Rettigheter for ulike grupper

Asylsøkere har samme rett til helsehjelp som den øvrige befolkningen. Flyktninger, familiegjenforente og andre med oppholdstillatelse i Norge har også fulle helserettigheter så lenge oppholdet er ment å vare i 12 måneder eller mer.

Helsedirektoratet legger UDIs definisjoner av begrepene asylsøker og flyktning til grunn i denne veilederen, se UDIs oversikt over ord og begreper (udi.no). Med begrepet asylsøker menes i denne veilederen en person som har søkt om beskyttelse (asyl) i Norge, og ikke har fått søknaden sin endelig avgjort. En person er bare asylsøker fra han eller hun har meldt seg for politiet i Norge og søkt om beskyttelse (asyl), fram til UDI eller UNE har behandlet søknaden og fattet et endelig vedtak. Når asylsøkere har fått endelig svar på søknadene sine, kalles de ikke lenger asylsøkere. De som får positivt svar på søknaden, får oppholdstillatelse som flyktning eller på humanitært grunnlag.

Rettighetene omfatter både somatisk og psykisk helsehjelp fra kommune- og spesialisthelsetjeneste, inkludert hjelp for rusmiddelproblemer.

Voksne asylsøkere som bor i, eller har tilbud om å bo i, statlig mottak, har ikke rett til omsorgstjenester fra kommunen. Voksne asylsøkere med særskilte behov skal gis et tilrettelagt botilbud av UDI.

Alle barn under 18 år som oppholder seg i Norge har rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester.

Personer som enda ikke har søkt om asyl, personer som har fått endelig avslag på søknaden om beskyttelse (asyl) eller andre personer uten lovlig opphold i landet, har mer begrensede helserettigheter. De har rett til øyeblikkelig helsehjelp, vurdering fra spesialisthelsetjenesten og helsehjelp som er helt nødvendig og ikke kan vente. Rettighetene omfatter både somatisk og psykisk helsehjelp fra kommune- og spesialisthelsetjeneste. Kvinner har rett til abort og helsehjelp før og etter fødsel. Alle har rett til smittevernhjelp etter smittevernloven § 6-1. Videre har barn uten fast eller lovlig opphold rett til nødvendig helsehjelp fra kommune og spesialisthelsetjeneste.

Se UDIs oversikt over relevant regelverk (udiregelverk.no).

Ansvar for å yte helsehjelp

Kommunen har ansvaret for at de som oppholder seg i kommunen får helsehjelp. Det vil si at asylsøkere har fulle rettigheter til helsehjelp fra kommunen. Rettighetene gjelder uavhengig av om asylsøkeren bor privat eller i asylmottak.

Ved behov kan kommunene be om råd og støtte fra spesialisthelsetjenesten.

Se UDIs informasjon til dem som jobber i en kommune som har eller skal få et asylmottak (udi.no).

Staten har det overordnede ansvaret for at befolkningen gis nødvendige spesialisthelsetjenester. De fire regionale helseforetakene skal sørge for at det tilbys spesialisthelsetjenester, som sykehustjenester, medisinske laboratorietjenester og radiologiske tjenester.

Fylkeskommunen skal etter lov om tannhelsetjenesten sørge for at nødvendig tannhelsehjelp er tilgjengelig for alle som bor eller midlertidig oppholder seg i fylket, herunder også asylsøkere som bor privat eller som oppholder seg i asylmottak. Tannhelsetjenesten bør tilstrebe et godt samarbeid med lokale mottak.

Ansvar for tolk

Helsepersonell har ansvar for å vurdere behovet for og bestille kvalifisert tolk i møte med pasient med begrensede norskkunnskaper jf. lov om offentlige organers ansvar for bruk av tolk (lovdata.no). Helsepersonell kan trenge tolk for å utøve informasjons- og veiledningsplikten.

Samarbeid med kvalifisert tolk kan være en forutsetning for å sikre pasientens rett til blant annet å få forståelig informasjon og å kunne gi informert samtykke til helsehjelp, jf. blant annet pasient- og brukerrettighetsloven §§3-5 og 4-1 (lovdata.no).

Familiemedlemmer bør ikke brukes som tolk. Barn skal aldri brukes som tolk jf. forbud mot bruk av barn som tolk (lovdata.no). Unntak kan gjøres når det er nødvendig for å unngå tap av liv eller alvorlig helseskade, eller det er nødvendig i andre nødssituasjoner.

• Se veileder om kommunikasjon via tolk for ledere og personell i helse- og omsorgstjenestene
• Se Tolkeregisteret/IMDI

Organisering av helsetjenestene i kommunen

For å kunne sørge for helse- og omsorgstjenester på en forsvarlig måte, må kommunene sette i verk systematiske tiltak som sikrer at virksomhetens aktiviteter planlegges, gjennomføres, evalueres og korrigeres i samsvar med krav fastsatt i lov eller forskrift.

Det må gis god orientering om hvordan helsetilbudet er organisert og fungerer i Norge, særlig om allmennlege/fastlege, svangerskapskontroll, legevakt og nødnummeret 113. Pårørende til barn og unge må gis orientering om helsestasjons- og skolehelsetjenesten og rask psykisk helsehjelp. Det er viktig at pasientene informeres på en forståelig måte om hvordan de skal ta kontakt med helsetjenesten ved behov, rett til tolk, samtykke, taushetsplikt, rettigheter og plikter som pasient mv.

Kommunen bør tilstrebe et godt samarbeid med det lokale mottaket slik at beboerne sikres nødvendig og forståelig informasjon om rettigheter og helsetjenestetilbud i Norge og lokalt.

Pasienter skal ha tilgang til legekonsultasjon uavhengig av om vedkommende har fått tildelt såkalt D-nummer. D-nummer er en forutsetning for å kunne stå på liste hos en fastlege, men manglende D-nummer må ikke hindre at pasient får konsultasjon med lege. Det er viktig å planlegge konsultasjoner med rom for å bruke tolk og tilstrekkelig med tid.

Helsedirektoratet anbefaler at kommunen sikrer tilgang til helsepersonell på asylmottaket.

Tverrfaglige helseteam

Kommuner og helseforetak skal sikre at helse- og omsorgstjenestene er forsvarlige. Det bør avsette s fagressurser til å arbeide spesielt med likeverdige helsetjenester til asylsøker, flyktninger og familiegjenforente, og det bør etableres tverrfaglige fagmiljøer eller team som opparbeider seg kompetanse på feltet. Dette er ikke minst viktig med tanke på å styrke samarbeidet mellom primær- og spesialisthelsetjenesten.

Mange kommuner har gode erfaringer med tverrfaglige flyktningehelseteam, der deler av eller hele stillinger er øremerket arbeidet med asylsøkere og flyktninger eller generell migrasjonshelse. Dette gjør det lettere å få oversikt over arbeidsfeltet. Det er viktig at teamene er en integrert del av den samlede helse- og omsorgstjenesten i kommunen, slik at kompetansen som opparbeides ikke blir for personavhengig.

Interkommunalt samarbeid

Interkommunalt samarbeid kan for enkelte kommuner være hensiktsmessig. Mange kommuner samarbeider allerede om blant annet introduksjonsprogrammet, og samarbeid om helsetjenestetilbudet er en tilsvarende mulighet.

Miljørettet helsevern

Kommunens ansvar for tilsyn med miljørettet helsevern

Kommunen har etter folkehelseloven (lovdata.no) ansvar for tilsyn med miljø og helse i asylmottak og annen innlosjering av flyktninger. Kommunen skal føre tilsyn med at de grunnleggende kravene til miljø og helse i forskrift om miljørettet helsevern er oppfylt, for å sikre et forsvarlig miljø for beboerne. Tilsynsansvaret gjelder for alle typer mottak og innlosjeringer av flyktninger, herunder forhold ved utleieboliger.

Kommunens tilsynsvirksomhet skal baseres på en risikovurdering og risikoforhold må følges opp.

Dersom det foreligger forhold som er i strid med kravene til tilfredsstillende helsemessig drift, kan kommunen foreta gransking, retting, stansing, og ilegge tvangsmulkt, i medhold av folkehelseloven.

For veiledning om tilsyn, se direktoratets Veileder for kommunens tilsyn med miljørettet helsevern.

Krav til miljø, helse, hygiene og sikkerhet ved etablering og drift av asylmottak

Etter forskrift om miljørettet helsevern (lovdata.no) må asylmottak og innlosjering av asylsøkere planlegges, bygges, tilrettelegges og drives slik at de ikke medfører fare for helseskade eller helsemessig ulempe, jfr. § 7. Ved valg av beliggenhet, skal det blant annet tas hensyn til trafikkforhold, tilgjengelighet, forurensning, støy, klimaforhold og risikofaktorer i miljøet, jfr. § 8.

Følgende krav må også oppfylles etter § 10:

• Sikre tilfredsstillende inneklima
• Lydforhold og belysning som ikke medfører helsemessig ulempe og er tilfredsstillende i forhold til det virksomheten brukes til 
• Forsvarlig renhold med hygienisk tilfredsstillende metoder
• Sanitære anlegg (dusjer, toaletter og håndvasker osv.) skal ha helsemessig forsvarlig utforming, kapasitet og standard
• Sikre godt sosialt miljø, herunder ivareta psykososiale forhold og forhold som påvirker trivsel
• Forebygge skader og ulykker
• Forebygge smittsomme sykdommer (fhi.no)

Utlendingsdirektoratet (UDI) inngår kontrakter med driftsoperatører om drift av asylmottak, der UDI spesifiserer i kontrakten hvilke krav som settes til driften av mottaket. UDI har et overordnet ansvar for å kontrollere at driftsoperatørene leverer det tilbudet de har forpliktet seg til i henhold til kontrakten. Driftsoperatørene står for organisering og drift av mottakene, og forutsettes å ha søkt råd hos lokale myndigheter når det gjelder forhold av helsemessig og hygienisk betydning ved planlegging og etablering av mottak. UDI kan også innhente informasjon fra kommunen i forbindelse med kontraktsoppfølging. UDI kan også pålegge driftsoperatør å forbedre eventuelle utilfredsstillende forhold. Se for øvrig veiledning om regelverk og drift av asylmottak hos UDI (udi.no).

Meldeplikt til kommunen

Etter forskrift om miljørettet helsevern §14 skal den ansvarlige for asylmottak (driftsoperatørene) melde til kommunen før oppstart og ved vesentlige utvidelser eller endringer av disse virksomhetene. Meldingen skal inneholde en kortfattet oversikt over positive og negative miljøforhold ved virksomheten som kan ha innvirkning på helsen. Denne meldeplikten gjelder også asylmottak for kortvarig opphold for asylsøkere og beboere.

For virksomheter som krever tillatelse gjennom vedtak etter plan- og bygningsloven eller annet lovverk som krever vurdering av helsekonsekvenser, vil det ikke være nødvendig med egen melding.

Rett til nødvendig smittevernhjelp

Enhver har rett til nødvendig smittevernhjelp jf. smittevernloven § 6-1 (lovdata.no). Dette gjelder for alle som oppholder seg i riket, uavhengig av om oppholdet er lovlig eller ulovlig. Det er i utgangspunktet kommunen som har ansvar for å yte nødvendig smittevernhjelp, jf. smittevernloven § 7-1.

Smittevernhjelp er å anse som en del av retten til nødvendige helse- og omsorgstjenester, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 a første og annet ledd og § 2-1 b første og annet ledd (lovdata.no).

Den som etter en faglig vurdering anses å være i fare for å bli smittet med en allmennfarlig smittsom sykdom, har rett til nødvendig smittevernhjelp i form av vaksinasjon, informasjon og annen nødvendig forebyggende hjelp.

En smittet person med en allmennfarlig smittsom sykdom har rett til nødvendig smittevernhjelp, herunder medisinsk vurdering og utredning (diagnostikk), behandling og pleie.

Se oversikt over allmennfarlig smittsomme sykdommer (fhi.no).

Enkelte mennesker kan være i risikosonen for utnyttelse og menneskehandel. Helsevesenet møter sårbare personer som kan være utsatt for utnyttelse og menneskehandel. Helsepersonell er i posisjon til å identifisere antatte ofre og henvise videre til riktig hjelpetilbud.

Dette kapittelet handler om hva man som helsepersonell kan gjøre i møte med disse pasientene, både i en akuttfase og i situasjoner der man har lengre tid til identifisering av mulige ofre.

Bosatte flyktninger og familiegjenforente har de samme rettigheter til helse- og omsorgstjenester i primær- og spesialisthelsetjenesten som den øvrige befolkningen.

Helsedirektoratet ønsker å presisere kommunenes ansvar for å sikre kvalitativt gode og likeverdige helsetjenester til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente. Veilederen omfatter helseundersøkelser ved ankomst og etter bosetting i kommune.

Veilederen er i første rekke beregnet på helsepersonell og personell i administrative stillinger i primær- og spesialisthelsetjenesten. I tillegg er den beregnet på personell i mottak, kommunalt, regionalt og statlig ansatte på ulike beslutningsnivåer i primær- og spesialisthelsetjenesten.

Ordet «skal» brukes der det henvises til pålagte oppgaver med hjemmel i lov og forskrift. Ordet «bør» brukes ved en faglig anbefaling om hva som er god praksis uten at det er direkte lovpålagt.

Personer som ankommer Norge fra Ukraina får etter søknad innvilget midlertidig oppholdstillatelse etter vedtak om kollektiv beskyttelse. Slik oppholdstillatelse gir fulle helserettigheter i Norge. Som andre asylsøkere, får ukrainere fulle helserettigheter når de har fremmet søknad om asyl i Norge.

Fordi det i denne krisen kan gå noe tid fra en person møter opp på mottak eller hos politiet for å fremme søknad om asyl, frem til vedkommende får d-nummer og medlemskap i folketrygden, inntrer rett til helsetjenester fra man ankommer asylmottak for å fremme søknad om asyl. Det er da UDI som finansierer helsetjenestene i denne mellomfasen frem til asylsøkeren har blitt medlem i folketrygden.

En asylsøker som formelt har registrert sin søknad om asyl har fulle rettigheter og medlemskap i folketrygden jf. folketrygdloven § 2-16, jf. forskrift om trygdedekning for asylsøkere § 2.

De har rett til fastlege, men D-nummer er nødvendig for å praktisk kunne få dem registrert som medlemmer av fastlegeordningen.