Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring
Anbefalinger for morsmelk, morsmelkerstatning og introduksjon av mat
Morsmelk er den beste maten for spedbarnet, og barnet kan trygt få kun morsmelk de første seks månedene, med tilskudd av D-vitamin, dersom barn og mor trives med det
Morsmelk er den naturlige og den beste maten for spedbarn. Delvis amming er også gunstig for både barn og mor.
Morsmelk gir:
- næringsstoffer som barnet trenger
- infeksjonsbeskyttelse
- komponenter som er gunstige for utvikling av immunforsvaret
- hormoner og enzymer som påvirker fysiologisk modning.
Så lenge barnet vokser og trives, og så lenge mor trives med ammingen, er det ingen grunn til å gi barnet annen mat og drikke enn morsmelk de første seks månedene. I denne perioden gir morsmelk all næring og væske barnet trenger, med unntak av D-vitamin som bør gis fra barnet er ca. en uke gammelt. Les mer om D-vitamin under Anbefalinger for tilførsel av energi og næringsstoffer. Barnet trenger ikke ekstra tilførsel av vann, selv i varmt klima.
Nordiske ernæringsanbefalinger (NNR, 2012) sier følgende om lengden av fullammingsperioden: «Eksklusiv amming i omkring seks måneder anbefales av de fleste offisielle organer, inkludert Den amerikanske barnelegeforeningen (AAP, 2008 og 2012), Det europeiske mattrygghetsorganet (EFSA 2009), Den europeiske barnelegeforeningen (ESPGHAN, 2008 og 2009), Den britiske vitenskapskomiteen for ernæring (SACN, 2011) og Verdens helseorganisasjon (WHO). EFSA og ESPGHAN har imidlertid ikke funnet noen ulemper ved å starte med tilleggskost i tillegg til morsmelk, i alderen fire til seks måneder i Europa.»
Helsedirektoratet gir generelle anbefalinger. Helsepersonell må tilpasse rådene til det enkelte barn og den enkelte familie.
Praktisk – slik kan anbefalingen følges
Praktiske råd om amming:
Konkrete råd om mors kosthold under amming finnes hos Helsedirektoratet:
Begrunnelse – dette er anbefalingen basert på
Helseeffekter av amming/morsmelk
Det er overbevisende dokumentasjon for at morsmelk beskytter barnet mot:
- mage- og tarminfeksjoner
- nedre luftveisinfeksjoner
- akutt mellomørebetennelse
- overvekt hos barn og unge
(NNR 2012, Hörnell og medarbeidere 2013)
Amming ser også ut til å kunne redusere risikoen for krybbedød.
(Hauck og medarbeidere 2011)
Det er sannsynlig dokumentasjon for at morsmelk/amming har følgende positive helseeffekter for barnet:
- reduserer risikofaktorer for hjerte- og karsykdom senere i livet
- beskytter mot diabetes type 1
- beskytter mot diabetes type 2
- er gunstig for IQ og resultater i utviklingstester hos barn
- beskytter mot inflammatorisk tarmsykdom
(NNR 2012, Hörnell og medarbeidere 2013)
Amming er forbundet med disse helseeffektene for mor:
- redusert risiko for brystkreft
- redusert risiko for eggstokkreft
- redusert risiko for diabetes type 2
- redusert risiko for hjerte- og karsykdommer
(Collaborative group on Hormonal Factors in Breast Cancer, Luan et al 2013, Nurses Health Study 2009)
Fullamming i seks måneder sammenliknet med fullamming i tre til fire måneder er forbundet med følgende helsefordeler for mor:
- raskere vektnedgang
- menstruasjonen vender senere tilbake
(Kramer og Kakuma 2012)
Velfungerende amming kan bidra til å forebygge barseldepresjon. Ammevansker kan øke risikoen for barseldepresjon.
(Dennis og McQueen 2009)
Fullamming – hvor lenge?
Fullamming eller eksklusiv morsmelkernæring er av Verdens helseorganisasjon (WHO) definert som at spedbarnet ikke får noen annen mat eller drikke enn morsmelk. Barnet kan imidlertid få tilskudd av vitaminer eller mineraler og eventuelle nødvendige medisiner.
En systematisk kunnskapsoppsummering, «Optimal duration of exclusive breastfeeding» er utarbeidet av The Cochrane Collaboration (Kramer og Kakuma 2012). Oppsummeringen konkluderer med at morsmelk som eneste mat og drikke til barnet er seks måneder beskytter barnet bedre mot mage- og tarminfeksjoner enn om barnet får annen mat og drikke i tillegg fra tre til fire måneder. For mor vil fullamming til barnet er seks måneder kunne gjøre at hun går raskere ned i vekt og at hun får tilbake menstruasjonen senere i forhold til om hun fullammer kortere. Fullamming er imidlertid ingen trygg prevensjon.
Cochrane-oppsummeringen (Kramer og Kakuma 2012) danner grunnlaget for at blant andre WHO og Nordisk ministerråd anbefaler fullamming til seks måneders alder.
Vurdering av kunnskapsgrunnlaget for anbefaling om fullamming
Ved utarbeidelse av Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring har arbeidsgruppen vurdert flere utfall sett i sammenheng med varigheten av perioden med eksklusiv amming (fullamming):
- Dødelighet
- Kognitiv funksjon
- Infeksjoner
- Vekst
- Overvekt
- Allergi/atopisk sykdom
- Cøliaki
- Spiseutvikling/smaksaksept
- Andre utfall
Det er lagt vekt på funksjonelle utfall hos barnet. Cochrane-oppsummeringen (Kramer og Kakuma 2012) adresserte alle de viktigste utfallene, med unntak av glutenintoleranse/cøliaki og spiseutvikling/smaksaksept, som derfor er vurdert i tillegg. (Se også under "Om retningslinjen").
Anbefalingen fra 2001 om fullamming de første seks månedene bygger på WHOs anbefalinger. Også Nordiske ernæringsanbefalinger fra 2012 og WHOs handlingsplan for Europa anbefaler fullamming de første seks månedene.
Dødelighet
Cochrane-oppsummeringen (Kramer og Kakuma 2012) viste at det ikke var noen forskjell mellom fullamming til seks måneder og til tre til fire måneder med tanke på dødelighet første leveår.
Kognitiv funksjon
Cochrane-oppsummeringen (Kramer og Kakuma 2012) viste at det ikke var noen forskjell mellom fullamming til seks måneder og til tre til fire måneder med hensyn til kognitiv funksjon eller adferd.
Infeksjoner
Cochrane-oppsummeringen (Kramer og Kakuma 2012) konkluderte med at fullamming til seks måneders alder beskytter bedre mot mage- og tarminfeksjoner enn fullamming til tre måneder, også i høyinntektsland.
Cochrane-oppsummeringen legger vekt på funn fra en stor, kanadisk observasjonsstudie fra Hviterussland, gjennomført på slutten av 1990-tallet. Studien sammenliknet fullamming i seks og tre måneder. Forskjellen i forekomst av mage- og tarminfeksjoner i første leveår var av størrelsesorden 40 prosent reduksjon eller 24 tilfeller per 1000 barn.
Forskerne bak studien valgte nettopp Hviterussland for å få kontrast mellom intervensjons- og kontrollgruppene. Veiledningen av barselkvinner på hviterussiske sykehus var sammenliknbar med forholdene i Vest-Europa og Nord-Amerika 20—30 år tidligere. Samtidig var andre forhold i Hviterussland overførbare til vestlige land; helsetjenestene var gode, hygienen var god og det var god tilgang til sykehustjenester. Spedbarn i landet hadde lav forekomst av infeksjoner, blant annet på grunn av høy ammeforekomst og lav smitteeksponering fordi de fleste barn var hjemme med mødrene sine de tre første årene.
Ytterligere informasjon om studien fra Hviterussland kan leses under overskriften Forskningsgrunnlag.
I 2013 kom en systematisk kunnskapsoppsummering som spesielt knytter amming (inkludert fullamming) til infeksjoner (Horta og Victora 2013). Oppsummeringen konkluderte med at amming gir betydelig beskyttelse mot sykelighet av diaré, og at beskyttelsen er sterkest hos barn som fullammes i de første seks levemånedene, særlig i lav-inntekts- og mellom-inntektsland.
Ifølge en rapport fra Folkehelseinstituttet (Folkehelseinstituttet 2014), er mage- og tarminfeksjoner utbredt blant spedbarn. Rotavirusvaksinen som er innført, vil kun redusere forekomst av diaré som skyldes rotavirus. En europeisk multisenterstudie fra 2007 viste at rotainfeksjon utgjør omtrent en fjerdedel av alle episoder av akutt mage- og tarminfeksjon hos barn under seks måneder (Van Damme og medarbeidere 2007). Tre fjerdedeler av de akutte mage- og tarminfeksjonene hos barn i denne aldersgruppen vil dermed ikke unngås ved vaksinering mot rotavirus.
Vekst
Cochrane-oppsummeringen (Kramer og Kakuma 2012) viste at det ikke var noen forskjell mellom fullamming til seks måneder og til tre til fire måneder med hensyn til høyde eller vekt.
Overvekt
Cochrane-oppsummeringen (Kramer og Kakuma 2012) viste at det ikke var noen forskjell mellom fullamming til seks måneder og til tre til fire måneder med tanke på overvekt.
Allergi/atopisk sykdom
Med dagens kunnskapsgrunnlag er det ikke belegg for å si om introduksjon av fast føde ved fire måneder eller ved seks måneders alder kan forebygge utvikling av allergi/atopisk sykdom. Alle spedbarn bør imidlertid få mat som også kan være allergifremkallende i løpet av det første året. Dette inkluderer bl.a. kokt egg, meieriprodukter og hvete.
Tidligere er det blitt råd om å utsette introduksjon av allergifremkallende matvarer til barnet var ett år eller eldre.
Cochrane-oppsummeringen (Kramer og Kakuma 2012) viste at det ikke var noen forskjell mellom fullamming til seks måneder og til tre til fire måneder med tanke på atopiske utfall (atopisk eksem, astma, matallergi, allergi mot luftveisallergener og sensibilisering generelt), verken på kort eller lang sikt.
En retningslinje om forebygging av matvareallergi fra 2014 fra The European Academy of Allergy and Clinical Immunology's Taskforce on Prevention (EAACI) (Muraro 2014) konkluderer med at det er et hull i kunnskapen om hvordan tidspunkt for tilvenning til annen mat og drikke enn morsmelk/morsmelkerstatning påvirker risikoen for å utvikle matvareallergi. EAACI konkluderer videre med at dagens kunnskap ikke gir grunnlag for verken å holde tilbake eller oppmuntre introduksjon av fast føde eller potensielt allergifremkallende mat til spedbarn etter fire måneders alder for å forebygge allergi, og at eksklusiv morsmelksernæring anbefales i minst fire til seks måneder for alle spedbarn.
Høyrisikogrupper
Studien Learning About Peanut Allergy (LEAP) (Du Toit og medarbeidere 2015) er en randomisert, kontrollert studie av spedbarn med høy risiko for peanøttallergi. Studien ble gjennomført for å undersøke effekten av tidlig peanøttintroduksjon. 640 spedbarn med alvorlig eksem, eggallergi eller begge deler, ble randomisert til å introduseres for peanøtter eller til å unngå peanøtter fram til fem års alder. De inkluderte barna var fra fire til elleve måneder gamle. Primærutfallet var andelen med peanøttallergi ved 60 måneders alder. Forekomsten av allergi ved fem års alder var signifikant lavere i gruppen som fikk peanøtter tidlig (4–11 måneder) sammenlignet med gruppen som fikk peanøtter først ved fem års alder: 1,9 prosent versus 13,7 prosent (P<0,001). Gjennomsnittsalder ved inklusjon i studien var 7,8 +/-1,7 måneder; (interkvartil intervall; 6,39,1 måneder). Flertallet av spedbarna i intervensjonsgruppen ble dermed introdusert for peanøtter først etter seks måneders alder. En oppfølgingsstudie fant at den beskyttende effekten vedvarte ved seks års alder, etter avsluttet eksponering ved fem års alder (Du Toit og medarbeidere 2016).
En systematisk kunnskapsoversikt og metaanalyse (Ierodiakonou og medarbeidere 2016) inkluderte blant annet LEAP-studien. Kunnskapsoversikten fant at peanøtter bør introduseres for barn i høyrisikogruppen en gang fra fire til seks måneders alder for å unngå allergi mot peanøtter. Høy risiko ble her definert som at barnet har alvorlig eksem og/eller eggallergi. En konsensuserklæring fra The American Academy of Allergy, Asthma & Immunology og European Academy of Allergy and Clinical Immunology m.fl. (Fleischer og medarbeidere 2015 sier at barn med høy risiko for utvikling av peanøttallergi, bør få introdusert mat som inneholder peanøtter når de er mellom fire og elleve måneder gamle i land der peanøttallergi er utbredt. Introduksjon av peanøtter til høyrisikobarn bør imidlertid skje etter en medisinsk vurdering, inkludert blodprøve. Konkrete råd om introduksjon av mulig allergifremkallende matvarer til høyrisikobarn vil bli utarbeidet på grunnlag av internasjonale fagmiljøers (NIAID / EACCI) anbefalinger som ventes i løpet av 2016.
Normalrisikogrupper
Studien Enquiring about Tolerance (EAT) (Perkin og medarbeidere 2016) er en randomisert, kontrollert studie av barn uten påvist allergi. Studien ble gjennomført for å undersøke effekten av tidlig introduksjon av matallergener hos fullammede barn. EAT omfattet 1303 spedbarn som var fullammet til tre måneders alder. Barna ble delt i to grupper. Én gruppe fikk peanøtter, egg, kumelk, sesam, hvit fisk og hvete ved tre måneders alder. Den andre gruppen fikk kun morsmelk til seks måneders alder. En såkalt Intention-to-treat-analyse viste ingen signifikant forskjell mellom gruppene med hensyn til forekomst av matallergi ved ett eller tre års alder (5,6 prosent versus 7,1 prosent; P=0,32). I "per protokoll"-analysen, basert på dem som fullførte intervensjonen, var tidlig introduksjon av mat forbundet med signifikant lavere forekomst av peanøttallergi og eggeallergi. Det var ingen signifikant forskjell i forekomst av allergi mot kumelk, sesam, hvit fisk eller hvete. Det var imidlertid stort frafall fra intervensjonen (68,1 prosent). "Per protokoll"-analysen baserte seg på dem som fullførte intervensjonen, 31,9 prosent av utvalget. Generelt er det funnet fra intention-to-treat-analysen som vurderes som det gyldige resultatet.
Noen enkeltstudier har også vært vurdert (Giwercman og medarbeidere 2010, Kramer og medarbeidere 2009, Silvers og medarbeidere 2009, Hetzner og medarbeidere 2008, Pesonen og medarbeidere 2006). De fleste av disse studiene fant ingen forskjell mellom fullamming i seks måneder og tre til fire måneder med tanke på atopisk utfall. For barn i høyrisikofamilier var det motstridende resultater.
Glutenintoleranse/cøliaki
Ut fra den kunnskapen vi har i dag, er det ikke belegg for å si at tidspunktet for introduksjon av annen mat og drikke enn morsmelk, inkludert glutenholdige matvarer, har betydning for utvikling av cøliaki (glutenintoleranse). Det er kjent at sårbarhet for cøliaki er arvelig og vanlig i befolkningen, men vi vet ikke hva som utløser cøliaki hos de som får det.
Utfallet cøliaki er vurdert i to systematiske kunnskapsoversikter, men er ikke inkludert i Cochrane-oppsummeringen fra Kramer og Kakuma i 2012.
En systematisk kunnskapsoppsummering og metaanalyse publisert i 2015 (Szajewska og medarbeidere 2015) konkluderer med at tidspunktet for introduksjon av gluten ikke har betydning for utvikling av cøliaki i barneårene. Denne kunnskapsoppsummeringen inkluderer 21 publikasjoner fra årene 2012 til 2015. Blant de inkluderte studiene er to store, randomiserte, kontrollerte studier blant barn med høy risiko for å utvikle cøliaki (Lionetti og medarbeidere 2014 og Vriezinga og medarbeidere 2014). Også en observasjonsstudie fra det Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa, Størdal og medarbeidere 2013) inngår i kunnskapsoppsummeringen.
Spiseutvikling/smaksaksept
Ut fra den kunnskapen vi har i dag, er det ikke grunnlag for å si at fullamming i seks måneder har negativ effekt på verken appetitt eller aksept av matvarer sammenliknet med fullamming i tre til fire måneder. Utfallet spiseutvikling/smaksaksept er ikke inkludert i Cochrane-oppsummeringen (Kramer og Kakuma 2012). Etter søk fant arbeidsgruppen kun én studie egnet til å besvare problemstillingen spiseutvikling hos barn fullammet i henholdsvis fire og seks måneder (Cohen og medarbeidere 1995). Studien er fra Honduras, men er gjennomført under kontrollerte forhold, med hygienisk tillaget mat og drikke av høy ernæringsmessig verdi. Det var ingen forskjell mellom barn fullammet til seks versus fire måneder med hensyn til spiseutvikling eller aksept av matvarer ved ni eller 12 måneder. Kun studier av fullammede barn er vurdert.
Andre utfall
I høyinntektsland er det ikke dokumentert noen forskjell mellom fullamming til seks og fire måneder med hensyn til jernstatus hos barnet, men i utviklingsland, der mors jernstatus er lav og der barn derfor er født med små jernlagre, kan fullamming til seks måneders alder medføre risiko for jernmangel (Kramer og Kakuma 2012).
Optimal vitamin B12-status hos barn er ikke kjent. Lav B12-status er et vanlig funn hos friske, ammede barn. Det er ikke dokumentert noen forskjell mellom fullamming til seks og fire måneders alder med hensyn til vitamin B12-status hos barnet.
Cochrane–oppsummeringen (Kramer og Kakuma 2012) fant ingen forskjell mellom fullamming til seks versus tre til fire måneder med hensyn til søvn hos barnet.
Forskningsgrunnlag
Populasjon (P): Friske spedbarn i Norge
Tiltak (I): Fullamming til seks måneder
Sammenligning (C): NOTSET!
Beskrivelse av inkluderte studier
Referanser
1. Optimal duration of exclusive breastfeeding (Review) http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22895934
2. Nordic Nutrition Recommendations https://www.norden.org/en/publication/nordic-nutrition-recommendations-2012
3. Breastfeeding and reduced risk of sudden infant death syndrome: a meta-analysis http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21669892
4. Breastfeeding, introduction of other foods and effects on health: a systematic literature review for the 5th Nordic Nutrition Recommendations http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23589711
6. Global strategy for infant and young child feeding http://www.who.int/nutrition/publications/infantfeeding/9241562218/en/
. Anbefalinger for spedbarnsernæring http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/anbefalinger-for-spebarnsernering/Publikasjoner/Anbefalinger-for-spedbarndsernering.pdf
8. Råd om mat för barn 0-5 år - hanteringsrapport http://www.slv.se/upload/dokument/rapporter/mat_naring/2011/2011_livsmedelsverket_22_rad_om_mat_barn_0_till_5_hanteringsrapport.pdf
9. Effects of age of introduction of complementary foods on infant breast milk intake, total energy intake, and growth: a randomised intervention study in Honduras http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/7914260
. Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/806/Anbefalinger-om-kosthold-ernering-og-fysisk-aktivitet-IS-2170.pdf
11. The Surgeon General’s Call to Action to Support Breastfeeding http://www.surgeongeneral.gov/library/calls/breastfeeding/calltoactiontosupportbreastfeeding.pdf
12. Breast-feeding: A commentary by the ESPGHAN Committee on Nutrition http://espghan.med.up.pt/position_papers/Breastfeeding.pdf
13. Breastfeeding and maternal and infant health outcomes in developed countries. Evidence report/technology assessment http://archive.ahrq.gov/downloads/pub/evidence/pdf/brfout/brfout.pdf
14. The influence of maternal, fetal and child nutrition on the development of chronic disease in later life https://www.gov.uk/government/uploads/system/uploads/attachment_data/file/339325/SACN_Early_Life_Nutrition_Report.pdf
15. Exclusive breastfeeding for six months best for babies everywhere, Statement 15 January 2011 http://www.who.int/mediacentre/news/statements/2011/breastfeeding_20110115/en/
16. Complementary feeding: report of the global consultation, and summary of guiding principles for complementary feeding of the breastfed child http://whqlibdoc.who.int/publications/2002/924154614X.pdf?ua=1
17. The optimal duration of exclusive breastfeeding: a systematic review http://www.who.int/nutrition/topics/optimal_duration_of_exc_bfeeding_review_eng.pdf
18. Maternal and child nutrition http://www.nice.org.uk/guidance/ph11/resources/guidance-maternal-and-child-nutrition-pdf
19. Improving Maternal and Infant Nutrition: A Framework for Action http://scotland.gov.uk/Resource/Doc/337658/0110855.pdf
20. Scientific Opinion on the appropriate age for introduction of complementary feeding of infants http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/doc/1423.pdf
21. Effects of early nutritional interventions on the development of atopic disease in infants and children: the role of maternal dietary restriction, breastfeeding, timing of introduction of complementary foods, and hydrolyzed formulas http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/18166574
22. Breastfeeding and the use of human milk http://pediatrics.aappublications.org/content/early/2012/02/22/peds.2011-3552
23. Complementary feeding: a commentary by the ESPGHAN Committee on Nutrition http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/18162844
24. Anbefalinger om bruk av rotavirusvaksine i Norge. Rapport fra en arbeidsgruppe http://www.fhi.no/dokumenter/3c1b8f66cb.pdf
25. Increased risk of eczema but reduced risk of early wheezy disorder from exclusive breast-feeding in high-risk infants http://www.copsac.com/userfiles/Giwercman_2010_J-Allergy-Clin_Immunol_125_866.pdf
26. Celiac disease--prevention strategies through early infant nutrition http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/24029792
27. Early feeding and risk of celiac disease in a prospective birth cohort http://pediatrics.aappublications.org/content/early/2013/10/02/peds.2013-1752.full.pdf
28. Delaying the introduction of complementary food until 6 months does not affect appetite or mother's report of food acceptance of breast-fed infants from 6 to 12 months in a low income, Honduran population http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/7472658
29. Folate and cobalamin status in relation to breastfeeding and weaning in healthy infants http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/18614730
30. A Longitudinal Study of Maternal Folate and Vitamin B12 Status in Pregnancy and Postpartum, with the Same Infant Markers at 6 Months of Age http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21544621
31. Breastfeeding and hospitalization for diarrheal and respiratory infection in the United Kingdom Millennium Cohort Study http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/17403827
32. ESPGHAN Committee on Nutrition, Breast-feeding, Medical position paper http://journals.lww.com/jpgn/Fulltext/2009/07000/Breast_feeding__A_Commentary_by_the_ESPGHAN.18.aspxJournal of Pediatric Gastroenterology and Nutrition
33. Introduction of Gluten, HLA Status, and the Risk of Celiac Disease in Children http://www.nejm.org/doi/pdf/10.1056/NEJMoa1400697
34. Randomized Feeding Intervention in Infants at High Risk for Celiac Disease http://www.nejm.org/doi/pdf/10.1056/NEJMoa1404172
35. Health and development outcomes in 6.5-y-old children breastfed exclusively for 3 or 6 mo http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/19710187
36. Infant growth and health outcomes associated with 3 compared with 6 mo of exclusive breastfeeding http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/12885711
37. Promotion of breastfeeding intervention trial (PROBIT): a randomized trial in the Republic of Belarus http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/11242425
38. Breastfeeding protects against adverse respiratory outcomes at 15 months of age http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/20572927
39. European Food and Nutrition Action Plan 2015–2020 http://www.euro.who.int/__data/assets/pdf_file/0008/253727/64wd14e_FoodNutAP_140426.pdf
40. Forskrift om internkontroll i helse- og omsorgstjenesten https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2002-12-20-1731
41. EAACI food allergy and anaphylaxis guidelines. Primary prevention of food allergy http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/24697491
42. Systematic review with meta-analysis: early infant feeding and coeliac disease--update 2015 http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/25819114
43. Development of healthy eating habits early in life. Review of recent evidence and selected guidelines http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21651929
44. Children's acceptance of new foods at weaning. Role of practices of weaning and of food sensory properties http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21651933
45. Multicenter Prospective Study of the Burden of Rotavirus Acute Gastroenteritis in Europe, 2004–2005: The Reveal Study http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/17387650
46. A systematic review on the benfits of breastfeeding on diarrhoea and pneumonia mortality http://www.who.int
47. EAT Study Team. Randomized Trial of Introduction of Allergenic Foods in Breast-Fed Infants
48. Consensus communication on early peanut introduction and the prevention of peanut allergy in high-risk infants
49. Randomized trial of peanut consumption in infants at risk for peanut allergy
50. Associations among feeding behaviors during infancy and child illness at two years http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/18839293
51. Prolonged exclusive breastfeeding is associated with increased atopic dermatitis: a prospective follow-up study of unselected healthy newborns from birth to age 20 years https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/16911357
Sist faglig oppdatert: 06.03.2017
Dersom det er behov for annen mat enn morsmelk, er morsmelkerstatning* det eneste alternativet de fire første månedene
Hvis barnet får morsmelk, men det likevel er behov for annen mat, skal barnet kun ha morsmelkerstatning sammen med morsmelk frem til fire måneders alder, eventuelt morsmelkerstatning alene hvis amming ikke er mulig.
Hvis barnet ikke vokser tilfredsstillende, gis ammeveiledning med utgangspunkt i årsaken til problemet (se boken Amning - en håndbog for sundhedspersonale, Sundhedsstyrelsen 2018).
Dersom ammeveiledning ikke fører til tilfredsstillende vektøkning, gis tillegg av standard morsmelkerstatning som utblandes i et forhold mellom pulver til vann som angitt på pakningen, samtidig som det gis støtte til videre amming.
Råd om tilberedning av morsmelkerstatning er gitt på Helsenorge.no.
Dersom heller ikke dette fører til tilfredsstillende vektøkning, bør det undersøkes om det kan være en bakenforliggende medisinsk tilstand som er årsaken. Bruk av beriket morsmelk, såkalte næringsbomber, til fullbårne spedbarn, bør ikke initieres av helsestasjonstjenesten.
D-vitamintilskudd anbefales for ammede spedbarn fra barnet er ca. 1 uke gammelt, i form av D-vitamindråper. Dersom spedbarnet fullernæres av morsmelkerstatning, er D-vitamintilskudd ikke nødvendig og bør ikke gis. Se anbefaling om D-vitamin. Tran anbefales ikke i første leveår, verken til ammede barn eller barn som får morsmelkerstatning.
Dersom barnet ikke får morsmelk, anbefales industrifremstilt morsmelkerstatning kjøpt på apotek eller i dagligvare.
Barn med høy risiko for allergi som ikke får morsmelk, kan få vanlig morsmelkerstatning. Det anbefales ikke å bruke delvis eller fullstendig hydrolysert morsmelkerstatning for å forebygge allergi, heller ikke for barn med høy risiko for å utvikle allergi (Boyle og medarbeidere 2016). For mer informasjon om allergi, se anbefaling: Når barnet er seks måneder gammelt, bør det få annen mat i tillegg til morsmelk/morsmelkerstatning.
Ved påvist kumelkproteinallergi anbefales fullstendig hydrolysert morsmelkerstatning fra apotek, til drikke og i matlaging, i samråd med lege. Dette gjelder barn som ikke ammes, eller hvis det er behov for annen melk enn morsmelk, for eksempel i matlaging.
Laktoseintoleranse er svært sjeldent hos barn under ett år, selv hos barn med foreldre fra land der laktoseintoleranse er vanlig. Barn med høy sannsynlighet for å utvikle laktoseintoleranse kan bruke vanlig morsmelkerstatning hvis amming ikke er mulig.
Helsedirektoratet gir generelle anbefalinger. Helsepersonell må tilpasse rådene til det enkelte barn og den enkelte familie.
* Morsmelkerstatning defineres av Verdens helseorganisasjon som alle melketyper som kan benytte som erstatning for morsmelk og som spesielt markedsføres som egnet for spedbarn og barn opp til tre års alder (inkludert tilskuddsblanding og juniormelk). World Health Organization. Maternal, infant and young child nutrition. Guidance on ending the inappropriate promotion of foods for infants and young children. Report by the Secretariat. Sixty-ninth world health assembly. 12.1. A69/7 Add.1. 13 May 2016.
Praktisk – slik kan anbefalingen følges
- Praktisk informasjon om flaskemating er gitt på Helsenorge.no og i Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen (2014).
- Informasjon om tilberedning av morsmelkerstatning er gitt på Helsenorge.no.
Det er en fordel å tilby barnet morsmelk før morsmelkerstatning. Både morsmelkerstatning og vann kan ta plass fra morsmelk i barnets kosthold.
Tilberedning
- Det er viktig med god hygiene ved tilberedning.
- Flasker og alt tilbehør må vaskes grundig og kokes.
- Friskt, kaldt springvann kokes opp og helles på en ren, kokt flaske, eventuelt flere flasker til oppbevaring i kjøleskap for senere bruk.
- Vannet skal holde minimum 70 grader ved tilberedning. Da drepes bakterier som kan komme fra pulveret eller fra forurensing ved tilberedning. Å blande morsmelkerstatningspulveret i temperert (lunkent) vann kan gi infeksjon hos barnet. NB! Morsmelkerstatning bør blandes med vann som holder minimum 70 grader, selv om lavere temperatur er angitt på pakningen.
- Tilsett eksakt mengde pulver som angitt på pakningen. Bruk måleskje. Fyll en måleskje løst og stryk over med en kniv.
- Avkjøl raskt til drikketemperatur under rennende vann eller i kaldt vannbad.
- Rist eller roter forsiktig slik at alle morsmelkerstatning får lik temperatur.
- Sjekk temperaturen ved å dryppe en dråpe eller to på innsiden av håndleddet. Melken skal kjennes lunken.
Hygiene
Tilstrekkelig rengjøring av smokker og flasker, og hygienisk tilberedning, har betydning for å forebygge infeksjoner hos barnet. Flasker bør kokes så lenge barnet får flaske.
Måltidet
Barnets appetitt kan variere med hensyn til mengde, hyppighet og antall måltider. Barn som får flaske, bør mates etter behov. Flaskemåltidet bør vare lenge nok til at barnet får dekket sitt sugebehov, anslagsvis 20 minutter. Størrelsen på åpningene i flaskesmokkene bør tilpasses med tanke på dette. Barn som får flaske, kan også mates etter behov (selvregulering) i stedet for faste tidspunkter.
Spisesituasjonen til spedbarn bør preges av nærhet, ro og øyekontakt mellom den som gir flaske, og barnet. Foreldrene må være oppmerksomme på barnets signaler. Barnet bør ha kroppskontakt med en voksen under matingen, om mulig hudkontakt, og det bør ligge slik at det ser ansiktet til den som gir flasken.
- Overleppen stimuleres varsomt med smokken.
- Flaskesmokken føres inn i munnen først når barnet gaper.
- Så snart barnet viser tegn til å avvise flasken, det vil si det vender hodet til siden, spriker med fingrene og har problemer med å svelge unna, vris flasken så vakuum oppheves, før smokken tas ut av munnen så barnet får pauser, som ved brysternæring.
- I sugepausene bør flaskesmokken berøre barnets overleppe lett, som tegn på at maten er tilgjengelig, til barnet igjen gaper, som tegn på at det er klart.
Begrunnelse – dette er anbefalingen basert på
Kumelkbasert morsmelkerstatning er utviklet slik at den i så stor grad som mulig skal ha et innhold som likner innholdet i morsmelk. Dersom amming ikke er mulig, er morsmelkerstatning den beste næringen, og barnet bør ikke få noe annet før det er fire måneder.
Kumelk som ikke er bearbeidet til morsmelkerstatning, har et lavt innhold av jern, og det er derfor økt risiko for at barnet utvikler jernmangelanemi dersom kumelk introduseres for tidlig. Ubearbeidet kumelk har dessuten et for høyt proteininnhold (WHO 2000).
Morsmelkerstatning som tilberedes fra pulver er ikke et sterilt produkt. Melkeblandingen kan bli forurenset med sykdomsfremkallende bakterier (WHO 2007). God hygiene er derfor viktig. Ferdig tilberedt morsmelkerstatning som selges i porsjonspakninger, er et sterilt produkt.
Referanser
2. Nordic Nutrition Recommendations https://www.norden.org/en/publication/nordic-nutrition-recommendations-2012
. Anbefalinger for spedbarnsernæring http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/anbefalinger-for-spebarnsernering/Publikasjoner/Anbefalinger-for-spedbarndsernering.pdf
8. Råd om mat för barn 0-5 år - hanteringsrapport http://www.slv.se/upload/dokument/rapporter/mat_naring/2011/2011_livsmedelsverket_22_rad_om_mat_barn_0_till_5_hanteringsrapport.pdf
. Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/806/Anbefalinger-om-kosthold-ernering-og-fysisk-aktivitet-IS-2170.pdf
20. Scientific Opinion on the appropriate age for introduction of complementary feeding of infants http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/doc/1423.pdf
23. Complementary feeding: a commentary by the ESPGHAN Committee on Nutrition http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/18162844
32. ESPGHAN Committee on Nutrition, Breast-feeding, Medical position paper http://journals.lww.com/jpgn/Fulltext/2009/07000/Breast_feeding__A_Commentary_by_the_ESPGHAN.18.aspxJournal of Pediatric Gastroenterology and Nutrition
41. EAACI food allergy and anaphylaxis guidelines. Primary prevention of food allergy http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/24697491
52. Safe preparation, storage and handling of powdered infant formula - Guidelines http://www.who.int/foodsafety/publications/micro/pif_guidelines.pdf
53. Feeding and nutrition of infants and young children http://www.euro.who.int/__data/assets/pdf_file/0004/98302/WS_115_2000FE.pdf
54. Codex Alimentarius - International Food Standards http://www.codexalimentarius.org/standards/list-of-standards/en/?provide=standards&orderField=fullReference&sort=asc&num1=CODEX
55. Forskrift om morsmelkerstatning og tilskuddsblandinger http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2008-08-13-936
Sist faglig oppdatert: 05.10.2020
Delvis amming er bra for barn og mor
All morsmelk er positivt for barnet, og barnet bør - om mulig - fortsatt få morsmelk selv om det også får morsmelkerstatning. Mor må informeres om at også delvis amming er gunstig for både barn og mor.
Praktisk – slik kan anbefalingen følges
Ved behov for tillegg til morsmelken, gis morsmelkerstatning de fire første månedene. For å opprettholde produksjonen av morsmelk, gis morsmelk først ved måltidet, fra begge bryst, slik at melkeproduksjonen stimuleres. Deretter kan barnet få morsmelkerstatningen.
Praktiske råd om amming finnes på nettstedet Helsenorge.no. Råd om delamming finnes også på nettstedet Ammehjelpen.no.
Begrunnelse – dette er anbefalingen basert på
All morsmelk er verdifull for barnet, og selv noe morsmelk ved siden av morsmelkerstatning er bra for barnets helse.
Morsmelk inneholder aktive komponenter som er gunstige for immunforsvaret, enzymaktiviteten, modning av tarmen og opptak av næringsstoffer. Morsmelkerstatning mangler disse komponentene.
Helseeffekter for mor er blant annet redusert risiko for kreft i eggstokker og bryster.
Referanser
. Anbefalinger for spedbarnsernæring http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/anbefalinger-for-spebarnsernering/Publikasjoner/Anbefalinger-for-spedbarndsernering.pdf
8. Råd om mat för barn 0-5 år - hanteringsrapport http://www.slv.se/upload/dokument/rapporter/mat_naring/2011/2011_livsmedelsverket_22_rad_om_mat_barn_0_till_5_hanteringsrapport.pdf
62. Eat for health - Infant Feeding Guidelines Information for health workers http://www.nhmrc.gov.au/_files_nhmrc/publications/attachments/n56_infant_feeding_guidelines.pdf
Sist faglig oppdatert: 06.03.2017
Dersom det er behov for mer mat enn morsmelk etter at barnet er fylt fire måneder, bør fast føde introduseres.
Det europeiske mattrygghetsorganet (EFSA) og Den europeiske barnelegeforeningen (ESPGHAN) har ikke funnet noen ulemper ved å starte med annen mat som tillegg til morsmelk i alderen fire til seks måneder i Europa (Nordiske ernæringsanbefalinger 2012).
Hvert barn og hver familie har ulike behov, og helsestasjonen kan gi individuell veiledning når familien vurderer å begynne med annen mat.
Tegn på at barnet kan trenge annen mat før seks måneder, er:
- utilstrekkelig vektøkning/vekst
- at barnet virker sultent selv etter hyppige brystmåltider dag og natt
- at barnet viser tydelig interesse for annen mat.
Tegn på at barnet er fysiologisk modent for å håndtere fast føde, er:
- god hodekontroll
- evne til å sitte og til å bøye seg fram
- evnen til å gi signal om at de er mette, for eksempel ved å snu hodet vekk
- evnen til å gripe mat og forsøke å føre den til munnen.
(WHO 1989, Grenier & Leduc 2008).
Praktisk – slik kan anbefalingen følges
Annen mat enn morsmelk/morsmelkerstatning introduseres gradvis som tillegg til morsmelken/morsmelkerstatningen, i takt med barnets behov og signaler. God hygiene er viktig ved tilberedning av spedbarnsmat.
Praktiske råd om introduksjon av mat finnes nedenfor under punktet Råd om introduksjon av annen mat og drikke enn morsmelk/ morsmelkerstatning.
Dersom barnet ser ut til å trenge mer mat, eller dersom det har sovet på nettene og begynner å våkne igjen, så vil hyppigere amming, gjerne også om natten en periode, øke melkeproduksjonen. Nivåene av melkeproduksjonshormonet prolaktin er særlig høyt om natten (http://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK148970/, Health Canada).
Dersom barnet etter noen dager (økedøgn) fremdeles virker sultent, kan fast føde introduseres for å sikre at barnet får nok mat og blir tilfreds. Noen barn vil også trenge morsmelkerstatning i tillegg til mat og morsmelk. Fast føde skal ikke gis før barnet er fylt fire måneder.
Praktiske råd om amming:
Begrunnelse – dette er anbefalingen basert på
Målet er at barnet skal få nok energi og næringsstoffer til best mulig vekst og utvikling. Vekst/vektøkning er et godt mål på om barnet får tilstrekkelig næring. Barnet er fysiologisk modent til å håndtere fast føde fra det er fire måneder gammelt. Før fire måneders alder er ikke barnets fordøyelsessystem og nyrefunksjon godt nok utviklet (WHO 1989).
Helsepersonell anbefales å bruke vekstkurver basert på WHOs vekststandard fra 2006 for aldersgruppen 0–5 år. Informasjon om vektutvikling og avvik finnes i Nasjonale faglige retningslinjer for veiing og måling i helsestasjons- og skolehelsetjenesten.
Referanser
2. Nordic Nutrition Recommendations https://www.norden.org/en/publication/nordic-nutrition-recommendations-2012
6. Global strategy for infant and young child feeding http://www.who.int/nutrition/publications/infantfeeding/9241562218/en/
56. Infant feeding the physiological basis http://www.who.int/nutrition/publications/infantfeeding/9240686703/en/
57. Feeding and nutrition of infants and young children - Guidelines for the WHO European Region http://www.euro.who.int/__data/assets/pdf_file/0004/98302/WS_115_2000FE.pdf
58. Infant Feeding http://www.hc-sc.gc.ca/fn-an/nutrition/infant-nourisson/index-eng.php
59. Medisin
60. Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven) https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-61
61. Well beings: A guide to health in child care (third edition) https://bookstore.cps.ca/stock/details/well-beings-a-guide-to-health-in-child-care-3rd-edition
Sist faglig oppdatert: 06.03.2017
Når barnet er seks måneder gammelt, bør det få annen mat i tillegg til morsmelk/morsmelkerstatning
Når spedbarnet har fylt seks måneder, trenger det mer mat enn kun morsmelk/morsmelkerstatning for å dekke behovet for energi og næringsstoffer.
Annen mat introduseres gradvis som tillegg til morsmelken/morsmelkerstatningen, og mengden økes i takt med barnets behov og signaler.
Les mer om introduksjon av annen mat og drikke i avsnittet Råd om introduksjon av annen mat og drikke enn morsmelk/morsmelkerstatning.
Praktisk – slik kan anbefalingen følges
De første måltidene er bare smaksprøver. Én teskje er nok i startfasen. For å opprettholde melkeproduksjonen, kan den faste føden gis etter at barnet har fått morsmelk (Mat for spedbarn). Maten bør være variert fra begynnelsen av. Mange ulike typer mat i tilpasset konsistens kan gis. Dersom barnet avviser enkelte matvarer, er rådet at foreldrene fortsetter med å tilby denne matvaren.
- Råd om introduksjon av mat til spedbarn er samlet under overskriften Råd om introduksjon av annen mat og drikke enn morsmelk/morsmelkerstatning
- Les mer om spiseutvikling, smaksaksept, allergi, intoleranse og spesielle hensyn under Begrunnelse
Begrunnelse – dette er anbefalingen basert på
Når barnet er fylt seks måneder, bør fast føde introduseres for å dekke barnets økende behov for energi og næringsstoffer til vekst og utvikling.
Spiseutvikling og smaksaksept
Spiseutvikling innebærer at barnet tilegner seg nødvendige ferdigheter for å spise selv og få et kosthold som er variert og som dekker behovet for energi og næringsstoffer. Målet er at barnet får et godt forhold til mat og måltider. Spiseutvikling omfatter munnmotorisk og sensorisk utvikling, inkludert syn, berøring, lukt og smak.
Barn som fra starten av venner seg til å spise mat med ulik konsistens og ulike smaker, blir mindre kresne senere i barneårene. Det er derfor viktig å tilby barnet mange ulike matvarer når det starter med annen mat. Dersom barnet tilbys en bestemt matvare gjentatte ganger, øker dette muligheten for at barnet blir vant til og setter pris på smaken og konsistensen. Grønnsaker aksepteres for eksempel lett når barnet starter med annen mat og drikke enn morsmelk/morsmelkerstatning, men ikke like lett når det er blitt litt eldre – rundt 2–4 år gammelt. Det er likevel ikke grunnlag for å si at mat må introduseres innenfor et konkret aldersvindu (Nicklaus 2011, Gibson & Wardle 2003, Nicklaus, Boggio, & Issanchou 2005).
Allergi
Med dagens kunnskapsgrunnlag er det ikke belegg for å si at tidspunktet for introduksjon av fast føde (fire, fem eller seks måneders alder) har betydning for utvikling av allergi/atopisk sykdom.
Det er vanskelig å forutsi hvem som vil få allergi. Barn har høy risiko for allergi dersom både mor og far, eller mor og ett søsken har en form for allergi. Selv ikke ved høy allergirisiko er det grunnlag for å utsette introduksjon av matvarer eller utelate matvarer for å unngå allergi – med mindre allergi allerede er påvist. Vær imidlertid forsiktig med nøtter til små barn, fordi de kan sette dem i halsen. Viktige matvarer bør ikke utelates fra kostholdet uten at det er i samråd med helsepersonell.
De fleste matvarer kan forårsake matvareallergi, men det er bare noen få matvarer som står bak de fleste reaksjonene hos små barn: Egg, fisk, melk, nøtter, peanøtter, skalldyr, soya og hvete. Ved påvist eller mistenkt allergi eller intoleranse, må man imidlertid unngå den eller de matvarene det gjelder.
Uttrykket melkeallergi henviser til allergi mot protein i kumelk, og melkeallergi eller kumelkproteinallergi er ikke det samme som laktoseintoleranse.
Ved påvist kumelkproteinallergi anbefales fullstendig hydrolysert morsmelkerstatning fra apotek, til drikke og i matlaging, i samråd med lege. Dette gjelder barn som ikke ammes, eller hvis det er behov for annen melk enn morsmelk. Ved amming må mor oftest eliminere melkeprotein i eget kosthold.
Cøliaki
Ut fra den kunnskapen vi har i dag, er det ikke belegg for å si at tidspunktet for introduksjon av annen mat og drikke enn morsmelk, inkludert glutenholdige matvarer, har betydning for utvikling av cøliaki (glutenintoleranse).
Laktoseintoleranse
Laktoseintoleranse innebærer at man har nedsatt evne til å tåle melkesukker (laktose). Mangel på enzymet laktase gjør at kroppen ikke kan spalte melkesukkeret til glukose og galaktose, og dermed kan ikke melkesukker tas opp i kroppen. Laktoseintoleranse er svært sjeldent hos barn under ett år, selv hos barn med foreldre fra land der laktoseintoleranse er vanlig. Barn med høy sannsynlighet for å utvikle laktoseintoleranse kan få vanlig morsmelkerstatning dersom det ikke får morsmelk.
D-vitamin
Spedbarn som ammes bør få daglig tilskudd av D-vitamin fra de er ca. 1 uke gamle. Det anbefales tilskudd i form av D-vitamindråper, med dosering som angitt på pakningen. Barn som fullernæres av morsmelkerstatning trenger ikke ekstra tilskudd av D-vitamin.
Jern
Et barn som er fullammet i seks måneder, har brukt opp jernlagrene sine og trenger tilførsel av jern. I artikkelen «Complementary Feeding: A Commentary by the ESPGHAN Committee on Nutrition» fra 2008 (referanse) heter det at 90 prosent av jernbehovet hos et barn som ammes, fra seks måneders alder må dekkes av annen mat. Maten må derfor inneholde tilstrekkelig mengde jern av en type som tas lett opp i kroppen. Barn bør ikke få for mye jern, og jerntilskudd bør ikke gis med mindre jernmangel er påvist (Domellöf et al 2013).
Av hensyn til behovet for jern i annet levehalvår, anbefales bruk av morsmelkerstatning som drikkemelk og i grøt frem til tolv måneders alder dersom det er behov for annen melk enn morsmelk.
Det anbefales at barnets første kosthold inneholder jernrike matvarer. Kilder i kosten er grove kornprodukter, kjøtt (inkludert lever og leverpostei), fisk, egg, bønner, linser og erter. Barnegrøt tilsatt jern er sammen med kjøtt, fisk, egg, bønner, linser og erter en god kilde til jern når barnet begynner med annen mat enn morsmelk/morsmelkerstatning.
Jern i kjøtt og fisk – hemjern – tas bedre opp i kroppen enn jern i kornprodukter og andre plantematvarer – ikke-hemjern. Opptaket av ikke-hemjern fremmes av C-vitamin og av en faktor i kjøtt, fisk og skalldyr når dette inntas i samme måltid. Opptaket hemmes av fytinsyre i korn og mel og av polyfenoler som for eksempel tanniner i te. Inntak av kjøtt er vist å ha en positiv effekt på jernstatus hos spedbarn.
Barnegrøt tilsatt jern anbefales, men det er også mulig å lage grøten selv. Ved bruk av ferdigprodusert grøt, kan det med fordel velges en grøt med et godt tilgjengelig berikningsjern – som for eksempel i form av jernfumarat eller jernsulfat.
Hvis man velger å lage grøt fra bunnen av, bør det velges jernrike kornslag som hirse og havre, samt sammalt mel av andre kornslag; kornet/melet bør bløtlegges i vann i minst en time før koking; grøten bør kokes tykk på vann og avkjøles før det tilsettes morsmelk eller morsmelkerstatning til egnet konsistens, og det bør gis C-vitaminholdig frukt, juice eller grønnsaker til måltidet.
Fytinsyre i korn hemmer opptak av jern. Når korn/mel bløtlegges, vil enzymet fytase i kornet naturlig bryte ned fytinsyren. Ved produksjon av havregryn ødelegges fytase. Det er derfor bedre å bruke havremel i grøten enn havregryn fordi mengde tilgjengelig jern er større i havremel enn i havregryn.
Referanser
. Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/806/Anbefalinger-om-kosthold-ernering-og-fysisk-aktivitet-IS-2170.pdf
23. Complementary feeding: a commentary by the ESPGHAN Committee on Nutrition http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/18162844
44. Children's acceptance of new foods at weaning. Role of practices of weaning and of food sensory properties http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21651933
62. Eat for health - Infant Feeding Guidelines Information for health workers http://www.nhmrc.gov.au/_files_nhmrc/publications/attachments/n56_infant_feeding_guidelines.pdf
63. Health effects of different dietary iron intakes: a systematic literature review for the 5th Nordic Nutrition Recommendations http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23858301
64. Energy density predicts preferences for fruit and vegetables in 4-year-old children http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/12880626
Sist faglig oppdatert: 07.01.2021
Barn bør om mulig få morsmelk i hele første leveår og gjerne lenger dersom barn og mor trives med det
Morsmelk er den naturlige og den beste maten for spedbarn. Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler at barn får morsmelk til de er to år og gjerne lenger.
Morsmelken gir:
- næringsstoffer som barnet trenger
- komponenter som er gunstige for utvikling av immunforsvaret
- hormoner og enzymer som påvirker fysiologisk modning.
Annen melk enn morsmelk
Morsmelkerstatning er det eneste alternativet til morsmelk i hele første leveår. Annen melk skal ikke brukes som drikkemelk eller i grøt det første året.
Praktisk – slik kan anbefalingen følges
Praktiske råd om amming:
Mer informasjon om mors kosthold i ammeperioden, finnes hos Helsedirektoratet: Amming – kosthold, legemidler, tobakk, alkohol, narkotika.
Begrunnelse – dette er anbefalingen basert på
Morsmelken er den naturlige og den beste maten for spedbarn.
Fordelene ved morsmelk er godt dokumentert. Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler at spedbarn får morsmelk uten tillegg av annen mat eller drikke de første seks månedene og at morsmelk inngår som del av kostholdet de første to årene så lenge det passer for mor og barn (WHO/UNICEF 2003, WHO/Horta 2007, NNR 2012).
Morsmelk gir spedbarnet viktige næringsstoffer satt sammen på en slik måte at de tas opp og utnyttes mest mulig effektivt hos barnet. I tillegg til fett, protein, karbohydrater, vitaminer og mineraler, inneholder morsmelken immunstoffer, vekstfaktorer og hormoner. Disse komponentene er viktige for å fremme helse og sunn vekst og for å forebygge sykdom i spedbarnsperioden og senere i livet. Innholdet i menneskets morsmelk skiller seg vesentlig fra innholdet i melk fra andre dyr som for eksempel kumelk (NNR 2012).
Helseeffekter av amming/morsmelk
Det er overbevisende dokumentasjon for at morsmelk beskytter barnet mot (NNR 2012, Hörnell og medarbeidere 2013):
- mage- og tarminfeksjoner
- nedre luftveisinfeksjoner
- akutt mellomørebetennelse
- overvekt hos barn og unge
Amming ser også ut til å kunne redusere risikoen for krybbedød (Hauck og medarbeidere 2011)
Det er sannsynlig dokumentasjon for at morsmelk/amming har følgende positive helseeffekter for barnet (NNR 2012, Hörnell og medarbeidere 2013):
- reduserer risikofaktorer for hjerte- og karsykdom senere i livet
- beskytter mot diabetes type 1
- beskytter mot diabetes type 2
- er gunstig for IQ og resultater i utviklingstester hos barn
- beskytter mot inflammatorisk tarmsykdom
Amming er forbundet med disse helseeffektene for mor (Collaborative group on Hormonal Factors in Breast Cancer, Luan et al 2013, Nurses Health Study 2009):
- redusert risiko for brystkreft
- redusert risiko for eggstokkreft
- redusert risiko for diabetes type 2
- redusert risiko for hjerte- og karsykdommer
Fullamming i seks måneder sammenliknet med fullamming i tre til fire måneder er forbundet med følgende helsefordeler for mor (Kramer og Kakuma 2012):
- raskere vektnedgang
- menstruasjonen vender senere tilbake
Velfungerende amming kan bidra til å forebygge barseldepresjon. Ammevansker kan øke risikoen for barseldepresjon (Dennis og McQueen 2009).
Referanser
1. Optimal duration of exclusive breastfeeding (Review) http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22895934
2. Nordic Nutrition Recommendations https://www.norden.org/en/publication/nordic-nutrition-recommendations-2012
3. Breastfeeding and reduced risk of sudden infant death syndrome: a meta-analysis http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21669892
4. Breastfeeding, introduction of other foods and effects on health: a systematic literature review for the 5th Nordic Nutrition Recommendations http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23589711
5. Evidence on the long-term effects of breastfeeding: systematic review and meta-analyses: http://whqlibdoc.who.int/publications/2007/9789241595230_eng.pdf
6. Global strategy for infant and young child feeding http://www.who.int/nutrition/publications/infantfeeding/9241562218/en/
Sist faglig oppdatert: 06.03.2017
Råd om introduksjon av annen mat og drikke enn morsmelk/morsmelkerstatning
Når spedbarnet har fylt seks måneder, trenger det mer mat enn morsmelk eller morsmelkerstatning for å dekke behovet for energi og næringsstoffer. Noen barn trenger mer mat før de har fylt seks måneder. Les mer om dette i anbefalingen: Dersom det er behov for mer mat enn morsmelk etter at barnet er fylt fire måneder, bør fast føde introduseres.
Annen mat introduseres gradvis, og mengden økes forsiktig i takt med barnets behov og signaler.
Mer om praktiske råd finnes i brosjyren Mat for spedbarn (oppdatert versjon publiseres i 2023).
Praktisk – slik kan anbefalingen følges
De første måltidene er bare smaksprøver. En bitteliten teskje er nok i startfasen. Babyen kan tilbys mange ulike typer mat i tilpasset konsistens helt fra begynnelsen. I starten bør maten være finmost og nesten flytende. Når barnet har vennet seg til dette, kan konsistensen gradvis bli fastere og grovere. Melk er fortsatt den viktigste maten for barnet – enten barnet får morsmelk eller morsmelkerstatning.
Hva slags mat?
Annen mat enn morsmelk eller morsmelkerstatning skal etter hvert dekke større deler av barnets behov for energi og næringsstoffer. Det er ingen bestemt regel for hvilken mat man skal begynne med å gi barnet. Det kan være naturlig å begynne med tynn grøt, most potet eller moste grønnsaker, som kan blandes med morsmelk eller eventuelt morsmelkerstatning. Om det blir grøt, potet- eller grønnsakmos, er opp til familien. Hvis barnet ikke vil ha grøt, kan foreldrene gi jernrik middagsmat og etter hvert biter av grovt brød (brød med en høy andel av sammalt mel) med jernrikt pålegg.
Det anbefales å velge matvarer med et høyt innhold av næringsstoffer som barnet trenger. Dette innebærer for eksempel å velge grove kornprodukter (kornprodukter med høy andel av sammalt mel) og mat med et lavt innhold av fett og sukker. Mye fett og sukker kan føre til at babyen spiser seg mett på mat som ikke inneholder tilstrekkelige mengder jern og andre viktige næringsstoffer.
Mat som vil gi barnet viktige næringsstoffer, er for eksempel grøt (og etter hvert brød) laget av sammalt mel, grøt tilsatt jern, frukt, bær og grønnsaker, magert kjøtt, fisk, bønner, linser og erter, poteter, naturris, fullkornspasta og planteoljer.
Hvor mye – og når?
I starten er hensikten med annen mat enn melk å venne barnet til ny smak, ny konsistens, å spise av skje og å venne kroppen til å fordøye annet enn melk. Enten foreldrene velger grøt eller grønnsaker, er det ikke snakk om å begynne med et helt måltid. Å gi selv så lite mat som en teskje, kan ta tid. Når barnet har fått en teskje av den nye maten, kan man øke til to-tre teskjeer de neste dagene, deretter til noen flere teskjeer i samme måltid.
Dersom maten ser ut til å komme ut igjen med én gang, skyldes dette at barnet rett og slett ikke er vant til annet enn melk. De fleste barn trenger tid til å få øvet opp spiseferdighetene slik at tungen fører den faste føden bakover mot svelget. Det beste er derfor å forsøke å føre mat inn i munnen igjen. Dersom barnet er uvillig til å spise fast føde, er det best å vente noen dager før man prøver igjen. Man skal aldri tvinge mat i barnet.
Foreldrene må følge med på hvordan barnet reagerer når de gir det mat som det aldri har fått før. De første smaksprøvene med fast føde bør legges til en tid på dagen når barnet er våkent, slik at foreldrene kan følge med på det etter måltidet. De kan gjerne vente med å gi fast føde om morgenen. Ofte er babyen sulten om morgenen, og er ikke motivert for ny mat akkurat da.
Det er en god idé å begynne med morsmelk og kjent mat først i måltidet når man skal introdusere noe nytt. Når den verste sulten er stillet, kan foreldrene prøve med litt ny mat. Hvis barnet ikke godtar den nye maten med en gang, kan man prøve med én teskje kjent mat og én teskje ukjent mat, eller man kan blande litt ukjent mat i den kjente og øke mengden etter hvert.
Potet har mild smak og en god konsistens, og kan være en god begynnelse. Det går an å blande litt morsmelk eller eventuelt morsmelkerstatning i den moste poteten, slik at den blir tynnere og smidigere å svelge, samtidig som den smaker litt kjent. På samme måte kan man lage mos av for eksempel kokt gulrot, blomkål, brokkoli eller kålrot. Grønnsaker gir verdifulle vitaminer. De egner seg derfor godt som den første tilleggsmaten ved siden av poteten, eller man kan mose grønnsaker sammen med potet.
Etter den første tiden med smaksporsjoner, kan poteter og grønnsaker suppleres med kjøtt og fisk, bønner eller linser, for å få et måltid som inneholder protein av høy kvalitet og er ernæringsmessig fullverdig.
Hvis man tilsetter morsmelk til maten, vil enzymene i morsmelken hjelpe barnet med å fordøye maten.
Barnet er født med et lager av jern i kroppen, men morsmelk inneholder lite jern, så etter omkring et halvt år er barnets jernlager brukt opp. Det er derfor viktig at den første maten bidrar med tilstrekkelig jern. Dette er grunnen til at industrifremstilt grøt tilsatt jern ofte anbefales når barnet skal starte med fast føde
Det går også an å lage spedbarnsgrøten selv, men det er da særlig viktig å passe på at både grøtmelet og den andre maten barnet får, er så jernrik som mulig. Grovt/sammalt mel inneholder mer jern enn hvitt mel. Havremel, sammalt hvetemel og helkorn fra hirse/hirseflak er eksempler på kornprodukter som inneholder en del jern. Hjemmelaget grøt av siktet hvetemel, fint rismel, semulegryn, maismel eller polenta gir lite jern og bør unngås som hverdagsmat. Det finnes for øvrig spesielle melblandinger med sammalt mel av ulike kornslag beregnet til barnegrøt. Uansett om man velger industrifremstilt eller hjemmelaget grøt, er det fint å variere mellom ulike kornslag for å venne barnet til ulike smaker.
Grøt eller annen barnemat som skal tilsettes melk, bør tillages av morsmelk eller morsmelkerstatning frem til ett års alder. Tilsetter man morsmelk til grøten, vil enzymene i morsmelken hjelpe barnet med å fordøye maten. Enzymene gjør grøten tynnere utover i måltidet, men dette betyr ikke at det skal tilsettes mer grøtpulver. Industrifremstilt grøt som er laget for kun å tilsettes vann for å bli spiseklar, skal ikke tilsettes morsmelk eller morsmelkerstatning.
Etter hvert varieres barnets kost med brød og annen mat.
Klemmepose/squeeze
Ferdiglaget spedbarnsmat i såkalt squeeze-pose kan være en praktisk løsning på reise og en variasjon til hverdagsmaten, men slike måltider bør ikke erstatte vanlig mat for ofte fordi:
• Barnet suger i seg maten og får derfor ikke tygget. Dette bidrar derfor ikke til spisemotorisk utvikling
• Barnet får ikke opplevelse av matens lukt eller utseende/farge
• Barnet kan få i seg mye energi på kort tid, og dette kan bidra til overvekt.
Lite salt
Vær forsiktig med salt og saltet mat det første året. Barnets nyrer er ikke ferdigutviklet og barnet kan derfor ikke regulere saltbalansen godt nok. Tilgjengelig forskning viser for øvrig at et lavt inntak av salt tidlig i livet settes i sammenheng med lavere blodtrykk i voksen alder. Dette er en annen grunn til at mat med lite salt anbefales til barn. Lite salt i babymaten vil kunne forebygge at barnet senere foretrekker salt mat.
(Livsmedelsverket, Sverige)
Mat man skal vente med å gi
- Honning skal ikke gis til barn under ett år fordi den kan inneholde sporer som kan utvikles til botulismebakterier i barnets tarm. I tarmen vil disse bakteriene produsere gift som fører til den svært farlige sykdommen spedbarnsbotulisme.
- Grønnsakene spinat, rødbete, bladselleri, nesle og mangold inneholder mye nitrat. Dette kan omdannes til nitritt. Nitritt hindrer transporten av oksygen til kroppens celler. Spedbarn er spesielt utsatt fordi de opptar nitritt raskt i blodet. Man bør derfor vente med å gi barnet store mengder av disse grønnsakene til barnet er over ett år gammelt.
- Små, harde og glatte matbiter, som druer, nøtter, peanøtter eller biter av for eksempel rå gulrot eller eple kan lett sette seg fast i luftveiene. Unngå hele nøtter til barn under tre år.
- Barn under ett år bør ikke få vanlig kumelk som drikke eller i grøt fordi slik melk inneholder lite jern. Mindre mengder kumelk kan brukes i matlaging (f.eks. i sauser, bakevarer, pålegg etc.) mot slutten av det første året, fra omkring 10 måneders alder. Fra denne alderen kan barn også få yoghurt og syrnet melk (gjerne typer uten eller med lite tilsatt sukker), helst sammen med kornvarer, eller som dessert. Mengden yoghurt begrenses til 2-3 spiseskjeer eller omkring 0,5 desiliter fram til ett års alder.
- Fra ett års alder kan vanlig kumelk gis, og det anbefales lett-, ekstra lett- eller skummet melk hvis barnet har normal vekstutvikling. Kumelk og kumelksprodukter er i norsk kosthold en viktig kilde til energi, protein, kalsium og andre næringsstoffer. Mengden kumelk og kumelksprodukter bør begrenses til små barn (til 5-6 dl per dag, inkludert yoghurt), for at ikke melk skal fortrenge mer jernrike matvarer fra kosten.
- Se også mattilsynet.no
Allergi
Det er vanskelig å forutsi hvem som vil få allergi. Barn har høy risiko for allergi dersom både mor og far, eller mor og ett søsken har en form for allergi. Selv ikke ved høy allergirisiko er det grunnlag for å utsette introduksjon av matvarer eller utelate matvarer for å unngå allergi – med mindre allergi allerede er påvist. Det er heller ikke dokumentert at tidlig introduksjon av mat kan forebygge allergi (Muraro og medarbeidere 2014).
De fleste matvarer kan forårsake matvareallergi, men det er bare noen få matvarer som står bak de fleste reaksjonene hos små barn: Egg, fisk, melk, nøtter, peanøtter, skalldyr, soya og hvete. Ved påvist eller mistenkt allergi eller intoleranse, bør den eller de matvarene det gjelder, unngås. Foreldrene bør snakke med helsestasjonen dersom de planlegger å utelate viktige matvarer fra kosten til barnet.
Små barn (under tre års alder) bør ikke få hele nøtter, fordi de kan sette dem i luftveiene, med fare for kvelning.
Cøliaki/glutenintoleranse
Cøliaki er det samme som glutenintoleranse. Ut fra den kunnskapen vi har i dag, er det ikke belegg for å si at det tidspunktet barnet får annen mat og drikke enn morsmelk, har noen betydning for risikoen for å utvikle cøliaki. Det er altså ingen grunn til å utelate mat med gluten fra kosten når man begynner å gi babyen mat. Det er heller ingen grunn til å starte med mat tidlig for å forebygge glutenintoleranse (Szajewska og medarbeidere 2015)
Tåler barnet all slags mat?
Vanlige reaksjoner når babyen får mat som hun eller han ikke har fått før, kan være hard mage eller løs mage med påfølgende sår stump. Barnet kan også vise at det ikke er helt fornøyd ved å sutre eller gråte. Dette er vanlige reaksjoner som for de fleste går fort over. Men utslett på huden eller reaksjoner i luftveiene kan være et signal om at barnet ikke tåler en spesiell matvarer.
Barnemat tilsatt næringsstoffer
Industrifremstilt grøt og annen barnemat kan/skal være tilsatt ulike næringsstoffer. Mengdene som kan tilsettes, er gitt i Forskrift om bearbeidet kornbasert barnemat og annen barnemat til spedbarn og småbarn.
Begrunnelse – dette er anbefalingen basert på
Fra barnet er fylt seks måneder bør man introdusere fast føde for å dekke barnets økende behov for energi og næringsstoffer til vekst og utvikling.
Spiseutvikling og smaksaksept
Spiseutvikling innebærer at barnet tilegner seg nødvendige ferdigheter for å spise selv og få et kosthold som er variert og som dekker behovet for energi og næringsstoffer. Målet er at barnet får et godt forhold til mat og måltider. Spiseutvikling omfatter munnmotorisk og sensorisk utvikling, inkludert syn, berøring, lukt og smak.
Barn som fra starten av venner seg til å spise mat med ulik konsistens og ulike smaker, blir mindre kresne senere i barneårene. Det er derfor viktig å tilby barnet mange ulike matvarer når det starter med annen mat. Dersom barnet tilbys en bestemt matvare gjentatte ganger, øker dette muligheten for at barnet blir vant til og setter pris på smaken og konsistensen. Grønnsaker aksepteres for eksempel lett når barnet starter med annen mat og drikke enn morsmelk/morsmelkerstatning, men ikke nødvendigvis like lett når det er blitt litt eldre – rundt 2–4 år gammelt. Det er likevel ikke grunnlag for å si at mat må introduseres innenfor et konkret aldersvindu (Nicklaus 2011, Gibson & Wardle 2003, Nicklaus, Boggio, & Issanchou 2005).
Allergi
Dagens kunnskap ikke gir grunnlag for verken å holde tilbake eller oppmuntre introduksjon av fast føde eller potensielt allergifremkallende mat til spedbarn etter fire måneders alder for å forebygge allergi. Alle spedbarn bør imidlertid få mat som også kan være allergifremkallende i løpet av det første året. Dette inkluderer bl.a. kokt egg, meieriprodukter og hvete.
Det er vanskelig å forutsi hvem som vil få allergi. Barn har høy risiko for allergi dersom både mor og far, eller mor og ett søsken har en form for allergi. Selv ikke ved høy allergirisiko er det grunnlag for å utsette introduksjon av matvarer eller utelate matvarer for å unngå allergi – med mindre allergi allerede er påvist. Vær imidlertid forsiktig med nøtter til små barn, fordi de kan sette dem i luftveiene. Viktige matvarer bør ikke utelates fra kostholdet uten at det er i samråd med helsepersonell.
Uttrykket melkeallergi henviser til allergi mot protein i kumelk, og melkeallergi eller kumelkproteinallergi er ikke det samme som laktoseintoleranse.
Ved påvist kumelkproteinallergi anbefales fullstendig hydrolysert morsmelkerstatning fra apotek, til drikke og i matlaging, i samråd med lege. Dette gjelder barn som ikke ammes, eller hvis det er behov for annen melk enn morsmelk.
Cøliaki
Ut fra den kunnskapen vi har i dag, er det ikke belegg for å si at tidspunktet for introduksjon av annen mat og drikke enn morsmelk, inkludert glutenholdige matvarer, har betydning for utvikling av cøliaki (glutenintoleranse).
Laktoseintoleranse
Laktoseintoleranse innebærer at man har nedsatt evne til å tåle melkesukker (laktose). Mangel på enzymet laktase gjør at kroppen ikke kan spalte melkesukkeret til glukose og galaktose, og dermed kan ikke melkesukker tas opp i kroppen. Laktoseintoleranse er svært sjeldent hos barn under ett år, selv hos barn med foreldre fra land der laktoseintoleranse er vanlig. Barn med høy sannsynlighet for å utvikle laktoseintoleranse kan få vanlig morsmelkerstatning dersom det ikke får morsmelk.
Jern
Et barn som er fullammet i seks måneder, har brukt opp jernlagrene sine og trenger tilførsel av jern. I artikkelen «Complementary Feeding: A Commentary by the ESPGHAN Committee on Nutrition» fra 2008 heter det at 90 prosent av jernbehovet hos et barn som ammes, fra seks måneders alder må dekkes av annen mat. Maten må derfor inneholde tilstrekkelig mengde jern av en type som tas lett opp i kroppen. Barn bør ikke få for mye jern, og jerntilskudd til barn som ikke har fått påvist jernmangel, bør unngås (Domellöf et al 2013).
Av hensyn til behovet for jern i annet levehalvår, anbefales bruk av morsmelkerstatning som drikkemelk og i grøt frem til 12 måneders alder dersom det er behov for annen melk enn morsmelk.
Det anbefales at barnets første kosthold inneholder jernrike matvarer. Kilder i kosten er grove kornprodukter, kjøtt (inkludert lever og leverpostei), fisk, egg, bønner, linser og erter. Barnegrøt tilsatt jern er sammen med kjøtt, fisk, egg, bønner, linser og erter en god kilde til jern når barnet begynner med annen mat enn morsmelk/morsmelkerstatning.
Jern i kjøtt og fisk – hemjern – tas bedre opp i kroppen enn jern i kornprodukter og andre plantematvarer – ikke-hemjern. Opptaket av ikke-hemjern fremmes av C-vitamin og av en faktor i kjøtt, fisk og skalldyr når dette inntas i samme måltid. Opptaket hemmes av fytinsyre i korn og mel og av polyfenoler som for eksempel tanniner i te. Inntak av kjøtt er vist å ha en positiv effekt på jernstatus hos spedbarn.
Barnegrøt tilsatt jern kan med fordel velges, men det er også mulig å lage grøten selv. Ved bruk av ferdigprodusert grøt, kan det med fordel velges en grøt med et godt tilgjengelig berikningsjern – som for eksempel i form av jernfumarat eller jernsulfat.
Hvis man velger å lage grøt fra bunnen av, bør det velges jernrike kornslag som hirse og havre, samt sammalt mel av andre kornslag; kornet/melet bør bløtlegges i vann i minst en time før koking; grøten bør kokes tykk på vann og avkjøles før det tilsettes morsmelk eller morsmelkerstatning til egnet konsistens, og det bør gis C-vitaminholdig frukt, juice eller grønnsaker til måltidet.
Fytinsyre i korn hemmer opptak av jern. Når korn/mel bløtlegges, vil enzymet fytase i kornet naturlig bryte ned fytinsyren. Ved produksjon av havregryn ødelegges fytase. Det er derfor bedre å bruke havremel i grøten enn havregryn fordi mengde tilgjengelig jern er større i havremel enn i havregryn.
Sist faglig oppdatert: 08.07.2021
Anbefalinger for tilførsel av energi og næringsstoffer til spedbarn 6–11 måneder
Spedbarns energitilførsel bør være om lag 340 kilojoule per kilo kroppsvekt ved seks måneders alder
Anslått daglig energibehov hos spedbarn i alderen én måned til ett år tar utgangspunkt i morsmelk de første seks månedene og deretter en blanding av morsmelk og annen mat og drikke.
Alder | Gjennomsnittlig daglig energibehov per kilo kroppsvekt for gutter | Gjennomsnittlig daglig energibehov per kilo kroppsvekt for jenter |
1 måned | 486 kJ (116 kcal) | 469 kJ (112 kcal) |
3 måneder | 411 kJ (98 kcal) | 404 kJ (97 kcal) |
6 måneder | 339 kJ (81 kcal) | 342 kJ (82 kcal) |
12 måneder | 337 kJ (81 kcal) | 333 kJ (80 kcal) |
Energien i kosten brukes til vekst, fysisk aktivitet og hvilestoffskifte. Det antas at energikostnadene til vekst utgjør om lag 27 prosent av det totale energiinntaket de første fire månedene. Mengden energi som brukes til vekst avtar til omkring 5 prosent i slutten av det første året.
De viktigste kriteriene for vurdering av energibalanse, er om spedbarnet viser tilfredsstillende lengde- og vektøkning. I Norge anbefales det å bruke vekstkurver basert på WHOs vekststandard (2006) for aldersgruppen 0–5 år:
Praktisk – slik kan anbefalingen følges
Spedbarn trenger næringstett kost. Derfor anbefales det for eksempel ikke at spedbarn får kun rawfood, I slik mat er tettheten både av energi og protein for lav.
Begrunnelse – dette er anbefalingen basert på
Anbefalingen bygger på nordiske anbefalinger fra 2012 (Nordic Nutrition Recommendations). Grunnlaget for anbefalinger om energi og næringsstoffer er nærmere beskrevet i Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet (2014) – som gir anbefalinger fra ett års alder.
Estimert energibehov hos spedbarn er basert på tilnærmingen som FAO, WHO og United Nations University (UNU) bruker, der daglig energiforbruk kalkuleres ved å bruke såkalt dobbeltmerket vann-metode.
Referanser
2. Nordic Nutrition Recommendations https://www.norden.org/en/publication/nordic-nutrition-recommendations-2012
. Anbefalinger for spedbarnsernæring http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/anbefalinger-for-spebarnsernering/Publikasjoner/Anbefalinger-for-spedbarndsernering.pdf
. Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/806/Anbefalinger-om-kosthold-ernering-og-fysisk-aktivitet-IS-2170.pdf
75. Human energy requirements. Report of a Joint FAO/WHO/UNU Expert Consultation http://www.fao.org/3/a-y5686e.pdf
76. Energy requirements during pregnancy and lactation http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/16277817
77. The WHO Child Growth Standards http://www.who.int/childgrowth/en/
Sist faglig oppdatert: 06.03.2017
Protein bør gi 7–15 prosent av energien for barn i alderen 6–11 måneder
De første seks månedene er anbefalt inntak av energi og næringsstoffer basert på sammensetningen i morsmelk. Innholdet av energi og næringsstoffer i morsmelkerstatning likner på innholdet i morsmelk.
Anbefalt inntak av fett, karbohydrater og protein gis som andel av totalt energiinntak.
Proteininntaket bør øke gradvis fra nivået i morsmelk – om lag 5 prosent av energien – opp til anbefalt nivå for større barn og voksne – som er 10–20 prosent av energien – fra to års alder. Det gis ingen anbefaling for proteininntak til spedbarn 0–6 måneder, i denne perioden er morsmelkens innhold av protein standarden for anbefalt mengde protein.
Et tilstrekkelig inntak av protein med balansert sammensetning av aminosyrer – byggesteiner i protein – er viktig for vekst og utvikling hos spedbarn og større barn. Dersom barnet får et variert kosthold, er proteinmengden og proteinkvaliteten som regel tilstrekkelig god. Variert vegetarkost som gir nok energi, vil fint dekke proteinbehovet.
Praktisk – slik kan anbefalingen følges
Viktige kilder til protein i kosten er melk og andre meieriprodukter, kjøtt, fisk, egg, kornvarer, bønner, linser, erter, nøtter og frø.
Når barnet begynner med annen mat enn morsmelk/morsmelkerstatning, er kilder i spedbarnskosten for eksempel kjøtt, fisk, egg, kornprodukter, bønner, linser og erter.
For barn som har et vegetarisk kosthold, er det spesielt viktig å sørge for gode kilder til protein, som bønner og linser.
Begrunnelse – dette er anbefalingen basert på
Anbefalingen bygger på nordiske anbefalinger fra 2012 (Nordic Nutrition Recommendations). Grunnlaget for anbefalinger om energi og næringsstoffer er nærmere beskrevet i Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet (2014) – som gir anbefalinger fra ett års alder.
Anbefalt inntak er beregnet ut fra behovet til vedlikehold og vekst, hvor effektivt protein i kosten omdannes til kroppsprotein og individuell variasjon i vekst.
Det er overbevisende dokumentasjon for at høye inntak av protein i spedbarnsalderen og tidlig barndom øker risikoen for fedme senere i oppveksten.
Referanser
2. Nordic Nutrition Recommendations https://www.norden.org/en/publication/nordic-nutrition-recommendations-2012
. Anbefalinger for spedbarnsernæring http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/anbefalinger-for-spebarnsernering/Publikasjoner/Anbefalinger-for-spedbarndsernering.pdf
. Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/806/Anbefalinger-om-kosthold-ernering-og-fysisk-aktivitet-IS-2170.pdf
53. Feeding and nutrition of infants and young children http://www.euro.who.int/__data/assets/pdf_file/0004/98302/WS_115_2000FE.pdf
Sist faglig oppdatert: 06.03.2017
Fett bør gi 30–45 prosent av energien for barn i alderen 6–11 måneder
De første seks månedene er anbefalt inntak av energi og næringsstoffer basert på sammensetningen i morsmelk. Innholdet av energi og næringsstoffer i morsmelkerstatning likner på innholdet i morsmelk.
Anbefalt inntak av fett, karbohydrater og protein gis som andel av totalt energiinntak.
Fettinnholdet i barnets kost reduseres gradvis fra cirka 50 energiprosent i morsmelk, til 30–45 energiprosent ved ett års alder, etter hvert som annen mat introduseres.
Den langkjedede omega-3-fettsyren DHA inngår i utviklingen av barnets syn og nervesystem, og er essensiell for spedbarn.
For barn i alderen 6–11 måneder angir Nordiske ernæringsanbefalinger fra 2012 følgende:
- Kostens totale fettinnhold bør bidra med 30–45 energiprosent
- Inntak av omega-6-fettsyrer bør utgjøre minst 4 energiprosent
- Inntak av omega-3-fettsyrer bør utgjøre minst én energiprosent
- Inntaket av transfettsyrer bør begrenses mest mulig
- For ett års alder anbefales det at inntaket av mettede fettsyrer begrenses til under 10 energiprosent. Nordiske næringsstoffanbefalinger peker på at det ikke er grunnlag for å anbefale et høyere inntak av mettet fett for barn i alderen 6–11 måneder
- Flerumettet fett (cis-flerumettede fettsyrer) bør bidra med 5–10 prosent av energiinntaket, inkludert minst én energiprosent omega-3-fettsyrer som angitt ovenfor
- Umettet fett (enumettede og flerumettede fettsyrer) bør bidra med minst to tredjedeler av kostens totale innhold av fett
Praktisk – slik kan anbefalingen følges
Spedbarn trenger fett, og det bør være balanse mellom umettede og mettede fettsyrer i kosten.
Gode kilder til umettede omega-6-fettsyrer er soyamargarin, soyaolje, solsikkeolje og maisolje.
Langkjedede umettede omega-3-fettsyrer finnes i fet fisk og fiskeolje (tran). De vanligste av disse fettsyrene er eikosapentaensyre (EPA) og dokosaheksaensyre (DHA). Alfalinolensyre kan omdannes til langkjedede omega-3-fettsyrer i kroppen, men spedbarn har en begrenset evne til dette. Alfalinolensyre finnes i linfrø, linfrøolje, valnøtter og valnøttolje, rapsolje, soya og soyaolje. Morsmelk inneholder rikelig med omega-3-fettsyrer; særlig hvis mor har et høyt inntak i sin kost. Barn som får et rent vegetarisk kosthold kan få langkjedede omega-3-fettsyrer fra algeolje. Sjekk på pakningen at algeoljen inneholder fettsyren DHA.
Hjemmelaget barnemat kan tilsettes små mengder (for eksempel en teskje) av margarin, flytende margarin eller olje.
Mettet fett finnes i morsmelk, kumelk, meieriprodukter og kjøtt, men også de vegetabilske plantefettypene kokosolje og palmeolje har et høyt innhold av mettet fett.
Transfett finnes for eksempel i frityrstekt mat som chips og pommes frites. Ifølge en forskrift som trådte i kraft i 2014, er det ikke tillatt å selge til forbrukere mat som inneholder mer enn 2 gram transfettsyrer per 100 gram fett. Forskriften gjelder ikke når transfettsyrer naturlig forekommer i animalske matvarer.
Begrunnelse – dette er anbefalingen basert på
Anbefalingen bygger på nordiske anbefalinger fra 2012 (Nordic Nutrition Recommendations). Grunnlaget for anbefalinger om energi og næringsstoffer er nærmere beskrevet i Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet (2014) – som gir anbefalinger fra ett års alder.
Fett utgjør en stor del av energitilførselen hos spedbarn fordi de vokser raskt og trenger energitett mat. Fettinnholdet i morsmelkerstatning er justert slik at det samsvarer best mulig med fettinnholdet i morsmelk. Derfor gis ingen spesielle råd om fettilførsel de første seks månedene.
En fettilførstel lavere enn 25 prosent av energien kan medføre at barnet får for lite energi, viktige fettsyrer og fettløselige vitaminer (EFSA journal 2010, referert i NNR 2012).
Referanser
65. Dietary reference values for fats http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/doc/1461.pdf
2. Nordic Nutrition Recommendations https://www.norden.org/en/publication/nordic-nutrition-recommendations-2012
66. D-A-CH-Referenzwerte für die Nährstoffzufuhr https://www.dge-medienservice.de/fach-und-schulungsmedien/referenzwerte-fur-die-nahstoffzufuhr-1.html
67. Forskrift om transfettsyrer i næringsmidler https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2014-01-16-34
Sist faglig oppdatert: 06.03.2017
Karbohydrater bør gi 45–60 prosent av energien for barn i alderen 6–11 måneder
De første seks månedene er anbefalt inntak av energi og næringsstoffer basert på sammensetningen i morsmelk. Innholdet av energi og næringsstoffer i morsmelkerstatning likner på innholdet i morsmelk.
Anbefalt inntak av fett, karbohydrater og protein gis som andel av totalt energiinntak.
Karbohydratinnholdet i kosten stiger i takt med at fettinnholdet reduseres, til om lag 45-60 prosent av energien ved ett års alder.
De første seks månedene er melkesukker – eller laktose – i morsmelken/morsmelkerstatningen den viktigste formen for karbohydrat for barnet. Når annen mat gradvis blir introdusert, blir sammensatte karbohydrater som stivelse og kostfiber en viktigere del av kosten. Det anbefales å unngå tilsatt sukker til spedbarn. Sukker er den viktigste årsaken til tannråte (karies), og et høyt inntak av sukker kan bidra til overvekt.
Rent sukker gir ingen annen næring enn energi, og tilsatt sukker bør derfor ikke utgjøre mer enn 10 prosent av energitilførselen. I henhold til anbefalinger fra Verdens helseorganisasjon fra 2015. vil et sukkerinntak ned mot 5 prosent av energitilførselen kunne gi ytterligere helsefordeler. Honning inneholder enkelte næringsstoffer i tillegg til karbohydrater, men i så små mengder at det ikke har noen ernæringsmessig betydning.
Med «tilsatt sukker» menes når følgende er brukt i ren form eller er tilsatt som komponent i matvarer eller ved matlaging:
- sukrose (farin/hvitt eller brunt sukker)
- fruktose
- glukose
- stivelseshydrolysat (glukosesirup, høyfruktosesirup)
- andre isolerte sukkerpreparater
- sukker som naturlig forekommer i honning, fruktsirup, fruktjuice og fruktkonsentrater
Praktisk – slik kan anbefalingen følges
Grovt brød og andre grove kornprodukter, grønnsaker, poteter, frukt, bær, bønner, linser og erter er rike på både stivelse og kostfiber. Dette er samtidig matvarer som inneholder mye vitaminer, mineraler, sporstoffer og antioksidanter.
Det er fint å venne barn til å spise frukt og grønnsaker. Fruktjuice og fruktpuré inneholder verdifulle næringsstoffer. Men slike produkter og andre sukkerrike mat- og drikketyper mellom måltidene kan ødelegge appetitten. Vær også oppmerksom på at fruktjuice er sterkt for små mager, slik at den med fordel kan blandes ut med vann.
For mye frukt og grønnsaker fyller opp i magen, og kan gjøre at kosten ikke blir næringstett nok.
Begrunnelse – dette er anbefalingen basert på
Anbefalingen bygger på nordiske anbefalinger fra 2012 (Nordic Nutrition Recommendations). Grunnlaget for anbefalinger om energi og næringsstoffer er nærmere beskrevet i Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet (2014) – som gir anbefalinger fra ett års alder.
Karbohydrater er den viktigste energikilden i kosten.
Aktiviteten av enzymet laktase, som spalter melkesukker (laktose), er godt utviklet ved fødselen hos alle fullbårne barn, men aktiviteten til enzymet avtar hos noen folkegrupper mellom ett og fem års alder. Aktiviteten av enzymet amylase, som spalter stivelse, er til å begynne med lav, men øker i løpet av det første året.
Referanser
2. Nordic Nutrition Recommendations https://www.norden.org/en/publication/nordic-nutrition-recommendations-2012
68. Anbefalinger for spædbarnets ernæring - Vejledning til sundhedspersonale http://sundhedsstyrelsen.dk/publ/Publ2006/CFF/Spaedbarnsernaering/Anbefalinger_3udg.pdf
69. WHO calls on countries to reduce sugars intake among adults and children http://who.int/mediacentre/news/releases/2015/sugar-guideline/en/
. Anbefalinger for spedbarnsernæring http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/anbefalinger-for-spebarnsernering/Publikasjoner/Anbefalinger-for-spedbarndsernering.pdf
Sist faglig oppdatert: 06.03.2017
A-vitamin: Anbefalt inntak er 300 retinolaktivitetsekvivalenter per dag for barn i alderen 6–11 måneder
De første seks månedene er anbefalt inntak av energi og næringsstoffer basert på sammensetningen i morsmelk. Innholdet av energi og næringsstoffer i morsmelkerstatning likner på innholdet i morsmelk.
Hvis barnet har startet med annen mat ved fire til fem måneders alder, bør anbefalt inntak for barn i alderen 6–11 måneder benyttes.
Retinol, den mest fysiologisk aktive formen av A-vitamin. Karotenoider fra frukt og grønnsaker omdannes til retinol i kroppen.
Praktisk – slik kan anbefalingen følges
Morsmelk inneholder A-vitamin i mengder som er tilpasset spedbarnets behov. Innholdet i morsmelk kan variere med hvor mye mor får i seg via kosten.
I morsmelkerstatning er det tilsatt en mengde som tilsvarer mengden som barnet opptar fra morsmelk. Mengden som skal/kan tilsettes morsmelkerstatning, er gitt i Forskrift om næringsmidler til særskilte grupper. Annen barnemat, som industrifremstilt grøt, kan/skal også være tilsatt A-vitamin. Mengden som kan tilsettes, er gitt i Forskrift om bearbeidet kornbasert barnemat og annen barnemat til spedbarn og småbarn.
A-vitamin finnes generelt i kosten enten som retinol eller retinolester i animalsk mat som melk, egg, smør, fet fisk og fiskeleverolje (tran), eller som provitamin A karotenoider i mørkegrønne bladgrønnsaker og i rød- og oransjefarget frukt og grønnsaker som gulrot.
Når barnet begynner med annen mat enn morsmelk/morsmelkerstatning, er kilder i spedbarnskosten for eksempel tran, fet fisk, egg og grønnsaker som gulrot.
Begrunnelse – dette er anbefalingen basert på
Anbefalingen bygger på Nordiske ernæringsanbefalinger fra 2012 (Nordic Nutrition Recommendations). Grunnlaget for anbefalinger om energi og næringsstoffer er nærmere beskrevet i Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet (2014) – som gir anbefalinger fra ett års alder.
Total A-vitamin-aktivitet beregnes med utgangspunkt i mengde retinol og mengde karotenoider, og resultatet angis som retinolaktivitetsekvivalenter (RAE). Én retinolaktivitetsekvivalent (RAE) tilsvarer ett mikrogram retinol som tilsvarer 12 mikrogram β-karoten.
Det finnes ikke tilgjengelige studier av inntak av A-vitamin hos spedbarn relatert til mål for funksjon hos barnet. Anbefalt inntak for barn og unge er derfor beregnet med utgangspunkt i A-vitamin-behov hos voksne, tilpasset kroppsvekt og vekstfaktorer.
Et høyt inntak av A-vitamin kan gi forgiftning. I et norsk kosthold vil altfor store mengder A-vitamin bare kunne tilføres via kosttilskudd i for høye doser.
Referanser
2. Nordic Nutrition Recommendations https://www.norden.org/en/publication/nordic-nutrition-recommendations-2012
Sist faglig oppdatert: 06.03.2017
D-vitamin: Anbefalt inntak er 10 mikrogram (µg) per dag for barn i alderen 0–11 måneder.
Barn som ammes, bør få tilskudd av D-vitamin fra ca. en ukes alder. D-vitamin kan gis i form av D-vitamindråper.
Barn som får morsmelkerstatning, behøver ikke tilskudd av vitaminer, mineraler eller fettsyrer, og bør ikke få slikt tilskudd.
Barn som delammes, bør også få tilskudd av D-vitamin, men mengden kan reduseres avhengig av hvor mye morsmelkerstatning barnet får.
Tran anbefales ikke det første leveåret.
Praktisk – slik kan anbefalingen følges
Barn som får 6-7,5 dl morsmelkerstatning (avhengig av merke) får anbefalt inntak av både D-vitamin og omega-3-fettsyren DHA. Da er tilskudd ikke nødvendig og bør ikke gis.
Fullammede barn har behov for tilskudd av D-vitamin og bør gis D-vitamindråper fra ca. en ukes alder. Ved bruk av D-vitamindråper følges anvisning på flasken.
Spedbarn 0-6 måneder bør ikke få mer enn totalt 25 mikrogram D-vitamin per dag.
Spedbarn 6-12 måneder bør ikke få mer enn totalt 35 mikrogram D-vitamin per dag.
Kilder til D-vitamin i kostholdet er fet fisk og melkeprodukter tilsatt D-vitamin. Noe D-vitamin er det også i smør og margarin. Enkelte andre produkter er tilsatt også D-vitamin.
Barnemat som industrifremstilt grøt, kan/skal også være tilsatt D-vitamin. Mengden som kan tilsettes, er gitt i Forskrift om bearbeidet kornbasert barnemat og annen barnemat til spedbarn og småbarn.
Kroppen kan danne D-vitamin via ultrafiolett stråling fra sola. Sammenliknet med lys hus, vil mørk hud som inneholder mye melanin, trenge lenger eksponering for sollys for å oppnå samme syntese av D-vitamin.
Hvis mor som ammer har et helt eller hovedsakelig plantebasert kosthold, bør hun ta et multivitaminmineraltilskudd som inneholder D-vitamin, vitamin B12 og jod, og i tillegg et plantebasert omega-3-tilskudd (algeolje). Hvis mor som ammer tar disse tilskuddene, holder det at barnet får D-vitamin og vitamin B12. Les mer på Helsenorge/Vegetarkost.
Begrunnelse – dette er anbefalingen basert på
Anbefalingen bygger på nordiske ernæringsanbefalinger fra 2012 (Nordic Nutrition Recommendations, NNR 2012). Grunnlaget for anbefalinger om energi og næringsstoffer er nærmere beskrevet i Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet (2014) – som gir anbefalinger fra ett års alder.
Det nyfødte barnets D-vitaminlager avhenger av morens D-vitaminstatus. Selv hos barn med et tilstrekkelig lager, vil D-vitaminnivået i serum falle raskt i løpet av de første seks ukene – til et nivå som er like lavt som observert ved rakitt (under 27,5 nmol per liter). Derfor trenger spedbarn D-vitamintilskudd.
D-vitamintilskudd er særlig viktig for fullammede barn. Morsmelk inneholder ikke nok D-vitamin til å forebygge rakitt selv om mor tar tilskudd av vitaminet. Solbestråling har en markert effekt på D-vitaminstatus, og tilskudd av vitaminet kan være unødvendig ved tilstrekkelig solbestråling. I de nordiske landene er det imidlertid nødvendig med tilskudd av D-vitamin for å sikre at spedbarn ikke utvikler rakitt.
Tilskudd av D-vitamin er nødvendig allerede i løpet av de første leveukene. Et inntak på 2,5 µg per dag kan være tilstrekkelig for å forebygge rakitt, og et totalt inntak på 7,5 µg per dag er vist å gi normale blodverdier av D-vitamin (NNR 2012/ Markestad 1983).
D-vitamin er fettløselig, og lagres i kroppens fettvev. Vitaminet gjør det mulig å ta opp kalsium fra kosten, og høyt inntak av D-vitamin er derfor giftig – og kan føre til hyperkalsemi, forkalkninger i nyrene og nyresvikt. For spedbarn har det europeiske organet for matsikkerhet (EFSA) derfor satt en øvre grense for inntak av D-vitamin på 25 µg per dag for barn 0-6 måneder, og 35 ug per dag for barn 6-12 måneder. For barn fra ett års alder er øvre grense satt til 50 µg per dag.
Referanser
2. Nordic Nutrition Recommendations https://www.norden.org/en/publication/nordic-nutrition-recommendations-2012
70. Effect of season and vitamin D supplementation on plasma concentrations of 25-hydroxyvitamin D in Norwegian infants http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/6673481
. Anbefalinger for spedbarnsernæring http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/anbefalinger-for-spebarnsernering/Publikasjoner/Anbefalinger-for-spedbarndsernering.pdf
Sist faglig oppdatert: 18.09.2020
E-vitamin: Anbefalt inntak er 3 α-tokoferolekvivalenter (TE) per dag for barn i alderen 6–11 måneder
De første seks månedene er anbefalt inntak av energi og næringsstoffer basert på sammensetningen i morsmelk. Innholdet av energi og næringsstoffer i morsmelkerstatning likner på innholdet i morsmelk.
Hvis barnet har startet med annen mat ved fire til fem måneders alder, bør anbefalt inntak for barn i alderen 6–11 måneder benyttes.
Praktisk – slik kan anbefalingen følges
Morsmelk inneholder E-vitamin i mengder som er tilpasset spedbarnets behov.
I morsmelkerstatning er det tilsatt en mengde som tilsvarer mengden som barnet opptar fra morsmelk. Mengden som skal/kan tilsettes morsmelkerstatning, er gitt i Forskrift om næringsmidler til særskilte grupper. Annen barnemat, som industrifremstilt grøt, kan/skal også være tilsatt E-vitamin. Mengden som kan tilsettes, er gitt i Forskrift om bearbeidet kornbasert barnemat og annen barnemat til spedbarn og småbarn.
E-vitamin finnes generelt i kosten i planteoljer, margarin, fullkornsprodukter, nøtter, frø, avokado, grønne grønnsaker og pålegg laget av planteoljer.
Når barnet begynner med annen mat enn melk/morsmelkerstatning, er kilder i spedbarnskosten for eksempel planteoljer og fullkornsprodukter.
Begrunnelse – dette er anbefalingen basert på
Anbefalingen bygger på nordiske anbefalinger fra 2012 (Nordic Nutrition Recommendations). Grunnlaget for anbefalinger om energi og næringsstoffer er nærmere beskrevet i Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet (2014) – som gir anbefalinger fra ett års alder.
Anbefalt inntak for spedbarn er basert på innholdet av E-vitamin i morsmelk og forholdet mellom α-tokoferol og linolsyre eller flerumettede fettsyrer totalt.
I de nordiske anbefalingene fra 2012 er det anbefalt et inntak basert på en ratio på minst 0,6 α-TE per gram flerumettede fettsyrer og et gjennomsnittlig inntak av flerumettede fettsyrer på 5 energiprosent.
E-vitaminmangel som skyldes lavt inntak fra kosten, er ikke beskrevet hos friske individer, men mangel kan oppstå ved langvarig redusert opptak av fett eller ved genetisk defekt i α-tokoferol-transportprotein.
Én α-tokoferolekvivalent (α-TE) tilsvarer ett milligram RRR-α-tokoferol
Referanser
2. Nordic Nutrition Recommendations https://www.norden.org/en/publication/nordic-nutrition-recommendations-2012
Sist faglig oppdatert: 06.03.2017
K-vitamin: Nyfødte i Norge får rutinemessig K-vitamin som injeksjon, eventuelt som ukentlig tilskudd i tre måneder
Estimert behov hos spedbarn fra null til seks måneder er 2 μg per dag, og deretter er behovet anslått til 1 μg per kilo kroppsvekt per dag for både barn og voksne. Gjennomsnittlig innhold i morsmelk er cirka 2,5 μg K-vitamin per liter.
Vi får vitamin K fra planter i form av fyllokinon (K1), og fra tarmbakterier som multiprenylkinoner (K2). Animalsk vev inneholder begge formene.
Praktisk – slik kan anbefalingen følges
I morsmelkerstatning er det tilsatt en mengde som tilsvarer mengden som barnet opptar fra morsmelk.
Generelt i kosten er grønne bladgrønnsaker og planteoljer de viktigste kildene til K-vitamin..
Når barnet blir eldre og tarmfloraen er bedre utviklet, vil K-vitamin også dannes i tarmen.
Begrunnelse – dette er anbefalingen basert på
Anbefalingen bygger på nordiske anbefalinger fra 2012 (Nordic Nutrition Recommendations). Grunnlaget for anbefalinger om energi og næringsstoffer er nærmere beskrevet i Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet (2014) – som gir anbefalinger fra ett års alder.
K-vitamin er nødvendig for dannelse av flere typer proteiner, spesielt proteiner som er involvert i koagulering av blod. Siden morsmelk inneholder relativt lite K-vitamin, og siden tarmfloraen er begrenset den første tiden etter fødselen, har nyfødte relativt stor risiko for å utvikle alvorlige blødninger som følge av K-vitaminmangel. K-vitamin gis derfor til nyfødte som en intramuskulær injeksjon rett etter fødselen. Det finnes et per oralt alternativ for de barna som av forskjellige årsaker ikke får intramuskulær K-vitamin-injeksjon. Les mer om dette i Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen.
Referanser
2. Nordic Nutrition Recommendations https://www.norden.org/en/publication/nordic-nutrition-recommendations-2012
71. Dietary reference intakes for vitamin A, Vitamin K, Arsenic, boron, chromium, copper, iodine, iron, manganese, molybdenum, nickel, silicon, vanadium and zinc http://www.iom.edu/Reports/2001/Dietary-Reference-Intakes-for-Vitamin-A-Vitamin-K-Arsenic-Boron-Chromium-Copper-Iodine-Iron-Manganese-Molybdenum-Nickel-Silicon-Vanadium-and-Zinc.aspx
72. Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-faglig-retningslinje-for-barselomsorgen-nytt-liv-og-trygg-barseltid-for-familien
Sist faglig oppdatert: 06.03.2017
Tiamin/vitamin B1: Anbefalt inntak for barn i alderen 6–11 måneder er 0,4 milligram per dag
De første seks månedene er anbefalt inntak av energi og næringsstoffer basert på sammensetningen i morsmelk. Innholdet av energi og næringsstoffer i morsmelkerstatning likner på innholdet i morsmelk.
Hvis barnet har startet med annen mat ved fire til fem måneders alder, bør anbefalt inntak for barn i alderen 6–11 måneder benyttes.
Praktisk – slik kan anbefalingen følges
Morsmelk inneholder tiamin i mengder som er tilpasset spedbarnets behov. Innholdet i morsmelk vil variere med hvor mye mor får i seg via kosten.
I morsmelkerstatning er det tilsatt en mengde som tilsvarer mengden som barnet opptar fra morsmelk. Mengden som skal/kan tilsettes morsmelkerstatning, er gitt i Forskrift om næringsmidler til særskilte grupper. Annen barnemat, som industrifremstilt grøt, kan/skal også være tilsatt tiamin. Mengden som kan tilsettes, er gitt i Forskrift om bearbeidet kornbasert barnemat og annen barnemat til spedbarn og småbarn.
Tiamin finnes generelt i kosten i grovt korn og kornprodukter, melk og melkeprodukter, kjøtt, bønner, linser, erter og nøtter.
Når barnet begynner med annen mat enn morsmelk/morsmelkerstatning, er kilder i spedbarnskosten for eksempel grove kornprodukter, kjøtt, bønner, linser og erter.
Begrunnelse – dette er anbefalingen basert på
Anbefalingen bygger på nordiske anbefalinger fra 2012 (Nordic Nutrition Recommendations). Grunnlaget for anbefalinger om energi og næringsstoffer er nærmere beskrevet i Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet (2014) – som gir anbefalinger fra ett års alder.
Behovet for tiamin henger sammen med energitilførselen – fordi tiamin er helt nødvendig for at kroppen skal kunne å utnytte karbohydrater og noen aminosyrer (byggesteiner i protein).
Referanser
2. Nordic Nutrition Recommendations https://www.norden.org/en/publication/nordic-nutrition-recommendations-2012
Sist faglig oppdatert: 06.03.2017
Riboflavin/vitamin B2: Anbefalt inntak for barn i alderen 6–11 måneder er 0,5 milligram per dag
De første seks månedene er anbefalt inntak av energi og næringsstoffer basert på sammensetningen i morsmelk. Innholdet av energi og næringsstoffer i morsmelkerstatning likner på innholdet i morsmelk.
Hvis barnet har startet med annen mat ved fire til fem måneders alder, bør anbefalt inntak for barn i alderen 6–11 måneder benyttes.
Praktisk – slik kan anbefalingen følges
Morsmelk inneholder riboflavin i mengder som er tilpasset spedbarnets behov. Innholdet i morsmelk vil variere med hvor mye mor får i seg via kosten.
I morsmelkerstatning er det tilsatt en mengde som tilsvarer mengden som barnet opptar fra morsmelk. Mengden som skal/kan tilsettes morsmelkerstatning, er gitt i Forskrift om næringsmidler til særskilte grupper. Annen barnemat, som industrifremstilt grøt, kan/skal også være tilsatt riboflavin. Mengden som kan tilsettes, er gitt i Forskrift om bearbeidet kornbasert barnemat og annen barnemat til spedbarn og småbarn.
De viktigste kildene til riboflavin i vanlig norsk kosthold er melk og meieriprodukter og kjøtt og kjøttprodukter.
Med et kosthold uten melkeprodukter, vil rikelig med bønner, linser, erter, grønne bladgrønnsaker og grove kornprodukter gi et tilstrekkelig inntak av riboflavin.
Når barnet begynner med annen mat enn morsmelk/morsmelkerstatning, er kilder i spedbarnskosten for eksempel kjøtt, bønner, linser, erter og grove kornprodukter.
Begrunnelse – dette er anbefalingen basert på
Anbefalingen bygger på nordiske anbefalinger fra 2012 (Nordic Nutrition Recommendations). Grunnlaget for anbefalinger om energi og næringsstoffer er nærmere beskrevet i Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet (2014) – som gir anbefalinger fra ett års alder.
Anbefalt inntak av riboflavin er basert på eldre studier der riboflavinstatus ble vurdert hovedsakelig utfra utskillelse i urinen
Referanser
2. Nordic Nutrition Recommendations https://www.norden.org/en/publication/nordic-nutrition-recommendations-2012
Sist faglig oppdatert: 06.03.2017
Niacin: Anbefalt inntak for barn i alderen 6–11 måneder er 5 niacinekvivalenter (NE) per dag
De første seks månedene er anbefalt inntak av energi og næringsstoffer basert på sammensetningen i morsmelk. Innholdet av energi og næringsstoffer i morsmelkerstatning likner på innholdet i morsmelk.
Hvis barnet har startet med annen mat ved fire til fem måneders alder, bør anbefalt inntak for barn i alderen 6–11 måneder benyttes.
Praktisk – slik kan anbefalingen følges
Morsmelk inneholder niacin i mengder som er tilpasset spedbarnets behov.
I morsmelkerstatning er det tilsatt en mengde som tilsvarer mengden som barnet opptar fra morsmelk. Mengden som skal/kan tilsettes morsmelkerstatning, er gitt i Forskrift om næringsmidler til særskilte grupper. Annen barnemat, som industrifremstilt grøt, kan/skal også være tilsatt niacin. Mengden som kan tilsettes, er gitt i Forskrift om bearbeidet kornbasert barnemat og annen barnemat til spedbarn og småbarn.
De viktigste kildene til niacin i typisk norsk kosthold er kjøtt, fisk, bønner, linser og erter. Proteinrike matvarer bidrar til inntaket av niacin gjennom omdannelse fra aminosyren tryptofan.
Begrunnelse – dette er anbefalingen basert på
Anbefalingen bygger på nordiske anbefalinger fra 2012 (Nordic Nutrition Recommendations). Grunnlaget for anbefalinger om energi og næringsstoffer er nærmere beskrevet i Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet (2014) – som gir anbefalinger fra ett års alder.
Én niacinekvivalent (NE) tilsvarer ett milligram niacin som tilsvarer 60 milligram tryptofan.
Referanser
2. Nordic Nutrition Recommendations https://www.norden.org/en/publication/nordic-nutrition-recommendations-2012
Sist faglig oppdatert: 06.03.2017
Vitamin B6: Anbefalt inntak for barn i alderen 6–11 måneder er 0,4 milligram per dag
De første seks månedene er anbefalt inntak av energi og næringsstoffer basert på sammensetningen i morsmelk. Innholdet av energi og næringsstoffer i morsmelkerstatning likner på innholdet i morsmelk.
Hvis barnet har startet med annen mat ved fire til fem måneders alder, bør anbefalt inntak for barn i alderen 6–11 måneder benyttes.
Praktisk – slik kan anbefalingen følges
Morsmelk inneholder vitamin B6 i mengder som er tilpasset spedbarnets behov. Innholdet i morsmelk vil variere med hvor mye mor får i seg via kosten.
I morsmelkerstatning er det tilsatt en mengde som tilsvarer mengden som barnet opptar fra morsmelk. Mengden som skal/kan tilsettes morsmelkerstatning, er gitt i Forskrift om næringsmidler til særskilte grupper. Annen barnemat, som industrifremstilt grøt, kan/skal også være tilsatt vitamin B6. Mengden som kan tilsettes, er gitt i Forskrift om bearbeidet kornbasert barnemat og annen barnemat til spedbarn og småbarn.
Kilder i kosten er fisk, kjøtt, innmat, poteter, melk og meieriprodukter.
I et kosthold uten kjøtt, fisk og meieriprodukter vil grønne bladgrønnsaker, bønner, linser og erter, grove kornprodukter, mandler, sesamfrø, hvetekim, avokado og banan være viktige kilder.
Når barnet begynner med annen mat enn morsmelk/morsmelkerstatning, er kilder i spedbarnskosten for eksempel industrifremstilt barnegrøt tilsatt B6, fisk, kjøtt, innmat, poteter, bønner, linser, erter , banan, avokado og grove kornprodukter.
Begrunnelse – dette er anbefalingen basert på
Anbefalingen bygger på Nordiske ernæringsanbefalinger fra 2012 (Nordic Nutrition Recommendations). Grunnlaget for anbefalinger om energi og næringsstoffer er nærmere beskrevet i Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet (2014) – som gir anbefalinger fra ett års alder.
Mangel på vitamin B6 i kosten er sjeldent, og ses vanligvis i kombinasjon med mangel på andre B-vitaminer.
Referanser
2. Nordic Nutrition Recommendations https://www.norden.org/en/publication/nordic-nutrition-recommendations-2012
Sist faglig oppdatert: 06.03.2017
Folat: Anbefalt inntak for barn i alderen 6–11 måneder er 50 mikrogram (µg) per dag
De første seks månedene er anbefalt inntak av energi og næringsstoffer basert på sammensetningen i morsmelk. Innholdet av energi og næringsstoffer i morsmelkerstatning likner på innholdet i morsmelk.
Hvis barnet har startet med annen mat ved fire til fem måneders alder, bør anbefalt inntak for barn i alderen 6–11 måneder benyttes.
Praktisk – slik kan anbefalingen følges
Morsmelk inneholder folat i mengder som er tilpasset spedbarnets behov.
I morsmelkerstatning er det tilsatt en mengde som tilsvarer mengden som barnet opptar fra morsmelk. Mengden som skal/kan tilsettes morsmelkerstatning, er gitt i Forskrift om næringsmidler til særskilte grupper. Annen barnemat, som industrifremstilt grøt, kan/skal også være tilsatt folat. Mengden som kan tilsettes, er gitt i Forskrift om bearbeidet kornbasert barnemat og annen barnemat til spedbarn og småbarn.
Kilder i kosten er frukt, bær og grønnsaker, grove kornprodukter, melk og meieriprodukter. Lever har et høyt innhold.
Når barnet begynner med annen mat enn morsmelk/morsmelkerstatning, vil industriframstilt barnegrøt, frukt bær, grønnsaker, grove kornprodukter og lever være gode kilder til folat.
Morsmelkernærte barn har som regel god folatstatus uavhengig av mors nivåer av næringsstoffet.
Begrunnelse – dette er anbefalingen basert på
Anbefalingen bygger på Nordiske ernæringsanbefalinger fra 2012 (Nordic Nutrition Recommendations). Grunnlaget for anbefalinger om energi og næringsstoffer er nærmere beskrevet i Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet (2014) – som gir anbefalinger fra ett års alder.
Behovet for folat er fastsatt ut fra en studie der 20 spedbarn i alderen 2–11 måneder hadde en kost med 3,5–5,0 ug folat per kg kroppsvekt. Dette var tilstrekkelig til å opprettholde vekst, bloddannelse og god helse. Noe høyere serumfolat og folat i røde blodceller ble funnet hos spedbarna med høyest inntak. Utfra dette ble spedbarn anbefalt et inntak på 5 μg folat per kg kroppsvekt.
Referanser
2. Nordic Nutrition Recommendations https://www.norden.org/en/publication/nordic-nutrition-recommendations-2012
73. Opinion of the Scientific Committee on Food on the Tolerable Upper Intake Level of Folate http://ec.europa.eu/food/fs/sc/scf/out80e_en.pdf
Sist faglig oppdatert: 06.03.2017
Vitamin B12: Anbefalt inntak for barn i alderen 6–11 måneder er 0,5 mikrogram (µg) per dag
De første seks månedene er anbefalt inntak av energi og næringsstoffer basert på sammensetningen i morsmelk. Innholdet av energi og næringsstoffer i morsmelkerstatning likner på innholdet i morsmelk.
Hvis barnet har startet med annen mat ved fire til fem måneders alder, bør anbefalt inntak for barn i alderen 6–11 måneder benyttes.
Spesielle hensyn ved vegetarkost
- Ammende mødre med et rent vegetarisk kosthold (vegankost) trenger vitamin B12-tilskudd
- Så lenge morsmelk er den eneste maten barnet får (inntil seks måneders alder), og mor spiser kun vegankost, må barnet få tilskudd av vitamin B12.
- Dersom barnet får vegankost i tillegg til morsmelk, må også tilskudd gis, enten gjennom matvarer tilsatt vitamin B12 eller fra kosttilskudd, for å forhindre mangel.
Praktisk – slik kan anbefalingen følges
Morsmelk inneholder vitamin B12 i mengder som er tilpasset spedbarnets behov. Innholdet i morsmelk vil variere med hvor mye mor får i seg via kosten.
I morsmelkerstatning er det tilsatt en mengde som tilsvarer mengden som barnet opptar fra morsmelk. Mengden som skal/kan tilsettes morsmelkerstatning, er gitt i Forskrift om næringsmidler til særskilte grupper. Annen barnemat, som industrifremstilt grøt, kan/skal også være tilsatt vitamin B12. Mengden som kan tilsettes, er gitt i Forskrift om bearbeidet kornbasert barnemat og annen barnemat til spedbarn og småbarn.
De viktigste kildene til vitamin B12 i typisk norsk kosthold er matvarer fra dyreriket. Gode kilder er melk og meieriprodukter, kjøtt, fisk og skalldyr.
Når barnet begynner med annen mat enn morsmelk/morsmelkerstatning, er kilder i spedbarnskosten for eksempel industrifremstilt barnegrøt, kjøtt og fisk. Fra barnet begynner å drikke kumelk ved ett års alder, vil melk være den viktigste kilden til vitamin B12.
Familier som helt utelater matvarer fra dyreriket, må sørge for at barnet får vitamin B12 i matvarer tilsatt vitaminet eller som tilskudd.
Begrunnelse – dette er anbefalingen basert på
Anbefalingen bygger på nordiske anbefalinger fra 2012 (Nordic Nutrition Recommendations). Grunnlaget for anbefalinger om energi og næringsstoffer er nærmere beskrevet i Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet (2014) – som gir anbefalinger fra ett års alder.
Det er rapportert tilfeller av vitamin B12-mangel hos spedbarn i familier som lever på vegankost uten tilskudd av vitamin B12. Fullammede barn av mødre som har et vegansk kosthold, står i fare for å få vitamin B12-mangel, med alvorlige konsekvenser.
Referanser
2. Nordic Nutrition Recommendations https://www.norden.org/en/publication/nordic-nutrition-recommendations-2012
74. Position of the American Dietetic Association: vegetarian diets http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/19562864
Sist faglig oppdatert: 06.03.2017
C-vitamin: Anbefalt inntak for barn i alderen 6-11 måneder er 20 milligram per dag
De første seks månedene er anbefalt inntak av energi og næringsstoffer basert på sammensetningen i morsmelk. Innholdet av energi og næringsstoffer i morsmelkerstatning likner på innholdet i morsmelk.
Hvis barnet har startet med annen mat ved fire til fem måneders alder, bør anbefalt inntak for barn i alderen 6–11 måneder benyttes.
Praktisk – slik kan anbefalingen følges
Morsmelk inneholder C-vitamin i mengder som er tilpasset spedbarnets behov.
I morsmelkerstatning er det tilsatt en mengde som tilsvarer mengden som barnet opptar fra morsmelk. Mengden som skal/kan tilsettes morsmelkerstatning, er gitt i Forskrift om næringsmidler til særskilte grupper. Annen barnemat, som industrifremstilt grøt, kan/skal også være tilsatt C-vitamin. Mengden som kan tilsettes, er gitt i Forskrift om bearbeidet kornbasert barnemat og annen barnemat til spedbarn og småbarn.
Kilder i kosten er frukt – særlig sitrusfrukter, bær og grønnsaker, samt poteter.
Når barnet begynner med annen mat enn. morsmelk/morsmelkerstatning, er kilder i kosten for eksempel frukt og grønnsaker, samt spedbarnsprodukter tilsatt C-vitamin.
Vitaminet ødelegges ved høy temperatur og langvarig koking.
Begrunnelse – dette er anbefalingen basert på
Anbefalingen bygger på nordiske anbefalinger fra 2012 (Nordic Nutrition Recommendations). Grunnlaget for anbefalinger om energi og næringsstoffer er nærmere beskrevet i Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet (2014) – som gir anbefalinger fra ett års alder.
Alvorlig vitamin C-mangel, skjørbuk, er svært uvanlig. C-vitaminanbefalingen er gitt på grunnlag av de mengdene C-vitamin som har antioksidanteffekt som beskytter mot kronisk sykdom som kreft og hjerte- og karsykdommer. C-vitamin øker jernopptaket dersom C-vitaminkilden spises i samme måltid som jernrike matvarer.
Gjennomsnittlig behov for C-vitamin hos barn er beregnet med utgangspunkt i behov hos voksne, tilpasset kroppsvekt og vekstfaktorer.
Referanser
2. Nordic Nutrition Recommendations https://www.norden.org/en/publication/nordic-nutrition-recommendations-2012
. Anbefalinger for spedbarnsernæring http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/anbefalinger-for-spebarnsernering/Publikasjoner/Anbefalinger-for-spedbarndsernering.pdf
Sist faglig oppdatert: 06.03.2017
Kalsium: Anbefalt inntak for barn i alderen 6-11 måneder er 540 milligram per dag
De første seks månedene er anbefalt inntak av energi og næringsstoffer basert på sammensetningen i morsmelk. Innholdet av energi og næringsstoffer i morsmelkerstatning likner på innholdet i morsmelk.
Hvis barnet har startet med annen mat ved fire til fem måneders alder, bør anbefalt inntak for barn i alderen 6–11 måneder benyttes.
Praktisk – slik kan anbefalingen følges
Morsmelk inneholder kalsium i mengder som er tilpasset spedbarnets behov.
I morsmelkerstatning er det tilsatt en mengde kalsium som tilsvarer mengden i morsmelk, justert for hvor mye som opptas i barnets tarm. Mengden som skal/kan tilsettes morsmelkerstatning, er gitt i Forskrift om næringsmidler til særskilte grupper. Annen barnemat, som industrifremstilt grøt, kan/skal også være tilsatt kalsium. Mengden som kan tilsettes, er gitt i Forskrift om bearbeidet kornbasert barnemat og annen barnemat til spedbarn og småbarn.
De viktigste kildene til kalsium i vanlig norsk kosthold er melk og melkeprodukter. Bønner, linser, erter, nøtter, frø og grønne grønnsaker er viktige kilder til kalsium for dem som spiser vegetarisk kost uten eller med lite melk. Fisk som spises med bein intakt (som sardiner) inneholder en del kalsium.
Når barnet begynner med annen mat enn morsmelk/morsmelkerstatning, kan ost, prim og sardiner som pålegg, bønner, linser, erter og grønne grønnsaker være gode kilder til kalsium sammen med morsmelk/morsmelkerstatning.
Opptaket av kalsium kan bli hemmet, for eksempel av fytinsyre eller oksalsyre fra vegetabilske matvarer. I et vanlig blandet kosthold med høyt innhold av kalsium – som i Norge – vil dette sannsynligvis ikke spille noen stor rolle. Det kan imidlertid være viktig å ta hensyn til dette dersom barnet for eksempel får en kost som inneholder lite kalsium og samtidig spiser ugjæret brød med et høyt innhold av fiber. Gjæringsprosessen bryter ned fytinsyre.
Begrunnelse – dette er anbefalingen basert på
Anbefalingen bygger på Nordiske ernæringsanbefalinger fra 2012 (Nordic Nutrition Recommendations). Grunnlaget for anbefalinger om energi og næringsstoffer er nærmere beskrevet i Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet (2014) – som gir anbefalinger fra ett års alder.
Referanser
2. Nordic Nutrition Recommendations https://www.norden.org/en/publication/nordic-nutrition-recommendations-2012
Sist faglig oppdatert: 06.03.2017
Fosfor: Anbefalt inntak for barn i alderen 6–11 måneder er 420 milligram per dag
De første seks månedene er anbefalt inntak av energi og næringsstoffer basert på sammensetningen i morsmelk. Innholdet av energi og næringsstoffer i morsmelkerstatning likner på innholdet i morsmelk.
Hvis barnet har startet med annen mat ved fire til fem måneders alder, bør anbefalt inntak for barn i alderen 6–11 måneder benyttes.
Praktisk – slik kan anbefalingen følges
Morsmelk inneholder fosfor i mengder som er tilpasset spedbarnets behov.
I morsmelkerstatning er det tilsatt en mengde som tilsvarer mengden som barnet opptar fra morsmelk. Mengden som skal/kan tilsettes morsmelkerstatning, er gitt i Forskrift om næringsmidler til særskilte grupper. Annen barnemat, som industrifremstilt grøt, kan/skal også være tilsatt fosfor. Mengden som kan tilsettes, er gitt i Forskrift om bearbeidet kornbasert barnemat og annen barnemat til spedbarn og småbarn.
Kilder i kosten generelt er kornprodukter, melk og meieriprodukter, fet fisk, grønne bladgrønnsaker, men fosfor finnes i de fleste matvarer.
Når barnet begynner med annen mat enn morsmelk/morsmelkerstatning, er kilder i spedbarnskosten fet fisk, grønne bladgrønnsaker og de fleste andre matvarer.
Begrunnelse – dette er anbefalingen basert på
Anbefalingen bygger på Nordiske ernæringsanbefalinger fra 2012 (Nordic Nutrition Recommendations). Grunnlaget for anbefalinger om energi og næringsstoffer er nærmere beskrevet i Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet (2014) – som gir anbefalinger fra ett års alder.
Kalsium lagres i skjelettet sammen med fosfor i et bestemt forhold. Dette tas hensyn til i morsmelkerstatninger.
Referanser
2. Nordic Nutrition Recommendations https://www.norden.org/en/publication/nordic-nutrition-recommendations-2012
68. Anbefalinger for spædbarnets ernæring - Vejledning til sundhedspersonale http://sundhedsstyrelsen.dk/publ/Publ2006/CFF/Spaedbarnsernaering/Anbefalinger_3udg.pdf
Sist faglig oppdatert: 06.03.2017
Kalium: Anbefalt inntak for barn i alderen 6–11 måneder er 1,1 gram per dag
De første seks månedene er anbefalt inntak av energi og næringsstoffer basert på sammensetningen i morsmelk. Innholdet av energi og næringsstoffer i morsmelkerstatning likner på innholdet i morsmelk.
Hvis barnet har startet med annen mat ved fire til fem måneders alder, bør anbefalt inntak for barn i alderen 6–11 måneder benyttes.
Praktisk – slik kan anbefalingen følges
Morsmelk inneholder kalium i mengder som er tilpasset spedbarnets behov.
I morsmelkerstatning er det tilsatt en mengde som tilsvarer mengden som barnet opptar fra morsmelk. Mengden som skal/kan tilsettes morsmelkerstatning, er gitt i Forskrift om næringsmidler til særskilte grupper. Annen barnemat, som industrifremstilt grøt, kan/skal også være tilsatt kalium. Mengden som kan tilsettes, er gitt i Forskrift om bearbeidet kornbasert barnemat og annen barnemat til spedbarn og småbarn.
Kilder i kosten generelt er frukt, bær, poteter og grønnsaker. Dette er gode kilder til kalium når barnet begynner med annen mat enn morsmelk/morsmelkerstatning.
Begrunnelse – dette er anbefalingen basert på
Anbefalingen bygger på Nordiske ernæringsanbefalinger fra 2012 (Nordic Nutrition Recommendations). Grunnlaget for anbefalinger om energi og næringsstoffer er nærmere beskrevet i Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet (2014) – som gir anbefalinger fra ett års alder.
Referanseverdier for kaliuminntak hos barn og unge er beregnet med utgangspunkt i behov hos voksne og justert for kroppsvekt.
Studier har vist at en kost som er rik på kalium, eller som er rik på kalium kombinert med kalsium og magnesium, kan ha fordelaktig effekt på blodtrykket og redusere risikoen for slag og andre hjerte- og karsykdommer.
Referanser
2. Nordic Nutrition Recommendations https://www.norden.org/en/publication/nordic-nutrition-recommendations-2012
Sist faglig oppdatert: 06.03.2017