregryn fordi mengde tilgjengelig jern er større i havremel enn i havregryn.

Referanser

Praktiske råd om amming:

• Helsenorge.no

Mer informasjon om mors kosthold i ammeperioden, finnes hos Helsedirektoratet: Amming – kosthold, legemidler, tobakk, alkohol, narkotika.

Morsmelken er den naturlige og den beste maten for spedbarn.

Fordelene ved morsmelk er godt dokumentert. Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler at spedbarn får morsmelk uten tillegg av annen mat eller drikke de første seks månedene og at morsmelk inngår som del av kostholdet de første to årene så lenge det passer for mor og barn (WHO/UNICEF 2003, WHO/Horta 2007, NNR 2012).

Morsmelk gir spedbarnet viktige næringsstoffer satt sammen på en slik måte at de tas opp og utnyttes mest mulig effektivt hos barnet. I tillegg til fett, protein, karbohydrater, vitaminer og mineraler, inneholder morsmelken immunstoffer, vekstfaktorer og hormoner. Disse komponentene er viktige for å fremme helse og sunn vekst og for å forebygge sykdom i spedbarnsperioden og senere i livet. Innholdet i menneskets morsmelk skiller seg vesentlig fra innholdet i melk fra andre dyr som for eksempel kumelk (NNR 2012).

Helseeffekter av amming/morsmelk

Det er overbevisende dokumentasjon for at morsmelk beskytter barnet mot (NNR 2012, Hörnell og medarbeidere 2013):

• mage- og tarminfeksjoner
• nedre luftveisinfeksjoner
• akutt mellomørebetennelse
• overvekt hos barn og unge

Amming ser også ut til å kunne redusere risikoen for krybbedød (Hauck og medarbeidere 2011)

Det er sannsynlig dokumentasjon for at morsmelk/amming har følgende positive helseeffekter for barnet (NNR 2012, Hörnell og medarbeidere 2013):

• reduserer risikofaktorer for hjerte- og karsykdom senere i livet
• beskytter mot diabetes type 1
• beskytter mot diabetes type 2
• er gunstig for IQ og resultater i utviklingstester hos barn
• beskytter mot inflammatorisk tarmsykdom

Amming er forbundet med disse helseeffektene for mor (Collaborative group on Hormonal Factors in Breast Cancer, Luan et al 2013, Nurses Health Study 2009):

• redusert risiko for brystkreft
• redusert risiko for eggstokkreft
• redusert risiko for diabetes type 2
• redusert risiko for hjerte- og karsykdommer

Fullamming i seks måneder sammenliknet med fullamming i tre til fire måneder er forbundet med følgende helsefordeler for mor (Kramer og Kakuma 2012):

• raskere vektnedgang
• menstruasjonen vender senere tilbake

Velfungerende amming kan bidra til å forebygge barseldepresjon. Ammevansker kan øke risikoen for barseldepresjon (Dennis og McQueen 2009).

Referanser

De første måltidene er bare smaksprøver. En bitteliten teskje er nok i startfasen. Babyen kan tilbys mange ulike typer mat i tilpasset konsistens helt fra begynnelsen. I starten bør maten være finmost og nesten flytende. Når barnet har vennet seg til dette, kan konsistensen gradvis bli fastere og grovere. Melk er fortsatt den viktigste maten for barnet – enten barnet får morsmelk eller morsmelkerstatning.

Hva slags mat?

Annen mat enn morsmelk eller morsmelkerstatning skal etter hvert dekke større deler av barnets behov for energi og næringsstoffer. Det er ingen bestemt regel for hvilken mat man skal begynne med å gi barnet. Det kan være naturlig å begynne med tynn grøt, most potet eller moste grønnsaker, som kan blandes med morsmelk eller eventuelt morsmelkerstatning. Om det blir grøt, potet- eller grønnsakmos, er opp til familien. Hvis barnet ikke vil ha grøt, kan foreldrene gi jernrik middagsmat og etter hvert biter av grovt brød (brød med en høy andel av sammalt mel) med jernrikt pålegg.

Det anbefales å velge matvarer med et høyt innhold av næringsstoffer som barnet trenger. Dette innebærer for eksempel å velge grove kornprodukter (kornprodukter med høy andel av sammalt mel) og mat med et lavt innhold av fett og sukker. Mye fett og sukker kan føre til at babyen spiser seg mett på mat som ikke inneholder tilstrekkelige mengder jern og andre viktige næringsstoffer.

Mat som vil gi barnet viktige næringsstoffer, er for eksempel grøt (og etter hvert brød) laget av sammalt mel, grøt tilsatt jern, frukt, bær og grønnsaker, magert kjøtt, fisk, bønner, linser og erter, poteter, naturris, fullkornspasta og planteoljer.

Hvor mye – og når?

I starten er hensikten med annen mat enn melk å venne barnet til ny smak, ny konsistens, å spise av skje og å venne kroppen til å fordøye annet enn melk. Enten foreldrene velger grøt eller grønnsaker, er det ikke snakk om å begynne med et helt måltid. Å gi selv så lite mat som en teskje, kan ta tid. Når barnet har fått en teskje av den nye maten, kan man øke til to-tre teskjeer de neste dagene, deretter til noen flere teskjeer i samme måltid.

Dersom maten ser ut til å komme ut igjen med én gang, skyldes dette at barnet rett og slett ikke er vant til annet enn melk. De fleste barn trenger tid til å få øvet opp spiseferdighetene slik at tungen fører den faste føden bakover mot svelget. Det beste er derfor å forsøke å føre mat inn i munnen igjen. Dersom barnet er uvillig til å spise fast føde, er det best å vente noen dager før man prøver igjen. Man skal aldri tvinge mat i barnet.

Foreldrene må følge med på hvordan barnet reagerer når de gir det mat som det aldri har fått før. De første smaksprøvene med fast føde bør legges til en tid på dagen når barnet er våkent, slik at foreldrene kan følge med på det etter måltidet. De kan gjerne vente med å gi fast føde om morgenen. Ofte er babyen sulten om morgenen, og er ikke motivert for ny mat akkurat da.

Det er en god idé å begynne med morsmelk og kjent mat først i måltidet når man skal introdusere noe nytt. Når den verste sulten er stillet, kan foreldrene prøve med litt ny mat. Hvis barnet ikke godtar den nye maten med en gang, kan man prøve med én teskje kjent mat og én teskje ukjent mat, eller man kan blande litt ukjent mat i den kjente og øke mengden etter hvert.

Den første middagsmaten

Potet har mild smak og en god konsistens, og kan være en god begynnelse. Det går an å blande litt morsmelk eller eventuelt morsmelkerstatning i den moste poteten, slik at den blir tynnere og smidigere å svelge, samtidig som den smaker litt kjent. På samme måte kan man lage mos av for eksempel kokt gulrot, blomkål, brokkoli eller kålrot. Grønnsaker gir verdifulle vitaminer. De egner seg derfor godt som den første tilleggsmaten ved siden av poteten, eller man kan mose grønnsaker sammen med potet.

Etter den første tiden med smaksporsjoner, kan poteter og grønnsaker suppleres med kjøtt og fisk, bønner eller linser, for å få et måltid som inneholder protein av høy kvalitet og er ernæringsmessig fullverdig.

Hvis man tilsetter morsmelk til maten, vil enzymene i morsmelken hjelpe barnet med å fordøye maten.

Den første grøten

Barnet er født med et lager av jern i kroppen, men morsmelk inneholder lite jern, så etter omkring et halvt år er barnets jernlager brukt opp. Det er derfor viktig at den første maten bidrar med tilstrekkelig jern. Dette er grunnen til at industrifremstilt grøt tilsatt jern ofte anbefales når barnet skal starte med fast føde

Det går også an å lage spedbarnsgrøten selv, men det er da særlig viktig å passe på at både grøtmelet og den andre maten barnet får, er så jernrik som mulig. Grovt/sammalt mel inneholder mer jern enn hvitt mel. Havremel, sammalt hvetemel og helkorn fra hirse/hirseflak er eksempler på kornprodukter som inneholder en del jern. Hjemmelaget grøt av siktet hvetemel, fint rismel, semulegryn, maismel eller polenta gir lite jern og bør unngås som hverdagsmat. Det finnes for øvrig spesielle melblandinger med sammalt mel av ulike kornslag beregnet til barnegrøt. Uansett om man velger industrifremstilt eller hjemmelaget grøt, er det fint å variere mellom ulike kornslag for å venne barnet til ulike smaker.

Grøt eller annen barnemat som skal tilsettes melk, bør tillages av morsmelk eller morsmelkerstatning frem til ett års alder. Tilsetter man morsmelk til grøten, vil enzymene i morsmelken hjelpe barnet med å fordøye maten. Enzymene gjør grøten tynnere utover i måltidet, men dette betyr ikke at det skal tilsettes mer grøtpulver. Industrifremstilt grøt som er laget for kun å tilsettes vann for å bli spiseklar, skal ikke tilsettes morsmelk eller morsmelkerstatning.

Etter hvert varieres barnets kost med brød og annen mat.

Klemmepose/squeeze

Ferdiglaget spedbarnsmat i såkalt squeeze-pose kan være en praktisk løsning på reise og en variasjon til hverdagsmaten, men slike måltider bør ikke erstatte vanlig mat for ofte fordi:
• Barnet suger i seg maten og får derfor ikke tygget. Dette bidrar derfor ikke til spisemotorisk utvikling
• Barnet får ikke opplevelse av matens lukt eller utseende/farge
• Barnet kan få i seg mye energi på kort tid, og dette kan bidra til overvekt.

Lite salt

Vær forsiktig med salt og saltet mat det første året. Barnets nyrer er ikke ferdigutviklet og barnet kan derfor ikke regulere saltbalansen godt nok. Tilgjengelig forskning viser for øvrig at et lavt inntak av salt tidlig i livet settes i sammenheng med lavere blodtrykk i voksen alder. Dette er en annen grunn til at mat med lite salt anbefales til barn. Lite salt i babymaten vil kunne forebygge at barnet senere foretrekker salt mat.

(Livsmedelsverket, Sverige)

Mat man skal vente med å gi

• Honning skal ikke gis til barn under ett år fordi den kan inneholde sporer som kan utvikles til botulismebakterier i barnets tarm. I tarmen vil disse bakteriene produsere gift som fører til den svært farlige sykdommen spedbarnsbotulisme.
• Grønnsakene spinat, rødbete, bladselleri, nesle og mangold inneholder mye nitrat. Dette kan omdannes til nitritt. Nitritt hindrer transporten av oksygen til kroppens celler. Spedbarn er spesielt utsatt fordi de opptar nitritt raskt i blodet. Man bør derfor vente med å gi barnet store mengder av disse grønnsakene til barnet er over ett år gammelt.
• Små, harde og glatte matbiter, som druer, nøtter, peanøtter eller biter av for eksempel rå gulrot eller eple kan lett sette seg fast i luftveiene. Unngå hele nøtter til barn under tre år. 
• Barn under ett år bør ikke få vanlig kumelk som drikke eller i grøt fordi slik melk inneholder lite jern. Mindre mengder kumelk kan brukes i matlaging (f.eks. i sauser, bakevarer, pålegg etc.) mot slutten av det første året, fra omkring 10 måneders alder. Fra denne alderen kan barn også få yoghurt og syrnet melk (gjerne typer uten eller med lite tilsatt sukker), helst sammen med kornvarer, eller som dessert. Mengden yoghurt begrenses til 2-3 spiseskjeer eller omkring 0,5 desiliter fram til ett års alder.
• Fra ett års alder kan vanlig kumelk gis, og det anbefales lett-, ekstra lett- eller skummet melk hvis barnet har normal vekstutvikling. Kumelk og kumelksprodukter er i norsk kosthold en viktig kilde til energi, protein, kalsium og andre næringsstoffer. Mengden kumelk og kumelksprodukter bør begrenses til små barn (til 5-6 dl per dag, inkludert yoghurt), for at ikke melk skal fortrenge mer jernrike matvarer fra kosten.
• Se også mattilsynet.no 

Allergi

Det er vanskelig å forutsi hvem som vil få allergi. Barn har høy risiko for allergi dersom både mor og far, eller mor og ett søsken har en form for allergi. Selv ikke ved høy allergirisiko er det grunnlag for å utsette introduksjon av matvarer eller utelate matvarer for å unngå allergi – med mindre allergi allerede er påvist. Det er heller ikke dokumentert at tidlig introduksjon av mat kan forebygge allergi (Muraro og medarbeidere 2014).

De fleste matvarer kan forårsake matvareallergi, men det er bare noen få matvarer som står bak de fleste reaksjonene hos små barn: Egg, fisk, melk, nøtter, peanøtter, skalldyr, soya og hvete. Ved påvist eller mistenkt allergi eller intoleranse, bør den eller de matvarene det gjelder, unngås. Foreldrene bør snakke med helsestasjonen dersom de planlegger å utelate viktige matvarer fra kosten til barnet.

Små barn (under tre års alder) bør ikke få hele nøtter, fordi de kan sette dem i luftveiene, med fare for kvelning.

Cøliaki/glutenintoleranse

Cøliaki er det samme som glutenintoleranse. Ut fra den kunnskapen vi har i dag, er det ikke belegg for å si at det tidspunktet barnet får annen mat og drikke enn morsmelk, har noen betydning for risikoen for å utvikle cøliaki. Det er altså ingen grunn til å utelate mat med gluten fra kosten når man begynner å gi babyen mat. Det er heller ingen grunn til å starte med mat tidlig for å forebygge glutenintoleranse (Szajewska og medarbeidere 2015)

Tåler barnet all slags mat?

Vanlige reaksjoner når babyen får mat som hun eller han ikke har fått før, kan være hard mage eller løs mage med påfølgende sår stump. Barnet kan også vise at det ikke er helt fornøyd ved å sutre eller gråte. Dette er vanlige reaksjoner som for de fleste går fort over. Men utslett på huden eller reaksjoner i luftveiene kan være et signal om at barnet ikke tåler en spesiell matvarer.

Barnemat tilsatt næringsstoffer

Industrifremstilt grøt og annen barnemat kan/skal være tilsatt ulike næringsstoffer. Mengdene som kan tilsettes, er gitt i Forskrift om bearbeidet kornbasert barnemat og annen barnemat til spedbarn og småbarn.

Fra barnet er fylt seks måneder bør man introdusere fast føde for å dekke barnets økende behov for energi og næringsstoffer til vekst og utvikling.

Spiseutvikling og smaksaksept

Spiseutvikling innebærer at barnet tilegner seg nødvendige ferdigheter for å spise selv og få et kosthold som er variert og som dekker behovet for energi og næringsstoffer. Målet er at barnet får et godt forhold til mat og måltider. Spiseutvikling omfatter munnmotorisk og sensorisk utvikling, inkludert syn, berøring, lukt og smak.

Barn som fra starten av venner seg til å spise mat med ulik konsistens og ulike smaker, blir mindre kresne senere i barneårene. Det er derfor viktig å tilby barnet mange ulike matvarer når det starter med annen mat. Dersom barnet tilbys en bestemt matvare gjentatte ganger, øker dette muligheten for at barnet blir vant til og setter pris på smaken og konsistensen. Grønnsaker aksepteres for eksempel lett når barnet starter med annen mat og drikke enn morsmelk/morsmelkerstatning, men ikke nødvendigvis like lett når det er blitt litt eldre – rundt 2–4 år gammelt. Det er likevel ikke grunnlag for å si at mat må introduseres innenfor et konkret aldersvindu (Nicklaus 2011, Gibson & Wardle 2003, Nicklaus, Boggio, & Issanchou 2005).

Allergi

Dagens kunnskap ikke gir grunnlag for verken å holde tilbake eller oppmuntre introduksjon av fast føde eller potensielt allergifremkallende mat til spedbarn etter fire måneders alder for å forebygge allergi. Alle spedbarn bør imidlertid få mat som også kan være allergifremkallende i løpet av det første året. Dette inkluderer bl.a. kokt egg, meieriprodukter og hvete.

Det er vanskelig å forutsi hvem som vil få allergi. Barn har høy risiko for allergi dersom både mor og far, eller mor og ett søsken har en form for allergi. Selv ikke ved høy allergirisiko er det grunnlag for å utsette introduksjon av matvarer eller utelate matvarer for å unngå allergi – med mindre allergi allerede er påvist. Vær imidlertid forsiktig med nøtter til små barn, fordi de kan sette dem i luftveiene. Viktige matvarer bør ikke utelates fra kostholdet uten at det er i samråd med helsepersonell.

Uttrykket melkeallergi henviser til allergi mot protein i kumelk, og melkeallergi eller kumelkproteinallergi er ikke det samme som laktoseintoleranse.

Ved påvist kumelkproteinallergi anbefales fullstendig hydrolysert morsmelkerstatning fra apotek, til drikke og i matlaging, i samråd med lege. Dette gjelder barn som ikke ammes, eller hvis det er behov for annen melk enn morsmelk.

Cøliaki

Ut fra den kunnskapen vi har i dag, er det ikke belegg for å si at tidspunktet for introduksjon av annen mat og drikke enn morsmelk, inkludert glutenholdige matvarer, har betydning for utvikling av cøliaki (glutenintoleranse).

Laktoseintoleranse

Laktoseintoleranse innebærer at man har nedsatt evne til å tåle melkesukker (laktose). Mangel på enzymet laktase gjør at kroppen ikke kan spalte melkesukkeret til glukose og galaktose, og dermed kan ikke melkesukker tas opp i kroppen. Laktoseintoleranse er svært sjeldent hos barn under ett år, selv hos barn med foreldre fra land der laktoseintoleranse er vanlig. Barn med høy sannsynlighet for å utvikle laktoseintoleranse kan få vanlig morsmelkerstatning dersom det ikke får morsmelk.

Jern

Et barn som er fullammet i seks måneder, har brukt opp jernlagrene sine og trenger tilførsel av jern. I artikkelen «Complementary Feeding: A Commentary by the ESPGHAN Committee on Nutrition» fra 2008 heter det at 90 prosent av jernbehovet hos et barn som ammes, fra seks måneders alder må dekkes av annen mat. Maten må derfor inneholde tilstrekkelig mengde jern av en type som tas lett opp i kroppen. Barn bør ikke få for mye jern, og jerntilskudd til barn som ikke har fått påvist jernmangel, bør unngås (Domellöf et al 2013).

Av hensyn til behovet for jern i annet levehalvår, anbefales bruk av morsmelkerstatning som drikkemelk og i grøt frem til 12 måneders alder dersom det er behov for annen melk enn morsmelk.

Det anbefales at barnets første kosthold inneholder jernrike matvarer. Kilder i kosten er grove kornprodukter, kjøtt (inkludert lever og leverpostei), fisk, egg, bønner, linser og erter. Barnegrøt tilsatt jern er sammen med kjøtt, fisk, egg, bønner, linser og erter en god kilde til jern når barnet begynner med annen mat enn morsmelk/morsmelkerstatning.

Jern i kjøtt og fisk – hemjern – tas bedre opp i kroppen enn jern i kornprodukter og andre plantematvarer – ikke-hemjern. Opptaket av ikke-hemjern fremmes av C-vitamin og av en faktor i kjøtt, fisk og skalldyr når dette inntas i samme måltid. Opptaket hemmes av fytinsyre i korn og mel og av polyfenoler som for eksempel tanniner i te. Inntak av kjøtt er vist å ha en positiv effekt på jernstatus hos spedbarn.

Barnegrøt tilsatt jern kan med fordel velges, men det er også mulig å lage grøten selv. Ved bruk av ferdigprodusert grøt, kan det med fordel velges en grøt med et godt tilgjengelig berikningsjern – som for eksempel i form av jernfumarat eller jernsulfat.

Hvis man velger å lage grøt fra bunnen av, bør det velges jernrike kornslag som hirse og havre, samt sammalt mel av andre kornslag; kornet/melet bør bløtlegges i vann i minst en time før koking; grøten bør kokes tykk på vann og avkjøles før det tilsettes morsmelk eller morsmelkerstatning til egnet konsistens, og det bør gis C-vitaminholdig frukt, juice eller grønnsaker til måltidet.

Fytinsyre i korn hemmer opptak av jern. Når korn/mel bløtlegges, vil enzymet fytase i kornet naturlig bryte ned fytinsyren. Ved produksjon av havregryn ødelegges fytase. Det er derfor bedre å bruke havremel i grøten enn havregryn fordi mengde tilgjengelig jern er større i havremel enn i havregryn.

Spedbarn trenger næringstett kost. Derfor anbefales det for eksempel ikke at spedbarn får kun rawfood, I slik mat er tettheten både av energi og protein for lav.

Anbefalingen bygger på nordiske anbefalinger fra 2012 (Nordic Nutrition Recommendations). Grunnlaget for anbefalinger om energi og næringsstoffer er nærmere beskrevet i Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet (2014) – som gir anbefalinger fra ett års alder.

Estimert energibehov hos spedbarn er basert på tilnærmingen som FAO, WHO og United Nations University (UNU) bruker, der daglig energiforbruk kalkuleres ved å bruke såkalt dobbeltmerket vann-metode.

Referanser

Viktige kilder til protein i kosten er melk og andre meieriprodukter, kjøtt, fisk, egg, kornvarer, bønner, linser, erter, nøtter og frø.

Når barnet begynner med annen mat enn morsmelk/morsmelkerstatning, er kilder i spedbarnskosten for eksempel kjøtt, fisk, egg, kornprodukter, bønner, linser og erter.

For barn som har et vegetarisk kosthold, er det spesielt viktig å sørge for gode kilder til protein, som bønner og linser.

Anbefalingen bygger på nordiske anbefalinger fra 2012 (Nordic Nutrition Recommendations). Grunnlaget for anbefalinger om energi og næringsstoffer er nærmere beskrevet i Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet (2014) – som gir anbefalinger fra ett års alder.

Anbefalt inntak er beregnet ut fra behovet til vedlikehold og vekst, hvor effektivt protein i kosten omdannes til kroppsprotein og individuell variasjon i vekst.

Det er overbevisende dokumentasjon for at høye inntak av protein i spedbarnsalderen og tidlig barndom øker risikoen for fedme senere i oppveksten.

Referanser

Spedbarn trenger fett, og det bør være balanse mellom umettede og mettede fettsyrer i kosten.

Gode kilder til umettede omega-6-fettsyrer er soyamargarin, soyaolje, solsikkeolje og maisolje.

Langkjedede umettede omega-3-fettsyrer finnes i fet fisk og fiskeolje (tran). De vanligste av disse fettsyrene er eikosapentaensyre (EPA) og dokosaheksaensyre (DHA). Alfalinolensyre kan omdannes til langkjedede omega-3-fettsyrer i kroppen, men spedbarn har en begrenset evne til dette. Alfalinolensyre finnes i linfrø, linfrøolje, valnøtter og valnøttolje, rapsolje, soya og soyaolje. Morsmelk inneholder rikelig med omega-3-fettsyrer; særlig hvis mor har et høyt inntak i sin kost. Barn som får et rent vegetarisk kosthold kan få langkjedede omega-3-fettsyrer fra algeolje. Sjekk på pakningen at algeoljen inneholder fettsyren DHA.

Hjemmelaget barnemat kan tilsettes små mengder (for eksempel en teskje) av margarin, flytende margarin eller olje.

Mettet fett finnes i morsmelk, kumelk, meieriprodukter og kjøtt, men også de vegetabilske plantefettypene kokosolje og palmeolje har et høyt innhold av mettet fett.

Transfett finnes for eksempel i frityrstekt mat som chips og pommes frites. Ifølge en forskrift som trådte i kraft i 2014, er det ikke tillatt å selge til forbrukere mat som inneholder mer enn 2 gram transfettsyrer per 100 gram fett. Forskriften gjelder ikke når transfettsyrer naturlig forekommer i animalske matvarer.

Anbefalingen bygger på nordiske anbefalinger fra 2012 (Nordic Nutrition Recommendations). Grunnlaget for anbefalinger om energi og næringsstoffer er nærmere beskrevet i Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet (2014) – som gir anbefalinger fra ett års alder.

Fett utgjør en stor del av energitilførselen hos spedbarn fordi de vokser raskt og trenger energitett mat. Fettinnholdet i morsmelkerstatning er justert slik at det samsvarer best mulig med fettinnholdet i morsmelk. Derfor gis ingen spesielle råd om fettilførsel de første seks månedene.

En fettilførstel lavere enn 25 prosent av energien kan medføre at barnet får for lite energi, viktige fettsyrer og fettløselige vitaminer (EFSA journal 2010, referert i NNR 2012).

Referanser

Grovt brød og andre grove kornprodukter, grønnsaker, poteter, frukt, bær, bønner, linser og erter er rike på både stivelse og kostfiber. Dette er samtidig matvarer som inneholder mye vitaminer, mineraler, sporstoffer og antioksidanter.

Det er fint å venne barn til å spise frukt og grønnsaker. Fruktjuice og fruktpuré inneholder verdifulle næringsstoffer. Men slike produkter og andre sukkerrike mat- og drikketyper mellom måltidene kan ødelegge appetitten. Vær også oppmerksom på at fruktjuice er sterkt for små mager, slik at den med fordel kan blandes ut med vann.

For mye frukt og grønnsaker fyller opp i magen, og kan gjøre at kosten ikke blir næringstett nok.

Anbefalingen bygger på nordiske anbefalinger fra 2012 (Nordic Nutrition Recommendations). Grunnlaget for anbefalinger om energi og næringsstoffer er nærmere beskrevet i Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet (2014) – som gir anbefalinger fra ett års alder.

Karbohydrater er den viktigste energikilden i kosten.

Aktiviteten av enzymet laktase, som spalter melkesukker (laktose), er godt utviklet ved fødselen hos alle fullbårne barn, men aktiviteten til enzymet avtar hos noen folkegrupper mellom ett og fem års alder. Aktiviteten av enzymet amylase, som spalter stivelse, er til å begynne med lav, men øker i løpet av det første året.

Referanser

Morsmelk inneholder A-vitamin i mengder som er tilpasset spedbarnets behov. Innholdet i morsmelk kan variere med hvor mye mor får i seg via kosten.

I morsmelkerstatning er det tilsatt en mengde som tilsvarer mengden som barnet opptar fra morsmelk. Mengden som skal/kan tilsettes morsmelkerstatning, er gitt i Forskrift om næringsmidler til særskilte grupper. Annen barnemat, som industrifremstilt grøt, kan/skal også være tilsatt A-vitamin. Mengden som kan tilsettes, er gitt i Forskrift om bearbeidet kornbasert barnemat og annen barnemat til spedbarn og småbarn.

A-vitamin finnes generelt i kosten enten som retinol eller retinolester i animalsk mat som melk, egg, smør, fet fisk og fiskeleverolje (tran), eller som provitamin A karotenoider i mørkegrønne bladgrønnsaker og i rød- og oransjefarget frukt og grønnsaker som gulrot.

Når barnet begynner med annen mat enn morsmelk/morsmelkerstatning, er kilder i spedbarnskosten for eksempel tran, fet fisk, egg og grønnsaker som gulrot.

Anbefalingen bygger på Nordiske ernæringsanbefalinger fra 2012 (Nordic Nutrition Recommendations). Grunnlaget for anbefalinger om energi og næringsstoffer er nærmere beskrevet i Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet (2014) – som gir anbefalinger fra ett års alder.

Total A-vitamin-aktivitet beregnes med utgangspunkt i mengde retinol og mengde karotenoider, og resultatet angis som retinolaktivitetsekvivalenter (RAE). Én retinolaktivitetsekvivalent (RAE) tilsvarer ett mikrogram retinol som tilsvarer 12 mikrogram β-karoten.

Det finnes ikke tilgjengelige studier av inntak av A-vitamin hos spedbarn relatert til mål for funksjon hos barnet. Anbefalt inntak for barn og unge er derfor beregnet med utgangspunkt i A-vitamin-behov hos voksne, tilpasset kroppsvekt og vekstfaktorer.

Et høyt inntak av A-vitamin kan gi forgiftning. I et norsk kosthold vil altfor store mengder A-vitamin bare kunne tilføres via kosttilskudd i for høye doser.

Referanser

Barn som får 6-7,5 dl morsmelkerstatning (avhengig av merke) får anbefalt inntak av både D-vitamin og omega-3-fettsyren DHA. Da er tilskudd ikke nødvendig og bør ikke gis. 

Fullammede barn har behov for tilskudd av D-vitamin og bør gis D-vitamindråper fra ca. en ukes alder. Ved bruk av D-vitamindråper følges anvisning på flasken. 

Spedbarn 0-6 måneder bør ikke få mer enn totalt 25 mikrogram D-vitamin per dag.

Spedbarn 6-12 måneder bør ikke få mer enn totalt 35 mikrogram D-vitamin per dag.

Kilder til D-vitamin i kostholdet er fet fisk og melkeprodukter tilsatt D-vitamin. Noe D-vitamin er det også i smør og margarin. Enkelte andre produkter er tilsatt også D-vitamin.

Barnemat som industrifremstilt grøt, kan/skal også være tilsatt D-vitamin. Mengden som kan tilsettes, er gitt i Forskrift om bearbeidet kornbasert barnemat og annen barnemat til spedbarn og småbarn.

Kroppen kan danne D-vitamin via ultrafiolett stråling fra sola. Sammenliknet med lys hus, vil mørk hud som inneholder mye melanin, trenge lenger eksponering for sollys for å oppnå samme syntese av D-vitamin. 

Hvis mor som ammer har et helt eller hovedsakelig plantebasert kosthold, bør hun ta et multivitaminmineraltilskudd som inneholder D-vitamin, vitamin B12 og jod, og i tillegg et plantebasert omega-3-tilskudd (algeolje). Hvis mor som ammer tar disse tilskuddene, holder det at barnet får D-vitamin og vitamin B12. Les mer på Helsenorge/Vegetarkost.

Anbefalingen bygger på nordiske ernæringsanbefalinger fra 2012 (Nordic Nutrition Recommendations, NNR 2012). Grunnlaget for anbefalinger om energi og næringsstoffer er nærmere beskrevet i Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet (2014) – som gir anbefalinger fra ett års alder.

Det nyfødte barnets D-vitaminlager avhenger av morens D-vitaminstatus. Selv hos barn med et tilstrekkelig lager, vil D-vitaminnivået i serum falle raskt i løpet av de første seks ukene – til et nivå som er like lavt som observert ved rakitt (under 27,5 nmol per liter). Derfor trenger spedbarn D-vitamintilskudd.

D-vitamintilskudd er særlig viktig for fullammede barn. Morsmelk inneholder ikke nok D-vitamin til å forebygge rakitt selv om mor tar tilskudd av vitaminet. Solbestråling har en markert effekt på D-vitaminstatus, og tilskudd av vitaminet kan være unødvendig ved tilstrekkelig solbestråling. I de nordiske landene er det imidlertid nødvendig med tilskudd av D-vitamin for å sikre at spedbarn ikke utvikler rakitt.

Tilskudd av D-vitamin er nødvendig allerede i løpet av de første leveukene. Et inntak på 2,5 µg per dag kan være tilstrekkelig for å forebygge rakitt, og et totalt inntak på 7,5 µg per dag er vist å gi normale blodverdier av D-vitamin (NNR 2012/ Markestad 1983).

D-vitamin er fettløselig, og lagres i kroppens fettvev. Vitaminet gjør det mulig å ta opp kalsium fra kosten, og høyt inntak av D-vitamin er derfor giftig – og kan føre til hyperkalsemi, forkalkninger i nyrene og nyresvikt. For spedbarn har det europeiske organet for matsikkerhet (EFSA) derfor satt en øvre grense for inntak av D-vitamin på 25 µg per dag for barn 0-6 måneder, og 35 ug per dag for barn 6-12 måneder. For barn fra ett års alder er øvre grense satt til 50 µg per dag.

Referanser

Morsmelk inneholder E-vitamin i mengder som er tilpasset spedbarnets behov.

I morsmelkerstatning er det tilsatt en mengde som tilsvarer mengden som barnet opptar fra morsmelk. Mengden som skal/kan tilsettes morsmelkerstatning, er gitt i Forskrift om næringsmidler til særskilte grupper. Annen barnemat, som industrifremstilt grøt, kan/skal også være tilsatt E-vitamin. Mengden som kan tilsettes, er gitt i Forskrift om bearbeidet kornbasert barnemat og annen barnemat til spedbarn og småbarn.

E-vitamin finnes generelt i kosten i planteoljer, margarin, fullkornsprodukter, nøtter, frø, avokado, grønne grønnsaker og pålegg laget av planteoljer.

Når barnet begynner med annen mat enn melk/morsmelkerstatning, er kilder i spedbarnskosten for eksempel planteoljer og fullkornsprodukter.

Anbefalingen bygger på nordiske anbefalinger fra 2012 (Nordic Nutrition Recommendations). Grunnlaget for anbefalinger om energi og næringsstoffer er nærmere beskrevet i Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet (2014) – som gir anbefalinger fra ett års alder.

Anbefalt inntak for spedbarn er basert på innholdet av E-vitamin i morsmelk og forholdet mellom α-tokoferol og linolsyre eller flerumettede fettsyrer totalt.

I de nordiske anbefalingene fra 2012 er det anbefalt et inntak basert på en ratio på minst 0,6 α-TE per gram flerumettede fettsyrer og et gjennomsnittlig inntak av flerumettede fettsyrer på 5 energiprosent.

E-vitaminmangel som skyldes lavt inntak fra kosten, er ikke beskrevet hos friske individer, men mangel kan oppstå ved langvarig redusert opptak av fett eller ved genetisk defekt i α-tokoferol-transportprotein.

Én α-tokoferolekvivalent (α-TE) tilsvarer ett milligram RRR-α-tokoferol

Referanser

I morsmelkerstatning er det tilsatt en mengde som tilsvarer mengden som barnet opptar fra morsmelk.

Generelt i kosten er grønne bladgrønnsaker og planteoljer de viktigste kildene til K-vitamin..

Når barnet blir eldre og tarmfloraen er bedre utviklet, vil K-vitamin også dannes i tarmen.

Anbefalingen bygger på nordiske anbefalinger fra 2012 (Nordic Nutrition Recommendations). Grunnlaget for anbefalinger om energi og næringsstoffer er nærmere beskrevet i Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet (2014) – som gir anbefalinger fra ett års alder.

K-vitamin er nødvendig for dannelse av flere typer proteiner, spesielt proteiner som er involvert i koagulering av blod. Siden morsmelk inneholder relativt lite K-vitamin, og siden tarmfloraen er begrenset den første tiden etter fødselen, har nyfødte relativt stor risiko for å utvikle alvorlige blødninger som følge av K-vitaminmangel. K-vitamin gis derfor til nyfødte som en intramuskulær injeksjon rett etter fødselen. Det finnes et per oralt alternativ for de barna som av forskjellige årsaker ikke får intramuskulær K-vitamin-injeksjon. Les mer om dette i Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen.

Referanser

Morsmelk inneholder tiamin i mengder som er tilpasset spedbarnets behov. Innholdet i morsmelk vil variere med hvor mye mor får i seg via kosten.

I morsmelkerstatning er det tilsatt en mengde som tilsvarer mengden som barnet opptar fra morsmelk. Mengden som skal/kan tilsettes morsmelkerstatning, er gitt i Forskrift om næringsmidler til særskilte grupper. Annen barnemat, som industrifremstilt grøt, kan/skal også være tilsatt tiamin. Mengden som kan tilsettes, er gitt i Forskrift om bearbeidet kornbasert barnemat og annen barnemat til spedbarn og småbarn.

Tiamin finnes generelt i kosten i grovt korn og kornprodukter, melk og melkeprodukter, kjøtt, bønner, linser, erter og nøtter.

Når barnet begynner med annen mat enn morsmelk/morsmelkerstatning, er kilder i spedbarnskosten for eksempel grove kornprodukter, kjøtt, bønner, linser og erter.

Anbefalingen bygger på nordiske anbefalinger fra 2012 (Nordic Nutrition Recommendations). Grunnlaget for anbefalinger om energi og næringsstoffer er nærmere beskrevet i Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet (2014) – som gir anbefalinger fra ett års alder.

Behovet for tiamin henger sammen med energitilførselen – fordi tiamin er helt nødvendig for at kroppen skal kunne å utnytte karbohydrater og noen aminosyrer (byggesteiner i protein).

Referanser

Morsmelk inneholder riboflavin i mengder som er tilpasset spedbarnets behov. Innholdet i morsmelk vil variere med hvor mye mor får i seg via kosten.

I morsmelkerstatning er det tilsatt en mengde som tilsvarer mengden som barnet opptar fra morsmelk. Mengden som skal/kan tilsettes morsmelkerstatning, er gitt i Forskrift om næringsmidler til særskilte grupper. Annen barnemat, som industrifremstilt grøt, kan/skal også være tilsatt riboflavin. Mengden som kan tilsettes, er gitt i Forskrift om bearbeidet kornbasert barnemat og annen barnemat til spedbarn og småbarn.

De viktigste kildene til riboflavin i vanlig norsk kosthold er melk og meieriprodukter og kjøtt og kjøttprodukter.

Med et kosthold uten melkeprodukter, vil rikelig med bønner, linser, erter, grønne bladgrønnsaker og grove kornprodukter gi et tilstrekkelig inntak av riboflavin.

Når barnet begynner med annen mat enn morsmelk/morsmelkerstatning, er kilder i spedbarnskosten for eksempel kjøtt, bønner, linser, erter og grove kornprodukter.

Anbefalingen bygger på nordiske anbefalinger fra 2012 (Nordic Nutrition Recommendations). Grunnlaget for anbefalinger om energi og næringsstoffer er nærmere beskrevet i Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet (2014) – som gir anbefalinger fra ett års alder.

Anbefalt inntak av riboflavin er basert på eldre studier der riboflavinstatus ble vurdert hovedsakelig utfra utskillelse i urinen

Referanser

Morsmelk inneholder niacin i mengder som er tilpasset spedbarnets behov.

I morsmelkerstatning er det tilsatt en mengde som tilsvarer mengden som barnet opptar fra morsmelk. Mengden som skal/kan tilsettes morsmelkerstatning, er gitt i Forskrift om næringsmidler til særskilte grupper. Annen barnemat, som industrifremstilt grøt, kan/skal også være tilsatt niacin. Mengden som kan tilsettes, er gitt i Forskrift om bearbeidet kornbasert barnemat og annen barnemat til spedbarn og småbarn.

De viktigste kildene til niacin i typisk norsk kosthold er kjøtt, fisk, bønner, linser og erter. Proteinrike matvarer bidrar til inntaket av niacin gjennom omdannelse fra aminosyren tryptofan.

Anbefalingen bygger på nordiske anbefalinger fra 2012 (Nordic Nutrition Recommendations). Grunnlaget for anbefalinger om energi og næringsstoffer er nærmere beskrevet i Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet (2014) – som gir anbefalinger fra ett års alder.

Én niacinekvivalent (NE) tilsvarer ett milligram niacin som tilsvarer 60 milligram tryptofan.

Referanser

Morsmelk inneholder vitamin B₆ i mengder som er tilpasset spedbarnets behov. Innholdet i morsmelk vil variere med hvor mye mor får i seg via kosten.

I morsmelkerstatning er det tilsatt en mengde som tilsvarer mengden som barnet opptar fra morsmelk. Mengden som skal/kan tilsettes morsmelkerstatning, er gitt i Forskrift om næringsmidler til særskilte grupper. Annen barnemat, som industrifremstilt grøt, kan/skal også være tilsatt vitamin B₆. Mengden som kan tilsettes, er gitt i Forskrift om bearbeidet kornbasert barnemat og annen barnemat til spedbarn og småbarn.

Kilder i kosten er fisk, kjøtt, innmat, poteter, melk og meieriprodukter.

I et kosthold uten kjøtt, fisk og meieriprodukter vil grønne bladgrønnsaker, bønner, linser og erter, grove kornprodukter, mandler, sesamfrø, hvetekim, avokado og banan være viktige kilder.

Når barnet begynner med annen mat enn morsmelk/morsmelkerstatning, er kilder i spedbarnskosten for eksempel industrifremstilt barnegrøt tilsatt B₆, fisk, kjøtt, innmat, poteter, bønner, linser, erter , banan, avokado og grove kornprodukter.

Anbefalingen bygger på Nordiske ernæringsanbefalinger fra 2012 (Nordic Nutrition Recommendations). Grunnlaget for anbefalinger om energi og næringsstoffer er nærmere beskrevet i Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet (2014) – som gir anbefalinger fra ett års alder.

Mangel på vitamin B6 i kosten er sjeldent, og ses vanligvis i kombinasjon med mangel på andre B-vitaminer.

Referanser

Morsmelk inneholder folat i mengder som er tilpasset spedbarnets behov.

I morsmelkerstatning er det tilsatt en mengde som tilsvarer mengden som barnet opptar fra morsmelk. Mengden som skal/kan tilsettes morsmelkerstatning, er gitt i Forskrift om næringsmidler til særskilte grupper. Annen barnemat, som industrifremstilt grøt, kan/skal også være tilsatt folat. Mengden som kan tilsettes, er gitt i Forskrift om bearbeidet kornbasert barnemat og annen barnemat til spedbarn og småbarn.

Kilder i kosten er frukt, bær og grønnsaker, grove kornprodukter, melk og meieriprodukter. Lever har et høyt innhold.

Når barnet begynner med annen mat enn morsmelk/morsmelkerstatning, vil industriframstilt barnegrøt, frukt bær, grønnsaker, grove kornprodukter og lever være gode kilder til folat.

Morsmelkernærte barn har som regel god folatstatus uavhengig av mors nivåer av næringsstoffet.

Anbefalingen bygger på Nordiske ernæringsanbefalinger fra 2012 (Nordic Nutrition Recommendations). Grunnlaget for anbefalinger om energi og næringsstoffer er nærmere beskrevet i Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet (2014) – som gir anbefalinger fra ett års alder.

Behovet for folat er fastsatt ut fra en studie der 20 spedbarn i alderen 2–11 måneder hadde en kost med 3,5–5,0 ug folat per kg kroppsvekt. Dette var tilstrekkelig til å opprettholde vekst, bloddannelse og god helse. Noe høyere serumfolat og folat i røde blodceller ble funnet hos spedbarna med høyest inntak. Utfra dette ble spedbarn anbefalt et inntak på 5 μg folat per kg kroppsvekt.

Referanser

Morsmelk inneholder vitamin B₁₂ i mengder som er tilpasset spedbarnets behov. Innholdet i morsmelk vil variere med hvor mye mor får i seg via kosten.

I morsmelkerstatning er det tilsatt en mengde som tilsvarer mengden som barnet opptar fra morsmelk. Mengden som skal/kan tilsettes morsmelkerstatning, er gitt i Forskrift om næringsmidler til særskilte grupper. Annen barnemat, som industrifremstilt grøt, kan/skal også være tilsatt vitamin B₁₂. Mengden som kan tilsettes, er gitt i Forskrift om bearbeidet kornbasert barnemat og annen barnemat til spedbarn og småbarn.

De viktigste kildene til vitamin B₁₂ i typisk norsk kosthold er matvarer fra dyreriket. Gode kilder er melk og meieriprodukter, kjøtt, fisk og skalldyr.

Når barnet begynner med annen mat enn morsmelk/morsmelkerstatning, er kilder i spedbarnskosten for eksempel industrifremstilt barnegrøt, kjøtt og fisk. Fra barnet begynner å drikke kumelk ved ett års alder, vil melk være den viktigste kilden til vitamin B₁₂.

Familier som helt utelater matvarer fra dyreriket, må sørge for at barnet får vitamin B₁₂ i matvarer tilsatt vitaminet eller som tilskudd.

Anbefalingen bygger på nordiske anbefalinger fra 2012 (Nordic Nutrition Recommendations). Grunnlaget for anbefalinger om energi og næringsstoffer er nærmere beskrevet i Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet (2014) – som gir anbefalinger fra ett års alder.

Det er rapportert tilfeller av vitamin B₁₂-mangel hos spedbarn i familier som lever på vegankost uten tilskudd av vitamin B₁₂. Fullammede barn av mødre som har et vegansk kosthold, står i fare for å få vitamin B₁₂-mangel, med alvorlige konsekvenser.

Referanser

Morsmelk inneholder C-vitamin i mengder som er tilpasset spedbarnets behov.

I morsmelkerstatning er det tilsatt en mengde som tilsvarer mengden som barnet opptar fra morsmelk. Mengden som skal/kan tilsettes morsmelkerstatning, er gitt i Forskrift om næringsmidler til særskilte grupper. Annen barnemat, som industrifremstilt grøt, kan/skal også være tilsatt C-vitamin. Mengden som kan tilsettes, er gitt i Forskrift om bearbeidet kornbasert barnemat og annen barnemat til spedbarn og småbarn.

Kilder i kosten er frukt – særlig sitrusfrukter, bær og grønnsaker, samt poteter.

Når barnet begynner med annen mat enn. morsmelk/morsmelkerstatning, er kilder i kosten for eksempel frukt og grønnsaker, samt spedbarnsprodukter tilsatt C-vitamin.

Vitaminet ødelegges ved høy temperatur og langvarig koking.

Anbefalingen bygger på nordiske anbefalinger fra 2012 (Nordic Nutrition Recommendations). Grunnlaget for anbefalinger om energi og næringsstoffer er nærmere beskrevet i Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet (2014) – som gir anbefalinger fra ett års alder.

Alvorlig vitamin C-mangel, skjørbuk, er svært uvanlig. C-vitaminanbefalingen er gitt på grunnlag av de mengdene C-vitamin som har antioksidanteffekt som beskytter mot kronisk sykdom som kreft og hjerte- og karsykdommer. C-vitamin øker jernopptaket dersom C-vitaminkilden spises i samme måltid som jernrike matvarer.

Gjennomsnittlig behov for C-vitamin hos barn er beregnet med utgangspunkt i behov hos voksne, tilpasset kroppsvekt og vekstfaktorer.

Referanser

Morsmelk inneholder kalsium i mengder som er tilpasset spedbarnets behov.

I morsmelkerstatning er det tilsatt en mengde kalsium som tilsvarer mengden i morsmelk, justert for hvor mye som opptas i barnets tarm. Mengden som skal/kan tilsettes morsmelkerstatning, er gitt i Forskrift om næringsmidler til særskilte grupper. Annen barnemat, som industrifremstilt grøt, kan/skal også være tilsatt kalsium. Mengden som kan tilsettes, er gitt i Forskrift om bearbeidet kornbasert barnemat og annen barnemat til spedbarn og småbarn.

De viktigste kildene til kalsium i vanlig norsk kosthold er melk og melkeprodukter. Bønner, linser, erter, nøtter, frø og grønne grønnsaker er viktige kilder til kalsium for dem som spiser vegetarisk kost uten eller med lite melk. Fisk som spises med bein intakt (som sardiner) inneholder en del kalsium.

Når barnet begynner med annen mat enn morsmelk/morsmelkerstatning, kan ost, prim og sardiner som pålegg, bønner, linser, erter og grønne grønnsaker være gode kilder til kalsium sammen med morsmelk/morsmelkerstatning.

Opptaket av kalsium kan bli hemmet, for eksempel av fytinsyre eller oksalsyre fra vegetabilske matvarer. I et vanlig blandet kosthold med høyt innhold av kalsium – som i Norge – vil dette sannsynligvis ikke spille noen stor rolle. Det kan imidlertid være viktig å ta hensyn til dette dersom barnet for eksempel får en kost som inneholder lite kalsium og samtidig spiser ugjæret brød med et høyt innhold av fiber. Gjæringsprosessen bryter ned fytinsyre.

Anbefalingen bygger på Nordiske ernæringsanbefalinger fra 2012 (Nordic Nutrition Recommendations). Grunnlaget for anbefalinger om energi og næringsstoffer er nærmere beskrevet i Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet (2014) – som gir anbefalinger fra ett års alder.

Referanser

Morsmelk inneholder fosfor i mengder som er tilpasset spedbarnets behov.

I morsmelkerstatning er det tilsatt en mengde som tilsvarer mengden som barnet opptar fra morsmelk. Mengden som skal/kan tilsettes morsmelkerstatning, er gitt i Forskrift om næringsmidler til særskilte grupper. Annen barnemat, som industrifremstilt grøt, kan/skal også være tilsatt fosfor. Mengden som kan tilsettes, er gitt i Forskrift om bearbeidet kornbasert barnemat og annen barnemat til spedbarn og småbarn.

Kilder i kosten generelt er kornprodukter, melk og meieriprodukter, fet fisk, grønne bladgrønnsaker, men fosfor finnes i de fleste matvarer.

Når barnet begynner med annen mat enn morsmelk/morsmelkerstatning, er kilder i spedbarnskosten fet fisk, grønne bladgrønnsaker og de fleste andre matvarer.

Anbefalingen bygger på Nordiske ernæringsanbefalinger fra 2012 (Nordic Nutrition Recommendations). Grunnlaget for anbefalinger om energi og næringsstoffer er nærmere beskrevet i Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet (2014) – som gir anbefalinger fra ett års alder.

Kalsium lagres i skjelettet sammen med fosfor i et bestemt forhold. Dette tas hensyn til i morsmelkerstatninger.

Referanser

Morsmelk inneholder kalium i mengder som er tilpasset spedbarnets behov.

I morsmelkerstatning er det tilsatt en mengde som tilsvarer mengden som barnet opptar fra morsmelk. Mengden som skal/kan tilsettes morsmelkerstatning, er gitt i Forskrift om næringsmidler til særskilte grupper. Annen barnemat, som industrifremstilt grøt, kan/skal også være tilsatt kalium. Mengden som kan tilsettes, er gitt i Forskrift om bearbeidet kornbasert barnemat og annen barnemat til spedbarn og småbarn.

Kilder i kosten generelt er frukt, bær, poteter og grønnsaker. Dette er gode kilder til kalium når barnet begynner med annen mat enn morsmelk/morsmelkerstatning.

Anbefalingen bygger på Nordiske ernæringsanbefalinger fra 2012 (Nordic Nutrition Recommendations). Grunnlaget for anbefalinger om energi og næringsstoffer er nærmere beskrevet i Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet (2014) – som gir anbefalinger fra ett års alder.

Referanseverdier for kaliuminntak hos barn og unge er beregnet med utgangspunkt i behov hos voksne og justert for kroppsvekt.

Studier har vist at en kost som er rik på kalium, eller som er rik på kalium kombinert med kalsium og magnesium, kan ha fordelaktig effekt på blodtrykket og redusere risikoen for slag og andre hjerte- og karsykdommer.

Referanser

Morsmelk inneholder magnesium i mengder som er tilpasset spedbarnets behov.

I morsmelkerstatning er det tilsatt en mengde som tilsvarer mengden som barnet opptar fra morsmelk. Mengden som skal/kan tilsettes morsmelkerstatning, er gitt i Forskrift om næringsmidler til særskilte grupper. Annen barnemat, som industrifremstilt grøt, kan/skal også være tilsatt magnesium. Mengden som kan tilsettes, er gitt i Forskrift om bearbeidet kornbasert barnemat og annen barnemat til spedbarn og småbarn.

Kilder i kosten generelt er fullkornsprodukter, poteter og grønnsaker, meieriprodukter, kjøtt og fisk. Matvarer med et spesielt høyt innhold av magnesium er grønne bladgrønnsaker, bønner, erter, linser, fullkornsprodukter og nøtter. Dette er også gode magnesiumkilder når barnet begynner med annen mat enn morsmelk/morsmelkerstatning.

Anbefalingen bygger på Nordiske ernæringsanbefalinger fra 2012 (Nordic Nutrition Recommendations). Grunnlaget for anbefalinger om energi og næringsstoffer er nærmere beskrevet i Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet (2014) – som gir anbefalinger fra ett års alder.

Det er begrensede data for å fastsette behov på grunn av mangel på gode biomarkører for magnesiumstatus.

Referanser

Morsmelk inneholder jern i en form som tas lett opp i kroppen til spedbarnet.

I morsmelkerstatning er det tilsatt en mengde som tilsvarer mengden som barnet opptar fra morsmelk. Mengden som skal/kan tilsettes morsmelkerstatning, er gitt i Forskrift om næringsmidler til særskilte grupper. Annen barnemat, som industrifremstilt grøt, kan/skal også være tilsatt jern. Mengden som kan tilsettes, er gitt i Forskrift om bearbeidet kornbasert barnemat og annen barnemat til spedbarn og småbarn.

Et barn som kun har fått morsmelk i seks måneder, har brukt opp jernlagrene sine og trenger tilførsel av jern. Barn født for tidlig kan ha behov for ekstra tilførsel av jern tidligere. Med en fødselsvekt på under 2,5 kilo, gis råd om jerntilskudd.

Det anbefales at barnets første kosthold inneholder jernrike matvarer. Kilder i kosten er grove kornprodukter, kjøtt, fisk, egg, bønner, linser og erter. Barnegrøt tilsatt jern er, sammen med kjøtt, fisk, egg, bønner, linser og erter, en god kilde til jern når barnet begynner med annen mat enn morsmelk/morsmelkerstatning. Dersom verken grøt eller kjøtt inngår i familiens kosthold, vil for eksempel sammenkokte retter laget av bønner, linser og erter, sammen med grove kornprodukter, gi viktig tilførsel av jern.

Jern i kjøtt og fisk – hemjern – tas bedre opp i kroppen enn jern i kornprodukter og andre plantematvarer. Opptaket av ikke-hemjern fremmes av C-vitamin og av en faktor i kjøtt, fisk og skalldyr når dette inntas i samme måltid. Opptaket hemmes av fytinsyre i korn og mel og av polyfenoler som for eksempel tanniner i te. Inntak av kjøtt er vist å ha en positiv effekt på jernstatus hos spedbarn.

Se også: Når barnet er seks måneder gammelt skal det ha annen mat i tillegg til morsmelk

Anbefalingen bygger på Nordiske ernæringsanbefalinger fra 2012 (Nordic Nutrition Recommendations). Grunnlaget for anbefalinger om energi og næringsstoffer er nærmere beskrevet i Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet (2014) – som gir anbefalinger fra ett års alder.

Det er beregnet at spedbarnet må absorbere 0,5–1,5 mg jern per dag for å opprettholde et normalt hemoglobinnivå. På grunn av relativt begrenset absorpsjon av jern fra kosten, er anbefalt tilførsel satt til 5 mg per dag for barn under 1/2 år og 8 mg per dag for barn fra 1/2-6 år.

Jernmangelanemi er den mangelen på mineraler eller sporstoffer som er vanligst i verden.

Det relative behovet for jern er størst hos spedbarn og større barn og ungdom fordi de vokser raskt.

Referanser

Morsmelk inneholder sink i mengder som er tilpasset spedbarnets behov.

I morsmelkerstatning er det tilsatt en mengde som tilsvarer mengden som barnet opptar fra morsmelk. Mengden som skal/kan tilsettes morsmelkerstatning, er gitt i Forskrift om næringsmidler til særskilte grupper. Annen barnemat, som industrifremstilt grøt, kan/skal også være tilsatt sink. Mengden som kan tilsettes, er gitt i Forskrift om bearbeidet kornbasert barnemat og annen barnemat til spedbarn og småbarn.

Kilder i kosten generelt er kjøtt, fisk, egg, kornprodukter, bønner, linser, erter og nøtter. Når barnet begynner med annen mat enn morsmelk/morsmelkerstatning vil dette også være gode sinkkilder for barnet.

Sink fra animalske produkter tas lettere opp i kroppen enn sink fra planteføde. Fytinsyre i kornprodukter kan redusere opptaket av sink. Langtidsgjæret brød – eller surdeigsbrød – og spiring av bønner og frø kan muligens redusere de negative effektene som fytinsyre har på opptaket av sink.

Anbefalingen bygger på Nordiske ernæringsanbefalinger fra 2012 (Nordic Nutrition Recommendations). Grunnlaget for anbefalinger om energi og næringsstoffer er nærmere beskrevet i Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet (2014) – som gir anbefalinger fra ett års alder.

Referanser

Morsmelk inneholder kopper i mengder som er tilpasset spedbarnets behov.

I morsmelkerstatning er det tilsatt en mengde som tilsvarer mengden som barnet opptar fra morsmelk. Mengden som skal/kan tilsettes morsmelkerstatning, er gitt i Forskrift om næringsmidler til særskilte grupper. Annen barnemat, som industrifremstilt grøt, kan/skal også være tilsatt kopper. Mengden som kan tilsettes, er gitt i Forskrift om bearbeidet kornbasert barnemat og annen barnemat til spedbarn og småbarn.

Kilder i kosten generelt er skalldyr, bønner, linser, erter, grove kornprodukter og lever.

Når barnet begynner med annen mat enn morsmelk/morsmelkerstatning, er kilder i spedbarnskosten for eksempel bønner, linser, erter, grove kornprodukter og lever.

Anbefalingen bygger på Nordiske ernæringsanbefalinger fra 2012 (Nordic Nutrition Recommendations). Grunnlaget for anbefalinger om energi og næringsstoffer er nærmere beskrevet i Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet (2014) – som gir anbefalinger fra ett års alder.

Koppermangel hos mennesker er sjeldent.

Behovet for kopper hos barn er beregnet med utgangspunkt i behov hos voksne, med justering for vekst.

Referanser

Morsmelk inneholder jod i mengder som er tilpasset spedbarnets behov. Innholdet i morsmelk vil variere med hvor mye mor får i seg via kosten, og spesielle hensyn ved vegankost er angitt ovenfor.

I morsmelkerstatning er det tilsatt en mengde jod som tilsvarer mengden som barnet tar opp fra morsmelk. Mengden som skal/kan tilsettes morsmelkerstatning, er gitt i Forskrift om næringsmidler til særskilte grupper. Annen barnemat, som industrifremstilt grøt, kan/skal også være tilsatt jod. Mengden som kan tilsettes, er gitt i Forskrift om bearbeidet kornbasert barnemat og annen barnemat til spedbarn og småbarn.

Kilder generelt i kosten er fisk og sjømat, melk og meieriprodukter og salt tilsatt jod. Sjøgrønnsaker som tang, tare og sjøgress kan ha et høyt innhold av jod og bør brukes med forsiktighet. For voksne vil en knivsodd med taremel dekke dagsbehovet for jod. Hvis spedbarn får tilskudd av jod, må mengden ikke overskride anbefalt daglig inntak.

Når barnet begynner med annen mat enn morsmelk/morsmelkerstatning, er kilder i spedbarnskosten for eksempel fisk, sjømat og meieriprodukter (for eksempel ost). Ved vegankost gjelder spesielle hensyn som angitt ovenfor.

Anbefalingen bygger på Nordiske ernæringsanbefalinger fra 2012 (Nordic Nutrition Recommendations). Grunnlaget for anbefalinger om energi og næringsstoffer er nærmere beskrevet i Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet (2014) – som gir anbefalinger fra ett års alder.

Jodmangel påvirker thyroidfunksjonen og mental utvikling hos barnet. Anbefalt inntak av jod hos spedbarn er basert på data om forekomst av struma og om utskillelse av jod i urinen. Behovet er beregnet ut fra behov hos voksne personer og justert for energibehov og vekst.

Referanser

Morsmelk inneholder selen i mengder som er tilpasset spedbarnets behov.

I morsmelkerstatning er det tilsatt en mengde som tilsvarer mengden som barnet opptar fra morsmelk. Mengden som skal/kan tilsettes morsmelkerstatning, er gitt i Forskrift om næringsmidler til særskilte grupper. Annen barnemat, som industrifremstilt grøt, kan/skal også være tilsatt selen. Mengden som kan tilsettes, er gitt i Forskrift om bearbeidet kornbasert barnemat og annen barnemat til spedbarn og småbarn.

Kilder i kosten generelt er kjøtt, fisk, kornprodukter og nøtter. Dette vil også være gode selenkilder når barnet begynner med annen mat enn morsmelk/morsmelkerstatning.

Anbefalingen bygger på Nordiske ernæringsanbefalinger fra 2012 (Nordic Nutrition Recommendations). Grunnlaget for anbefalinger om energi og næringsstoffer er nærmere beskrevet i Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet (2014) – som gir anbefalinger fra ett års alder.

Selen virker som antioksidant i samspill med blant annet E-vitamin. Selen er dermed med på å beskytte viktige cellekomponenter mot oksidasjon (harskning). Selenmangel er sjeldent.

Referanser

Det første året bør man ikke salte mat til barn eller gi barn mat som inneholder mye salt, som for eksempel salte snacks. Selv om en voksen oppfatter maten som smakløs, er den det ikke for barnet.

Anbefalingen bygger på nordiske anbefalinger fra 2012 (Nordic Nutrition Recommendations). Grunnlaget for anbefalinger om energi og næringsstoffer er nærmere beskrevet i Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet (2014) – som gir anbefalinger fra ett års alder.

Tilgjengelig forskning setter et lavt natriuminntak i ung alder i sammenheng med lavere blodtrykk senere i livet. Det anbefales at et kosthold med lite salt starter tidlig i livet – også for å unngå at barnet utvikler en preferanse for mat med mye salt.

Referanser