Førerkortgruppe 1: Førerkortklassene AM, S, T, A1, A2, A, B, BE. Førerkortgruppe 1 består av de lettere klassene motorvogner (mopeder, motorsykler, personbiler, beltekjøretøy og traktorer). Helsekravene gjelder også for klasse B96. 

Førerkortgruppe 2: Førerkortklassene C1, C1E, C, CE. Førerkortgruppe 2 består av kjøretøy tyngre enn 3500 kg og opp til med vogntog. 

Førerkortgruppe 3: Førerkortklassene D1, D1E, D, DE. Helsekravene til førerkortgruppe 3 gjelder for buss, persontransport mot vederlag (kjøreseddel for buss og drosje), kompetansebevis for utrykningskjøring, trafikklærere og førerprøvesensorer. 

Søker om førerett: Angir hvilke personer som omfattes av begrepet "søker om førerett" i bestemmelsene i vedlegg 1.

Egenerklæring om helse: Egenerklæring om helse fylles ut av søker på standardisert skjema fastsatt av Helsedirektoratet.

• Egenerklæring om helse, bokmål (PDF, vegvesen.no)
• Eigenerklæring om helse, nynorsk (PDF, vegvesen.no) 
• Personal Health Statement, English (PDF, vegvesen.no)

Helseattest: Helseerklæring fylles ut av lege på standardisert skjema fastsatt av Helsedirektoratet, og som inkluderer egenerklæring om helse. Der vurdering av synsfunksjoner må gjøres av optiker eller øyelege leveres synsattest (Helseattest førerett - syn).

• Helseattest førerett (PDF)
• Helseattest førerett – syn (PDF)

Elektronisk helsemelding: Det arbeides med en løsning som i fremtiden vil gjøre det mulig for legen å sende konklusjonen i helseattesten digitalt til Statens vegvesen på angitte vilkår. Inntil videre må søker selv levere helseattesten til Statens vegvesen.

Førerkortinnehaver har plikt til å avstå fra kjøring og oppsøke lege for undersøkelse før videre kjøring, når helsesvekkelse gir grunn til å tvile på om kjøringen kan skje på trafikksikker måte. Helsesvekkelse omfatter i denne sammenheng både sykdom, bruk av midler som svekker kjøreevnen og annen helsesvekkelse, jf. § 2 første og andre ledd.  

Ved manglende medvirkning til undersøkelse og oppfølging 

Der legen er i tvil om helsekravene er oppfylt og pasienten ikke vil medvirke til testing og oppfølging, må legen vurdere om opplysningene i saken tilsier at det må sendes melding til statsforvalter, jf. helsepersonelloven § 34. Det må gjøres en individuell vurdering, men legen bør informere pasienten om at manglende medvirkning vil kunne trekke i retning av at helsekravene vurderes som ikke oppfylt, og at legen da har meldeplikt til statsforvalter. Melding til statsforvalter om ikke oppfylte helsekrav skal sendes i kopi til pasienten.

Er førerkortinnehaver bedt om å møte til oppfølging og kontroller, men bytter fastlege, må "forrige" lege gjøre en helhetlig vurdering, basert på de opplysninger som foreligger, om det er grunnlag for å sende melding til statsforvalter om ikke oppfylte helsekrav, jf. § 34. Der personen fremstiller seg for ny lege og tidligere journalopplysninger mangler, kan legen avslå å utstede helseattest, begrunnet med at attest ikke kan utarbeides på en faglig forsvarlig måte. Det vises her til helsepersonelloven § 4 og kravet til utstedelse av attest i lovens § 15 med forskrift.

For å få utstedt helseattest, må søker i egenerklæring samtykke til at legen kan innhente relevante og nødvendige opplysninger fra tidligere fastlege og spesialist, uavhengig av taushetsplikt.

Se informasjonsbrosjyre til søker Førerkort og helse (bokmål) / Førarkort og helse (nynorsk).

Egenerklæring om helse

• Egenerklæring om helse, bokmål (PDF, vegvesen.no)
• Eigenerklæring om helse, nynorsk (PDF, vegvesen.no)
• Personal Health Statement, English (PDF, vegvesen.no)

For førerkortgruppe 1 er det tilstrekkelig med egenerklæring om helse når man ikke har helsesvekkelser som kan påvirke kjøreevnen. Disse personene kan derfor nøye seg med å fylle ut en egenerklæring, og behøver ikke oppsøke lege for å få en helseattest. Når egenerklæring om helse er tilstrekkelig, vil det bli foretatt synstest på trafikkstasjonen.

Dersom man har helsesvekkelse, skal man oppsøke lege og få helseattest. Utfylt egenerklæring skal da medbringes til lege.

Ved fornyelse av førerkort for personer over 80 år, og ved søknad/fornyelse om førerkort i førerkortgruppe 2 og 3, er det alltid krav om helseattest. Utfylt egenerklæring skal medbringes til lege.

Veg-, politi- og helsemyndigheter kan kreve helseattest hvis de tror søkeren kan utgjøre en trafikksikkerhetsrisiko på grunn av helsesvekkelse. Helseattesten må være nyere enn tre måneder når den brukes til å søke førerkort, og gyldigheten av førerkortet starter fra utstedelsesdatoen på attesten. Legen må utstede en sakkyndig uttalelse som samsvarer med kravene i helsepersonelloven og førerkortforskriften, ellers kan attesten bli avvist og forsinke søknadsprosessen.

Utfylling av helseattest

1. Sett kryss hvis du er søkers fastlege eller annen lege, og dersom søkeren er kjent eller du har blitt vist godkjent legitimasjon. Hvis ikke kan trafikkstasjonen avvise attesten. Fyll ut bekreftelse på at søkers egenerklæring er lest, og hvilke(n) førekortgruppe(r) attesten gjelder. For at trafikkstasjonen skal kunne godta attesten, må du som lege skrive under nederst på hvert ark, slik at ark ikke kan byttes ut etter at attesten er signert.

2. Vurdering av syn og synsfelt gjøres av fastlegen, med mindre det er synssvekkelser som gjør vurdering hos optiker eller øyelege nødvendig. Der fører må bruke briller under kjøring, skal dette krysses av som et vilkår i attestens konklusjon. 

3. Der søker i sin egenerklæring har skrevet en helsesvekkelse eller sykdom, må attestutsteder svare "ja" på tilsvarende spørsmål. Det sentrale er at attestutsteder har gjort en vurdering av om helsekravet i vedlegg 1 er oppfylt (spørsmål 16), eventuelt med begrenset varighet og/eller vilkår, når søker har den aktuelle helsesvekkelse eller sykdom.

4. I helseattestens konklusjon (siste side) skriver du om helsekravet er oppfylt eller ikke for hver aktuell førerkortgruppe.

   • Hvis helsekravet er oppfylt gis det anbefaling om førerett uten tidsbegrensning (sett kryss) eller begrenset varighet (oppgi antall år).

   • Hvis helsekravet ikke er oppfylt krysser du av for "Helsekrav ikke oppfylt".

     Hvis du er i tvil om helsekravet er oppfylt, og ønsker å få gjennomført en kjørevurdering, sender du en anmodning om kjørevurdering til statsforvalteren.

     Under "Helseattesten gis med følgende vilkår" skriver du

     • om briller må brukes under kjøring for henholdsvis lette og/eller tunge kjøretøy

     • om det i tillegg til helseattest kreves synsattest

     • om hørselshjelp må brukes under kjøring

     • om ortose/protese må brukes under kjøring (ved progressiv førlighetssvekkelse)

     • om det er en stabil førlighetssvekkelse der trafikkstasjonen vurderer førerett

5. Noen kontrollspørsmål:
   • Er aktuell(e) helsesvekkelse(r) vurdert (spørsmål 16), og eventuell anbefaling om begrenset varighet og/eller vilkår påført attestens konklusjon hvis helsekravet er oppfylt?
   • Er det tatt hensyn til eventuell progresjon av tilstanden og krysset for dette på attestens konklusjon?
   • Er meldeplikten vurdert?

• Ved nedsatt førlighet (spørsmål 14) gjelder spesielle regler:  
  • Ved stabil førlighetssvekkelse der kravet til førlighet ikke er oppfylt, krysser legen av for "Helsekrav oppfylt" i konklusjonen og for vilkåret om at trafikkstasjonen (Statens vegvesen) vurderer om førerett kan gis. Dette for at Statens vegvesen skal kunne se at øvrige helsekrav er oppfylt, selv om vedkommende ikke fyller førlighetskravet. På denne måten vil det også bli riktig når det gis begrenset varighet av andre årsaker. Statens vegvesen vil deretter vurdere om det kan gis førerett ved bruk av protese eller liknende og/eller førertilpasninger på kjøretøyet (ved tilleggsutstyr i kjøretøyet), og om det skal gjennomføres kjørevurdering.
  • Ved progressiv førlighetssvekkelse vurderer legen om helsekravet er oppfylt, eventuelt med bruk av ortose/protese. Et slikt vilkår om bruk av ortose/protese krysses av i konklusjonen. Se mer i kapittel om svekket førlighet.
  • Ved progressiv førlighetssvekkelse og behov for førertilpasninger (tilleggsutstyr) eller automatgiret kjøretøy for å kunne kjøre trafikksikkert, regnes dette som ikke oppfylt førlighetskrav. I disse sakene skal statsforvalter vurdere dispensasjon fra førlighetskravet. Se mer i kapittel om svekket førlighet.

• På oppsummeringen av spørsmålene 2-15 (spørsmål 16) må lege fylle ut uavhengig av spørsmål 14, slik at det skal krysses «ja» dersom helsekravene for de øvrige spørsmålene er oppfylt. Dersom det krysses «nei», tolker Statens vegvesen det som at øvrig helsekrav ikke er oppfylt.
• Viktig å huske å krysse av på konklusjonssiden under «Helseattesten gis med følgende vilkår» på punktet «Ved ja på spørsmål 14b (stabil førlighetssvekkelse) vurderer trafikkstasjonen om førerett likevel kan gis i tråd med førerkortforskriften vedlegg 1 § 41». Dette er for at Statens vegvesen skal kunne fange opp at dette gjelder stabil førlighetssvekkelse og håndtere saken riktig videre.
  • Dersom dette ikke krysses på konklusjonssiden, risikerer søker/førerkortinnehaver å bli avvist til prøve eller ved førerkortutstedelse, og bedt om å innhente ny helseattest om denne er registrert som godkjent uten førlighetssvekkelse.
  • Dersom dette ikke krysses på konklusjonssiden, risikeres det også at søker/førerkortinnehaver bestiller nytt førerkort på selvbetjeningsløsning uten å ha fått reell vurdering om vedkommende kan kjøre trafikksikkert med sin førlighetssvekkelse og uten ev. begrensninger i sitt førerkort.
• Under særlige vilkår kan lege gi råd, men ikke stille krav til utstyr i kjøretøyet/bruk av automatgir.

Helsedirektoratet og Statens vegvesen vil se på mulighet for å endre helseattesten slik at den blir mer logisk oppbygd.

Utfylling av synsattest 

Dersom synsattesten skal leveres med vanlig varighet, kan øyelege eller optiker levere digital synsattest. Det er bare konklusjonen som overføres til førerkortregisteret.

"Helseattest førerett – syn (PDF)" kan fylles ut av optiker eller øyelege. Den brukes når søker i førerkortgruppe 1 trenger synsvurdering, eller har synsproblemer som må vurderes. Fastlegen kan utstede en foreløpig attest, men en godkjent attest må utføres av optiker eller øyelege for nærmere synsundersøkelse. Notater eller lignende er ikke tilstrekkelig.

1. Der søker kun trenger en enkel synstest, er det tilstrekkelig å fylle ut side 1 (punkt A og B) og attestens konklusjon. Der fører må bruke briller under kjøring, skal dette krysses av som et vilkår i attestens konklusjon.

2. Ved behov for en utvidet undersøkelse av synet skal optiker eller øyelege fylle ut del C og de aktuelle spørsmålene i del D. Hvis det ikke er behov for videre vurdering av øyelege, er det tilstrekkelig å fylle ut til og med del D, og attestens konklusjon.

3. Ved behov for videre vurdering av øyelege skal aktuelle spørsmål i del E-G fylles ut av øyelege. Hvis øyelege mener at vilkårene er oppfylt for å gi helseattest for førerkortgruppe 1 etter det begrensede unntaket i vedlegg 1 § 11, krysses det for dette i punkt G. 

    

4. I attestens konklusjon (siste side) angis det om helsekravet er oppfylt eller ikke for hver aktuell førerkortgruppe:

   • Hvis helsekravet er oppfylt gis det anbefaling om førerett med vanlig varighet (sett kryss) eller begrenset varighet (oppi antall år).

   • Hvis helsekravet ikke er oppfylt krysses det for "Helsekrav ikke oppfylt" og da kan det ikke gis anbefaling om førerett, verken med vanlig varighet eller begrenset varighet. For å kunne gi anbefaling om førerett, må helsekravet være oppfylt. 

     Under "Helseattesten gis med følgende vilkår" må det stå

     • om briller må brukes under kjøring for henholdsvis lette og/eller tunge kjøretøy
     • om det skal gjennomføres kjørevurdering i henhold til førerkortforskriften vedlegg 1 § 9 nr. 3 til 5 (Førerkortgruppe 1: Ved dobbeltsyn eller tap av syn på ett øye. Førerkortgruppe 2/3: Ved nylig konstatert betydelig reduksjon av syn på ett øye). Kjørevurdering etter bestemmelsene i § 9 nr. 3 til 5 er obligatorisk første gang etter at tilstanden er oppstått, og søker kan henvende seg direkte til trafikkstasjonen med synsattesten. Ved senere fornyelse vurderer legen om det er behov for ny kjørevurdering. Det anføres under vilkårene i konklusjonen dersom det gjelder en gammel synssvekkelse. 

Om overgangsordning for dispensasjon i § 45 tredje ledd: Søkere som er aktuelle for denne bestemmelsen fyller ikke helsekravet, noe som må fremgå av "Helseattest førerett – syn". Vurderingen av en dispensasjonssøknad gjøres hos statsforvalter og synsattesten skal ikke brukes som søknad, men vedlegges søkers dispensasjonssøknad. Dersom helsepersonell har supplerende informasjon som er relevant for statsforvalteren, bør dette vedlegges i eget skriv. 

Denne bestemmelsen angir hvilke undersøkelser og vurderinger som skal gjøres for å kunne gi uttalelse om helsekravene er oppfylt, og kommer i tillegg til en generell undersøkelse.

Søker har plikt til å gi attestutsteder så fullstendige opplysninger som mulig om sin helsetilstand. Søker må i egenerklæringen skrive under på at han/hun er kjent med at det er forbundet med straffansvar å gi uriktige opplysninger. Søker skal også gi attestutsteder samtykke til å innhente relevante og nødvendige opplysninger om søker fra eventuelle tidligere fastleger og fra spesialist.

Dersom søker ikke oppfyller sine plikter etter § 6, vil attestutsteder kunne avslå å utstede helseattest fordi vedkommende da vil mangle de opplysninger som kreves for at han/hun kan opptre faglig forsvarlig og oppfylle kravene i helsepersonellovens §§ 4 og 15.

Identitetskontroll og akseptabel  legitimasjon

Identitetskontrollen bør dokumenteres i pasientjournalen. Attestutsteder kan unnlate å kreve fremlagt legitimasjon i de tilfellene der søker om førerkort er godt kjent fra tidligere.

Legitimasjon, som tilfredsstiller kravene til innhold og sikkerhet, må være ett av følgende dokumenter: 

• Norsk pass (ikke nødpass)
• Norsk digitalt førerkort
• Utlendingspass (ikke når det er utstedt for enkeltreise)
• Reisebevis for flyktninger
• Norsk bankkort
• Forsvarets ID-kort
• Norsk sjøfartsbok
• Postens ID-kort (disse er ikke utstedt etter 31.mars 2010)
• Norsk førerkort utstedt fra 1.januar 1998 
• Utenlandsk pass (ikke nødpass)
• ID-kort fra EU/EØS-land

Legitimasjonen skal ikke ha utløpt gyldighet og må være original utgave.

Bestemmelsen i § 7 om dispensasjon er utformet som en skjønnsmessig vurdering ved bruk av skjønnstemaet «åpenbart urimelig». Dette er et lovbundet skjønn, der domstolene kan overprøve skjønnsutøvelsen fullt ut. Dispensasjon skal bare gis helt unntaksvis. Dette ligger i det rettslige skjønnstemaet «åpenbart urimelig».

Denne dispensasjonsbestemmelsen skal ikke benyttes til å flytte grenser fastsatt i det nye regelverket. Mener man at praksis viser at grensen er satt feil, må det tas opp som en sak om endring av regelverket.

Når bestemmelsen skal anvendes, må de grunnene som taler for å dispensere finnes og vektes under skjønnsutøvelsen. Det rettslige skjønnstemaet er at det kan innvilges søknad om dispensasjon «når det etter en samlet vurdering av helsetilstand og trafikksikkerhet vil være åpenbart urimelig å avslå søknaden om dispensasjon». Det er ikke anledning til å legge vekt på søkers behov for førerett. Statsforvalteren må i denne forbindelse samle inn alle relevante faktaopplysninger om:

• søkes helsetilstand
• momenter relatert til søker når det gjelder å føre motorvogn på trafikksikker måte.

Deretter må disse relevante momentene vektes mot hverandre og avveies i en samlet vurdering. Dersom man etter denne vektingen og samlede vurderingen finner at det vil være urimelig å nekte førerett, må det foretas en vurdering av om urimeligheten har en slik styrke at den kan karakteriseres som åpenbart urimelig.

Ved progressiv førlighetssvekkelse hvor førligheten ikke er tilstrekkelig uten førertilpasninger av kjøretøyet (ved tilleggsutstyr i kjøretøyet), herunder automatgir, må vedkommende ha en dispensasjon fra statsforvalteren etter vedlegg 1 § 7 for å erverve/opprettholde førerett. Se mer i kapittel om svekket førlighet.

Dispensasjon for førerett med geografisk begrensning

Etter førerkortforskriften § 4-3 er det en åpning for å søke om dispensasjon for et geografisk begrenset område, men det gis svært sjelden førerett med geografisk begrensning. For å kunne få førerett med en slik begrensning, må statsforvalter først ha fattet vedtak om at det kan gis dispensasjon fra helsekravene for et omsøkt område. Vedtaket om å gi førerett for et avgrenset område fattes av Statens vegvesen, etter at Statens vegvesen har innhentet godkjenning av politiet for det aktuelle området. 

Dispensasjonsadgangen etter vedlegg 1 § 7 er svært restriktiv. Førerett med geografisk begrensing bør bare vurderes der det aktuelle tilfellet ligger nær opp til at det kunne vært gitt dispensasjon etter § 7, uten en slik begrensning. Statsforvalterens dispensasjon må da kunne gis med et innskrenkende vilkår om at føreretten kun benyttes innenfor et definert område og eventuelt kun gjelder en bestemt klasse. Det kan f.eks. være for å kjøre traktoren et par hundre meter på en offentlig vei for å komme frem til et jorde. Ved vurderingen av om det kan gis førerett med vilkår om geografisk begrensning, må det legges vekt på at kjøringen innenfor det avgrensede området ikke vil utgjøre en trafikksikkerhetsrisiko.

Fremgangsmåte og saksgang: Lege utsteder helseattest der det fremgår at helsekravene ikke er oppfylt, og en eventuell vurdering om hvorfor det i det konkrete tilfellet kan vurderes dispensasjon for førerett med geografisk begrensning. Førerkortsøker søker statsforvalter om dispensasjon (DOC) fra helsekravene for et bestemt geografisk område. Søknaden vedlegges dokumentasjon av helsetilstanden. Statsforvalter vurderer om det er grunnlag for å anmode Statens vegvesen om en kjørevurdering i søkers nærområde. Resultatet av kjørevurdering sendes statsforvalter, før statsforvalter tar stilling til dispensasjonssøknaden. Statsforvalterens vedtak om dispensasjon sendes til Statens vegvesen, som avgjør om det kan gis førerett med geografisk begrensning. Vegdirektoratet er klageinstans.

Utdrag fra Statens vegvesens førerkorthåndbok: "Ordningen er etablert for personer – uansett alder – som ikke tilfredsstiller de ordinære helsekravene, men hvor et forholdsvis enkelt trafikkbilde samt søkers lokalkunnskap, kompenserer for helsesvekkelsen slik at kjøringen kan foregå på en trygg måte. Den geografiske begrensningen kan ikke omfatte en kommune eller et større område, men skal normalt angis med bestemte veger med utgangspunkt i søkers bopel. Det er snakk om veger med forholdsvis lav ÅDT (årsdøgntrafikk). Dispensasjon gis ikke for kjøring i tettbygd nærområde. Ordningen gjelder ikke for helsesvekkelse som skyldes vanlig aldring, visussvekkelse, anfallslidelser og medikamentmisbruk."

MAL: Dispensasjon fra helsekrav – til statsforvalter (DOC) 

Der lege eller optiker i helseattesten har krysset av for at optisk korreksjon er nødvendig for å oppfylle helsekravet til synsstyrke, vil trafikkstasjonen anmerke dette på førerkortet. Intraokulære linser anses i denne sammenhengen ikke som optisk korreksjon.

Der søker på egenerklæringen kun har angitt nedsatt synsstyrke eller bruk av briller/linser er det tilstrekkelig med enkel synsundersøkelse for vurdering av synsfunksjoner, forutsatt at det ikke er indikasjon på annen svekkelse av synsfunksjonen. Optiker eller lege fyller da ut punktene A (synsstyrke), B (synsfelt) og konklusjonen i helseattesten.

Når helseattest ikke kreves, vil trafikkstasjonen gjennomføre en synstest i tråd med trafikkopplæringsforskriften (§ 29-2 tredje ledd).

Attestutstedende lege kan unnlate å undersøke synsfunksjonen der dette er vurdert og attestert i Helseattest førerett – syn (PDF) fra optiker eller øyelege. 

Førerkortgruppe 1 og unntak fra helsekravet til synsstyrke

I helt spesielle tilfeller, og etter uttalelse fra øyelege, kan det gis førerett i førerkortgruppe 1 selv om kravene til synsstyrke eller synsfelt ikke er oppfylt.

Synsfelt undersøkes av lege/optiker ved Donders metode når begge øyne er i bruk. Der anamnese, undersøkelse av synsfeltet, andre kliniske undersøkelser eller annen informasjon gir mistanke om synsfeltutfall, skal søker undersøkes av optiker (med egnet utstyr) eller øyelege. 

Veiledning for optiker/øyelege

Der det ved anamnese og/eller klinisk undersøkelse blir funnet at automatisk perimetri er nødvendig for å avgjøre om helsekravene til synsfelt er oppfylt, skal Esterman-programmet benyttes. Esterman-programmet er en binokulær, ett-trinns supra-terskeltest med 120 testpunkter, 10 dB-stimuli, isopterstørrelse Goldmann III og stimuleringsvarighet 400-500 ms.

Øyelege/optiker må sikre at undersøkelsen har tilfredsstillende pålitelighet. Dårlig fiksasjon kan skjule avgrensede synsfeltdefekter. Antall falskt positive svar kan ikke overstige 20 %. Resultatet av undersøkelsen vedlegges Helseattest førerett – syn (PDF).

Førerkortgruppe 1

Synsfeltet som skal vurderes etter helsekravene, representerer et rektangel på 120 x 40 grader, illustrert på Esterman-figuren under. Søkeren fyller helsekrav til synsfelt når synsfeltet innenfor dette rektangelet er:

• minst 120 grader vidt i horisontalplanet, 50 grader til hver side og 20 grader opp og ned
• ikke har utfall innenfor en sirkel med radius på 20 grader

Tolkning av sentrale 20 graders synsfelt for førerkortgruppe 1 ved Esterman:

Det skal ikke være synsfeltutfall innenfor linjen til en sirkel med radius på 20 grader fra sentrum. Det aksepteres følgelig ingen punkter (med utfall) i det sentrale synsfeltet.

Unntak for enøyd søker: Ett punkt (med utfall) aksepteres så fremt det bekreftes ved terskelperimetri at dette punktet representerer fysiologisk blind flekk.

Tolkning av perifere synsfelt for førerkortgruppe 1 ved Esterman:

Følgende funn aksepteres ved Esterman eller tilsvarende metodikk:

• En samling av utfall i inntil tre tilliggende, reproduserbare målepunkter utenfor 20 grader.

Førerkortgruppe 1 og unntak fra helsekravet til synsfelt:

I helt spesielle tilfeller, og etter uttalelse fra øyelege, kan det gis førerett i førerkortgruppe 1 selv om kravene til synsstyrke eller synsfelt ikke er oppfylt. Se vurdering ved ikke oppfylte krav for synsstyrke eller synsfelt.

Førerkortgruppe 2 og 3

Synsfeltet som skal vurderes etter helsekravene er et rektangel på 160 x 60 grader, illustrert på Esterman-figuren under. Søkeren fyller helsekrav til synsfelt når synsfeltet innenfor dette rektangelet er:

• minst 160 grader vidt i horisontalplanet, 70 grader til hver side og 30 grader opp og ned
• ikke har utfall innenfor en sirkel med radius på 30 grader

Tolkning av sentrale 30 graders synsfelt ved Esterman:

Det skal ikke være synsfeltutfall innenfor linjen til en sirkel med radius på 30 grader fra sentrum. Det aksepteres ingen punkter (med utfall) i det sentrale synsfeltet.

Tolkning av perifere synsfelt ved Esterman:

Følgende funn aksepteres ved Esterman eller tilsvarende metodikk:

• Utfall i inntil tre målepunkter, isolert eller tilliggende/samlet, som ligger i synsfeltet utenfor 30 grader.

Søkere med dobbeltsyn skal undersøkes av optiker eller øyelege, som også skal fylle ut Helseattest førerett – syn (PDF).

Veiledning til øyelege/optiker – førerkortgruppe 1

Helsekravet for dobbeltsyn gjelder innenfor blikkretning opp til 30 grader fra blikkretning rett fram. Det skal ikke foreligge annen svekkelse av synsfunksjonen som omfattes av helsekravene for syn, herunder kravene til synsstyrke og synsfelt.

Kompenserende tiltak kan f.eks. være prismeglass som opphever dobbeltsynet eller permanent okklusjon (lapp) på ett øye. Bruk av okklusjon skal vurderes på samme måte som tap av syn på ett øye. Dersom slike tiltak er nødvendig for å fylle helsekravene, skal disse også brukes under kjøring. Lege og optiker skal informere søker om dette, samt journalføre dette. 

Søker kan henvende seg direkte til trafikkstasjonen for kjørevurdering etter at det er utstedt Helseattest førerett – syn (PDF).

Mer om kjørevurdering - syn.

Førerkortgruppe 2 og 3

Prismeglass gir et begrenset synsfelt, og bruk av slike briller medfører at personen ikke fyller helsekravene for førerkortgruppe 2 og 3. Okklusjon innebærer at kravene til synsstyrke ikke er oppfylt.

Med betydelig reduksjon av synet på ett øye menes en reduksjon til mindre enn 0,1 (førerkortgruppe 1) eller mindre enn 0,3 (førerkortgruppe 2 og 3). Søkere med nylig konstatert betydelig reduksjon av synet på ett øye skal undersøkes av optiker eller øyelege. Bakenforliggende årsak skal som hovedregel vurderes av øyelege, og alltid ved mistanke om øyesykdom eller nevrologisk sykdom. Søkere i førerkortgruppe 2 og 3 skal alltid vurderes av øyelege.

Veiledning til øyelege/optiker – førerkortgruppe 1

Ved synsstyrke under 0,1 på affisert øye: Det vil vanligvis være behov for en tilvenning til endret synsfunksjon for å kunne kjøre trafikksikkert. Det anbefales en tilvenningsperiode på minst seks måneder. Helsekravet er igjen oppfylt når optiker eller øyelege vurderer at det har vært en tilstrekkelig lang tilvenningsperiode, og at forskriftens krav til synsstyrke og synsfelt er oppfylt.

Ved synsstyrke over eller lik 0,1 på affisert øye: Optiker eller øyelege bør vurdere om det er behov for en tilvenningsperiode.

Veiledning til øyelege/optiker – førerkortgruppe 2 og 3

Nylig konstatert betydelig reduksjon av synsstyrke skal vurderes av øyelege. For at helsekravet skal være oppfylt, må øyelege attestere for at det er tilfredsstillende generell synsfunksjon (inkl. forskriftens krav til synsstyrke og synsfelt). Kjørevurdering må deretter være gjennomført med bestått resultat. Søker kan henvende seg direkte til trafikkstasjonen for kjørevurdering etter det er utstedt Helseattest førerett – syn (PDF). Se mer om kjørevurdering - syn.

Dersom øyelege vurderer at søker før avsluttet karenstid gjenvinner like god synsfunksjon som vedkommende hadde før synet ble redusert, vil helsekravet kunne anses oppfylt.

Ved synsstyrke under 0,3 på affiserte øye: For førerkortgruppe 2 og 3 vil en nylig reduksjon av synsstyrken til mindre enn 0,3 på det affiserte øyet måtte anses som en betydelig reduksjon av synet. Helsekravet vil da ikke være oppfylt før det har vært en tilvenningsperiode på minst seks måneder.

Ved synsstyrke over 0,3 på affiserte øye: Øyelege må vurdere om det er behov for en tilvenningsperiode før helsekravet er oppfylt.

Ved synsstyrke under 0,1 på affiserte øye: Helsekravet for førerkortgruppe 2 og 3 er ikke oppfylt.

Med permanent tap av syn på ett øye menes at øyet er funksjonelt blindt eller at det brukes lapp (okklusjon) på ett øye. Søkere med tap av synet på ett øye skal undersøkes av optiker eller øyelege. Bakenforliggende årsak til tap av syn på ett øye skal som hovedregel vurderes av øyelege, og alltid ved mistanke om øyesykdom. Optiker kan unntaksvis gjøre slike vurderinger der det ikke er mistanke om øyesykdom. Dersom synsfunksjonen gjenvinnes (slik den var før synstapet), vil helsekravet igjen være oppfylt.

Veiledning til øyelege/optiker – førerkortgruppe 1

Helsekravet er oppfylt etter seks måneder dersom det er tilfredsstillende generell synsfunksjon (inkl. krav til synsstyrke og synsfelt) og det foreligger tilvenning til aktuell synsfunksjon. Kjørevurdering skal være gjennomført med bestått resultat. Søker kan henvende seg direkte til trafikkstasjonen for kjørevurdering etter det er utstedt Helseattest førerett – syn (PDF).

Øyelegen angir nødvendig oppfølging i epikrise. Oppfølgingen må sikre at forverring som gjør at helsekravene ikke er oppfylt fanges opp, slik at tilstanden ikke utgjør en trafikksikkerhetsrisiko.

Øyelegen utsteder Helseattest førerett – syn (PDF) med anbefaling om førerett med varighet basert på forventet progresjon av tilstanden, sjelden mer enn 5 års varighet.

Før øyelege gir en slik uttalelse, jf. § 11, må det gjøres en samlet vurdering. For at § 11 kan komme til anvendelse, skal følgende kriterier være oppfylt:

• Synsfeltutfallene skal:
  • være permanente
  • ikke være utfall innenfor linjen til en sirkel med radius på 20 grader fra sentrum
• Det skal ikke være noen annen tilstand eller forhold som vurderes som progressive og som kan påvirke synsfeltet (f.eks. glaukom, retinitis pigmentosa, makuladegenerasjon, diabetisk retinopati).
• Det skal ikke være diplopi eller annen svekkelse av synsfunksjonen (f.eks. svekket kontrastfølsomhet, nedsatt mørkesyn eller økt blendingsfølsomhet) som utgjør en risiko for trafikksikkerheten.
• Kjørevurdering må være gjennomført med resultat som anbefaler førerett. Mal: Kjørevurdering etter anmodning fra attestutsteder – til statsforvalter (DOC).

Der hørselshjelp er nødvendig, skal dette vilkåret krysses av i helseattesten. Helseattest kan gis med vanlig varighet. 

Søkerens kognitive funksjon vurderes av legen ut fra kjent sykehistorie og undersøkelsessituasjonen, eventuelt supplert med opplysninger fra komparenter. Innhenting av komparentopplysninger forutsetter informert samtykke fra pasienten. Samtykket journalføres. Mal for komparentintervju – kjøreferdigheter (aldringoghelse.no). 

Legen må være særlig oppmerksom på

• søkerens rom-retningssans
• psykomotorisk tempo
• hukommelse
• dømmekraft
• eksekutiv funksjon (planlegging og gjennomføring av oppgaver)
• sykdomsinnsikt
• økt trettbarhet
• panikk/stressreaksjoner
• impulskontroll
• irritabilitet/aggressivitet
• utagerende atferd

Apraksi (svikt i utføring av viljestyrte, målrettede handlinger), agnosi (manglende evne til å tolke sansestimuli korrekt) og neglekt (halvsidig nedsatt oppmerksomhet) er uforenlig med førerett.

Legen må vurdere om det kan foreligge svekket kognitiv funksjon ved en rekke tilstander, jf. anbefalinger om nevrologiske sykdommer, søvnsykdommer, psykiske lidelser, bruk av midler som kan påvirke kjøreevnen og respirasjonssykdommer.

Kognitive tester: Ved mistanke om kognitiv svikt skal gjennomprøvde tester brukes (se under).

Spesialistvurdering: Ved behov skal søker henvises til relevant spesialist for nærmere vurdering av kognitive funksjoner. Førerkortsøkere i førerkortgruppe 2 og 3 skal ved mistanke om kognitiv svikt henvises til en kognitiv vurdering, fortrinnsvis hos nevropsykolog eller ev. legespesialist med kompetanse på kognitive vurderinger. Om det skal gis «muntlig kjøreforbud» i påvente av videre utredning, må vurderes individuelt.

Kjørevurdering: Ved tvil om helsekravet er oppfylt, kan legen anmode statsforvalter om kjørevurdering (DOC). I anmodningen bør søkers helsetilstand og hva som antas å være utfordringene beskrives  Resultatet av kjørevurderingen sendes til legen og inngår i legens vurdering av om helsekravene er oppfylt. Det bør som hovedregel gis «muntlig kjøreforbud» i påvente av resultatet av kjørevurderingen og legens endelige vurdering. Mer om kjørevurdering.

Ergoterapeuter har utarbeidet et program, P-drive, for vurdering av kjøreevne. Legen kan henvise til slik vurdering hos ergoterapeut som har gjennomgått opplæring i P-drive der slikt tilbud finnes. Vurderingen erstatter ikke kjørevurdering ved trafikkstasjonen. Vurdering fra trafikkskole vil heller ikke erstatte en kjørevurdering.

Kognitive tester

Testene skal gjennomføres i angitt rekkefølge og i samme seanse.

TMT-NR3 anbefales først, og ved skår i kolonnen «tvil» eller «indikerer svikt», kan MMSE-NR3 og Klokketest KT-NR3 brukes som supplerende tester. TMT-NR3 er best egnet til å avdekke sviktende kjøreevne ved nedsatt psykomotorisk tempo, nedsatt rom/retningssans og nedsatt eksekutiv funksjon.

Aldring og helses samleside for skalaer og tester (velg «kognitiv test» i menyen) lenker til testskjemaer/oppgaveark, manualer m.m. for TMT-NR3, MMSE-NR3 og KT-NR3.

Resultater og kommentarer TMT-NR3:

• Ved skår i kolonnen «indikerer godkjent» er det sjelden tale om kognitiv svikt av betydning for kjøreevnen dersom det ikke kommer fram tegn til kognitiv svikt gjennom helseundersøkelsen forøvrig. Undersøkelsen av søker og komparentopplysninger kan likevel gjøre at en henvisning for videre utredning bør gjøres.
• Ved skår i feltet for «tvil» vil henvisning som regel være riktig tiltak for en vurdering av søkers kognitive funksjon.
• Ved skåring i kolonnen «indikerer svikt» vil helsekrav sjelden være oppfylt. Der samtale og komparentopplysninger likevel tyder på tilfredsstillende kjøreatferd hos søker, bør søker henvises til nevropsykologisk testing.

Skårene skal journalføres.

Resultater MMSE-NR3 og Klokketest KT-NR3:

Helseattest etter 80 år

Fra fylte 80 år kan det gis førerett med maksimal varighet på tre år. Ved tegn på sviktende kognitive funksjoner bør det ikke gis helseattest for mer enn ett år av gangen. Ved angivelse av varighet på helseattesten skal legen ta utgangspunkt i antatt utvikling for tilstanden som har gitt eller kan gi kognitiv svekkelse. 

Legen må vurdere om nevrologisk sykdom, skade eller operative inngrep i nervesystemet kan medføre økt trafikksikkerhetsrisiko. En vurdering av synsfunksjon, førlighet (herunder kraft, sensibilitet, bevegelighet, koordinasjon) og kognitiv funksjon bør alltid inngå i vurderingen. Ved mistanke om kognitiv svekkelse skal gjennomprøvde tester benyttes (se kapittel om kognitiv svikt). Andre momenter som kan være relevante for vurdering av trafikksikkerhetsrisiko er

• fare for bevissthetsforstyrrelse
• sykdomsinnsikt
• svingende eller progredierende forløp / fare for tilbakefall
• bruk av legemidler som kan påvirke kjøreevnen

En kjørevurdering kan være en viktig del av vurderingsgrunnlaget, der klinisk undersøkelse ikke gir et sikkert grunnlag for vurderingen. I anmodningen bør legen beskrive hva som spesielt ønskes vurdert, ut fra hvilke svekkelser som foreligger hos søker.

Mal 3: Kjørevurdering etter anmodning fra attestutsteder- til statsforvalter (DOC) 

Med relevant spesialist menes en legespesialist i spesialisthelsetjenesten som har relevant kompetanse til å gjøre en forsvarlig vurdering av trafikksikkerhetsrisiko jf. helsepersonellovens § 4 og § 15, med mindre annet er angitt i veilederen. Enkelte steder i forskriften er det nærmere angitt hvilke konkret(e) spesialitet(er) som forventes å avgi uttalelse.

Bestemmelsen gjelder der det har vært ett enkeltstående TIA eller ved et hjerneslag med remisjon innen en uke. Der det er følgetilstander med behov for rehabiliteringstiltak for å oppfylle helsekravene i førerkortforskriften, gjelder eget helsekrav med lengre karenstid (§ 17 annet ledd nr. 4). 

Med "remisjon" ved hjerneslag menes at symptomene har begynt å gå tilbake og at tilstanden vurderes som stabil. Det skal ikke være synsfeltutfall, kognitiv svikt, pareser eller følgetilstander som gjør at relevante helsekrav ikke er oppfylt.

Ved mistanke om neglekt, skal dette vurderes av relevant spesialist.

Bestemmelsen gjelder der det samtidig foreligger atrieflimmer (uten synkoper). Der det har vært synkoper, gjelder i tillegg eget helsekrav (§ 27 annet ledd nr. 3).

Med "remisjon" ved hjerneslag menes at symptomene har begynt å gå tilbake og at tilstanden vurderes som stabil. Det skal ikke være synsfeltutfall, kognitiv svikt, pareser eller følgetilstander som gjør at relevante helsekrav ikke er oppfylt.

Bestemmelsen gjelder der det samtidig foreligger carotisstenose over 70 % som ikke behandles kirurgisk.

Etter endartrektomi bør det gå minst en måned før helsekravet kan vurderes oppfylt.

Bestemmelsen gjelder der det har vært flere TIA eller et hjerneslag med remisjon innen en uke, og det er følgetilstander med behov for rehabiliteringstiltak for å oppfylle helsekravene i førerkortforskriften.

Med "remisjon" ved hjerneslag menes at symptomene har begynt å gå tilbake og at tilstanden vurderes som stabil.

Med "god rehabilitering" menes at pasienten etter rehabiliteringstiltak har oppnådd tilfredsstillende funksjon til å kjøre trafikksikkert. Det skal ikke være synsfeltutfall, kognitiv svikt, pareser eller følgetilstander som gjør at relevante helsekrav ikke er oppfylt.

Ved mistanke om neglekt, skal dette vurderes av relevant spesialist.

Ved flere TIA over tid: Forskriftens karenstid er gitt fordi det er økt risiko for en hendelse eller gjentatte TIA i en begrenset periode. Ved et nytt TIA en lang periode etter forrige TIA, må det foretas en konkret vurdering av om personen har økt risiko for nye hendelser, og om de skal vurderes som enkeltstående TIA med kortere karenstid. Dersom det går mer enn tre måneder mellom TIA, anses de i utgangspunktet som enkeltstående i denne sammenheng.

Bestemmelsen gjelder etter et hjerneslag med lengre remisjonstid enn en uke.

Med "remisjon" menes at symptomene har begynt å gå tilbake og at tilstanden vurderes som stabil. Det skal ikke være synsfeltutfall, kognitiv svikt, pareser eller følgetilstander som gjør at relevante helsekrav ikke er oppfylt.

Risikofaktorer skal være kartlagt og tilfredsstillende behandlet i henhold til nasjonal faglig retningslinje for hjerneslag.

Ved mistanke om neglekt, skal dette vurderes av relevant spesialist.

Gradvis svekket funksjonsevne og/eller periodevis funksjonssvikt er sentralt i vurderingen av pasientens kjøreevne. Det forutsetter tett samhandling mellom pasient, nevrolog og slik at pasienten avstår fra kjøring ikke slike perioder der dette ikke er trafikksikkert. 

Når kan fastlegen utstede helseattest

Nevrologens vurdering skal foreligge før fastlegen kan utstede helseattest. Fastlegen kan senere fornye helseattest etter avtale med nevrolog om nødvendig oppfølging. 

Det må i hvert tilfelle gjøres en medisinsk vurdering av om sykdommen kan progrediere raskt eller sent. Med "rask progresjon" menes at det kan oppstå forverring som kan utgjøre en trafikksikkerhetsrisiko i løpet av de kommende året. Der helsekravet vurderes å ikke være oppfylt i mer enn seks måneder inntrer meldeplikten. Med "sen progresjon" menes at det er sannsynlig at forverring/endringer vil skje over lengre tid. Det skal i begge tilfeller anbefales begrenset varighet i helseattesten. Et eksempel på en lidelse med rask progresjon kan være ALS, mens Parkinsons sykdom ofte vil ha sen progresjon.

Med "tilfredsstillende fysisk og kognitiv funksjon" menes at det ikke er fysiske eller kognitive svekkelser som kan gi økt trafikksikkerhetsrisiko. 

Når kan fastlegen utstede helseattest

Nevrologens vurdering skal foreligge før fastlegen kan utstede helseattest. Fastlegen kan senere fornye helseattest etter avtale med nevrolog om nødvendig oppfølging. 

Med "full restitusjon" menes at tilstanden er vurdert som stabil og at det ikke er følgetilstander (herunder svekket kognitiv funksjon) som kan gi økt trafikksikkerhetsrisiko. Dette betyr at pasienten er restituert tilbake til en helsetilstand som ikke påvirker kjøreevnen. Pasienten bør også ha hatt tilstrekkelig tilvenningstid til eventuelle følgetilstander.

Med "kramper i akuttfase" menes anfall (generaliserte eller fokale) som oppstår i den perioden der pasienten ansees å ha en infeksjon. Ved anfall som oppstår etter pasienten er vurdert som frisk av infeksjonen skal vurderes etter helsekrav ved epileptisk/epilepsilignende anfall (kapittel 8).

Med "antikonvulsiva" menes anfallsforebyggende legemidler.

Ved mistanke om TGA bør kjøring opphøre inntil nevrolog har gjort sin vurdering.

Hjernerystelse uten intrakranielt hematom, skade av dura eller kontusjon påvist ved billeddiagnostikk vurderes etter det generelle helsekravet (§ 16). Etter en hjernerystelse kan funksjonssvikten medføre nedsatt kjøreevne en periode. Ofte vil det ved ukompliserte hjernerystelser være aktuelt at legen ber pasient avstå fra kjøring for en kortere periode ("muntlig kjøreforbud"). Vurdering av kjøreevne etter anoksisk hjerneskade skal gjøres av relevant spesialist.

Med "relevant spesialist" menes som hovedregel en legespesialist i spesialisthelsetjenesten som har relevant kompetanse til å gjøre en forsvarlig vurdering av trafikksikkerhetsrisiko jf. helsepersonellovens § 4 og § 15. 

Med "kramper" menes anfall (generaliserte eller fokale) og pasienten skal vurderes etter helsekrav ved epileptisk/epilepsilignende anfall (kapittel 8). 

Med "full restitusjon" menes at tilstanden er vurdert som stabil og at det ikke er følgetilstander (herunder svekket kognitiv funksjon) som kan gi økt trafikksikkerhetsrisiko. Dette betyr at pasienten er restituert tilbake til en helsetilstand som ikke påvirker kjøreevnen. Pasienten bør også ha hatt tilstrekkelig tilvenningstid til eventuelle følgetilstander.

Førerkortgruppe 1

For opererte aneurismer er helsekravet oppfylt ved "full restitusjon", dvs. at tilstanden er vurdert som stabil og at det ikke er følgetilstander (herunder svekket kognitiv funksjon) som kan gi økt trafikksikkerhetsrisiko. Dette betyr at pasienten er restituert tilbake til en helsetilstand som ikke påvirker kjøreevnen. Pasienten bør også ha hatt tilstrekkelig tilvenningstid til eventuelle følgetilstander.

Førerkortgruppe 2 og 3

Helsekravet i førerkortgruppe 2 og 3 er ikke oppfylt ved et tilfeldig påvist aneurisme. Etter operasjon/inngrep er helsekravet ikke oppfylt før tidligst ett år etter inngrepet og pasienten må da vurderes av «relevant spesialist», dvs. legespesialist i spesialisthelsetjenesten som har ansvar for oppfølgingen. Fastlege kan deretter utstede og fornye helseattest etter avtale med relevant spesialist om nødvendig oppfølging.

Faren for plutselig bevisthetspåvirkning og nevrologiske utfall (herunder anfall) gjør at pasienten bør avstå fra kjøring ("muntlig kjøreforbud") ved klar klinisk mistanke eller der tumor er påvist.

Med "relevant spesialist" menes som hovedregel en legespesialist i spesialisthelsetjenesten som har relevant kompetanse til å gjøre en forsvarlig vurdering av trafikksikkerhetsrisiko jf. helsepersonellovens § 4 og § 15. 

Førerkortgruppe 1

Ved benigne svulster med konservativ behandling eller ukomplisert postoperativt forløp, bør kjøring kunne gjenopptas etter 3 måneder. Ved maligne svulster er tilsvarende faglige anbefaling for gjenopptagelse av kjøring postoperativt 1 år. Store variasjoner individuelt gjør at løpende vurdering av kjøreevne også må individualiseres tilsvarende.

Førerkortgruppe 2 og 3

Ved benigne svulster med konservativ behandling eller ukomplisert postoperativt forløp, bør kjøring kunne gjenopptas etter 6 måneder. Ved maligne svulster er tilsvarende faglige anbefaling for gjenopptagelse av kjøring postoperativt 3 år. Store variasjoner individuelt gjør at løpende vurdering av kjøreevne også må  individualiseres tilsvarende.

Pasienten må vurderes av "relevant spesialist", dvs. legespesialist i spesialisthelsetjenesten som har ansvar for oppfølgingen. Risiko for anfall og eventuelle andre følgetilstander som kan gi økt trafikksikkerhetsrisikoen bør inngå i vurderingen av om helsekravet er oppfylt. Epilepsi og epilepsilignende anfall omfattes av egne helsekrav. 

Se veiledning i kapittel om førlighetssvekkelser.

Førerkortgruppe 1

Med "anfallene kommer varslet" menes at anfallene vurderes til å komme med forvarsel, slik at det er tilstrekkelig tid til å hindre trafikkfarlige situasjoner. Plutselige anfall uten forvarsel vil medføre økt trafikksikkerhetsrisiko. Det vil da være nødvendig med en lengre periode uten anfall (vanligvis ett år eller etter relevant spesialists vurdering) før kjøring kan gjenopptas. 
 

Plutselige anfall med vertigo medfører økt trafikksikkerhetsrisiko. I akuttfase og frem til tilstanden er stabil og kompensert bør pasienten avstå fra kjøring ("muntlig kjøreforbud"). Med "stabil og kompensert" menes at det ikke oppstår svimmelhet eller nystagmus ved brå hodebevegelser.

Benign posisjonell vertigo kan oppstå spontant eller i forløpet av vestibularisnevritt. Pasientene opplever sjelden svimmelhet og kvalme i sittende stilling (som ved kjøring). Tilstanden anses sjelden å være av betydning for trafikksikkerheten. 

Det sentrale er at helsekravet er oppfylt hvis pasienten har tilfredsstillende fysisk og kognitiv funksjon etter en samlet tverrfaglig vurdering. Se mer i kapittel om førlighetssvekkelser. 

Det generelle helsekravet omfatter to ulike definisjoner av "diagnostisert epilepsi":

• Epilepsi er i EUs førerkortdirektiv definert som en tilstand der en person har hatt to eller flere epileptiske anfall innenfor en periode på fem år. 
• Norske fagmiljøer bruker ILEA-definisjonen, som er mer nyansert og tilpasset klinisk bruk.

International League Against Epilepsy (ILAE) har følgende definisjon av epilepsi:

• Minst to uprovoserte eller reflektoriske anfall som opptrer minst 24 timer fra hverandre i tid.
• Ett uprovosert eller reflektorisk anfall med sannsynlighet for ytterligere anfall i løpet av de neste 10 år tilsvarende den generelle risiko (minst 60 %) som etter to uprovoserte anfall.
• Diagnostisert epileptisk syndrom.

Selv om det generelle helsekravet ved diagnostisert epilepsi ikke er oppfylt, kan det gis helseattest for førerkortgruppe 1 etter ett års anfallsfrihet, dersom nevrolog vurderer at det er det er lav årlig anfallsrisiko. Helseattest kan gis for inntil ett år av gangen frem til fører har vært anfallsfri i fem år. Også ved to eller flere anfall kan det etter vurdering av nevrolog og lav anfallsrisiko gis helseattest etter ett år for førerkortgruppe 1. 

Ved epileptiske og epilepsilignende anfall gjelder de spesifikke helsekravene i § 20. I tillegg gjelder det generelle helsekravet (§ 18) og kravet om uttalelse fra spesialist (§ 19), så langt det ikke er i motstrid med de spesielle helsekravene (§ 20). Det generelle helsekravet ved epilepsi skiller seg her fra det generelle helsekravet i andre sykdomskapitler i forskriften.

Legen bør vurdere om pasienten har hatt et epileptisk eller epilepsiliknende anfall og om eventuelt underliggende tilstander kan utgjøre en trafikksikkerhetsrisiko. Det er egne helsekrav ved bevissthetstap/forstyrrelse av annen årsak enn epilepsi, hjerte/karsykdom og diabetes.

• Legestyrt nedtrapping eller seponering uten anfall 
• Ved anfall under legestyrt nedtrapping eller egenseponering (der behandling gjenopptas)

Helsekravene er ikke oppfylt ved bruk av andre benzodiazepiner enn de som tillates etter førerkortforskriften vedlegg 1. Det kan helt unntaksvis søkes dispensasjon fra statsforvalter ved bruk av klonazepam og klobazam. Ved samtidig bruk av flere legemidler av typen antiepileptika, antipsykotika eller antidepressiva, se veiledning om legemidler som kan påvirke kjøreevnen

Benign barneepilepsi eller Rolandisk epilepsi gir ingen begrensninger i førerett. Der det unntaksvis blir gitt legemidler mot epilepsi ut over barnealderen, er helsekrav for førerkortgruppe 2 og 3 ikke oppfylt hvis det har vært anfall innenfor de siste ti år eller bruk av legemidler mot epilepsi i samme periode.

Med "anfall" menes både epileptisk og epilepsilignende anfall. 

Med "nevrolog" menes i forskriften en spesialist i nevrologi. Hvis legen er under spesialisering i nevrologi skal uttalelsen kvalitetssikres av en spesialist i nevrologi (f.eks. kontrasigneres).

Det må også legges frem uttalelse fra nevrolog der det er krav om vurdering av årlig risiko for anfall. Diagnosen epilepsi skal alltid stilles av spesialist i nevrologi når helsekrav til førerett skal vurderes.

Veiledning til nevrolog

Nevrologens vurdering av årlig risiko for anfall skal skje ut fra prosentvis sannsynlighet.

• Lav årlig risiko for nytt anfall betyr mindre enn 20 % årlig risiko.
• Svært lav årlig risiko for nytt anfall betyr mindre enn 2 % årlig risiko.

Ved vurdering av anfallsrisiko skal det legges vekt på blant annet anfallsform, funn ved klinisk undersøkelse, om det er påvist epileptiform aktivitet ved EEG og/eller strukturelle forandringer i hjernen som kan være årsak til anfallet. Pasientens oppfølging av eventuell anfallsforebyggende behandling skal også tas med i vurderingen.

Når kan fastlegen utstede helseattest

Der fastlegen har gjort nødvendig oppfølging etter avtale med nevrologen, kan fastlegen utstede helseattest. Dersom nevrologens uttalelse ikke eksplisitt omtaler om helsekravene er oppfylt, skal nevrologen konfereres og dette etterspørres. Det skal journalføres om kravet til uttalelse fra nevrolog er oppfylt og nevrologen som er konferert med.

Flere anfall innenfor 24 timer (f. eks. nytt anfall etter innleggelse) kan i denne sammenheng sees på som ett anfall som vurderes etter denne bestemmelsen (§ 20 nr. 1), med mindre det er grunnlag for å stille diagnosen epilepsi etter ett uprovosert eller reflektorisk anfall iht. [begrepsdefinisjon _document="__macroDocument1" innholdselement="57532c46-7721-446c-80d6-62882b5481aa"/].

Når kan fastlegen utstede helseattest

Det er krav om uttalelse fra nevrolog med en vurdering av årlig risiko for nytt anfall. Dersom nevrologens uttalelse ikke omtaler om helsekravet er oppfylt skal nevrologen konfereres og dette etterspørres. Deretter kan fastlegen utstede og fornye helseattest etter avtale med nevrolog om nødvendig oppfølging.

Anbefalt varighet: Helseattest kan gis med anbefaling om førerett for inntil fem år. For førerkortgruppe 1 kan det etter fem års anfallsfrihet anbefales vanlig varighet.

Ved diagnostisert epilepsi etter ett uprovosert eller reflektorisk anfall 

Denne bestemmelsen (§ 20 nr. 1) gjelder ved et enkeltstående uprovosert epileptisk eller epilepsilignende anfall, med mindre det er grunnlag for å stille diagnosen epilepsi etter ett uprovosert eller reflektorisk anfall (iht. ILEA-definisjonen, punkt 2). Diagnostisert epilepsi etter ett uprovosert eller reflektorisk anfall (iht. ILAE-definisjonen), skal vurderes etter helsekravet for to eller flere epileptiske anfall.

International League Against Epilepsy (ILAE) sin definisjon av epilepsi:

• Minst to uprovoserte eller reflektoriske anfall som opptrer minst 24 timer fra hverandre i tid.
• Ett uprovosert eller reflektorisk anfall med sannsynlighet for ytterligere anfall i løpet av de neste 10 år tilsvarende den generelle risiko (minst 60 %) som etter to uprovoserte anfall.
• Diagnostisert epileptisk syndrom.

Listen over årsakene i forskriften er ikke uttømmende. For at anfallet omfattes av bestemmelsen, er det et vilkår at årsaken er klarlagt og eventuelle behandlingstiltak gjennomført. 

Ved anfall som omfattes av denne bestemmelsen, vil anfallsforebyggende legemidler sjelden være indisert. Der slike legemidler likevel blir brukt, gjelder helsekravet for enkeltstående uprovosert anfall (§ 20 nr. 1).

Når kan fastlegen utstede helseattest

Det er krav om uttalelse fra nevrolog med en vurdering av årlig risiko for nytt anfall. Dersom nevrologens uttalelse ikke omtaler om helsekravet er oppfylt skal nevrologen konfereres og dette etterspørres. Deretter kan fastlegen utstede og fornye helseattest etter avtale med nevrolog om nødvendig oppfølging.

Anbefalt varighet: Helseattest kan gis med anbefaling om førerett for inntil fem år, før førerett kan anbefales med vanlig varighet.

Både i tilslutning til akutt rus og ved abstinens kan det utløses epilepsilignende anfall. I akuttfasen kan anfallskuperende legemidler bli brukt. Anfallsforebyggende legemidler mot epilepsi vil svært sjelden være indisert i disse tilfellene. Dersom slike legemidler likevel blir brukt etter akuttfasen, gjelder karenstider som beskrevet i helsekravet for enkeltstående uprovosert anfall (§ 20 nr. 1).

Der nevrologen konkluderer med at anfallet har sammenheng med inntak av rusmiddel, er rusfrihet det viktigste kriterium for at helsekrav til førerett er innfridd. Søker skal da vurderes etter helsekravene for midler som kan påvirke kjøreevnen (§§ 35-37).

Når kan fastlegen utstede helseattest

Det er krav om uttalelse fra nevrolog med en vurdering av årlig risiko for nytt anfall. Dersom nevrologens uttalelse ikke omtaler om helsekravet er oppfylt skal nevrologen konfereres og dette etterspørres. Deretter kan fastlegen utstede og fornye helseattest etter avtale med nevrolog om nødvendig oppfølging.

Anbefalt varighet: Helseattest kan gis med anbefaling om førerett for inntil fem år.

Flere anfall innenfor 24 timer kan i denne sammenheng sees på som ett anfall som vurderes etter bestemmelsen for et enkeltstående uprovosert anfall (§ 20 nr. 1), med mindre det er grunnlag for å stille diagnosen epilepsi etter ett uprovosert eller reflektorisk anfall iht. ILAE-definisjonen. Der det er diagnostisert epilepsi etter ett uprovosert eller reflektorisk anfall, vurderes helsekravet etter denne bestemmelsen (§ 20 nr. 4).

International League Against Epilepsy (ILAE) har følgende definisjon av epilepsi:

• Minst to uprovoserte eller reflektoriske anfall som opptrer minst 24 timer fra hverandre i tid.
• Ett uprovosert eller reflektorisk anfall med sannsynlighet for ytterligere anfall i løpet av de neste 10 år tilsvarende den generelle risiko (minst 60 %) som etter to uprovoserte anfall.
• Diagnostisert epileptisk syndrom.

Førerkortgruppe 1

Dersom pasienten står på anfallsforebyggende legemidler, må det i tillegg til anfallsfrihet være oppnådd stabil legemiddelbehandling, dvs. at behandlingen har pågått så lenge at nevrolog vurderer årlig risiko for nye anfall som lav. Dersom det oppstår anfall under pågående stabil legemiddelbehandling, må det stilles krav om 12 måneders kjørekarens før helsekravene er oppfylt. Vurdering gjøres av nevrolog.

Ved nedtrapping eller egenseponering av legemidler gjelder egne helsekrav:

• Legestyrt nedtrapping eller egenseponering uten anfall
• Ved anfall under legestyrt nedtrapping eller egenseponering (der behandling gjenopptas)

Der anfallsforebyggende legemidler fortsatt er nødvendig, skal fastlegen i sin oppfølging kontinuerlig vurdere om helsekravene til førerett er oppfylt.

Når kan fastlegen utstede helseattest

Det er krav om uttalelse fra nevrolog med en vurdering av årlig risiko for nytt anfall. Dersom nevrologens uttalelse ikke omtaler om helsekravet er oppfylt skal nevrologen konfereres og dette etterspørres. Deretter kan fastlegen utstede og fornye helseattest etter avtale med nevrolog om nødvendig oppfølging.

Førerkortgruppe 1

Dersom det oppstår ett epileptisk eller epilepsilignende anfall under søvn, skal det i første omgang vurderes etter bestemmelsen for et enkeltstående uprovosert anfall (§ 20 nr. 1). Videre utredning må avklare om det dreier seg om et enkeltstående uprovosert anfall, eller om det oppstår flere epilepsianfall under søvn, og bare under søvn. Tilstanden skal da vurderes etter denne bestemmelsen om epilepsianfall bare under søvn (§ 20 nr. 5). Det er krav om ett års observasjonstid for å få utredet om det er et "mønster" med anfall bare under søvn. Nevrolog må deretter vurdere årlig risiko for anfall i våken tilstand, og om det kan gis anbefaling om førerett i førerkortgruppe 1.

Når kan fastlegen utstede helseattest

Det er krav om uttalelse fra nevrolog med en vurdering av årlig risiko for nytt anfall. Dersom nevrologens uttalelse ikke omtaler om helsekravet er oppfylt skal nevrologen konfereres og dette etterspørres. Deretter kan fastlegen utstede og fornye helseattest etter avtale med nevrolog om nødvendig oppfølging.

Anbefalt varighet: Helseattest kan gis med anbefaling om førerett for inntil fem år, dersom nevrolog anbefaler det.

Førerkortgruppe 1

Der det oppstår nye anfall under nedtrapping, skal det gå minst tre måneder etter at den opprinnelige likevekt («steady state») er oppnådd før helsekravet igjen er oppfylt, etter vurdering av nevrolog. Der det i slike tilfeller gis en annen legemiddelbehandling må nevrolog vurdere at den «nye» behandlingen gir tilsvarende anfallsbeskyttelse som den behandlingen som ble avsluttet.

Førerkortgruppe 1

Legestyrt nedtrapping innebærer i praksis at nedtrappingen skjer over uker og måneder med tett oppfølging fra behandlende lege. Ved nedtrapping av dose må nevrolog vurdere om det under dosereduksjon og i en tilpasset periode med stabil dose er økt anfallsrisiko. Dersom dette er tilfelle, skal søker avstå fra kjøring så lenge dette vedvarer.

Der søker har stått for nedtrappingen på egenhånd, må medikamentfrihet attesteres fra behandlende lege. Legen må da attestere at egenseponeringen har skjedd på en måte som er tilrådelig. Ved tvil bør legen rådføre seg med nevrolog som har hatt ansvar for behandlingen. 

Ved utilsiktet og kortvarig manglende bruk av anfallsforebyggende legemidler uten anfall, som f. eks. gjenglemte medisiner, bør pasienten rådføre seg med behandlede lege og ev. nevrolog før kjøring gjenopptas. 

Førerkortgruppe 2 og 3

Denne bestemmelsen (for førerkortgruppe 2 og 3) gjelder ved en epilepsidiagnose. 

Der det har vært ett enkeltstående anfall (uten epilepsidiagnose) etterfulgt av anfallsforebyggende legemidler, gjelder helsekravet som beskrevet for enkeltstående uprovosert anfall (§ 20 nr. 1), dvs. 5 år uten anfall og uten bruk av anfallsforebyggende legemidler.

Førerkortgruppe 1

Helseattest kan gis med anbefaling om førerett for inntil fem år. Dersom fokale anfall endres til generelle anfall, skal ny vurdering gjøres av nevrolog.

Når kan fastlegen utstede helseattest

Det er krav om uttalelse fra nevrolog med en vurdering av årlig risiko for nytt anfall. Dersom nevrologens uttalelse ikke omtaler om helsekravet er oppfylt skal nevrologen konfereres og dette etterspørres. Deretter kan fastlegen utstede og fornye helseattest etter avtale med nevrolog om nødvendig oppfølging.

Det kan være vanskelig å skille funksjonelle/psykogene anfall fra genuine epileptiske anfall. Utredningen starter gjerne hos nevrolog. Diagnosen PNES må være stilt med rimelig grad av sikkerhet. Det må være vurdert om søkere med PNES-anfall i tillegg kan ha genuin epilepsi.

Førerkortgruppe 1

Helseattest kan gis med anbefaling om førerett for inntil fem år.

Det er egne helsekrav som gjelder der bevissthetsforstyrrelsen skyldes epilepsi, hjerte- og karsykdom eller diabetes.

Risiko for bevissthetstap (synkope) eller bevissthetsforstyrrelse ved kjøring, gjør en streng vurdering nødvendig. Fare for bevissthetstap (synkope) er uforenlig med kjøring. 

Legens vurdering

Anamnesen er viktig for å få frem en klarest mulig anfallsbeskrivelse, eventuelle prodromer (varslingssymptomer) og utløsende faktorer for anfallet. Uklar årsak kan bety risiko for nye anfall. Videre er risikovurderingen for nytt anfall sentralt.  Der det er behov for å avklare risikoen for nye anfall, kan vurdering fra relevant(e) spesialist(er) være nødvendig. For førerkortgruppe 2 og 3 er det alltid krav om at relevant spesialist vurderer risikoen for nytt anfall. 

Etter ett anfall med bevissthetsforstyrrelse/synkope uten avklart årsak, skal videre kjøring opphøre inntil forsvarlig utredning er gjort. Fare for bevissthetsforstyrrelse/synkope ved kjøring, gjør en streng vurdering nødvendig. Risiko for nye anfall avtar over tid. En grundig vurdering av risiko for nye anfall er lagt til grunn for de tider som er angitt for kjørekarens og varighet av førerett.

Med «lav» og «svært lav» årlig risiko for nytt anfall/hendelse menes en årlig risiko på inntil 20 % for førerkortgruppe 1 og inntil 2 % for førerkortgruppe 2 og 3.

Etter gjentatte bevissthetsforstyrrelser/synkoper uten avklart årsak, skal videre kjøring opphøre inntil forsvarlig utredning er gjort. Fare for bevissthetsforstyrrelse/synkope ved kjøring, gjør en streng vurdering nødvendig. Risiko for nye anfall avtar over tid. Grundig vurdering av risiko for nye anfall er lagt til grunn for de tider som er angitt for kjørekarens og varighet av helseattest.

Med «lav» og «svært lav» årlig risiko for nytt anfall/hendelse menes en årlig risiko på inntil 20 % for førerkortgruppe 1 og inntil 2 % for førerkortgruppe 2 og 3.

Førerkortgruppe 2 og 3

Forskriftens formulering om anbefalt varighet i § 22 annet ledd nr. 2 er en feilskrift og vil bli rettet ved neste forskriftsoppdatering. Korrekt ordlyd er: Helseattest kan deretter gis med anbefaling om førerett for inntil ett år av gangen i fem år, før førerett kan gis med vanlig varighet ti år etter siste anfall.

Disse synkopene opptrer normalt ikke i sittende stilling og medfører dermed liten trafikksikkerhetsrisiko. Dersom prodromer, utløsende faktorer eller posturale faktorer mangler, skal vurderingen skje etter bestemmelsen om bevissthetsforstyrrelse/synkope uten avklart årsak.

Førerkortgruppe 2 og 3

For førerkortgruppe 2 og 3 er utredning hos relevant spesialist – som regel kardiolog – et ubetinget vilkår. Der anfallet anses å ha nevrologiske elementer, er nevrolog relevant spesialist.

Dette er bevissthetsforstyrrelser som hyppigst forekommer ved kroniske lungesykdommer og gastroøsofageal refluks. Ved slike tilfeller bør effekten av relevant behandling avventes, og årlig risiko for ny synkope vurderes, før ev. helsekravet er oppfylt. 

Førerkortgruppe 1

Etter seks måneder uten anfall og vurdering av relevant spesialist, kan helseattest gis med anbefaling om førerett med vanlig varighet.

Førerkortgruppe 2 og 3

Etter fem år uten anfall og vurdering av relevant spesialist, kan helseattest gis med anbefaling om førerett for inntil fem år.

Bevissthetsforstyrrelser ved migrene oppstår meget sjelden så brått og uten varsel at fører ikke kan ta hensyn til sine anfall og avbryte kjøringen. 

Påtrengende søvnighet og ukontrollerbar søvn medfører betydelig økt trafikksikkerhetsrisiko og er uforenlig med føring av motorvogn.

Definisjoner

• Med påtrengende søvnighet menes her en uimotståelig søvntrang på dagtid eller en tendens til å døse av eller sovne under føring av motorvogn.
• Med tilfredsstillende symptomkontroll menes at pasienten har god kontroll over sykdommen og ikke opplever påtrengende søvnighet på dagtid.
• Med ukontrollerbar søvn menes at pasienten sovner uten at vedkommende er i stand til å forhindre at det skjer.

Legens vurdering skal først og fremst avdekke om påtrengende søvnighet på dagtid eller ukontrollerbar søvn hos søker kan opptre under kjøring. Slik kartlegging av søvnighet vil være basert på anamnese og opplysninger f.eks. om kjøreuhell forårsaket av søvnighet eller gjentatte episoder med tendens til å sovne under kjøring. Apné-hypopnéindeks (AHI) over 15 vil i mange tilfelle gi påtrengende søvnighet på dagtid. Da gjelder egne bestemmelser.

Det presiseres at moderat og alvorlig obstruktivt søvnapné-syndrom (OSAS) foreligger når apné-hypopnéindeks er over 15 og det foreligger søvnighet. Dette må ikke forveksles med diagnosen obstruktiv søvnapné (OSA) som kan stilles uten vurdering av søvnighet ved AHI >15. Dette er nærmere omtalt under moderat og alvorlig obstruktivt søvnapnésyndrom.

Rapporten fra «The Obstructive Sleep Apnoea Working Group» i 2013 (nedsatt av EU), beskriver ESS-skår på 15 eller høyere som alvorlig søvnighet. En høy ESS-skår må vurderes sammen med anamnestiske opplysninger for å avklare om føring av motorvogn innebærer en trafikksikkerhetsrisiko.

Førerkortinnehaver har plikt til å gi legen så fullstendige opplysninger som mulig om sin helsetilstand, jf. vedlegg 1 § 6. Han eller hun har også plikt til å avstå fra kjøring og oppsøke lege for undersøkelse før videre kjøring finner sted, dersom det er grunn til å tvile på om kjøring kan skje på en trafikksikker måte, jf. § 2.

Påtrengende søvnighet på dagtid kan gi svekket bevissthet under kjøring og utgjør da en trafikksikkerhetsrisiko.  Pasienten må informeres om at han eller hun ikke har førerett ("muntlig kjøreforbud") så lenge helsekravet ikke er oppfylt, og ikke bør kjøre før a) tilstanden er utredet og b) legen vurderer at pasienten har tilfredsstillende symptomkontroll.

Dersom en fører blir involvert i kjøreuhell der søvnighet er medvirkende årsak, bør føreren henvises til avdeling i spesialisthelsetjenesten med kompetanse på behandling og oppfølging av slike tilstander. Det samme gjelder dersom pasienten selv rapporterer om ukontrollerbar søvn eller påtrengende søvnighet under kjøring.

Apné-/hypopnéindeks (AHI) er antall pustestopp eller nesten pustestopp per time. Dette er den viktigste indikator ved moderat og alvorlig obstruktivt søvnapnésyndrom (OSAS) sammen med symptomer.

• AHI mellom 15 og 29 sammen med symptomer defineres som moderat OSAS
• AHI over 30 sammen med symptomer er i definert som alvorlig OSAS

AHI over 15 gir ikke alltid påtrengende søvnighet på dagtid. Det er viktig at fastlegen avklarer om pasienten har en uimotståelig søvntrang på dagtid eller en tendens til å døse av eller sovne under kjøring, før tiltak eller henvisning gjøres. Det presiseres at moderat og alvorlig obstruktivt søvnapné-syndrom (OSAS) foreligger når apné-hypopnéindeks er over 15 og det foreligger søvnighet. Dette må ikke forveksles med diagnosen obstruktiv søvnapné (OSA) som kan stilles uten vurdering av søvnighet ved AHI >15.

Dersom pasienten har symptomer på søvnapné og opplever påtrengende søvnighet på dagtid, må dette utredes i spesialisthelsetjenesten for å fastslå om apné-/hypopnéindeks er over 15. Spesialisthelsetjenesten må vurdere om det er behov for tekniske hjelpemidler eller operative inngrep.

• Hvis apné-/hypopnéindeks (AHI) er over 15 og det er ikke foreligger påtrengende søvnighet er helsekravene oppfylt. I slike tilfeller kreves det ingen regelmessig attestasjon for å føre motorvogn i noen av førerkortklassene.
• Hvis apné-/hypopnéindeks (AHI) er over 15 og det er påtrengende søvnighet på dagtid, er helsekravene ikke oppfylt før relevant spesialist attesterer at det er oppnådd tilfredsstillende symptomkontroll og at søker følger legens råd og anbefalinger.
• Med påtrengende søvnighet menes her en uimotståelig søvntrang på dagtid eller en tendens til å døse av eller sovne under føring av motorvogn.
• Med "tilfredsstillende symptomkontroll" menes at pasienten har god kontroll over sykdommen og ikke opplever påtrengende søvnighet på dagtid. Det må vurderes blant annet ut fra ESS-skår eller anamnese. En høy ESS skår (over 15) må følges opp og vurderes sammen med andre opplysninger.
• Dersom tilfredsstillende symptomkontroll oppnås uten operative inngrep, men ved bruk av CPAP eller andre tekniske hjelpemidler, kan slik attest gis av fastlege som er spesialist i allmennmedisin. Ved behov for CPAP og/eller apnéskinne skal dette brukes regelmessig. Egenrapportering av bruk er tilstrekkelig. Andre tiltak kan f.eks. være posisjonstiltak. Ved behov for operative inngrep må relevant spesialist i spesialisthelsetjenesten attestere på at helsekravene i vedlegg 1 § 24 er oppfylt.
• Relevant spesialist i spesialisthelsetjenesten kan være øre-nese-halslege, lungelege, nevrolog eller indremedisiner med nødvendig kompetanse på obstruktivt søvnapnésyndrom.

Dersom en fører med obstruktivt søvnapnésyndrom har vært involvert i et trafikkuhell, bør tilstanden utredes før kjøringen gjenopptas hvis påtrengende søvnighet fremstår som mulig årsak til hendelsen.

Førerkortgruppe 1

Helsekravet er oppfylt dersom behandlende spesialist vurderer at det er tilfredsstillende symptomkontroll, og at helsetilstanden ikke utgjør en trafikksikkerhetsrisiko.

Behandling av narkolepsi (med og uten katapleksi) skal startes opp hos relevant spesialist og følges opp inntil tilfredsstillende effekt er oppnådd.

Helsekravet er ikke oppfylt der svikt i hjerte- eller kretsløpsystemet gir en uakseptabel risiko for plutselig innsettende bevissthetspåvirkning. Årlig risiko for plutselig bevissthetspåvirkning må ikke være over 20 % for førerkortgruppe 1 og over 2 % for førerkortgruppe 2 og 3. Det vil naturlig nok være vanskelig å fastslå eksakt årlig risiko for plutselig bevissthetspåvirkning, men dette er hva legen må legge til grunn i vurderingen av søkers helsetilstand. 

Fastlegen vil som regel ha tilstrekkelige opplysninger til å vurdere om helsekrav er oppfylt. Der det i forskriften er krav om spesialistvurdering skal dette foreligge. Fastlegen kan senere fornye helseattesten dersom legen har tilstrekkelige opplysninger og kompetanse til å vurdere om helsekravet er oppfylt. Ved tvil om helsekravet er oppfylt, skal søkeren vurderes av spesialist før helseattest utstedes. 

Relevant spesialist er i denne sammenheng som regel spesialist i indremedisin eller kardiologi. Der det er krav om vurdering av spesialist er dette angitt i forskriftsteksten for de spesifikke tilstandene.

Forklaring til begreper og krav i forskriften

Årlig risiko for plutselig bevissthetspåvirkning må ikke være over 20 % for førerkortgruppe 1 og over 2 % for førerkortgruppe 2 og 3.

Førerkortgruppe 1

Risiko for synkope eller plutselig hjertedød er høyest de første fire ukene etter et hjerteinfarkt. Årlig risiko for plutselig bevissthetspåvirkning er mindre enn 20 % ved de kriterier som er lagt til grunn i forskriften.

Førerkortgruppe 2 og 3

Ved ejeksjonsfraksjon over 35 % er årlig risiko betydelig lavere enn 2 % etter seks uker.

Der PCI er utført i forbindelse med ustabil angina eller gjennomgått hjerteinfarkt, gjelder helsekrav som ved disse tilstandene. Helseattest kan deretter gis med anbefaling om førerett for inntil ett år, før den kan gis med anbefaling om førerett med vanlig varighet.

Dersom operasjonen har vært torakoskopisk (dvs. uten sternumsplit) vil vanligvis fire uker observasjonstid være tilstrekkelig for god kjøreevne.

Med «vellykket behandling» menes i denne sammenhengen at behandlingen har redusert risikoen for synkope til under det nivået som kreves for å kunne ha førerett. Årlig risiko for plutselig bevissthetspåvirkning må ikke være over 20 % for førerkortgruppe 1 og over 2 % for førerkortgruppe 2 og 3.

Ved ventrikkeltakykardi er det ofte indikasjon for ICD, se helsekrav for implanterte defibrillatorer. 

Anbefalt varighet

Helseattest kan gis med anbefaling om førerett for inntil ett år av gangen.

Førerkortgruppe 1

ICD vil ikke hindre arytmien, men behandle den, slik at risikoen for å dø av arytmien reduseres. Derfor vil det fortsatt være en klart økt risiko for akutt illebefinnende/synkope hos pasienter med ICD. Den første tiden etter implantasjon er det en viss risiko for at en ledning flytter seg eller får dårlige elektriske verdier. Derfor kreves at systemet er kontrollert, tidligst en uke etter implantasjon, før kjøring kan gjenopptas.

Førerkortgruppe 1

Der ICD er indisert for sekundær profylakse, er det som regel så høy risiko for en akutt episode at helsekrav ikke er oppfylt før etter tre måneder observasjonstid. Risikoen for nye episoder avtar med tiden. Etter tre måneder uten episoder er risikoen akseptabel for førerett i førerkortgruppe 1. Der hjertestans har gitt svekket kognitiv funksjon må det i tillegg vurderes om helsekravet ved kognitiv svikt er oppfylt. 

Førerkortgruppe 1

Etter berettiget støt er det økt risiko for nye arytmier. Om arytmisituasjonen er akseptabel, beror på en spesialistvurdering av årsaken til den arytmien som ga støtet, hva som er gjort for å hindre nye (f.eks. medikamentell behandling eller VT-ablasjon) og forekomsten av ventrikulære ekstraslag, ikke-vedvarende VT eller vedvarende, ev. ATP-behandlet VT, som leses av i ICD-ens minne.

Førerkortgruppe 1

Risikoen for nye arytmier er høyere hos denne pasientgruppen, enn når det gjelder primærprofylakse. Derfor kreves lengre observasjonstid før kjøring. Om arytmisituasjonen er akseptabel, beror på en spesialistvurdering av årsaken til den arytmien som ga støtet, hva som er gjort for å hindre nye (f.eks. medikamentell behandling eller VT-ablasjon) og forekomsten av ventrikulære ekstraslag, ikke-vedvarende VT eller vedvarende, evt. ATP-behandlet VT.

Det er en skrivefeil i forskriften: Der det i § 28 omtales «spesifikke hjertearytmier» skal det vises til § 27. 
 

Helsekravet er ikke oppfylt ved aortastenose med synkope eller nærsynkope.

"Alvorlig" aortastenose er som hovedregel en stenose med beregnet areal <1 cm2 eller 0,6 cm2/BSA (indeksert til kroppsstørrelse).
 

Med «alvorlige arytmier» menes i denne sammenheng arytmier som kan gi risiko for plutselig innsettende bevissthetspåvirkning.

Førerkortgruppe 2 og 3

Kravet om EF>35% i funksjonsklasse I-II er gitt fordi ventrikkelfunksjonen er den viktigste markør for risikoen for synkope og plutselig død.
 

Forhøyet blodtrykk innebærer ikke en høy årlig risiko for akutt episode. Helsekrav for førerkortgruppe 1 er oppfylt så lenge det ikke er hvilesymptomer. Vedvarende verdier (mer enn tre måneder) over 180/110 mmHg innebærer så høy risiko for hjerneslag eller hjerteinfarkt at kjøringen må opphøre inntil tilfredsstillende blodtrykksverdier er oppnådd.

Det skilles i denne sammenheng ikke på torakalt eller abdominalt aneurisme.

Førerkortgruppe 2 og 3

Når diameter på aorta øker over 5,5 cm er helsekravet ikke oppfylt.
 

Malign arytmi er stort sett ensbetydende med ventrikkeltakykardi eller ventrikkelflimmer. Det omfatter også andre arytmier som kan gi alvorlig påvirkning av blodsirkulasjonen med plutselig bevissthetspåvirkning.

Førerkortgruppe 1

Etter hjertetransplantasjon er farene for en akutt episode lav, dvs. under 20 %. Dette kvalifiserer for førerett hvis kriteriene i forskriften er innfridd.

Førerkortgruppe 2 

Årlig undersøkelse må ligge til grunn for å bedømme om det foreligger tilfredsstillende hjertefunksjon. Kravet til ejeksjonsfraksjon er > 40%.

Førerkortgruppe 3

Helsekrav er ikke oppfylt.
 

Årlig risiko for akutte episoder er 5-10 %, med størst risiko rett etter inngrepet. Akutte episoder som kan inntreffe er hjerneslag, arytmi eller funksjonssvikt i LVAD. Helsekravene er dermed ikke oppfylt for førerkortgruppe 2 og 3.

Der det ikke har vært symptomer som synkope eller hjertestans, er årlig risiko for plutselig bevissthetspåvirkning svært lav. Helsekravet er da oppfylt for alle førerkortgrupper.

Blodsukkersenkende legemidler omfatter legemidler i ATC-gruppe A10 (midler til diabetesbehandling).

Insulin eller andre legemidler som kan gi hypoglykemi omfatter insuliner, insulinanaloger og sulfonylureapreparater (glibenklamid, glipizid og glimepirid). Dette omfatter også bruk av insulinpumpesystemer, selv om disse har «selvregulerende» insulintilførsel. Ved bruk av slike legemidler gjelder i tillegg helsekravene i § 31 og § 32.

Følgetilstander som retino-, nevro- og nefropati, samt hjerte- og karsykdom må vurderes i tråd med andre relevante helsekrav (syn, førlighet, nyresykdom og hjerte- og karsykdom). Hyperglykemi ved dårlig regulert diabetes kan gi svekket oppmerksomhet og synsforstyrrelser. Helsekravet er ikke oppfylt dersom pasienten ikke har tilfredsstillende blodsukkerkontroll for å unngå hyperglykemi med økt trafikksikkerhetsrisiko. 

Helseattestens varighet ved diabetes

Ved diabetes er det egne regler for hvor lang varighet legen kan anbefale i helseattesten:..

Ved oppstart og bruk av blodsukkersenkende legemidler skal det utstedes helseattest med begrenset varighet iht. førerkortforskriften § 4-1 og vedlegg 1 § 30. Dette er inntil fem års varighet for førerkortgruppe 1 og inntil tre års varighet for førerkortgruppe 2 og 3. Ved bruk av insulin eller andre legemidler som kan gi hypoglykemi, se § 31. 

Pasienter som fra før har et førerkort i førerkortgruppe 1 uten begrenset varighet, må få helseattest og nytt førerkort med inntil fem års varighet. Helseattesten skal leveres eller sendes til Statens vegvesen. Det vil deretter bli utstedt førerkort med den varighet som er angitt i attesten. I førerkortforskriften § 4-1 tredje ledd er det satt en frist for å få utstedt tidsbegrenset førerkort til 1. januar 2023. 

Ved kostregulert diabetes kan det gis helseattest uten at det settes en tidsbegrensning i attesten (dvs. vanlig varighet). Det forutsettes imidlertid at pasienten følges opp av lege etter behov. Pasienter med kostregulert diabetes som etter tidligere regelverk har fått førerkort med begrenset varighet, kan nå få utstedt helseattest med vanlig varighet når førerkortet må fornyes. Nytt førerkort med vanlig varighet utstedes av trafikkstasjonen.

Helseattest utstedes vanligvis av pasientens fastlege, eventuelt basert på uttalelse fra lege i spesialisthelsetjenesten. Lege ved diabetespoliklinikk kan utstede helseattest dersom legen har de nødvendige opplysninger for å vurdere om helsekravene til førerett er oppfylt. Det kreves alltid helseattest ved førstegangserverv og fornyelse av førerkort. 

Legemidler som kan gi hypoglykemi omfatter insulin og insulinanaloger og sulfonylureapreparater, herunder glibenklamid, glipizid og glimepirid. Det omfatter også bruk av insulinpumpesystemer, selv om disse har «selvregulerende» insulintilførsel. Forbigående/kortvarig insulinbehandling ved f. eks. svangerskapsdiabetes omfattes også.

Legen må vurdere risikoen for bevissthetspåvirkning under kjøring. Pasienten skal ha full innsikt i hvordan hypoglykemi kan utvikle seg og følge legens råd og anbefalinger. Der personen ikke følger legens anbefalinger eller pasientens egenoppfølging medfører fare for bevissthetspåvirkning under kjøring, er helsekravet ikke oppfylt.

Pasienten skal ha evne til å føle symptomer på hypoglykemi (blodsukker under 4 mmol/l) og hvordan dette kan utvikle seg. Personer med langvarig diabetes, lav HBA1c eller som er svært iherdige med å holde blodsukkeret lavt, kan ha redusert evne til å merke hypoglykemi. I slike tilfeller bør det vurderes tiltak som kompenserer for dette slik at dette ikke utgjør en trafikksikkerhetsrisiko, f. eks. ekstra blodsukkermålinger før/under kjøring. En økende andel pasienter har kontinuerlig måling av vevsglukose. Ved hypoglykemi under kjøring, kan ikke kjøringen fortsette før blodsukkeret er over 5 mmol/l.

Relevant spesialist er i denne sammenheng spesialist i indremedisin eller endokrinologi.

Alvorlig hypoglykemi er definert som et anfall der personen har behov for bistand fra andre for å komme over i en situasjon med normalt blodsukker. (omtalt som "anfall" i tabellene under)

Under følger en oppsummering av kravene for hhv. førerkortgruppe 1 og førerkortgruppe 2 og 3. 

Førerkortgruppe 1

Etter ett anfall av alvorlig hypoglykemi siste 12 måneder skal det i førerkortgruppe 1 iverksettes tiltak for å forebygge flere anfall. Tiltakene skal sikre at pasienten har full innsikt i utvikling av hypoglykemi og farene det kan medføre, og at pasienten følger anbefalinger som blir gitt fra lege. Helsekravet vil ikke være oppfylt før lege vurderer at gjennomførte tiltak har vært tilstrekkelig for å sikre trafikksikker føring av motorvogn. Legen må opplyse pasienten om at han ikke har rett til å føre motorvogn så lenge helsekravet vurderes som ikke oppfylt ("muntlig kjøreforbud"). 

Når helsekravet vurderes oppfylt, kan helseattest gis med varighet på inntil fem år, forutsatt at føreren har full innsikt i utvikling av hypoglykemi og farene det kan medføre og følger legens anbefalinger, herunder anbefaling om egenmåling av blodsukker i forbindelse med føring av motorvogn. Hvis pasienten har helseattest og førerkort med begrenset varighet, er det ikke nødvendig å utstede ny helseattest før førerkortet utløper og må fornyes. Det forutsettes at pasienten følges opp av lege slik at forhold som kan utgjøre en trafikksikkerhetsrisiko fanges opp. 

Etter flere anfall av alvorlig hypoglykemi siste 12 måneder kan det for førerkortgruppe 1 på bestemte vilkår gis helseattest tre måneder etter siste anfall. Pasienten må vurderes av relevant spesialist (indremedisin eller endokrinologi), som må bekrefte at risikoen for nytt anfall i våken tilstand av alvorlig hypoglykemi er svært lav (dvs. at årlig risiko vurderes til under 2 %).
Pasienten må i tillegg:

• følges opp med jevnlig legekontroll.
• ha full innsikt i utviklingen av hypoglykemi og farene det kan medføre. 
• følge legens anbefalinger, herunder egenmåling av blodsukker i forbindelse med føring av motorvogn.

Dersom disse vilkårene er oppfylt, kan det etter tre måneder utstedes helseattest med varighet på inntil ett år. Deretter kan det gis helseattest for inntil fem år, dersom det ikke har vært nye anfall av alvorlig hypoglykemi.

Der det kun har vært anfall av alvorlig hypoglykemi under søvn, må dette bekreftes av relevant spesialist (indremedisin eller endokrinologi). Spesialisten må også bekrefte at det ikke er fare for bevissthetspåvirkning under føring av motorvogn. Pasienten skal følges opp jevnlig av lege. Helseattest kan gis med anbefaling om førerett for inntil ett år, deretter med inntil fem års varighet.

Førerkortgruppe 2 og 3

For førerkortgruppe 2 og 3 må pasienten følges opp i henhold til nasjonal faglig retningslinje for diabetes og fremlegge blodsukkerlogg for de siste tre måneder før utstedelse av helseattest. Kravet om logg er sentralt for å avdekke en eventuell redusert evne til å merke hypoglykemi hos søker. Loggkravet er innfridd der behandlingen skjer ved bruk av kontinuerlig vevsglukosemåling med logg. Selv om pasienten har kontinuerlig vevsglukosemåling, må det gjennomføres måling av blodsukker to ganger daglig og i forbindelse med kjøring, i tråd med vilkårene for førerkortgruppe 2 og 3 i § 31.

Etter ett anfall av alvorlig hypoglykemi siste 12 måneder, se helsekravet i § 32.

Etter flere anfall av alvorlig hypoglykemi siste 12 måneder er helsekravet ikke oppfylt for førerkortgruppe 2 og 3, og det må sendes melding til statsforvalteren.

Personer med kompetansebevis for utrykningskjøretøy og kjøreseddel for buss (førerkortgruppe 3) som bruker eller starter opp med insulin eller legemidler som kan gi hypoglykemi, fyller ikke helsekravet. Det gjelder også ved bruk av insulinpumpesystemer, selv om disse har «selvregulerende» insulintilførsel. Der pasienten har behov for å bruke slike legemidler lenger enn seks måneder skal det sendes melding til statsforvalteren om at helsekravet ikke er oppfylt for utrykningskompetanse og/eller kjøreseddel for buss. Etter tilrådning fra statsforvalteren vil politiet kunne fatte vedtak om inndragning av førerkortet. Pasienten må derfor få ny helseattest (uten utrykningskompetanse og/eller kjøreseddel for buss) og henvende seg til politiet med denne for å få et vedtak om at det kan gis førerett for de aktuelle førerkortgruppene. Deretter kan trafikkstasjonen utstede nytt førerkort.

Legemidler som kan gi hypoglykemi, omfatter insulin, insulinanaloger og sulfonylureapreparater, herunder glibenklamid, glipizid og glimepirid. Slike legemidler omfatter også bruk av insulinpumpesystemer, selv om disse har «selvregulerende» insulintilførsel. 

Relevant spesialist er i denne sammenheng spesialist i indremedisin eller endokrinologi.

Dispensasjon fra kravet om vevsglukosemåling: Der det er spesielt vanskelig å få tilgang til kontinuerlig vevsglukosemåling, kan måling av blodsukker 9 ganger daglig i 10 påfølgende døgn være et alternativ. Dersom vevsglukosemåling skal kunne erstattes av slik måling over 10 døgn, må det søkes statsforvalteren om dispensasjon fra helsekravene i § 32.

Ved schizofreni og andre kroniske psykoser er helsekravet ikke oppfylt i perioder med sykdomsforverring, herunder med funksjonstap og/eller forverrede psykotiske symptomer. I stabil fase må legen/psykologen vurdere om det er eventuelle restsymptomer (f.eks. hallusinasjoner, vrangforestillinger, redusert kognitivt funksjonsnivå, postpsykotisk depresjon eller affeksjonsforstyrrelser) som medfører svekkelse av kjøreevnen. Ved schizofreni er det spesielt viktig å vurdere hvordan pasienten forholder seg til andre i trafikken. Det kan være restsymptomer eller skifter i stemningsleie som særlig kommer frem under kjøring. En kjørevurdering skal da gjennomføres i stabil fase.

Der rusmidler har vært utløsende årsak eller det foreligger en ruslidelse, gjelder i tillegg egne helsekrav om bruk av rusmidler som kan påvirke kjøreevnen.

Med relevant spesialist menes spesialist i psykiatri eller spesialist i klinisk psykologi. Der legen eller psykologen er i spesialisering, skal vurderingen kvalitetssikres av en spesialist (f. eks. kontrasigneres). Oppfølgende vurdering kan skje hos fastlegen. Der relevant spesialist har vurdert at helsekravet er oppfylt og tilstanden er stabil, kan fastlege basert på informasjon i epikrise/poliklinisk notat utstede helseattest.

Mani er forbundet med en betydelig økt risiko i trafikken. Vurdering av risiko for nye episoder er sentralt. Minimum krav til observasjonstid med stabil tilstand uten nye episoder er tre måneder for førerkortgruppe 1, ett år for førerkortgruppe 2 og to år for førerkortgruppe 3. Der relevant spesialist vurderer høy sannsynlighet for nye maniske episoder, bør observasjonstiden forlenges.

Med relevant spesialist menes spesialist i psykiatri eller spesialist i klinisk psykologi. Der legen eller psykologen er i spesialisering skal vurderingen kvalitetssikres av en spesialist (f. eks. kontrasigneres). Oppfølgende vurdering kan skje hos fastlegen. Der relevant spesialist har vurdert at helsekravet er oppfylt og tilstanden er stabil, kan fastlege basert på informasjon i epikrise/poliklinisk notat utstede helseattest.

Mani er forbundet med en betydelig økt risiko i trafikken. Der maniske episoder opptrer på nytt er det krav om lengre observasjonstid med stabil tilstand. Vurdering av risiko for nye episoder er sentralt. Der relevant spesialist vurderer høy sannsynlighet for nye maniske episoder, bør observasjonstiden forlenges ytterligere. Pasienten bør følges opp på en slik måte at eventuelle tilbakefall fanges opp før det utgjør en trafikksikkerhetsrisiko.

Med relevant spesialist menes spesialist i psykiatri eller spesialist i klinisk psykologi. Der legen eller psykologen er i spesialisering skal vurderingen kvalitetssikres av en spesialist (f. eks. kontrasigneres). Oppfølgende vurdering kan skje hos fastlegen. Der relevant spesialist har vurdert at helsekravet er oppfylt og tilstanden er stabil, kan fastlege basert på informasjon i epikrise/poliklinisk notat utstede helseattest.

Helsekravet er ikke oppfylt i akutt sykdomsfase og det bør gis «muntlig kjøreforbud». Der utløsende faktor for den psykotiske lidelsen har vært alkohol, legemidler eller andre rusmidler, må det dokumenteres ved prøver at vedkommende er avholdende fra den utløsende årsak i observasjonsperioden. Der det foreligger en ruslidelse, gjelder i tillegg egne helsekrav om bruk av rusmidler.

Med relevant spesialist menes spesialist i psykiatri eller spesialist i klinisk psykologi. Der legen eller psykologen er i spesialisering skal vurderingen kvalitetssikres av en spesialist (f. eks. kontrasigneres). Oppfølgende vurdering kan skje hos fastlegen. Der relevant spesialist har vurdert at helsekravet er oppfylt og tilstanden er stabil, kan fastlege basert på informasjon i epikrise/poliklinisk notat utstede helseattest.

Personlighetsforstyrrelser eller andre lignende tilstander som medfører nedsatt dømmekraft, impulskontrollsvikt eller atferdsforstyrrelse som svekker evnen til å kjøre trafikksikkert, er ikke forenlig med å inneha førerett. Særlig oppmerksom skal man være på personer med aggressiv, utagerende eller voldelig atferd. Dersom tidligere sykehistorie har vist nedsatt dømmekraft, impulskontrollsvikt og lignende forhold hos søker, underbygger dette at vedkommende kan utgjøre en trafikksikkerhetsrisiko.

Med relevant spesialist menes spesialist i psykiatri eller spesialist i klinisk psykologi. Der legen eller psykologen er i spesialisering skal vurderingen kvalitetssikres av en spesialist (f. eks. kontrasigneres). Oppfølgende vurdering kan skje hos fastlegen. Der relevant spesialist har vurdert at helsekravet er oppfylt og tilstanden er stabil, kan fastlege basert på informasjon i epikrise/poliklinisk notat utstede helseattest.

Personer med hyperkinetisk forstyrrelse uten atferdsforstyrrelse vil vanligvis kunne få utstedt førerkort i alle førerkortgrupper. Lege/psykolog bør være oppmerksom på eventuelle komorbide lidelser som kan påvirke kjøreevnen. Ved helseskadelig bruk av rusmidler som gir økt trafikksikkerhetsrisiko gjelder i tillegg egne helsekrav (§ 36 annet ledd nr. 1 og nr. 2).

Ved alvorlig eller omfattende autismespekterforstyrrelse kan ikke helseattest utstedes, f.eks. ved språkløshet, manglende evne til å klare seg selv i dagliglivet, være i arbeid eller annen vanlig funksjon.

Avgjørelsen om hvorvidt det kan gis førerett skal baseres på en grundig vurdering av behandlende lege/psykolog, eventuelt med nevropsykologisk undersøkelse. Man skal være særlig oppmerksom på tilleggslidelser som kan være omfattet av andre helsekrav i forskriften, for eksempel synsfeltutfall. Dersom behandlende lege/psykolog sin vurdering er klart positiv, kan søker på vanlig måte gjennomføre føreropplæring. Vedkommende må bestå teoretisk og praktisk førerprøve under ordinære betingelser.

Å føre motorvogn stiller store krav til bl.a. dømmekraft og konsentrasjonsevne. Selv om en psykisk utviklingshemmet gjennom praktisk trening kan bestå en teoretisk og praktisk prøve under tilnærmet ordinære betingelser, er det ikke sikkert at funksjonsevnen er tilstrekkelig i mer krevende situasjoner. 

Avgjørelsen om hvorvidt det kan gis førerett skal baseres på en grundig spesialistvurdering, eventuelt med nevropsykologisk undersøkelse. Relevant spesialist vil som regel være lege tilknyttet rehabiliteringsteam. Vurderingen skal inkludere rehabiliteringsteamets tverrfaglige kompetanse.

Spesialisten skal også være oppmerksom på tilleggslidelser som kan være omfattet av andre helsekrav i forskriften, herunder somatiske tilstander. Dersom spesialistens vurdering er klart positiv, kan personen på vanlig måte gjennomføre føreropplæring. Vedkommende må bestå teoretisk og praktisk førerprøve under ordinære betingelser. Dersom det er forhold som sensor skal ha spesielt fokus på under den praktiske førerprøven bør dette oppgis.

Førerkortgruppe 1

For personer med lett psykisk utviklingshemming kan helsekrav i førerkortgruppe 1 være oppfylt. I praksis vil det være mest aktuelt for de personene som fungerer omkring den øvre grensen for psykisk utviklingshemming. Vurderingen bør inkludere kommunikasjon i dagliglivet, egenomsorg, bokompetanse, sosiale ferdigheter, bruk av vanlige samfunnstilbud, ferdigheter i arbeid og fritid, og basal innsikt i helse og sikkerhet.

Førerkortgruppe 2 og 3

Det økte krav til trafikksikkerhet utgjør et hinder for førerett til psykisk utviklingshemmede i førerkortgruppe 2 og 3.

Definisjoner

• Med «langvarig høyt inntak» og «skadelig bruk av alkohol» menes inntak av alkohol i en grad som kan føre til forstyrrelse i atferd, gi helsesvekkelse og føre til avhengighet (F10.1 i ICD10). 
• Med «avhengighet av alkohol» menes atferdsmessige, kognitive og fysiologiske endringer etter langvarig høyt inntak av alkohol der vansker med kontrollert inntak gir økt toleranse og skadelige virkninger neglisjeres (F 10.2 – 10.7 i ICD 10). 
• Med «avholdenhet» menes tilnærmet nullforbruk dokumentert med biologiske prøver. Det betyr at PEth-verdien bør være lavere enn 0,03 µmol/l, eller CTD%-verdien ikke har hatt en økning på mer enn 30% fra nullverdi.
• Med «kontrollert bruk» menes et forbruk som ikke kan føre til forstyrrelse i atferd  eller gi helsesvekkelse  som øker trafikksikkerhetsrisikoen. Den beste objektive målemetode for dette vil være PEth med verdier under 0,30 µmol/l.

Hvordan vurdere om helsekravet er oppfylt

Helsekravet er ikke oppfylt ved «avhengighet av alkohol, langvarig høyt inntak av alkohol eller skadelig bruk av alkohol, der alkoholbruken kan føre til forstyrrelse i atferd og gi helsesvekkelse med økt trafikksikkerhetsrisiko». Det betyr at alkoholbruken må være av et omfang som enten kan føre til forstyrrelse i atferd eller kan gi helsesvekkelse. I tillegg skal konsekvensene av alkoholbruken medføre økt trafikksikkerhetsrisiko. 

Lege eller psykolog må gjøre en skjønnsmessig vurdering utfra sykehistorie, opplysninger om alkoholbruk, klinisk undersøkelse, symptomer og tegn på eventuelle alkoholrelaterte helsesvekkelser, komparentopplysninger og resultater av supplerende undersøkelser. Se verktøy for kartlegging av alkoholbruk (AUDIT, CAGE m.fl.) (rop.no). Det bør som hovedregel være tatt prøver over noe tid. Prøvesvar kan gi indikasjoner på skadelig bruk, men samtidig er det ikke nok at bruken bare er skadelig. Alkoholbruken skal også kunne føre til forstyrrelse i atferd eller kunne gi helsesvekkelse som gir økt trafikksikkerhetsrisiko. 

Det må alltid gjøres en helhetlig og individuell vurdering av om helsekravet er oppfylt med bakgrunn i all informasjonen som foreligger. 

Endret atferd, nedsatte kognitive funksjoner, nevropatier og andre følger som kan opptre etter lengre tids alkoholbruk vil kunne underbygge at helsekravet ikke er oppfylt. Samtidig kan høyt alkoholforbruk etter en individuell vurdering også innebære at helsekravet ikke er oppfylt, selv om alkoholbruken ikke har fått disse utslagene. Eksempelvis kan forhøyede PEth-verdier på over 0,30 µmol/l over tid indikere at helsekravet ikke er oppfylt. Jo høyere PEth, jo mer sannsynlig at helsekravet ikke er oppfylt. Ved innleggelse i rusinstitusjon grunnet avhengighet vil som regel helsekravet ikke være oppfylt. Der alkoholbruk har medført bevissthetstap med kramper er helsekravet ikke oppfylt (anfall på grunn av rus).

Ved periodisk overforbruk bør opplysninger om inntatt mengde, hyppighet og lengde på periodene tas med i vurderingen av om helsekravet er oppfylt. Der slike perioder tiltar i hyppighet eller søker har problemer med å kontrollere forbruket, slik at dette kan gi forstyrrelse i atferd eller helsesvekkelse som gir økt trafikksikkerhetsrisiko, er helsekravet ikke oppfylt. Ved overforbruk vil man typisk finne gjentatte PEth-verdier over 0,30 µmol/l og patologiske biologiske markører, noe som indikerer at helsekravet ikke er oppfylt.

Alkoholinntak er alltid uforenlig med bilkjøring når serumkonsentrasjonen er 0,2 promille eller høyere. 

Ved tvil om helsekravet er oppfylt

Ved tvil om helsekravet er oppfylt vil det ofte være grunn til å be pasienten avstå fra å kjøre frem til dette er avklart ("muntlig kjøreforbud"), men det må gjøres en individuell vurdering basert på de opplysningene som foreligger. Lege/psykolog må informere pasienten om at det etter vegtrafikkloven ikke er tillatt å føre motorvogn dersom helsekravene ikke er oppfylt. Mal: Helsekrav ikke oppfylt - til fører. Pasienten har ansvar for at helsekravene er oppfylt ved kjøring (førers ansvar).

Dersom førerkortinnehaver ikke vil medvirke til undersøkelser eller prøver for å avklare om helsekravet er oppfylt, bør vedkommende informeres om at det vil kunne trekke i retning av at helsekravet vurderes som ikke oppfylt, og at det må sendes melding til statsforvalter. (mer om meldeplikt under)

Når helsekravet ikke er oppfylt

Når legen/psykologen vurderer at helsekravet ikke er oppfylt, må det gjennomføres et kontrollopplegg som dokumenterer sammenhengende avholdenhet i minst seks måneder (se nedenfor). Pasienten må informeres om at kjøring ikke er tillatt i denne perioden ("muntlig kjøreforbud"). Mal: Helsekrav ikke oppfylt - til fører. Helsekravet er tidligst oppfylt igjen etter det har gått seks måneder med sammenhengende dokumentert avholdenhet.

Når skal det sendes melding til statsforvalteren?

Meldeplikten utløses for tilstander som varer, eller vurderes å vedvare, lenger enn 6 måneder. Utgangspunktet for beregning av de seks månedene er når lege eller psykolog blir kjent med at pasienten ikke oppfyller helsekravet. Rushistorikk kan likevel være et moment i vurderingen av om pasienten vil oppfylle helsekravet innen seks måneder.

Dersom legen/psykologen vurderer at tilstanden kan bringes under kontroll med dokumentert avholdenhet i de neste seks månedene, inntrer ikke meldeplikten til statsforvalteren. Det forutsetter at pasienten samarbeider med lege om oppfølging og kontroll, og straks avslutter den skadelige bruken av alkohol. Selv om det ikke sendes melding til statsforvalteren er helsekravet ikke oppfylt før det har gått minst seks måneder, og kjøring er ikke tillatt i denne perioden.
 
Dersom legen /psykologen vurderer at tilstanden vil vedvare utover seks måneder, eller det viser seg at det ikke kan dokumenteres avholdenhet i seksmåneders-perioden, skal det sendes melding til statsforvalteren. Det må gjøres en helhetlig vurdering av relevante opplysninger og om disse tilsier at tilstanden vil vedvare utover seks måneder fra legen/psykologen ble kjent med at helsekravet ikke var oppfylt. Relevante momenter er blant annet tilstandens alvorlighet, behov for behandling og rushistorikk. 

Mal: Helsekrav ikke oppfylt - til fører.
Mal: Helsekrav ikke oppfylt – til statsforvalter

Oppfølging når helsekravet ikke er oppfylt

Når helsekravet ikke er oppfylt, kreves det minst seks måneder med månedlig oppfølging som viser avholdenhet og normalisering av biologiske prøver som avspeiler alkoholforbruket, før helsekravet er oppfylt igjen. Se forslag til kontrollopplegg under. Lege/psykolog må informere pasienten om at kjøring ikke er tillatt i denne perioden ("muntlig kjøreforbud").

Med "oppfølging" menes fysisk konsultasjon hos behandlende lege, psykolog eller rusmiddelpoliklinikk. Videokonsultasjoner kan benyttes i en avgrenset periode dersom legen anser det som forsvarlig og pasienten samarbeider med legen om oppfølging og kontroll. 

Med "avholdenhet" menes tilnærmet nullforbruk dokumentert med biologiske prøver. Det betyr at PEth-verdien bør være lavere enn 0,03 µmol/l, eller CTD%-verdien ikke har hatt en økning på mer enn 30% fra nullverdi. Ved biometriske målinger må det likevel tas hensyn til måleusikkerheten ved de enkelte prøvene. 

Manglende medvirkning eller unndragelse av kontroller i denne seksmåneders-perioden vil vanligvis utløse meldeplikt til statsforvalteren. Det skal gjøres en individuell vurdering, men pasienten bør informeres om at det må påregnes at det da må sendes melding til statsforvalteren. Manglende oppmøte eller unndragelse vil også medføre at prøveperioden må starte på nytt, slik at man kan dokumentere sammenhengende avholdenhet. Mer om manglende medvirkning.  

Ved påvist "sprekk" i denne seksmåneders-perioden vil meldeplikten til statsforvalteren være utløst.

Les mer her: Forslag til kontrollopplegg i førerkortsaker per oktober (stolav.no)

Når helsekravet igjen er oppfylt 

Når helsekravet igjen er oppfylt, kan helseattest gis med begrenset varighet iht. forskriften, forutsatt at kvartalsvis oppfølging viser kontrollert bruk. Hyppigere kontroller avtales der legen vurderer at dette er nødvendig for å sikre at helsekravet fortsatt er oppfylt. 

Med "kontrollert bruk" menes et forbruk som ikke kan føre til atferdsforstyrrelse eller gi helsesvekkelse med økt trafikksikkerhetsrisiko. Den beste objektive målemetode for dette vil være PEth med verdier under 0,30 µmol/l. CDT% kan alternativt benyttes. Dersom håranalyser velges som langtids oppfølging, anbefales det å supplere med stikkprøver i urin eller ev. PEth i fullblod. Det utførende laboratoriet bør kontaktes for å sikre et hensiktsmessig kontrollopplegg. 

Ved mistanke om "sprekk" eller tilbakefall i perioden etter helsekravet igjen er oppfylt, må det gjøres nærmere undersøkelser og eventuelt tas supplerende prøver for å verifisere eller avkrefte mistanken. Eksempelvis ved PEth verdier rundt 0,30 µmol/l anbefales detaljert alkoholanamnese og eventuelt tettere oppfølging med prøver. Lege/psykolog bør som hovedregel be pasienten avstå fra å kjøre inntil dette er avklart ("muntlig kjøreforbud"). 

Der nærmere undersøkelser bekrefter tilbakefall, må det gjøres en ny vurdering av om helsekravet er oppfylt eller ikke. Hvis helsekravet ikke er oppfylt, må pasienten dokumentere seks nye måneder med avholdenhet. Lege/psykolog må informere pasienten om at kjøring da ikke er tillatt de neste seks månedene ("muntlig kjøreforbud"). Det må samtidig gjøres en helhetlig vurdering med utgangspunkt i tilbakefallet om tilstanden antas å vedvare mer enn seks måneder, slik at det må sendes melding til statsforvalteren. 

Les mer her: Forslag til kontrollopplegg i førerkortsaker (stolav.no)

PEth (fosfatidyletanol) - en direkte alkoholmarkør

Dette er den mest spesifikke markør for alkoholinntak. Se mer informasjon til rekvirenter av PEth (stolav.no).

• PEth er et fosfolipid som normalt ikke forekommer i kroppen, og som kan spores ved bruk av etanol. Det gjør den til en god markør for alkoholkonsum. Et enkelt alkoholinntak gir ingen økning i B-PEth, men ved regelmessig alkoholbruk vil verdien stige med økende alkoholforbruk. Et engangsinntak som gir en promille på 1-1,5 vil ikke kunne gi en PEth-konsentrasjon på over 0,30 µmol/L, verken akutt eller de påfølgende døgn.
• Halveringstiden for B-PEth er 3-5 døgn etter avsluttet drikking, noe lenger hos personer med moderat alkoholkonsum. PEth gir derfor et godt bilde av alkoholkonsumet de siste 2-3 ukene. Ettersom laveste verdi er satt til < 0,03 µmol/L vil også et kontrollert alkoholkonsum kunne gi en målbar PEth-verdi.
• Der man skal påvise avholdenhet kan det også være fornuftig å måle Etylglukuronid (EtG) og etylsulfat (EtS) i urin 2 ganger i uken i 4 uker for å få en tilnærmet nullverdi av PEth. Dette med tanke på at videre oppfølging med PEth da blir lettere å vurdere ettersom en stigning i PEth-verdi vil gi en sterk indikasjon på at alkoholinntaket har økt.

S-CDT% (Carbohydrat Deficient Transferrin) - en indirekte alkoholmarkør

• Referanseverdi er < 2,5% (OBS – kan variere fra laboratorium til laboratorium)
• En verdi over laboratoriets referanseverdi betyr vanligvis at pasienten har hatt et alkoholkonsum på minst 50-60 g etanol per dag i minst to uker.
• En relativ endring i CDT% på mer enn 30% fra nullverdi indikerer tilbakefall eller abstinens

For å være sikker på totalavholdenhet og ha en sikker nullverdi for CDT% må man enten ta EtG og EtS i urin x 2 pr uke i 4 uker som alle må være negative, eller la søkeren ta Antabus under påsyn i 4 uker før det fastsettes nullverdi for CDT%. 

Alkoholmarkører i hår

Påvisning av EtG i hår kan være et alternativ til CDT% ved langtids oppfølging av alkoholmisbruk. EtG i hår er i motsetning til CDT% et entydig mål på alkoholinntak, har høyere sensitivitet og spesifisitet enn CDT%, og har dokumenterte grenseverdier for ulike grader av etanolinntak. En negativ håranalyse kan ikke utelukke sporadisk bruk, og enkelte stoffer (spesielt cannabis og etanol) lar seg vanskelig spore i hår. En annen ulempe er at påvisningen vil komme i retrospekt. Der håranalyser velges som langtids oppfølging, anbefales det å supplere med stikkprøver i urin eller eventuelt PEth i fullblod. Det utførende laboratoriet bør kontaktes for å sikre et hensiktsmessig kontrollopplegg. 

Ved blandingsmisbruk

Ved misbruk av både alkohol og andre rusmidler eller legemidler til rusformål gjelder krav til oppfølging slik de fremgår av eget helsekrav. Oppfølgingen kan med fordel gjøres samlet, men minimumskravene til oppfølging etter de enkelte bestemmelser må være oppfylt. Helseattesten kan ikke gis lengre varighet enn det som fremgår av den strengeste bestemmelsen.

Selv om alkoholkonsumet og bruk av andre rusgivende stoffer hver for seg ikke har et omfang som medfører at helsekravet for det enkelte middel ikke er oppfylt, kan blandingsmisbruket gi en helsesvekkelse med økt trafikksikkerhetsrisiko, slik at det generelle helsekravet ikke er oppfylt (§ 35).

Listen over rusmidler i bestemmelsen er ikke uttømmende. Det  innebærer at mange flere typer illegale rusgivende stoffer vil være omfattet av bestemmelsen.

Hvordan vurdere om helsekravet er oppfylt

Helsekravet er ikke oppfylt ved «helseskadelig bruk som gir økt trafikksikkerhetsrisiko» eller ved «avhengighet av illegale rusgivende stoff[er]». Med «helseskadelig bruk som gir økt trafikksikkerhetsrisiko» menes en rusbruk som påvirker helsen slik at det går ut over evnen til sikker bilkjøring, både når vedkommende er påvirket av middelet og når vedkommende ikke er påvirket (f. eks. endret atferd, svekket kognitiv funksjon). 

Det er ingen klar grense for når rusbruk er av en slik art, men det må gjøres en helhetlig og skjønnsmessig vurdering av om helsekravet er oppfylt utfra sykehistorie, rusmiddelanamnese, komparentopplysninger, klinisk undersøkelse, jobbsituasjon, skadehistorikk og resultater av supplerende undersøkelser. Se kartleggingsverktøy (DUDIT o.l.) for rusmiddelproblemer (rop.no). Samtidig bruk av vanedannende legemidler og rusmidler gir en vesentlig økt trafikksikkerhetsrisiko og kan underbygge at helsekravet ikke er oppfylt. Ved innleggelse i rusinstitusjon grunnet avhengighet vil som regel helsekravet ikke være oppfylt.  

Med «gjentatt eller vedvarende bruk av legemidler til rusformål» menes et bruksmønster der legemidler har vært brukt til rusformål ved flere anledninger eller der dette har vedvart over tid. Det forutsettes at den totale bruken av legemidler anses å påvirke trafikksikkerheten, også når søkeren ikke er påvirket av middelet. 

Det må skilles mellom bruk etter legens forskrivning og anbefaling, og bruk til rusformål. Momenter som kan tyde på bruk til rusformål er f. eks. bruk av legemidler forskrevet til andre, bruk av legemidler i høyere doser eller over lengre tid enn det legen har forskrevet, bruk av legemidler kjøpt på det illegale markedet eller legemidler kjøpt eller forskrevet i utlandet. Det er egne helsekrav for enkelte legemidler som kan påvirke kjøreevnen (§ 36 annet ledd nr. 4 til 7) når legemiddelet brukes i tråd med legens forskrivning.

Ved tvil om helsekravet er oppfylt

Ved tvil om helsekravet er oppfylt vil det ofte være grunn til å be pasienten avstå fra å kjøre frem til dette er avklart ("muntlig kjøreforbud"), men det må gjøres en individuell vurdering basert på de opplysningene som foreligger. Lege/psykolog må informere pasienten om at det etter vegtrafikkloven ikke er tillatt å føre motorvogn dersom helsekravene ikke er oppfylt. Mal: Helsekrav ikke oppfylt - til fører. Pasienten har ansvar for at helsekravene er oppfylt ved kjøring (førers ansvar).

Dersom førerkortinnehaver ikke vil medvirke til undersøkelser eller prøver for å avklare om helsekravet er oppfylt, bør vedkommende informeres om at det vil kunne trekke i retning av at helsekravet vurderes som ikke oppfylt, og at det må sendes melding til statsforvalteren. (mer om meldeplikt under)

Når helsekravet ikke er oppfylt

Når legen/psykologen vurderer at helsekravet ikke er oppfylt, må det gjennomføres et kontrollopplegg som dokumenterer sammenhengende rusfrihet i minst seks måneder (se nedenfor). Pasienten må informeres om at kjøring ikke er tillatt i denne perioden ("muntlig kjøreforbud"). Mal: Helsekrav ikke oppfylt - til fører. Helsekravet er tidligst oppfylt igjen etter det har gått seks måneder med sammenhengende dokumentert rusfrihet.

Når skal det sendes melding til statsforvalteren?

Meldeplikten utløses for tilstander som varer, eller vurderes å vedvare lenger enn 6 måneder. Utgangspunktet for beregning av de seks månedene er fra da lege eller psykolog blir kjent med at pasienten ikke oppfyller helsekravet. Rushistorikk kan likevel være et moment i vurderingen av om pasienten vil oppfylle helsekravet innen seks måneder.

Dersom legen/psykologen vurderer at tilstanden kan bringes under kontroll med dokumentert rusfrihet i de neste seks månedene, inntrer ikke meldeplikten til statsforvalteren. Det forutsetter at pasienten samarbeider med lege om oppfølging og kontroll, og straks avslutter rusbruken. Selv om det ikke sendes melding til statsforvalteren, er helsekravet ikke oppfylt før det har gått minst seks måneder, og kjøring er ikke tillatt i denne perioden. 
 
Dersom legen /psykologen vurderer at tilstanden vil vedvare utover seks måneder, eller det viser seg at det ikke kan dokumenteres rusfrihet i seksmåneders-perioden, skal det sendes melding til statsforvalteren. Det må gjøres en helhetlig vurdering av relevante opplysninger og om disse tilsier at tilstanden vil vedvare utover seks måneder fra legen/psykologen ble kjent med at helsekravet ikke var oppfylt. Relevante momenter er blant annet tilstandens alvorlighet, behov for behandling og rushistorikk.

Mal: Helsekrav ikke oppfylt - til fører
Mal: Helsekrav ikke oppfylt – til statsforvalteren

Oppfølging når helsekravet ikke er oppfylt

Når helsekravet ikke er oppfylt  kreves det minst seks måneder med dokumentert rusfrihet med egnede prøver, før helsekravet igjen er oppfylt. Mer om «egnede prøver» under. Lege/psykolog må informere pasienten om at kjøring ikke er tillatt i denne perioden ("muntlig kjøreforbud").

Med «rusfrihet» menes totalavhold fra illegale stoffer og/eller bruk av vanedannende legemidler, ut over legemiddelbruk som eventuelt måtte være etter avtale med behandlende lege. 

Manglende medvirkning eller unndragelse av kontroller i denne seksmåneders-perioden vil vanligvis utløse meldeplikt til statsforvalteren. Det skal gjøres en individuell vurdering, men pasienten bør informeres om at det må påregnes at det da må sendes melding til statsforvalteren. Brudd på oppfølgingsregimet eller unndragelse av kontroller vil også medføre at prøveperioden må starte på nytt, slik at man kan dokumentere sammenhengende rusfrihet. Mer om manglende medvirkning.  

Ved påvist misbruk eller "sprekk" i denne seksmåneders-perioden vil meldeplikten være utløst.

Når helsekravet igjen er oppfylt

Når helsekravet igjen er oppfylt, kan helseattest gis med begrenset varighet iht. forskriften, forutsatt at umeldte kvartalsvise kontroller viser fortsatt rusfrihet. Der det ved slike kontroller påvises misbruk, må det gjøres en ny vurdering av om helsekravet fortsatt er oppfylt. Hvis helsekravet ikke er oppfylt, må man tilbake til et tettere oppfølgingsregime og dokumentere rusfrihet i seks nye måneder. Det må sendes melding til statsforvalteren dersom tilstanden vurderes å vedvare mer enn seks måneder.

Dokumentasjon av rusfrihet ved «egnede prøver»

Prøvene må innledningsvis tas med tilstrekkelig korte intervaller slik at eventuelt misbruk avdekkes. Behandlende lege kan etter hvert justere frekvensen på prøvetaking hvis legen har tillit til at søker holder seg rusfri. Forslag til prøvetaking innledningsvis:

• Urinprøve eller spyttprøve 3 ganger per uke (eks. mandag, onsdag og fredag) til bred rusmiddelscreening vil utelukke inntak av de fleste rusmidler med stor grad av sikkerhet.
• For benzodiazepiner er urin- eller spyttprøve 1-2 ganger per uke tilstrekkelig.
• For cannabis vil urinprøve 1 gang per uke være tilstrekkelig. I spytt har cannabis kortere påvisningstid slik at prøve bør tas 2 ganger per uke.  

Dersom det avtales prøvetaking 1 gang per uke, bør det gjennomføres stikkprøver i tillegg.

Alternativt kan man bruke et kontrollopplegg som kun baseres på stikkprøver. Ved stikkprøver må pasienten forplikte seg til å avlevere urin- eller spyttprøve til rusmiddelscreening på 24 timers varsel eksempelvis 10-20 ganger i løpet av et år.

Siden det foreløpig er mindre erfaring med fortolkning av spyttprøver enn urinprøver, bør urintesting være førstevalg. Spytt kan benyttes som alternativ hvis forholdene ikke ligger til rette for å gjennomføre observert vannlating, eller pasienten motsetter seg eller har problemer med å gjennomføre dette

Håranalyser vil ikke kunne utelukke bruk av de vanligste misbruksstoffer med tilstrekkelig høy sikkerhet, og negative hårprøver kan ikke utelukke sporadisk bruk. Det anbefales derfor stikkprøver i urin i tillegg til hårprøver for å sikre rusmiddelscreening som kan utelukke inntak av de vanligste rusmidlene med tilstrekkelig høy sikkerhet. Det enkelte prøveopplegg som inkluderer hårprøver bør avtales med laboratoriet som skal utføre analysene.

Hurtigtester vil ikke være en egnet prøve for å dokumentere rusfrihet på grunn av usikkerhet knyttet til resultatet og fortolkningsproblemer.

Hvis man vil vurdere størrelsen på inntaket, anbefales stikkprøve for serumkonsentrasjonsmåling. Det er generelt bedre korrelasjon mellom dose og serumkonsentrasjon enn mellom dose og urinkonsentrasjon. For mer informasjon om prosedyrer for rusmiddeltesting, se veileder IS-2231.

For mer utfyllende beskrivelse av regimer og forslag til oppfølging av rusmiddelmisbruk, se Forslag til kontrollopplegg i førerkortsaker. Dokumentet inneholder forslag til oppfølgingsregimer, og representerer nødvendigvis ikke noe minstekrav til prøvetype og -hyppighet.

Oppfølging og kontroll skal skje i tråd med Nasjonal retningslinje for legemiddelassistert rehabilitering ved opioidavhengighet. For at helsekravet skal være oppfylt forutsettes det at oppfølging og kontroll skjer over en periode på ett år, og i et omfang som gir nødvendig og tilstrekkelig grunnlag til å vurdere om det samtidig foreligger bruk av rusmidler og andre legemidler som kan påvirke kjøreevnen.

Dersom det er medisinsk indikasjon for behandling med andre legemidler som påvirker kjøreevnen, er helsekravet ikke oppfylt mens behandlingen pågår og det bør gis "muntlig kjøreforbud". Det forutsettes at slik behandling er i tråd med anbefalinger gitt av lege. Slik legemiddelbehandling kan gis i karenstiden på ett år før helsekravet er oppfylt, uten at karenstiden forlenges, forutsatt at behandlingen er av begrenset varighet.

Ved samtidig behandling med sentralstimulerende legemiddel

Samtidig substitusjonsbehandling med opioidholdig legemiddel og behandling med sentralstimulerende legemiddel (f.eks. metylfenidat, racemisk amfetamin, deksamfetamin, deksmetylfenidat og lisdeksamfetamin) gir en uforutsigbar påvirkning på kjøreevnen. Helsekravet er derfor ikke oppfylt ved slik kombinasjonsbehandling.

Førerkortgruppe 1

Benzodiazepiner og benzodiazepinlignende legemidler er forenlig med føring av motorvogn i førerkortgruppe 1 under følgende forutsetninger:

• Legemiddelbehandlingen må ikke utgjøre en trafikksikkerhetsrisiko. Ved langvarig behandling bør dette vurderes regelmessig og minst hvert halvår.
• Stabil legemiddelbehandling bør være oppnådd. Med «stabil legemiddelbehandling» menes at legemiddeldose og doseringsintervall har vært uendret i minst 7 døgn og at søker følger legens anbefaling om legemiddelbehandlingen.
• Det benyttes kun de legemidlene som er angitt i § 36 nr. 4 kolonne B (oksazepam, diazepam, zopiklon, zolpidem og nitrazepam).
• Ved bruk av zopiklon, zolpidem og nitrazepam må legemiddelet være inntatt minst 8 timer før kjøring.
• Angitt maksimaldose i § 36 gjelder ved behandling i monoterapi.
• Ved kombinasjon med andre legemidler, herunder antipsykotika, antiepileptika og antidepressiva, må helsekravet vurderes i henhold til § 35 og § 37.

Forskriften har ikke krav om et minimum tidsintervall fra inntak av diazepam eller oksazepam til kjøring kan skje. Spesielt diazepam har en betydelig sederende effekt. Legen må informere pasienten om hvordan legemiddelet skal brukes for ikke å være i strid med kravene til trafikksikker kjøring i § 35.

Førerkortgruppe 2 og 3

Benzodiazepiner og benzodiazepinlignende legemidler er forenlig med føring av motorvogn i førerkortgruppe 2 og 3 under følgende forutsetninger:

• Legemiddelbehandlingen må ikke gi en virkning som utgjør en trafikksikkerhetsrisiko. Ved langvarig behandling må dette vurderes regelmessig.
• Det benyttes kun de legemidlene som er angitt i § 36 nr. 4 kolonne C (zopiklon, zolpidem og nitrazepam), og innenfor angitte maksimaldose (ved monoterapi).
• Legemiddelbehandlingen skjer sporadisk.
• Ved bruk av zopiklon, zolpidem og nitrazepam må legemiddelet være inntatt minst 8 timer før kjøring.
• Angitt maksimaldose i § 36 gjelder ved behandling i monoterapi.
• Ved kombinasjon med andre legemidler, herunder antipsykotika, antiepileptika og antidepressiva, må helsekravet vurderes i henhold til § 35 og § 37.

Sporadisk bruk anses her som maksimum fem døgn pr. måned.

Ved bruk av to eller flere legemidler i § 36

• Ved bruk av to legemidler opplistet i helsekravene i § 36 nr. 4 til 7, reduseres angitt døgndose for begge legemidler med 50 %.
• Ved bruk av tre eller flere legemidler opplistet i § 36 nr. 4 til 7 er helsekrav er ikke oppfylt.

Bruk av andre benzodiazepiner og benzodiazepinliknende legemidler

Helsekravet er ikke oppfylt ved bruk av andre benzodiazepiner og benzodiazepinlignende legemidler enn de som er angitt i § 36 nr. 4. Flere av disse legemidlene omfattes også av forskrift om faste grenser for påvirkning av andre berusende eller bedøvende middel enn alkohol m.m.

Ved behandling i en begrenset periode med andre benzodiazepiner eller benzodiazepinliknende legemidler enn de som er opplistet i § 36 nr. 4, gjelder følgende:

• Helsekravet er ikke oppfylt ved bruk og i en periode etter siste inntak.
• Føring av motorvogn kan ikke gjenopptas før behandlende lege, etter en konkret og individuell vurdering, anser at legemiddelbruken ikke lenger gir en helsesvekkelse som utgjør en trafikksikkerhetsrisiko.

Legen må i sin vurdering ta hensyn til halveringstiden for legemiddelet, muligheten for akkumulering i løpet av behandlingsperioden og andre individuelle forhold. Tiden fra avsluttet behandling til føring av motorvogn kan skje, bør være minst to halveringstider for legemiddelet, jf. halveringstider angitt i Norsk legemiddelhåndbok. Der halveringstid er angitt med intervall, skal øvre tidsangivelse brukes.

Med begrenset periode menes den perioden legen har funnet medisinsk nødvendig. Det forutsettes at behandlingen er avsluttet før kjøring gjenopptas, og at behandlingen ikke er del av et planlagt behandlingsregime med et annet benzodiazepin/ benzodiazepinliknende legemiddel enn de som er oppført i § 36 nr. 4.

Dispensasjon ved bruk av klonazepam og klobazam

Bruk av benzodiazepiner kan påvirke kjøreevnen og medføre økt trafikksikkerhetsrisiko. Adgangen til å gi dispensasjon for bruk av klonazepam eller klobazam er svært begrenset. «Åpenbart urimelig» etter § 7 tilsier en streng vurdering. Førers behov skal ikke tas hensyn til i vurderingen.

Dersom det helt unntaksvis blir vurdert å gi dispensasjon etter § 7 for klonazepam eller klobazam, forutsettes det at

• legemiddelbehandlingen ikke utgjør en trafikksikkerhetsrisiko, jf. § 35
• det ikke benyttes andre legemidler som inngår i § 36 nr. 4.– 7. eller andre legemidler som etter en individuell vurdering kan utgjøre en trafikksikkerhetsrisiko
• øvrige helsekrav i vedlegg 1 er oppfylt
• relevant spesialist, som regel nevrolog, bekrefter diagnosen og at legemiddelet er helt nødvendig behandling
• annen aktuell behandling har vært forsøkt
• behandlingen er i tråd med nasjonalt anerkjent behandlingspraksis
• legemiddelet brukes i lavest mulig dose, som ikke bør overstige 0,5 mg klonazepam eller 20 mg klobazam per døgn
• legemiddelet doseres slik at serumkonsentrasjonen er stabil gjennom døgnet 
• legemiddelbehandlingen gjennomføres som avtalt med forskrivende lege

Relevante lenker

• Nasjonal faglig veileder vanedannende legemidler
• Norsk legemiddelhåndbok (legemiddelhandboka.no)
• Halveringstid tabell, anxiolytika og hypnotika (legemiddelhandboka.no)
• Ekvianalgetisk tabell for opioidanalgetika (legemiddelhandboka.no)
• Forskrift om faste grenser for påvirkning av andre berusende eller bedøvende middel enn alkohol m.m. (forskrift om faste grenser) (lovdata.no)
• Hvor lang tid etter inntak er stoffene i kroppen? (oslo-universitetssykehus.no)

Med «langvarig smertebehandling» forstås i denne sammenhengen all behandling som varer lenger enn 7 døgn.

Med «legemidlene er langtidsvirkende» forstås i denne sammenheng alle opioider omtalt som «depottablett», «depotkapsler», «depotplaster» i Norsk legemiddelhåndbok, samt virkestoffet metadon. Det omfatter også alle andre opioider (de «kortidsvirkende»), forutsatt at de administreres etter forutsetningene beskrevet nedenfor.

Ved LAR-behandling gjelder eget helsekrav § 36 nr. 3 og det generelle helsekravet § 35. Kravet til maksimal døgndose av morfinekvivalenter oppgitt her (§ 36 nr. 5) gjelder ikke for LAR-legemidler omfattet av Nasjonal retningslinje for LAR.

Førerkortgruppe 1

Langvarig behandling med opioider er forenlig med føring av motorvogn i førerkortgruppe 1 under følgende forutsetninger:

• Legemiddelbehandlingen gir ikke en virkning som utgjør en trafikksikkerhetsrisiko. Ved langvarig behandling må dette vurderes regelmessig.
• Det har gått minst en uke etter siste doseøkning.
• Behandlingen gis på klar medisinsk indikasjon.
• Det brukes ikke mer enn maksimal døgndose som tilsvarer 300 mg morfinekvivalenter per os, inkl. eventuell ekstra behovsdose opioid. Det skal tas utgangspunkt i ekvivalenstabell i Norsk legemiddelhåndbok. Der ekvianalgetisk ratio oppgis som et intervall skal øvre verdi benyttes. Der det brukes flere opioider samtidig, skal morfinekvivalenter (for hvert av opioidene) summeres.
• Legemidlene er langtidsvirkende.
• Ved inntak av ekstra dose korttidsvirkende opioid må det gå minst 8 timer før kjøring.
• Ved inntak av ekstra dose langtidsvirkende opioid der øvrige helsekrav i § 36 annet ledd nr. 5 og § 35 er oppfylt, bør det gå minst 16 timer etter inntak før kjøring.
• For at korttidsvirkende opioider skal regnes som «langtidsvirkende», må de brukes slik at det gir en jevn serumkonsentrasjon gjennom døgnet. Dette forutsetter at det inntas med regelmessige mellomrom, fordelt på minimum tre inntak per døgn.
• Ved kombinasjon med andre legemidler, herunder antipsykotika, antiepileptika og antidepressiva, må helsekravet vurderes i henhold til § 35 og § 37.

Der det brukes inntil én enkeltdose opioid per døgn i lenger enn 7 døgn (uten samtidig bruk av langtidsvirkende opioid) er helsekravet oppfylt under følgende forutsetninger:

• Legemiddelbehandlingen gir ikke en virkning som utgjør en trafikksikkerhetsrisiko. 
• Ved inntak av korttidsvirkende opioid må det gå minst 8 timer før kjøring.
• Ved inntak av langtidsvirkende opioid bør det gå minst 16 timer før kjøring.

Ved bruk av to eller flere legemidler i § 36

• Ved bruk av to legemidler opplistet i helsekravene i § 36 nr. 4 til 7, reduseres angitt døgndose for begge legemidler med 50 %. For opioider er det angitte maksimale døgndose på 300 mg morfinekvivalenter som skal reduseres med 50 %.
• Ved bruk av tre eller flere legemidler opplistet i § 36 nr. 4 til 7 er helsekravet ikke oppfylt. Ved bruk av flere opioider telles disse som ett legemiddel. 

Førerkortgruppe 2 og 3

Langvarig smertebehandling med opioider er uforenlig med førerett for førerkortgruppe 2 og 3.

Relevante lenker

• IS-2077 Nasjonal faglig veileder for bruk av opioider – ved langvarige ikke-kreftrelaterte smerter
• Nasjonal faglig veileder vanedannende legemidler
• Ekvianalgetisk tabell for opioidanalgetika (legemiddelhandboka.no)

Med «kortvarig smertebehandling» forstås i denne sammenhengen all behandling som varer 7 døgn eller kortere. Helsekravene er ikke oppfylt ved kortvarig smertebehandling med opioider der legemiddelbehandlingen gis kontinuerlig gjennom døgnet.

Ved bruk av enkeltdose opioid

Der det ved kortvarig smertebehandling ikke gis kontinuerlig behandling gjennom døgnet, men som enkeltdose opioid (inntil ett inntak per døgn), er helsekravet oppfylt for førerkortgruppe 1, 2 og 3 under følgende forutsetninger:

• Legemiddelbehandlingen gir ikke en virkning som utgjør en trafikksikkerhetsrisiko.
• Ved inntak av korttidsvirkende opioid må det gå minst 8 timer før kjøring og behandlingen må være anbefalt av lege.

For at helsekravene i § 35 skal være oppfylt, vil de samme forutsetningene gjelde ved kortvarig bruk av etylmorfin til annen indikasjon enn smertebehandling.

Ved inntak av en enkeltdose langtidsvirkende opioid kan helsekravene ikke ansees oppfylt før det har gått minst 16 timer etter inntak. Med «langtidsvirkende opioid» forstås i denne sammenheng alle opioider omtalt som «depottablett», «depotkapsler», «depotplaster» i Norsk legemiddelhåndbok, samt virkestoffet metadon. Alle andre opioider regnes i denne sammenheng som korttidsvirkende opioider.

Ved samtidig bruk av andre legemidler som kan påvirke kjøreevnen må helsekravet vurderes i henhold til § 35 og § 37.

Førerkortgruppe 1

Helsekravet er oppfylt ved bruk av alimemazin, prometazin og hydroksyzin under følgende forutsetninger:

• Legemiddelbehandlingen gir ikke en virkning som utgjør en trafikksikkerhetsrisiko. 
• Legemiddelet er inntatt minst 8 timer før kjøring.
• Legemiddelet gis med dose som angitt i § 36 nr. 7 kolonne B. Angitte maksimaldose gjelder ved behandling i monoterapi

Ved bruk av to legemidler opplistet i helsekravene i § 36 nr. 4 til 7, reduseres angitt døgndose for begge legemidler med 50 %. Helsekrav er ikke oppfylt ved bruk av tre eller flere legemidler opplistet i § 36 nr. 4 til 7.

Ved samtidig bruk av andre antihistaminer enn de som er nevnt i § 36 nr. 7, eventuelt i kombinasjon med andre legemidler som kan påvirke kjøreevnen, skal helsekravet vurderes etter det generelle helsekravet § 35 og reglene om bruk av flere legemidler i § 37.

Der det benyttes andre antihistaminer som ikke er omtalt i § 36 nr. 7, skal disse vurderes i henhold til § 35. Doksylamin har relativt lang halveringstid (ca. 10-16 timer) og pasienten bør avstå fra å kjøre inntil det er avklart om behandlingen gir døsighet på dagtid og om helsekravet etter § 35 er oppfylt. Det bør gå minst 8 timer etter inntak før kjøring finner sted, men lenger dersom pasienten opplever døsighet på dagtid.

Bruk av alimemazin, prometazin og hydroksyzin på annen indikasjon enn som sovemiddel skal vurderes iht. § 35. Det bør da tas utgangspunkt i samme krav til døgndoser og karenstid før kjøring som angitt i § 36 nr. 7.

Førerkortgruppe 2 og 3

Helsekravet er ikke oppfylt for førerkortgruppe 2 og 3 ved bruk av alimemazin, prometazin og hydroksyzin som sovemiddel. Dette gjelder også ved bruk av doksylamin.

Bruk av to legemidler opplistet i § 36

Ved samtidig bruk av to av legemidlene oksazepam, diazepam, zopiklon, zolpidem, nitrazepam, alimemazin, prometazin og hydroksyzin skal angitt maksimal døgndose reduseres med 50% for begge legemidlene. 

Ved langvarig smertebehandling med opioid og samtidig bruk av oksazepam, diazepam, zopiklon, zolpidem, nitrazepam, alimemazin, prometazin eller hydroksyzin gjelder følgende:

• angitt døgndose for oksazepam, diazepam, zopiklon, zolpidem, nitrazepam, alimemazin, prometazin eller hydroksyzin reduseres med 50 %
• i tillegg reduseres maksimal døgndose opioid fra det som tilsvarer 300 mg morfinekvivalenter per os til 150 mg. Det skal tas utgangspunkt i ekvivalenstabell i Norsk legemiddelhåndbok. Der det brukes flere opioider samtidig, regnes disse som ett legemiddel ved vurdering etter § 37. Morfinekvivalenter for hvert enkelt opioid summeres.

Der legemiddelbruk gir økt trafikksikkerhetsrisiko, er helsekravet ikke oppfylt, jf. § 35. Dette gjelder selv om dosene er innenfor angitte maksimaldoser etter § 36, jf. § 37. Legen må i slike tilfeller vurdere hvor lenge helsekravet forventes ikke å være oppfylt, kravet til å advare bruker om at helsekravet ikke er oppfylt og sin meldeplikt etter helsepersonelloven § 34 og meldepliktforskriften.

Bruk av tre eller flere legemidler opplistet i § 36

Helsekrav til førerkort er etter gjeldende regelverk ikke oppfylt for førerkortgruppe 1, 2 og 3 ved bruk av tre eller flere legemidler som er opplistet i § 36 nr. 4 til 7, jf. § 37 annet ledd.

Samtidig bruk av antipsykotika, antiepileptika og/eller antidepressiva

Samtidig bruk av antipsykotika, antiepileptika og/eller antidepressiva med negativ virkning på kjøreevnen og ett eller to legemidler som inngår i § 36 nr. 4 til 7, kan utgjøre en trafikksikkerhetsrisiko. Ved samtidig bruk av slike legemidler må det utvises særlig aktsomhet i vurderingen av om helsekravet er oppfylt etter § 35, eller om det forutsetter dosereduksjon eller seponering av legemiddel som omfattes av § 36 nr. 4 til 7.

Helsekravet knyttes til blodgassverdier målt når personen er i ro. Når O2-metning er vedvarende under 90 %, eller når FEV1-verdi synker under 30 % av forventet verdi, skal det innhentes uttalelse fra spesialist i indremedisin eller lungesykdommer. 

Legen må gjøre en vurdering av om tilstanden svekker søkers kjøreevne. Sentralt er søkers kognitive funksjon og muskelkraft/trettbarhet av betydning for kjøring. Ved eventuell forverring av grunnlidelsen bør legen være oppmerksom på om personen kan ha svekket kjøreevne for en periode. Eksempelvis kan infeksjoner gjøre at oksygenmetningen blir så lav at funksjonsnedsettelsen ikke er forenlig med føring av motorvogn. Behandlende lege må følge opp og gi disse personene råd om når funksjonsevnen ikke er forenlig med kjøring i kortere eller lengre perioder.

Aktivitet som bilkjøring kan gi et fall i oksygenmetning, og da bør pasienten vurderes av relevant spesialist. Ved en eventuell kjørevurdering bør kjøringen vare så lenge at et eventuelt fall i oksygenmetningen avdekkes. Dette fallet kommer raskt der kjøringen er litt krevende. Mer om kjørevurdering.

Vurdering av helsekrav i førerkortgruppe 2 og 3 skal gjøres av spesialist, som hovedregel spesialist i indremedisin eller lungesykdommer. 

Der det må benyttes oksygen for å oppnå akseptable blodgassverdier under kjøring gjelder eget helsekrav (§ 38 nr. 2).

Helsekravet knyttes til blodgassverdier målt når personen er i ro.

Førerkortgruppe 1

Med "spesialist" menes som hovedregel spesialist i indremedisin eller lungesykdommer.

Bærbare oksygen-apparater kan gjøre at akseptable verdier for blodgasser oppnås også ved kjøring, forutsatt at disse er riktig tilpasset til pasientens behov ved aktivitet. Langvarige sykdomsforløp med lav oksygenmetning kan ha konsekvens for kognitive funksjoner. Kognitive funksjoner skal i slike tilfeller vurderes etter eget helsekrav om kognitiv svikt. 

Ved behov for oksygen under kjøring for å oppfylle helsekravet, skal pasienten informeres om dette og det skal journalføres.

Legen må gjøre en generell vurdering av pasientens kjøreevne. Sentrale momenter er kognitivt funksjonsnivå, våkenhet/trettbarhet, muskelsvakhet, reaksjonshastighet o.l. Kronisk nyresvikt kan gi symptomer og tegn fra en rekke av kroppens organsystemer. Ved bruk av legemidler som påvirker kjøreevnen må det vurderes om serumkonsentrasjonen er påvirket, og om dette kan utgjøre en trafikksikkerhetsrisiko.

Helsekrav ved førerkortgruppe 2 og 3 skal vurderes av relevant spesialist.

Etter vellykket transplantasjon med god tilheling kan førerett gis med vanlig varighet, eventuelt med begrenset varighet etter behandlende leges vurdering. Dersom nyresvikt oppstår på nytt, gjelder helsekravene for kronisk nyresvikt.

Førerkortgruppe 1, 2 og 3

Flere helsesvekkelser kan påvirke hverandre slik at de samlet gir en trafikksikkerhetsrisiko. Legen skal så langt det er mulig vurdere helsekravene for den enkelte tilstand etter reglene i §§ 9-41. Der dette ikke er mulig, fordi det er en helsesvekkelse som ikke er regulert i §§ 9-41, eller det er en generell helsesvekkelse eller flere sykdommer sammen som utgjør en trafikksikkerhetsrisiko, skal bestemmelsene i §§ 42-44 benyttes.

Kjørevurdering

For tilfeller som vurderes etter disse bestemmelsene, vil kjørevurdering kunne være nødvendig for å avklare søkers kjøreevne.

Dispensasjon etter § 45 tredje ledd

Tungbilførere med syn på bare ett øye har fått adgang til å søke om videreføring av dispensasjon fra synskravet i førerkortforskriften vedlegg 1 § 9 nr. 1 kolonne C etter 30. september 2019. Etter denne bestemmelsen må førerkortinnehavere i førerkortgruppe 2 og 3 (C- og D-klassene) ha et minimumsyn på 0.8 på det beste øyet og 0.1 på det dårligste øyet. Adgangen til å søke om fornyet dispensasjon gjelder bare for førerkortinnehavere som mangler syn på ett øye.

Statsforvalteren kan innvilge en søknad eller avslå den dersom de kommer til at vilkårene for fornyelse ikke er oppfylt. Søknaden behandles i samsvar med forvaltningslovens regler, og det skal på vanlig måte gis informasjon om klagerett, klagefrist og hvem som skal ha klagen, jf. forvaltningslovens § 27. En eventuell klage på statsforvalterens vedtak skal stiles til Helseklage, men sendes til den statsforvalteren som har fattet avslagsvedtaket, jf. forvaltningslovens § 28.

Skjønnsutøvelsen skal skje innenfor rammene som er gitt i bestemmelsen. Det er hensynet til trafikksikkerheten som må avveies mot den enkeltes behov for å kunne føre motorvogn. Vilkåret om at det må være tungtveiende grunner for å videreføre dispensasjonen utover 30.09.2019, tilsier at det i første rekke vil være yrkesmessig behov for førerett i tunge klasser som vektlegges i vurderingen. Men også i enkelte andre tilfelle vil det unntaksvis og etter en individuell vurdering kunne være tungtveiende grunner for å gi fortsatt dispensasjon. 

Dersom det foreligger en trafikksikkerhetsrisiko skal søknaden om fornyelse av dispensasjonen avslås. Dispensasjonen kan også gis for kortere tid enn vanlig varighet (maksimumstiden), når dette anses nødvendig etter en medisinsk vurdering.

Det kan ikke gis dispensasjon for utrykningskompetanse etter denne bestemmelsen. Ved utrykningskjøring er det økt ulykkesrisiko. Syn på begge øyne anses derfor nødvendig for førere av utrykningskjøretøy.

Dispensasjon etter § 45 første ledd

Vedtak om dispensasjon som er truffet i medhold av vedlegg 1 før 1. oktober .2016, gjelder frem til dispensasjonen løper ut, selv om dispensasjonstiden er satt til etter 30. september 2019.