En rusmiddelpolicy bør være tilpasset den enkelte arbeidsplassen, slik at den oppleves som relevant. Dette kan gjøres ved å gjennomføre en kartlegging av risikomomenter på arbeidsplassen.

Disse tiltakene bør omfattes av policyen

• Retningslinjer for alkoholbruk og annen rusmiddelbruk i jobbrelaterte situasjoner
• Rutiner for hvordan håndtere eventuelle negative konsekvenser av rusmiddelbruk
• Tiltak for å fange opp ansatte som står i fare for å utvikle risikofylt alkoholkonsum
• Rutiner for håndtering av ansatte med rusmiddelproblemer 

Med rusmidler menes her alkohol, illegale rusmidler og legemidler med ruspotensiale. Noen virksomheter tar også med penge- og dataspill i rusmiddelpolicyen.

Policyen bør rette seg mot alle ansatte

Noen arbeidsplasser har flere underliggende enheter med ulike tjenesteområder og arbeidsoppgaver. I slike tilfeller anbefales en generell overordnet rusmiddelpolicy, i kombinasjon med lokalt tilpassede rusmiddelpolicyer for de underliggende enhetene.

Dersom kartleggingen viser at det er spesielle forhold som gjelder undergrupper av ansatte, bør dette presiseres i policyen. Det kan for eksempel dreie seg om ansatte som er omfattet av helsepersonellovens krav om pliktmessig avhold, ansatte som håndterer kjøretøy, o.l.

Policyen bør i tillegg vise til rutiner for hvordan håndtere ansatte med rusmiddelproblemer, gjerne knyttet til egne handlingsplaner for oppfølging av individsaker.

Policyen bør utarbeides i samarbeid mellom ledere og ansatte. Vernetjenesten skal medvirke i utarbeidelsen. Det anbefales også at tillitsvalgtapparat er involvert i utformingen og forankringen av rusmiddelpolicyen.

Involvering av aktører i virksomheten

• Arbeidsgiver/ledelse: Ettersom det er arbeidsgiver som har ansvaret for HMS, er det også arbeidsgivers/leders ansvar å ta initiativ til arbeidet med rusmiddelpolicyen.
• Vernetjenesten skal involveres, og tillitsvalgtapparatet bør involveres.
• HMS-/personal-/HR-avdelingen
• Godkjent bedriftshelsetjeneste (BHT)
• Akan-utvalg (dersom virksomheten har etablert dette)
• Partssammensatte fora: Arbeidsmiljøutvalget (AMU) skal alltid involveres både før og etter at man har besluttet å utarbeide en rusmiddelpolicy. Andre drøftingsfora, som informasjons- og drøftingsmøter mellom tillitsvalgtapparat og ledelse, kan involveres for forankring og godkjenning av policy

Oppfølgingen av rusmiddelpolicyen skal integreres i det ordinære HMS-arbeidet etter kravene i arbeidsmiljøloven med forskrifter, og kan knyttes til IA-arbeidet.

Forslag til rutiner for oppfølging og integrering av rusmiddelpolicyen i HMS-arbeidet

• Rusmiddelpolicyen bør gjennomgås årlig i forbindelse med vernerunder, arbeidsmiljøkartlegginger, medarbeidersamtaler eller liknende.
• Rusmiddelpolicyen bør årlig være tema på allmøter, avdelingsmøter eller seksjonsmøter.
• Å innlemme alkoholbruk og annen rusmiddelbruk som tema i bedriftsinterne arbeidsmiljøundersøkelser, kan bidra til økt bevissthet hos de ansatte, og samtidig gi et bilde av alkoholkulturen i bedriften. 

Det finnes flere aktuelle samarbeidspartnere og kompetansemiljøer som kan brukes som ressurser både i det generelle rusmiddelforebyggende arbeidet, og i konkrete individsaker.

• Akan kompetansesenter bistår arbeidsplasser med å etablere gode systemer for å hindre og tidlig gripe fatt i risikofylt bruk av rusmidler, medikamenter og spill. I tillegg har de utviklet tiltak som innebærer at de som har behov tilbys hjelp så tidlig som mulig. Kompetansesenteret tilbyr også kurs, veiledning og forebyggende verktøy tilpasset arbeidslivet. Akan kompetansesenters rådgivere kan nås på veiledningstelefonen: 22 40 28 00
• Bedriftshelsetjenesten (BHT) er bedriftens medisinskfaglige rådgiver. For flere offentlige virksomheter er det lovpålagt å være tilknyttet godkjent BHT. BHT kan være ressurser både innen det rusmiddelforebyggende arbeidet for hele arbeidsmiljøet, og i individsaker. Virksomheter uten bedriftshelsetjeneste må avklare fra sak til sak om det er behov for støtte fra BHT. I Sverige er det utviklet egne retningslinjer for håndtering av alkoholproblemer på arbeidsplassen for bedriftshelsetjenester, som kan være nyttig å se på i det rusmiddelforebyggende arbeidet.
• NAV Arbeidslivssenter finnes i alle fylker og tilbyr kurs, veiledning og egne kontaktpersoner (IA-rådgivere) som bistår i oppfølgingen av IA-arbeidet for bedrifter som har undertegnet IA-avtalen. Arbeidslivssentrene har utviklet egne kurs om rus og spill i arbeidslivet som en del av kurspakken til Sees i morgen.
• Arbeidstilsynet
• Helsetilsynet
• Fastlegen
• Fylkesmannens helseavdeling
• De regionale kompetansesenterne for rusfeltet, Korusene, har kompetanse på forebygging og drifter Arbeidsliv- og rusnettverk (ALOR) i samarbeid med Akan Kompetansesenter.
• Rustelefonen tilbyr veiledning knyttet til rusmidler og problembruk