Det er som regel pediatere som foretar primærvurderingen av barn, også om det er behov for kirurgisk behandling (eksempelvis ved hematuri, cystitt, hypertensjon, urininkontinens, redusert nyrefunksjon, kvalme, oppkast eller diaré). De fleste pasienter som behandles ved kirurgiske avdelinger vil være internhenvist og allerede rettighetsvurdert ved pediatriske avdelinger.

Prioriteringsveilederen for barnekirurgi er et supplement til prioriteringsveilederen for barnesykdommer.

Prioriteringsveilederen omfatter tilstander som kan kreve elektiv kirurgi i barnealder både på avdelinger for barnekirurgi og andre kirurgiske avdelinger.

I hovedsak er det generelle kirurger, gastrokirurger, urologer og plastikkirurger som henviser og utfører kirurgi på barn. Dette gjelder tilstander som for eksempel orchiopexi, appendectomi, radikal operasjon for lyskebrokk og kirurgi for testisretensjon.

Utdypende forklaring på tilstand

Tilstandsgruppen inneholder tilstander med svært ulik alvorlighet og ulik grad av nytte av kirurgisk behandling. For eksempel vil obstipasjon ha liten nytte, mens anorectalmisdannelse vanligvis har stor nytte av helsehjelp i spesialisthelsetjenesten.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

12 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

• graden av obstipasjon og/eller inkontinens
• pasientens alder
• smerter
• relaterte organlidelser eller infeksjoner
• eventuelle tilleggslidelser

Utdypende forklaring på tilstand

Gjelder ikke fysiologisk trang forhud.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

12 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

• balanitis xerotica obliterans
• alvorligere fimose og eventuelt meatusstenose
• ledsagende infeksjonstilstander
• grad av psykisk belastning

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Nei

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

• balanitis xerotica obliterans
• alvorligere fimose og eventuelt meatusstenose
• ledsagende infeksjonstilstander
• grad av psykisk belastning

Utdypende forklaring på tilstand

Stygge arr, inkontinens, diverse gastrointestinale plager. Diagnosegruppen inneholder svært ulike lidelser med ulik nytte av helsehjelpen.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

26 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

• grad av plager (fra skjemmende små arr til alvorlig affisert)
• næringsinntak og påvirkning av viktige organfunksjoner
• økende alder kan gi større plager

Utdypende forklaring på tilstand

Inneholder prenatalt diagnostisert hydronefrose/hydroureter og postnatalt diagnostisert hydronefrose/hydroureter.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

6 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

• redusert nyrefunksjon
• alder
• grad av hydronefrose
• nyrefunksjon
• ledsagende sykdommer som hypertensjon
• kliniske symptomer
• smerter og infeksjon
• betydelige symptomer

Øyeblikkelig hjelp ved betydelige symptomer i form av vannlatingsbesvær eller smerter.

Utdypende forklaring på tilstand

Innholder prenatalt diagnostisert hydronefrose/hydroureter og postnatalt diagnostisert hydronefrose/hydroureter.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

12 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

• redusert nyrefunksjon
• alder
• grad av hydronefrose
• nyrefunksjon
• ledsagende sykdommer som hypertensjon
• kliniske symptomer
• smerter og infeksjon

Øyeblikkelig hjelp ved betydelige symptomer i form av vannlatingsbesvær eller smerter.

Utdypende forklaring på tilstand

Nyfødte med intersex-problematikk skal ha øyeblikkelig hjelp og omhandles ikke her.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

26 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

• graden av hypospadi/genitale anomalier
• ledsagende meatusstenose
• manglende testikler
• grad av psykisk belastning

Utdypende forklaring på tilstand

Lyskebrokk med inkarserasjon skal ha øyeblikkelig hjelp og behandles ikke her.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

20 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

• alder
• kjønn
• barnets generelle helsetilstand
• grad av psykisk belastning

Øyeblikkelig hjelp vurderes ved prematuritet som vil influere på tendens til inkarserasjon.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

26 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

• spesielt stor navlebrokk

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

26 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

• alder
• smerter relatert til tilstanden
• andre ledsagende sykdommer

Utdypende forklaring på tilstand

Tilstanden krever primær pediatrisk utredning. Slik utredning vil identifisere eventuell indikasjon for behov for kirurgisk utredning hos barn over 6 år.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

26 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

• pasientens øvrige psykiske tilstand
• alder
• grad av symptomer
• type symptomer
• ledsagende urinveisinfeksjoner
• somatisk tilstand
• grunnlidelse

Utdypende forklaring på tilstand

Ved vesicoureteral reflux grad I til II uten residiverende infeksjoner er utredning for kirurgi ikke nødvendig.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

16 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

• familieanamnese
• infeksjonsfrekvens
• redusert nyrefunksjon og nyresykdom
• hypertensjon
• alder
• ledsagende sykdommer

Kirurgi er sjelden aktuell behandling for vesicoureteral reflux og gis ikke høy prioritet.

Pasient- og brukerrettighetsloven

Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift om prioritering av helsetjenester er det lovmessige grunnlaget for prioritering av pasienter som blir henvist til spesialisthelsetjenesten. Prioriteringsreglene skal bidra til at de pasientene som trenger det mest, skal komme raskest til den riktige helsehjelpen.

Prioriteringsveilederne

Prioriteringsveilederne skal bidra til økt forståelse av prioriteringsvilkårene og mer lik praktisering av dem. Målet er at pasientrettighetene blir oppfylt i lik grad uavhengig av hvor pasientene bor og uavhengig av hvilken sykdom de har. Prioriteringsveilederne er ment å dekke 75–80 prosent av problemstillingene som tas opp i henvisninger til fagområdene, men alle henviste pasienter skal uansett vurderes.

Veilederne skal være en beslutningsstøtte for dem som vurderer henvisninger til spesialisthelsetjenesten. De gir råd om tildeling av rettighetsstatus og om maksimumsfrist for start helsehjelp for de pasientene som tildeles «rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten».

Innhold og bruk av prioriteringsveilederne

Veilederen Om prioritering i pasient- og brukerrettighetsloven og prioriteringsforskriften informerer om pasient- og brukerrettighetsloven og prioriteringsforskriften, og forklarer hvordan prioriteringsveilederne er ment som beslutningsstøtte ved vurdering av henvisninger i spesialisthelsetjenesten.

Den enkelte prioriteringsveileder inneholder en fagspesifikk innledning som er spesifikk for hvert fagområde. I tillegg inneholder den anbefaling av rettighetstildeling og fristfastsettelse for de vanligste henvisningstilstandene innenfor hvert fagområde. I prioriteringsveilederne gis det anbefalinger om rettigheter på gruppenivå. Ved vurdering av den enkelte henvisning skal spesialisten vurdere om noen av de individuelle forholdene som er nevnt i prioriteringsveilederne gjelder den aktuelle pasienten. Det skal også vurderes om det er andre forhold ved pasienten som skulle tilsi en annen rettighetsvurdering, og eventuell frist, enn det som er anbefalingen for tilstandsgruppen som pasienten tilhører.

Prioriteringsveilederne har status som faglige veiledere og er, som direktoratets øvrige veiledere, ikke bindende for tjenesteyteren. Prioriteringsveilederne gir imidlertid uttrykk for den felles oppfatningen som Helsedirektoratet og de regionale helseforetakene har om god faglig praksis i prioriteringsarbeidet. Dersom tjenesten velger en annen praksis enn den som foreslås i prioriteringsveilederne, bør den være basert på en konkret og begrunnet vurdering.

Om arbeidsprosessen ved utarbeiding av prioriteringsveilederne

De første prioriteringsveilederne ble publisert i desember 2008, og flere ble utviklet årene etter.

Prioriteringsveilederne ble utarbeidet av nasjonale arbeidsgrupper, med én gruppe for hvert av de fagområdene som inngikk i prosjektet. Hver arbeidsgruppe bestod av spesialister fra ulike typer sykehus, og alle helseregionene var representert. Fastleger, representant fra annet fagområde og brukerrepresentanter var også med.

I tillegg deltok gruppelederne fra arbeidsgruppene i arbeid med å harmonisere anbefalingene. Dette foregikk ved at anbefalinger om rett og frist for hver enkelt tilstand ble satt opp mot arbeidsgruppens gradering av prioriteringsvilkårene for denne tilstanden. Dette ble gjort for alle tilstandene i alle fagområdene. Arbeidsgruppene kunne dermed speile egne vurderinger og anbefalinger mot andres. Dette resulterte i revurdering av noen anbefalinger.

Tverrfaglighet ble ivaretatt gjennom innspillene innad i gruppene fra representantene fra annet fagområde og fra allmennlegerepresentanten, samt gjennom plenumsdiskusjoner med spesialistene fra de andre faggruppene.

Systematikk, åpenhet, refleksjon og dokumentasjon var grunnleggende i hele arbeidsprosessen.

Arbeidsgruppene laget en liste over tilstander, eller kliniske bilder, som de antok ville dekke de vanligste henvisningene innenfor hvert fagområde.

Deretter ble hver tilstand systematisk vurdert i forhold til ulike dimensjoner av hovedvilkårene i prioriteringsforskriften (forventet nytte og kostnadseffektivitet ved vurdering av rettighet, og alvorlighet og hastegrad ved vurdering av frist)[1]. For å sikre at alle vilkår og dimensjoner ble vurdert og dokumentert, måtte arbeidsgruppene fylle ut et vurderingsskjema der konklusjoner ble begrunnet og dokumentert og eventuell uenighet ble notert.

Biblioteket i Helsedirektoratet var tilgjengelig for hjelp med dokumentasjon i første utgave av prioriteringsveilederne. Prioriteringsvurderinger vil imidlertid alltid inneholde skjønnsmessige vurderinger basert på legens kunnskap om naturlig sykdomsutvikling, pasientens totale situasjon og om effekten av behandlingen. Kravet til dokumentasjon har derfor vært mindre strengt enn det som normalt vil gjelde for nasjonale faglige retningslinjer.

I samarbeidsprosjektet fulgte en prosjekt- og ekspertgruppe hele arbeidsprosessen. Medlemmene i gruppa bidro med vurderinger, ga råd om prosesser, og ga innspill til forståelse av prioriteringsforskriften og prioritering generelt.

Prioriteringsveilederne var på åpen høring der helsetjenesten og alle aktuelle fag- og brukermiljøer kunne gi innspill.

Om metode

Rapport: Metode ved utarbeiding av Helsedirektoratets prioriteringsveiledere (PDF).
 

[1] Dimensjonene som gruppene vurderte er tatt fra prioriteringsforskriften § 2, merknadene til prioriteringsforskriften § 2 i rundskriv IS-12/2004 og fra NOU 1997:18 Prioriteringer på ny (Lønning II).