Kommunen skal planlegge sin habiliterings- og rehabiliteringsvirksomhet og ha en generell oversikt over behov for habilitering og rehabilitering i kommunen. Tjenester som inngår i kommunens helse- og omsorgstjenestetilbud, skal integreres i et samlet tverrfaglig re-/habiliteringstilbud jf. Forskrift om habilitering og rehabilitering, kap.3, § 5.  Som rapporten Velferdsteknologi til barn og unge med funksjonsnedsettelser – erfaringsrapport fra 4 års utprøving viser, støtter velferdsteknologi den enkelte brukers habilitering- og rehabiliteringsprosess.

Manglende tilrettelegging for gode samarbeid på tvers av fag og sektorer er en opplevd barriere for implementering av velferdsteknologi i tjenester til barn og unge med funksjonsnedsettelse. Forvaltningen er delt i sektorer med mange barrierer for samarbeid på tvers. Organiseringen gjør at de ansatte i tjenestene i kommunen arbeider ut fra ulike samfunnsoppdrag og prioriteringer. De leverer tjenester basert på ulike lovverk, har ulike finansieringssystem med budsjetter som er knyttet opp til sektor og ansvarsområde, og sektorene og tjenestene har forskjellig historie, kompetanse og kultur. Ansvar kan oppleves uklart, oppgaver overlapper hverandre og kjennskapen til hverandre er ofte liten (0-24-samarbeidet.no).

Tverrfaglige og tverrsektorielle tjenesteforløp bidrar til å redusere barrierer for samarbeid på tvers.

Nasjonal veileder for oppfølging av personer med store og sammensatte behov retter seg til ledere på alle nivåer i virksomheter som yter tjenester til personer med store og sammensatte behov. I prinsippet inkluderes hele bredden av helse- og velferdstjenester både i kommunene og spesialisthelsetjenesten. Sektorer utenfor helse- og omsorgstjenesten har også en viktig rolle. Kommunene er imidlertid den mest sentrale tjenesteyteren på helse- og velferdsområdet  og bør være pådrivere for samarbeid på tvers av sektorgrenser.

Nasjonal veileder til forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten bidrar gjennom tydeligere og mer tjenestetilpassede krav til å gi den som har det overordnede ansvaret for virksomheten et godt verktøy for systematisk styring og ledelse, samt kontinuerlig forbedring.

I FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne «Convention on the Rights of Persons with Disabilities (CRPD) » – artikkel 7 «Barn med nedsatt funksjonsevne» (regjeringen.no) presiseres det hvordan barn med nedsatt funksjonsevne skal få delta i samfunnet på lik linje med andre barn.

Utprøving av velferdsteknologi til barn og unge med nedsatt funksjonsevne har avdekket at velferdsteknologi kan ha stor nytteverdi for barn og unge med nedsatt funksjonsevne. Det har virket særlig fremmende for økt mestring av eget liv og hverdag, samt deltagelse med andre. Teknologien kan bidra til «normalisering», at barna/ungdommene unngår stigma som følge av å ha et hjelpemiddel som skiller seg ut, eller at teknologien bidrar til at de kan delta på lik linje med andre uten at funksjonsnedsettelsen er til hinder.

Pasient eller bruker har rett til å medvirke ved gjennomføring av helse- og omsorgstjenester, som kommer frem av pasient og brukerrettighetsloven § 3-1 (lovdata.no). Pasient eller bruker har blant annet rett til å medvirke ved valg mellom tilgjengelige og forsvarlige tjenesteformer og undersøkelses- og behandlingsmetoder. Medvirkningens form skal tilpasses den enkeltes evne til å gi og motta informasjon. Barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, skal gis informasjon og høres. Det skal legges vekt på hva barnet mener, i samsvar med barnets alder og modenhet.

Tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes i samarbeid med pasient eller bruker. Det skal legges stor vekt på hva pasienten eller brukeren mener ved utforming av tjenestetilbud etter helse- og omsorgstjenesteloven §§ 3-2 (lovdata.no) første ledd nr. 6, 3-6 (lovdata.no)og 3-8 (lovdata.no).