Det er som regel pediatere som foretar primærvurderingen av barn, også om det er behov for kirurgisk behandling (eksempelvis ved hematuri, cystitt, hypertensjon, urininkontinens, redusert nyrefunksjon, kvalme, oppkast eller diaré). De fleste pasienter som behandles ved kirurgiske avdelinger vil være internhenvist og allerede rettighetsvurdert ved pediatriske avdelinger.

Prioriteringsveilederen for barnekirurgi er et supplement til prioriteringsveilederen for barnesykdommer.

Prioriteringsveilederen omfatter tilstander som kan kreve elektiv kirurgi i barnealder både på avdelinger for barnekirurgi og andre kirurgiske avdelinger.

I hovedsak er det generelle kirurger, gastrokirurger, urologer og plastikkirurger som henviser og utfører kirurgi på barn. Dette gjelder tilstander som for eksempel orchiopexi, appendectomi, radikal operasjon for lyskebrokk og kirurgi for testisretensjon.

Utdypende forklaring på tilstand

Tilstandsgruppen inneholder tilstander med svært ulik alvorlighet og ulik grad av nytte av kirurgisk behandling. For eksempel vil obstipasjon ha liten nytte, mens anorectalmisdannelse vanligvis har stor nytte av helsehjelp i spesialisthelsetjenesten.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

12 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

• graden av obstipasjon og/eller inkontinens
• pasientens alder
• smerter
• relaterte organlidelser eller infeksjoner
• eventuelle tilleggslidelser

Utdypende forklaring på tilstand

Gjelder ikke fysiologisk trang forhud.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

12 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

• balanitis xerotica obliterans
• alvorligere fimose og eventuelt meatusstenose
• ledsagende infeksjonstilstander
• grad av psykisk belastning

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Nei

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

• balanitis xerotica obliterans
• alvorligere fimose og eventuelt meatusstenose
• ledsagende infeksjonstilstander
• grad av psykisk belastning

Utdypende forklaring på tilstand

Stygge arr, inkontinens, diverse gastrointestinale plager. Diagnosegruppen inneholder svært ulike lidelser med ulik nytte av helsehjelpen.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

26 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

• grad av plager (fra skjemmende små arr til alvorlig affisert)
• næringsinntak og påvirkning av viktige organfunksjoner
• økende alder kan gi større plager

Utdypende forklaring på tilstand

Inneholder prenatalt diagnostisert hydronefrose/hydroureter og postnatalt diagnostisert hydronefrose/hydroureter.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

6 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

• redusert nyrefunksjon
• alder
• grad av hydronefrose
• nyrefunksjon
• ledsagende sykdommer som hypertensjon
• kliniske symptomer
• smerter og infeksjon
• betydelige symptomer

Øyeblikkelig hjelp ved betydelige symptomer i form av vannlatingsbesvær eller smerter.

Utdypende forklaring på tilstand

Innholder prenatalt diagnostisert hydronefrose/hydroureter og postnatalt diagnostisert hydronefrose/hydroureter.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

12 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

• redusert nyrefunksjon
• alder
• grad av hydronefrose
• nyrefunksjon
• ledsagende sykdommer som hypertensjon
• kliniske symptomer
• smerter og infeksjon

Øyeblikkelig hjelp ved betydelige symptomer i form av vannlatingsbesvær eller smerter.

Utdypende forklaring på tilstand

Nyfødte med intersex-problematikk skal ha øyeblikkelig hjelp og omhandles ikke her.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

26 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

• graden av hypospadi/genitale anomalier
• ledsagende meatusstenose
• manglende testikler
• grad av psykisk belastning

Utdypende forklaring på tilstand

Lyskebrokk med inkarserasjon skal ha øyeblikkelig hjelp og behandles ikke her.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

20 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

• alder
• kjønn
• barnets generelle helsetilstand
• grad av psykisk belastning

Øyeblikkelig hjelp vurderes ved prematuritet som vil influere på tendens til inkarserasjon.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

26 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

• spesielt stor navlebrokk

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

26 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

• alder
• smerter relatert til tilstanden
• andre ledsagende sykdommer

Utdypende forklaring på tilstand

Tilstanden krever primær pediatrisk utredning. Slik utredning vil identifisere eventuell indikasjon for behov for kirurgisk utredning hos barn over 6 år.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

26 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

• pasientens øvrige psykiske tilstand
• alder
• grad av symptomer
• type symptomer
• ledsagende urinveisinfeksjoner
• somatisk tilstand
• grunnlidelse

Utdypende forklaring på tilstand

Ved vesicoureteral reflux grad I til II uten residiverende infeksjoner er utredning for kirurgi ikke nødvendig.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

16 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

• familieanamnese
• infeksjonsfrekvens
• redusert nyrefunksjon og nyresykdom
• hypertensjon
• alder
• ledsagende sykdommer

Kirurgi er sjelden aktuell behandling for vesicoureteral reflux og gis ikke høy prioritet.

Pasient- og brukerrettighetsloven

Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift om prioritering av helsetjenester er blant annet det lovmessige grunnlaget for prioritering av pasienter som blir henvist til spesialisthelsetjenesten. Prioriteringsreglene skal bidra til at de pasientene som trenger det mest, skal komme raskest til den riktige helsehjelpen.

Prioriteringsveilederne

Prioriteringsveilederne skal bidra til økt forståelse av prioriteringsvilkårene og mer lik praktisering av dem. Målet er at pasientrettighetene blir oppfylt i lik grad uavhengig av hvor pasientene bor og uavhengig av hvilken sykdom de har. Prioriteringsveilederne er ment å dekke 75-80 % av problemstillingene som tas opp i henvisninger til fagområdene, men alle henviste pasienter skal uansett vurderes.

Veilederne skal være en beslutningsstøtte for dem som vurderer henvisninger til spesialisthelsetjenesten. Veilederen gir råd om tildeling av rettighetsstatus og om maksimumsfrist for start helsehjelp for de pasientene som tildeles «rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten».

Revisjonen av veilederne etter endringer i regelverket i 2015 og i 2019

Prioriteringsveilederne ble revidert i 2015 for å være i samsvar med endringer i pasient- og brukerrettighetsloven og endringene i prioriteringsforskriften som trådte i kraft fra 1. november 2015. Alle som har behov for helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, skulle fra da få rett til nødvendig helsehjelp med en juridisk bindende frist for når helsehjelpen seinest skal starte.

Prioriteringsforskriftens § 2 og § 2a ble igjen endret 1. februar 2019, blant annet for å gjøre innholdet i vurderingen av rett til helsehjelp tydeligere for helsepersonell i den kliniske hverdagen. Den største endringen er at vurderingstemaet "kostnadseffektivitet" er byttet ut med en vurdering av forholdet mellom forventet nytte og forventet ressursbruk. Aktuell informasjon om lov og forskrift for prioriteringsveilederne er oppdatert som følge av endringene.

Helsedirektoratet har ikke endret begrepsbruken i kapittel 1 og 2 i prioriteringsveilederne for de enkelte fagområdene. Prioriteringsveilederne for de enkelte fagområdene er utviklet med utgangspunkt i begrepsbruken i prioriteringsforskriften slik den var i 2015.  

Anbefalingene om rettighet og frist i kapittel 1 og 2 i de fagspesifikke prioriteringsveilederne er metodisk utarbeidet etter regelverket som gjaldt fra 1. november 2015[1]. Direktoratet mener at anbefalingene fremdeles har gyldighet. Bakgrunnen for dette er at Helse- og omsorgsdepartementet har uttalt at endringene i forskriftens § 2 og § 2a fra 1. februar 2019 ikke er ment å endre rettstilstanden og dermed heller ikke prioriteringspraksis ute i tjenesten.

Innhold og bruk av prioriteringsveilederne

Aktuell informasjon om lov og forskrift for prioriteringsveilederne informerer om endringer og innhold i pasient- og brukerrettighetsloven og prioriteringsforskriften, og forklarer hvordan prioriteringsveilederen er ment som beslutningstøtte ved vurdering av henvisninger i spesialisthelsetjenesten.

Den enkelte prioriteringsveileder inneholder en fagspesifikk innledning som er spesifikk for hvert fagområde. I tillegg inneholder den anbefaling av rettighetstildeling og fristfastsettelse for de vanligste henvisningstilstandene innenfor hvert fagområde. I prioriteringsveilederne gis det anbefalinger om rettigheter på gruppenivå. Ved vurdering av den enkelte henvisning skal spesialisten vurdere om noen av de individuelle forholdene som er nevnt i prioriteringsveilederne gjelder den aktuelle pasienten. Det skal også vurderes om det er andre forhold ved pasienten som skulle tilsi en annen rettighetsvurdering, og eventuell frist, enn det som er anbefalingen for tilstandsgruppen som pasienten tilhører.

Prioriteringsveilederen har status som faglig veileder og er, som direktoratets øvrige veiledere, ikke bindende for tjenesteyteren. Prioriteringsveilederen beskriver imidlertid nasjonale helsemyndigheters oppfatning av rett fortolkning av regelverk. Prioriteringsveilederen gir også uttrykk for den felles oppfatningen som Helsedirektoratet og de regionale helseforetakene har om god faglig praksis i prioriteringsarbeidet. Dersom tjenesten velger en annen praksis enn den som foreslås i prioriteringsveilederen, bør den være basert på en konkret og begrunnet vurdering.

Arbeidet med prioriteringsveilederne

Helsedirektoratet samarbeidet i 2015 med fagmiljøene i de regionale helseforetakene (RHF-ene), fastleger og brukerrepresentanter om å revidere veilederne for rettighetstildeling og fristfastsettelse innenfor 33 fagområder i spesialisthelsetjenesten.

Arbeidet med prioriteringsveilederne foregikk i grupper, en for hvert fagområde. Arbeidsgruppene besto av spesialister fra hvert RHF innen det aktuelle fagområdet, spesialister fra et annet fagområde, fastlege og brukerrepresentanter. Spesialisten fra annet fagområde, fastlegen og brukerrepresentanten var avgjørende for vurderingene på tvers av fagområder, samarbeidet mellom fastlegene og sykehusene, og brukernes perspektiver på prioritering og kvalitet. I tillegg deltok gruppelederne fra arbeidsgruppene i arbeid med å harmonisere anbefalingene på tvers av fagområder.

Arbeidsgruppene laget en liste over tilstander, eller kliniske bilder, som de mente ville dekke de vanligste henvisningene innenfor hvert fagområde.

Deretter ble hver tilstand systematisk vurdert i forhold til ulike dimensjoner av hovedvilkårene i prioriteringsforskriften (forventet nytte og kostnadseffektivitet ved vurdering av rettighet, og alvorlighet og hastegrad ved vurdering av frist). For å sikre at alle vilkår og dimensjoner ble vurdert og dokumentert, måtte arbeidsgruppene fylle ut et vurderingsskjema der konklusjoner ble begrunnet og dokumentert og eventuell uenighet ble notert.

Alle prioriteringsveilederne ble deretter sendt på høring, og innspillene ble vurdert grundig før eventuelle endringer ble innarbeidet i veilederne.

Om metode

[1] Rapport: Metode ved utarbeiding av Helsedirektoratets prioriteringsveiledere (PDF)