Nasjonale faglige råd for fysisk aktivitet i forebygging og behandling

Sist faglig oppdatert: 01. november 2024

Artrose

Demens

Diabetes

Regelmessig fysisk aktivitet bør sammen med tilpasset kosthold være førstevalg i behandlingen av diabetes type 2 (HØRINGSUTKAST)

sterk anbefaling

Pasienter med diabetes type 2 bør få veiledning og støtte slik at de kan være i fysisk aktivitet i minst 150–300 minutter med moderat intensitet eller minst 75–150 minutter med høy intensitet per uke.

Identifiser pasienter som er inaktive og som vil ha stor gevinst av å komme i gang med fysisk aktivitet.

Tilby eller henvis til et individuelt tilpasset program for allsidig fysisk aktivitet og trening og informer om at:

  • Å gjennomføre anbefalt mengde fysisk aktivitet er en effektiv behandling av høyt glukosenivå og kan redusere behovet for legemidler. En kombinasjon av kondisjons- og styrketrening gir best effekt på HbA1c.
  • Langvarig stillesitting bør unngås og avbrytes hver time med noen minutter med lett aktivitet (som lett gange, gå i trapper eller enkle styrkeøvelser) da dette kan ha positiv effekt på glukosenivå, vekt og helse.
  • Lett aktivitet i 15–20 minutter rett etter måltider anbefales fordi det bidrar til mindre glukoseøkning etter måltider.

Praktisk – slik kan anbefalingen følges

Helhetlig vurdering, veiledning og individtilpasset fysisk aktivitet

Sørg for at personer med diabetes type 2 blir systematisk fulgt opp med tanke på fysisk aktivitetsnivå og deres behov for veiledning og støtte. Tilby oppfølging basert på en helhetlig vurdering av helsetilstand, fysisk, psykisk og sosial funksjon, nåværende aktivitetsnivå, motivasjon, erfaringer og preferanser. Kultursensitiv tilnærming kan være viktig.

Finn ut hva som er viktig for personen og hvilke behov, mål og prioriteringer vedkommende har, og lag en plan for oppfølging i fellesskap. En aktivitetsdagbok kan være til hjelp for noen.

Samtaler om fysisk aktivitet

Ta opp temaet fysisk aktivitet jevnlig, som ved hver årskontroll.

Benytt prinsipper og teknikker fra kunnskapsbaserte metoder for å snakke om endring og mestring. Motiverende intervju (MI) er en empatisk og personsentrert samtalemetode som kan være mer effektiv enn tradisjonell rådgivning for å endre levevaner (Ekong & Kavookjian, 2016; O’Halloran et al., 2014). Tilnærmingen kan kombineres elementer og teknikker fra kognitiv atferdsterapi (kognitiv.no) som retter seg mot innsikt i sammenhengen mellom tenkning, handlinger og følelser (Barth T, 2021).

Målet er å øke pasientens bevissthet om egen situasjon og motivasjon til å være fysisk aktiv gjennom livet.

Tilrettelegging og gjennomføring av fysisk aktivitet

Generelle råd
  • Gi råd om å være fysisk aktiv i forbindelse med daglige gjøremål (gå til butikken, gå trapper, husarbeid etc.). Helseeffekten av fysisk aktivitet vil øke med varighet, frekvens og intensitet, men også litt aktivitet vil ha betydning.
  • Informer om lokale tilbud drevet av kommunen (som frisklivssentral), private eller frivillige aktører. Veiledet gruppebasert trening vil for mange være mer effektiv enn trening alene.
Individuelle tilpasninger
  • Identifiser, veiled og motiver inaktive og lite fysisk aktive personer til å gjennomføre litt aktivitet helst hver dag og gradvis øke frekvens, intensitet og varighet til et nivå som kan opprettholdes over tid, da disse har den største relative helsegevinsten av å øke sitt fysiske aktivitetsnivå. For å kompensere for stillesitting i 8–10 timer eller mer daglig, er rådet å være i fysisk aktivitet i minst 300 minutter i uken med moderat intensitet eller minst 150 minutter i uken med høy intensitet.
  • Anbefal personer som ikke kan følge rådene på grunn av nedsatt funksjonsnivå eller en sviktende helse å være så fysisk aktive som evne og helsetilstand tillater.
  • Informer personer med dårlig balanse eller som tidligere har falt om at tilpassede styrke- og balanseøvelser med ulik vanskelighetsgrad er gunstig, og finnes på Basis-fallforebygging.no.
  • Vis forståelse for, og anerkjenn bekymringer og engstelse som enkelte pasienter kan ha for å trene, f.eks. hos personer som tidligere har gjennomgått hjerteinfarkt. Gi informasjon om at fordelene med regelmessig fysisk aktivitet i de fleste situasjoner langt overgår risikoen for et nytt hjerteinfarkt.
Endring i legemiddelbehandling
  • Vurder behovet for endring i legemiddelbehandling av blodsukker og blodtrykk hos personer som øker aktivitetsnivået raskt eller mye, særlig ved samtidig stor vektnedgang.
Fysisk aktivitet ved bruk av insulin eller sulfonylurea

Informer personer som behandles med insulin eller sulfonylurea om at fysisk aktivitet øker insulinfølsomheten og at effekten kan vedvare i opptil to døgn avhengig av varighet og intensitet på aktiviteten. I slike tilfeller kan det være behov for å redusere dosen og/eller tilføre raskt absorberbare karbohydrater før, under og/eller etter fysisk aktivitet for å unngå lavt blodsukker.

Oppfordre personer som behandles med insulin eller sulfonylurea til å måle blodsukkeret før og etter fysisk aktivitet ved store endringer i aktivitetsnivået. Hvis blodsukkeret er mellom 4–6 mmol/L rett før aktiviteten, kan det være behov for å spise/drikke raskt absorberbare karbohydrater, tilsvarende 10–30 g karbohydrater (en banan, et glass sukkerholdig saft, brus eller juice, sportsdrikke, druesukker/gel eller en brødskive) (Adolfsson et al., 2022).

Les mer om fysisk aktivitet og justering av insulin i anbefalingen om fysisk aktivitet ved diabetes type 1.

Funksjonstester og målinger

Testing av fysisk form kan være nyttig for å vurdere riktig nivå på aktiviteten/treningen og for å måle progresjon. For å fastsette mål, kartlegge, følge med på fysisk aktivitetsnivå og evaluere måloppnåelse, kan verktøy som skritteller, treningsklokke/pulsklokke, aktivitetsdagbok, blodsukkermåling o.l. benyttes.

For vurdering av aktivitetens intensitet kan Borgs RPE-skala (diakonhjemmetsykehus.no) benyttes.

Forsiktighetsregler og tilpasninger ved diabetes type 2 og tilleggssykdom

Anbefal personer med diabetes type 2 til å utsette fysisk aktivitet ved blodsukker >14–15 mmol/L uten kjent årsak eller blodketoner >1,5 mmol/L (Mayer-Davis et al., 2018).

Hjerte- og karsykdom
  • Råd personer med etablert hjerte- og karsykdom til å være i regelmessig fysisk aktivitet for å forebygge nye hendelser og alvorlige komplikasjoner (Stewart et al., 2017). Oppstår brystsmerter eller andre symptomer på aterosklerotisk hjertesykdom ved trening, anbefales hjertemedisinsk utredning før videre trening fortsettes. Se retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom og anbefaling om fysisk aktivitet ved sekundærforebygging av hjerte- og karsykdommer.
  • Personer med kjent kardiovaskulær autonom nevropati eller som tidligere har hatt stum iskemi bør vurderes av lege før vesentlige endringer i aktivitetsvaner.
Diabetisk nevropati og fotsår
  • Anbefal personer med diabetes nevropati å bruke trykkavlastende fottøy under aktivitet og sjekke føttene regelmessig for sår.
  • Sørg for at diabetiske fotsår trykkavlastes totalt. Velg ikke-vektbærende aktiviteter som f.eks. styrketrening eller sykling på ergometersykkel, forutsatt at selve såret kan trykkavlastes totalt også under treningen.
Retinopati (øyenbunnsforandringer)
  • Ved proliferativ diabetesretinopati eller ved moderat til alvorlig ikke-proliferativ diabetesretinopati kan fysisk aktivitet med høy intensitet og styrketrening med tunge vekter være kontraindisert med tanke på økt risiko for blødninger i øyets glasslegeme eller netthinneavløsning (Tornberg Å, 2021). Konferer med øyelege ved behov.

Informasjon, tilbud og selvhjelpsmateriell

Mer informasjon
Aktuelle tilbud

Kommunale frisklivssentraler tilbyr individuell og gruppebasert veiledning, treningstilbud og støtte til et sunnere kosthold, snus- og røykeslutt og bedre søvn. De har vanligvis også god oversikt over lokale tilbud.

Selvhjelpsmateriell

Begrunnelse – dette er anbefalingen basert på

Adolfsson, P., Taplin, C. E., Zaharieva, D. P., Pemberton, J., Davis, E. A., Riddell, M. C., ... DiMeglio, L. A. (2022). ISPAD Clinical Practice Consensus Guidelines 2022: Exercise in children and adolescents with diabetes. Pediatric Diabetes, 23(8), 1341-1372.

Barth T, B. T., Prescott P,. (2021). Endringsfokusert rådgivning (Vol. 1). Gyldendal akademisk.

Chudyk, A., & Petrella, R. J. (2011). Effects of exercise on cardiovascular risk factors in type 2 diabetes: a meta-analysis. Diabetes Care, 34(5), 1228-37.

Ekong, G., & Kavookjian, J. (2016). Motivational interviewing and outcomes in adults with type 2 diabetes: A systematic review. Patient Educ Couns, 99(6), 944-52.

Figueira, F. R., Umpierre, D., Cureau, F. V., Zucatti, A. T., Dalzochio, M. B., Leitão, C. B., & Schaan, B. D. (2014). Association between physical activity advice only or structured exercise training with blood pressure levels in patients with type 2 diabetes: a systematic review and meta-analysis. Sports Med, 44(11), 1557-72.

Geidl, W., Schlesinger, S., Mino, E., Miranda, L., & Pfeifer, K. (2020). Dose-response relationship between physical activity and mortality in adults with noncommunicable diseases: a systematic review and meta-analysis of prospective observational studies. Int J Behav Nutr Phys Act, 17(1), 109.

Gordon, B. A., Benson, A. C., Bird, S. R., & Fraser, S. F. (2009). Resistance training improves metabolic health in type 2 diabetes: a systematic review. Diabetes Res Clin Pract, 83(2), 157-75.

Grace, A., Chan, E., Giallauria, F., Graham, P. L., & Smart, N. A. (2017). Clinical outcomes and glycaemic responses to different aerobic exercise training intensities in type II diabetes: a systematic review and meta-analysis. Cardiovasc Diabetol, 16(1), 37.

Hayashino, Y., Jackson, J. L., Fukumori, N., Nakamura, F., & Fukuhara, S. (2012). Effects of supervised exercise on lipid profiles and blood pressure control in people with type 2 diabetes mellitus: a meta-analysis of randomized controlled trials. Diabetes Res Clin Pract, 98(3), 349-60.

Health, U. D. o., & Services, H. (2018). Physical activity guidelines advisory committee. 2018 physical activity guidelines advisory committee scientific report. Published online,

Healy, G. N., Dunstan, D. W., Salmon, J., Cerin, E., Shaw, J. E., Zimmet, P. Z., & Owen, N. (2008). Breaks in sedentary time: beneficial associations with metabolic risk. Diabetes Care, 31(4), 661-6.

Jansson, A. K., Chan, L. X., Lubans, D. R., Duncan, M. J., & Plotnikoff, R. C. (2022). Effect of resistance training on HbA1c in adults with type 2 diabetes mellitus and the moderating effect of changes in muscular strength: a systematic review and meta-analysis. BMJ Open Diabetes Research & Care, 10(2), e002595.

Kraus, W. E., Powell, K. E., Haskell, W. L., Janz, K. F., Campbell, W. W., Jakicic, J. M., ... Piercy, K. L. (2019). Physical Activity, All-Cause and Cardiovascular Mortality, and Cardiovascular Disease. Med Sci Sports Exerc, 51(6), 1270-1281.

Loh, R., Stamatakis, E., Folkerts, D., Allgrove, J. E., & Moir, H. J. (2020). Effects of Interrupting Prolonged Sitting with Physical Activity Breaks on Blood Glucose, Insulin and Triacylglycerol Measures: A Systematic Review and Meta-analysis. Sports Med, 50(2), 295-330.

Mayer-Davis, E. J., Kahkoska, A. R., Jefferies, C., Dabelea, D., Balde, N., Gong, C. X., ... Craig, M. E. (2018). ISPAD Clinical Practice Consensus Guidelines 2018: Definition, epidemiology, and classification of diabetes in children and adolescents. Pediatr Diabetes, 19 Suppl 27(Suppl 27), 7-19.

O’Halloran, P. D., Blackstock, F., Shields, N., Holland, A., Iles, R., Kingsley, M., ... Taylor, N. F. (2014). Motivational interviewing to increase physical activity in people with chronic health conditions: a systematic review and meta-analysis. Clinical Rehabilitation, 28(12), 1159-1171.

Pan, B., Ge, L., Xun, Y. Q., Chen, Y. J., Gao, C. Y., Han, X., ... Tian, J. H. (2018). Exercise training modalities in patients with type 2 diabetes mellitus: a systematic review and network meta-analysis. Int J Behav Nutr Phys Act, 15(1), 72.

Rietz, M., Lehr, A., Mino, E., Lang, A., Szczerba, E., Schiemann, T., ... Schlesinger, S. (2022). Physical Activity and Risk of Major Diabetes-Related Complications in Individuals With Diabetes: A Systematic Review and Meta-Analysis of Observational Studies. Diabetes Care, 45(12), 3101-3111.

Smith, A. D., Crippa, A., Woodcock, J., & Brage, S. (2016). Physical activity and incident type 2 diabetes mellitus: a systematic review and dose-response meta-analysis of prospective cohort studies. Diabetologia, 59(12), 2527-2545.

Stewart, R. A. H., Held, C., Hadziosmanovic, N., Armstrong, P. W., Cannon, C. P., Granger, C. B., ... White, H. D. (2017). Physical Activity and Mortality in Patients With Stable Coronary Heart Disease. J Am Coll Cardiol, 70(14), 1689-1700.

Syeda, U. S. A., Battillo, D., Visaria, A., & Malin, S. K. (2023). The Importance of Exercise for Glycemic Control in Type 2 Diabetes. American Journal of Medicine Open, 100031.

Tornberg Å, J. J. (2021). Fysisk aktivitet vid typ 2-diabetes. In FYSS 2021. Fysisk aktivitet i sjukdomsprevention och sjukdomsbehandling (pp. 331-336). Lækartidningen forlag AB.

Umpierre, D., Ribeiro, P. A., Schaan, B. D., & Ribeiro, J. P. (2013). Volume of supervised exercise training impacts glycaemic control in patients with type 2 diabetes: a systematic review with meta-regression analysis. Diabetologia, 56(2), 242-51.

Zhao, X., He, Q., Zeng, Y., & Cheng, L. (2021). Effectiveness of combined exercise in people with type 2 diabetes and concurrent overweight/obesity: a systematic review and meta-analysis. BMJ Open, 11(10), e046252.

Zou, Z., Cai, W., Cai, M., Xiao, M., & Wang, Z. (2016). Influence of the intervention of exercise on obese type II diabetes mellitus: A meta-analysis. Prim Care Diabetes, 10(3), 186-201.

Sist faglig oppdatert: 04.04.2024

Kols

Metode og prosess