Velferdsteknologi til barn og unge med nedsatt funksjonsevne

Sist faglig oppdatert: 1616. april 2021

Råd til kommunene

Kommunen bør etablere ett eller flere tverrsektorielle tjenesteforløp for tildeling og oppfølging av velferdsteknologi til barn og unge med nedsatt funksjonsevne

Sist faglig oppdatert: 16.04.2021

Tjenesteforløpet bør omfatte overgangene mellom arenaer hele døgnet og hele livsløpet (hjem, barnehage, skole, fritid, utdanning, arbeid). Det innebærer at teknologien som tilbys blir tilpasset det enkelte barns behov inkludert behov på ulike sosiale arenaer gjennom hele døgnet. Og videre at kommunens tilbud og tilpassing av teknologi fortsetter inn i voksenlivet.

Etablering av tjenesteforløp setter kartlegging, tildeling og opplæring, oppfølging og evaluering av teknologibruken hos det enkelte barnet og familien i system. Både tjenesteforløpet og den påfølgende utarbeidelse av prosedyrer for innholdselementene nevnt over, bidrar til å unngå at vurdering og tildeling av velferdsteknologi blir tilfeldig, eller avhengig av den enkelte saksbehandlers kompetanse og interesse for teknologi.

Velferdsteknologi er teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan også fungere som teknologisk støtte til pårørende og ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet.

Denne definisjonen stammer fra NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg (regjeringen.no) og blir lagt til grunn både innenfor forvaltningsorganer på ulike nivåer og av utdannings- og forskningsinstitusjoner.

Praktisk – slik kan rådet følges

Kommunene som har prøvd ut velferdsteknologi til barn og unge med nedsatt funksjonsevne har identifisert barrierer og suksesskriterier for implementering til målgruppen, og utviklet lokalt tilpassede tjenesteforløp for igangsetting og oppfølging av denne tjenesten for barn/unge i målgruppen. Se kapittel 7 i rapporten «Velferdsteknologi til barn og unge med funksjonsnedsettelser – erfaringsrapport fra 4 års utprøving» for presentasjon av ulike tjenestemodeller og prosjektenes organisering i kommunene som deltok i utprøvingen.

Det er en fordel om den kommunale tjenesten som får et særskilt ansvar for prosedyrer for kartlegging og oppfølging av velferdsteknologi til barn og unge med funksjonsnedsettelser, har innsikt i og oversikt over hvilke teknologier som finnes, og kan møte et avdekt behov hos det enkelte individ. Ergoterapeuter som jobber inn mot barn og unge har en brukerkjennskap og kompetanse som kommunene kan dra nytte av.

Begrunnelse – dette er rådet basert på

Sammendrag

Kommunen skal planlegge sin habiliterings- og rehabiliteringsvirksomhet og ha en generell oversikt over behov for habilitering og rehabilitering i kommunen. Tjenester som inngår i kommunens helse- og omsorgstjenestetilbud, skal integreres i et samlet tverrfaglig re-/habiliteringstilbud jf. Forskrift om habilitering og rehabilitering, kap.3, § 5. Som rapporten Velferdsteknologi til barn og unge med funksjonsnedsettelser – erfaringsrapport fra 4 års utprøving viser, støtter velferdsteknologi den enkelte brukers habilitering- og rehabiliteringsprosess.

Manglende tilrettelegging for gode samarbeid på tvers av fag og sektorer er en opplevd barriere for implementering av velferdsteknologi i tjenester til barn og unge med funksjonsnedsettelse. Forvaltningen er delt i sektorer med mange barrierer for samarbeid på tvers. Organiseringen gjør at de ansatte i tjenestene i kommunen arbeider ut fra ulike samfunnsoppdrag og prioriteringer. De leverer tjenester basert på ulike lovverk, har ulike finansieringssystem med budsjetter som er knyttet opp til sektor og ansvarsområde, og sektorene og tjenestene har forskjellig historie, kompetanse og kultur. Ansvar kan oppleves uklart, oppgaver overlapper hverandre og kjennskapen til hverandre er ofte liten (0-24-samarbeidet.no).

Tverrfaglige og tverrsektorielle tjenesteforløp bidrar til å redusere barrierer for samarbeid på tvers.

Nasjonal veileder for oppfølging av personer med store og sammensatte behov retter seg til ledere på alle nivåer i virksomheter som yter tjenester til personer med store og sammensatte behov. I prinsippet inkluderes hele bredden av helse- og velferdstjenester både i kommunene og spesialisthelsetjenesten. Sektorer utenfor helse- og omsorgstjenesten har også en viktig rolle. Kommunene er imidlertid den mest sentrale tjenesteyteren på helse- og velferdsområdet og bør være pådrivere for samarbeid på tvers av sektorgrenser.

Nasjonal veileder til forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten bidrar gjennom tydeligere og mer tjenestetilpassede krav til å gi den som har det overordnede ansvaret for virksomheten et godt verktøy for systematisk styring og ledelse, samt kontinuerlig forbedring.

Kommunen bør tilby velferdsteknologi i tjenester til barn og unge med nedsatt funksjonsevne for å fremme økt mestring av eget liv og deltagelse med andre

Sist faglig oppdatert: 16.04.2021

Velferdsteknologi omfatter et bredt spektrum av innsatsfaktorer som dels kan benyttes som enkeltstående virkemidler, eller inngå i et mer omfattende tjenestesystem, der mennesker, organisatoriske ordninger og tekniske tiltak spiller sammen. For barn og unge med nedsatt kognitiv funksjonsevne er det særskilt aktuelt med teknologi til tid, planlegging og struktur, lokaliseringsteknologi og språk- og kommunikasjonsteknologi.

Praktisk – slik kan rådet følges

Rådet kan følges ved å utarbeide prosedyrer for kartlegging, tildeling og opplæring, oppfølging og evaluering av teknologibruken hos det enkelte barnet og familien. Tjenesteforløpet setter disse hovedfasene i system, og bidrar til/har til hensikt å unngå at vurdering og tildeling av velferdsteknologi blir tilfeldig, eller avhengig av den enkelte saksbehandlers kompetanse og interesse for teknologi.

Begrunnelse – dette er rådet basert på

Sammendrag

I FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne «Convention on the Rights of Persons with Disabilities (CRPD) » – artikkel 7 «Barn med nedsatt funksjonsevne» (regjeringen.no) presiseres det hvordan barn med nedsatt funksjonsevne skal få delta i samfunnet på lik linje med andre barn.

Utprøving av velferdsteknologi til barn og unge med nedsatt funksjonsevne har avdekket at velferdsteknologi kan ha stor nytteverdi for barn og unge med nedsatt funksjonsevne. Det har virket særlig fremmende for økt mestring av eget liv og hverdag, samt deltagelse med andre. Teknologien kan bidra til «normalisering», at barna/ungdommene unngår stigma som følge av å ha et hjelpemiddel som skiller seg ut, eller at teknologien bidrar til at de kan delta på lik linje med andre uten at funksjonsnedsettelsen er til hinder.

Kommunen skal involvere barnet og familien i prosessen med kartlegging, tildeling og oppfølging av velferdsteknologi til barn og unge med nedsatt funksjonsevne

Praktisk – slik kan rådet følges

Rådet kan følges ved å:

Etablere en referanse- eller ressursgruppe for tjenesteforløpet for kartlegging, tildeling og oppfølging av velferdsteknologi til barn og unge med nedsatt funksjonsevne.
Involvere barnet og familien, og aktører som samhandler rundt barnet (for eksempel fra helse, skole/barnehage, foresatte).

Dette er en måte til både å skape forankring for tjenesteforløpet og å la interessenter til forløpet medvirke og bidra med erfaringer.

Start med å se på hvordan tjenesten jobber i dag, og deretter se på hvordan tjenesten ønsker å jobbe i fremtiden og kartlegg faktorer tjenesten må jobbe med for å komme frem til ønsket situasjon. Involver alle som skal jobbe med velferdsteknologien med i prosessen.

Begrunnelse – dette er rådet basert på

Sammendrag

Pasient eller bruker har rett til å medvirke ved gjennomføring av helse- og omsorgstjenester, som kommer frem av pasient og brukerrettighetsloven § 3-1 (lovdata.no). Pasient eller bruker har blant annet rett til å medvirke ved valg mellom tilgjengelige og forsvarlige tjenesteformer og undersøkelses- og behandlingsmetoder. Medvirkningens form skal tilpasses den enkeltes evne til å gi og motta informasjon. Barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, skal gis informasjon og høres. Det skal legges vekt på hva barnet mener, i samsvar med barnets alder og modenhet.

Tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes i samarbeid med pasient eller bruker. Det skal legges stor vekt på hva pasienten eller brukeren mener ved utforming av tjenestetilbud etter helse- og omsorgstjenesteloven §§ 3-2 (lovdata.no) første ledd nr. 6, 3-6 (lovdata.no)og 3-8 (lovdata.no).

Metode og prosess

Sist faglig oppdatert: 16.04.2021

Som det kommer frem i rapporten «Velferdsteknologi til barn og unge med funksjonsnedsettelser» gir velferdsteknologi stor nytteverdi for bruker selv, for pårørende og for tjenesten, når det brukes riktig og barnet settes i sentrum. Opplevde gevinster er i form av økt selvstendighet, mestring og deltagelse for barna, samt at teknologien kan bidra til trygghet og avlastning for foreldrene.

Nasjonalt velferdsteknologiprogram har hatt en nasjonal utprøving av velferdsteknologi til Barn og unge med nedsatt funksjonsevne i samarbeid med et lite knippe kommuner siden 2015. Disse kommunen er Bodø, Drammen, Horten i samarbeid med Nasjonal kompetansetjeneste for barn og unge med funksjonsnedsettelser, Risør, Sandnes, Steinkjer og Ålesund. Til sammen har de lokale prosjektene omfattet rundt 60 barn og unge.

Kommunene har i denne perioden skapt kunnskap, kompetanse- og arbeidsverktøy, metoder og tjenestemodeller som er nødvendig for at velferdsteknologiske løsninger skal bli en del av tjenestetilbudet til barn og unge med funksjonsnedsettelser. Dette er verdifull kunnskap og gode verktøy som egner seg for gjenbruk av andre kommuner som vil komme i gang.

Utprøvingen går nå over i sprednings- og implementeringsfase. Det er et mål for spredningsfasen at det innen utgangen av 2022 finnes minst ett godt eksempel i hvert fylke hvor velferdsteknologi er integrert i tjenester til barn og unge.

Formålet med å gi ut nasjonale anbefalinger på dette området er å påvirke til spredning av ny kunnskap for å implementere velferdsteknologi i tjenestene til målgruppen. Det kan bidra til kvalitetsforbedring og kunnskapsbasert praksis.

Evaluering av velferdsteknologiprogrammets virkemidler (ehealthresearch.no) har dokumentert at kommunene har nytte av nasjonale anbefalinger fordi det bidrar til prioritering av det området de nasjonale anbefalingene omfatter.

Kunnskapsgrunnlaget

Kunnskapsgrunnlaget for rådene som gis er oppsummert i en erfaringsrapport fra 4 års utprøving: «Velferdsteknologi til barn og unge med funksjonsnedsettelser».

Rapporten bygger på kunnskapsoppsummeringer, følgeforskning fra utprøvingskommunene og kommunenes egne erfaringsrapporter.

Forskningsrapportene fra utprøvingsperioden: