Fagområdet

Fagområdet gastroenterologisk kirurgi behandler hovedsakelig pasienter med tilstander og skader i tarmtractus, intraabdominelle parenchymatøse organer og bukveggen. Gastroenterologiske kirurger behandler i tillegg tilstander innenfor generell kirurgi, for eksempel lyskebrokk.

Mange diagnosegrupper og tilstander grenser mot og overlapper tilstander som behandles av spesialister i gastroenterologi (fordøyelsessykdommer). For disse pasientene forutsettes det at man samarbeider internt i eller mellom helseforetak. Dette kan for eksempel gjelde IBD-pasienter.

Tilstandsgruppen GI-kreft (mistenkt eller verifisert) skal dekke alle krefttilstander som behandles innenfor gastroenterologisk kirurgi ved gastrokirurgiske avdelinger, eventuelt av generelle kirurger som har nødvendige kompetanse til å behandle noen former for GI-kreft. I tillegg forutsettes samarbeid med onkologer for pasienter med GI-kreft.

Mer informasjon om diagnostikk, behandling og oppfølging av GI-kreft er tilgjengelig her: Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av kreft i tykk- og endetarm

Retningslinjer for behandling av sykelig overvekt er ivaretatt i en egen prioriteringsveileder for sykelig overvekt. Prioriteringsveilederen for gastroenterologisk kirurgi omhandler imidlertid eventuell utredning og behandling for fedmeopererte ved senfølger etter slik kirurgi.

Utdypende forklaring på tilstand

Vekttap, endret avføringsmønster, blod i avføringen, ikterus, anemi.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

3 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

• alder

Ett alarmsymptom er tilstrekkelig for prioritering.

For pasienter med høy alder og komorbiditet vil konsekvensen av funn i noen tilfeller ikke ha behandlingsmessig konsekvens.

Pasienter som i utgangspunktet er avslått fra kirurgi på grunn av komorbiditet og/eller høy alder, har krav på ny vurdering dersom det oppstår symptomer som kun kan håndteres ved kirurgiske tiltak. Ventetid vil måtte variere avhengig av plagene.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

26 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

• størrelse
• symptomer
• varighet av tilstand

Plassering og symptomer bestemmer om det foreligger indikasjon for kirurgi.

Utdypende forklaring på tilstand

Residiverende infeksjoner, blødning, strictur.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

12 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

• antall og alvorlighet av gjennomgåtte infeksjonsepisoder
• alvorlighet av blødningsproblem
• grad av strikturering
• komorbiditet
• indikasjon for kirurgi som kan gjennomføres uten at komorbiditet forverres

Øyeblikkelig hjelp ved perforasjon og/eller alvorlig blødning.

Utdypende forklaring på tilstand

Elektiv tilstand.

Occult GI-blødning eventuelt med lav Hb og stabil pasient oppfattes som en medisinsk tilstand, og skal utredes ved Gastromedisinsk avdeling/Gastrolab. Ved noen helseforetak gjøres denne utredning ved Gastrokirurgiske avdelinger.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

6 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter

Ved tilleggsopplysninger som gir mistanke om malign sykdom, se anbefalinger for tilstanden mistenkt malignitet/alarmsymptomer.

Utdypende forklaring på tilstand

Elektiv tilstand.

Occult GI-blødning eventuelt med lav Hb og stabil pasient oppfattes som en medisinsk tilstand, og skal utredes ved Gastromedisinsk avdeling/Gastrolab. Ved noen helseforetak utredes disse pasientene ved Gastrokirurgisk avdeling.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

2 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

• mistanke om malign sykdom

Utdypende forklaring på tilstand

Elektiv tilstand.

Occult GI-blødning eventuelt med lav Hb og stabil pasient oppfattes som en medisinsk tilstand, og skal utredes ved Gastromedisinsk avdeling/Gastrolab. Som tilstand Frisk rectalblødning.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

6 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

• mistanke om malign sykdom

Utdypende forklaring på tilstand

Elektiv tilstand.

Occult GI-blødning eventuelt med lav Hb og stabil pasient oppfattes som en medisinsk tilstand, og skal utredes ved Gastromedisinsk avdeling/Gastrolab. I noen helseforetak gjøres dette i regi av Gastrokirurgisk avdeling.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

2 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

• grad av anemi
• komorbiditet

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

6 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

• komorbiditet
• alder
• gallesteinsassosiert pancreatitt
• påvist stein i sholedochus

Dersom pasienten har gjennomgått en episode med cholecystitt, er risiko for plager eller ny komplikasjon mindre enn 50 %. Dersom pasienten er i en akutt fase og er behandlet med papillotomi, kan dette være adekvat endelig behandling av gallesteinssykdommen.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

12 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

• kirurgi
• kroniske smerter
• hyppige smerteanfall

Asymptomatisk gallestein skal ikke behandles (Cochrane Collaboration).

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

26 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter

Ved betydelig regurgitasjon vil nytten av operasjon være god, mens det ved utilstrekkelig effekt av medikamentell behandling bør utvises varsomhet med å anbefale kirurgi siden dette ofte viser seg å gi dårligere resultat.

Kortere frist kan vurderes dersom det foreligger indikasjon for kirurgi.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

2 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

• alder
• komorbiditet
• stadium ved diagnosetidspunkt
• lokalisasjon av kreft
• forventet levetid
• metastaser

Utdypende forklaring på tilstand

Ulcerøs Kolitt, Mb Crohn, Indeterminite Colitis, Pouchitt. (Ekslusiv Irritabel bowel syndrome, IBS.)

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

4 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter

På grunn av tilstandens heterogene presentasjon/alvorlighetsgrad, må forhold vurderes individuelt.

Utdypende forklaring på tilstand

Tilbakelegging av stomi, konstruksjon av reservoir.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

12 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter

Heterogen pasientgruppe med store individuelle forskjeller i sykdommens alvorlighetsgrad. Hver enkelt pasient må vurderes individuelt.

Utdypende forklaring på tilstand

Anorectale prolaps, fissurer/fistler, anal insuffisiens. Gjelder første vurdering i spesialisthelsetjenesten. Ikke second opinion eller videre henvisning til tertiær referanseavdeling.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

12 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter

Stor og heterogen gruppe. Alle pasienter må vurderes individuelt ut fra opplysninger i henvisningen. Ved lite fremtredende symptomer er det usikkert om behandling kan betegnes som nyttig.

Pasient- og brukerrettighetsloven

Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift om prioritering av helsetjenester er det lovmessige grunnlaget for prioritering av pasienter som blir henvist til spesialisthelsetjenesten. Prioriteringsreglene skal bidra til at de pasientene som trenger det mest, skal komme raskest til den riktige helsehjelpen.

Prioriteringsveilederne

Prioriteringsveilederne skal bidra til økt forståelse av prioriteringsvilkårene og mer lik praktisering av dem. Målet er at pasientrettighetene blir oppfylt i lik grad uavhengig av hvor pasientene bor og uavhengig av hvilken sykdom de har. Prioriteringsveilederne er ment å dekke 75–80 prosent av problemstillingene som tas opp i henvisninger til fagområdene, men alle henviste pasienter skal uansett vurderes.

Veilederne skal være en beslutningsstøtte for dem som vurderer henvisninger til spesialisthelsetjenesten. De gir råd om tildeling av rettighetsstatus og om maksimumsfrist for start helsehjelp for de pasientene som tildeles «rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten».

Innhold og bruk av prioriteringsveilederne

Veilederen Om prioritering i pasient- og brukerrettighetsloven og prioriteringsforskriften informerer om pasient- og brukerrettighetsloven og prioriteringsforskriften, og forklarer hvordan prioriteringsveilederne er ment som beslutningsstøtte ved vurdering av henvisninger i spesialisthelsetjenesten.

Den enkelte prioriteringsveileder inneholder en fagspesifikk innledning som er spesifikk for hvert fagområde. I tillegg inneholder den anbefaling av rettighetstildeling og fristfastsettelse for de vanligste henvisningstilstandene innenfor hvert fagområde. I prioriteringsveilederne gis det anbefalinger om rettigheter på gruppenivå. Ved vurdering av den enkelte henvisning skal spesialisten vurdere om noen av de individuelle forholdene som er nevnt i prioriteringsveilederne gjelder den aktuelle pasienten. Det skal også vurderes om det er andre forhold ved pasienten som skulle tilsi en annen rettighetsvurdering, og eventuell frist, enn det som er anbefalingen for tilstandsgruppen som pasienten tilhører.

Prioriteringsveilederne har status som faglige veiledere og er, som direktoratets øvrige veiledere, ikke bindende for tjenesteyteren. Prioriteringsveilederne gir imidlertid uttrykk for den felles oppfatningen som Helsedirektoratet og de regionale helseforetakene har om god faglig praksis i prioriteringsarbeidet. Dersom tjenesten velger en annen praksis enn den som foreslås i prioriteringsveilederne, bør den være basert på en konkret og begrunnet vurdering.

Om arbeidsprosessen ved utarbeiding av prioriteringsveilederne

De første prioriteringsveilederne ble publisert i desember 2008, og flere ble utviklet årene etter.

Prioriteringsveilederne ble utarbeidet av nasjonale arbeidsgrupper, med én gruppe for hvert av de fagområdene som inngikk i prosjektet. Hver arbeidsgruppe bestod av spesialister fra ulike typer sykehus, og alle helseregionene var representert. Fastleger, representant fra annet fagområde og brukerrepresentanter var også med.

I tillegg deltok gruppelederne fra arbeidsgruppene i arbeid med å harmonisere anbefalingene. Dette foregikk ved at anbefalinger om rett og frist for hver enkelt tilstand ble satt opp mot arbeidsgruppens gradering av prioriteringsvilkårene for denne tilstanden. Dette ble gjort for alle tilstandene i alle fagområdene. Arbeidsgruppene kunne dermed speile egne vurderinger og anbefalinger mot andres. Dette resulterte i revurdering av noen anbefalinger.

Tverrfaglighet ble ivaretatt gjennom innspillene innad i gruppene fra representantene fra annet fagområde og fra allmennlegerepresentanten, samt gjennom plenumsdiskusjoner med spesialistene fra de andre faggruppene.

Systematikk, åpenhet, refleksjon og dokumentasjon var grunnleggende i hele arbeidsprosessen.

Arbeidsgruppene laget en liste over tilstander, eller kliniske bilder, som de antok ville dekke de vanligste henvisningene innenfor hvert fagområde.

Deretter ble hver tilstand systematisk vurdert i forhold til ulike dimensjoner av hovedvilkårene i prioriteringsforskriften (forventet nytte og kostnadseffektivitet ved vurdering av rettighet, og alvorlighet og hastegrad ved vurdering av frist)[1]. For å sikre at alle vilkår og dimensjoner ble vurdert og dokumentert, måtte arbeidsgruppene fylle ut et vurderingsskjema der konklusjoner ble begrunnet og dokumentert og eventuell uenighet ble notert.

Biblioteket i Helsedirektoratet var tilgjengelig for hjelp med dokumentasjon i første utgave av prioriteringsveilederne. Prioriteringsvurderinger vil imidlertid alltid inneholde skjønnsmessige vurderinger basert på legens kunnskap om naturlig sykdomsutvikling, pasientens totale situasjon og om effekten av behandlingen. Kravet til dokumentasjon har derfor vært mindre strengt enn det som normalt vil gjelde for nasjonale faglige retningslinjer.

I samarbeidsprosjektet fulgte en prosjekt- og ekspertgruppe hele arbeidsprosessen. Medlemmene i gruppa bidro med vurderinger, ga råd om prosesser, og ga innspill til forståelse av prioriteringsforskriften og prioritering generelt.

Prioriteringsveilederne var på åpen høring der helsetjenesten og alle aktuelle fag- og brukermiljøer kunne gi innspill.

Om metode

Rapport: Metode ved utarbeiding av Helsedirektoratets prioriteringsveiledere (PDF).
 

[1] Dimensjonene som gruppene vurderte er tatt fra prioriteringsforskriften § 2, merknadene til prioriteringsforskriften § 2 i rundskriv IS-12/2004 og fra NOU 1997:18 Prioriteringer på ny (Lønning II).