Fagområdet

Fagområdet gastroenterologisk kirurgi behandler hovedsakelig pasienter med tilstander og skader i tarmtractus, intraabdominelle parenchymatøse organer og bukveggen. Gastroenterologiske kirurger behandler i tillegg tilstander innenfor generell kirurgi, for eksempel lyskebrokk.

Mange diagnosegrupper og tilstander grenser mot og overlapper tilstander som behandles av spesialister i gastroenterologi (fordøyelsessykdommer). For disse pasientene forutsettes det at man samarbeider internt i eller mellom helseforetak. Dette kan for eksempel gjelde IBD-pasienter.

Tilstandsgruppen GI-kreft (mistenkt eller verifisert) skal dekke alle krefttilstander som behandles innenfor gastroenterologisk kirurgi ved gastrokirurgiske avdelinger, eventuelt av generelle kirurger som har nødvendige kompetanse til å behandle noen former for GI-kreft. I tillegg forutsettes samarbeid med onkologer for pasienter med GI-kreft.

Mer informasjon om diagnostikk, behandling og oppfølging av GI-kreft er tilgjengelig her: Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av kreft i tykk- og endetarm

Retningslinjer for behandling av sykelig overvekt er ivaretatt i en egen prioriteringsveileder for sykelig overvekt. Prioriteringsveilederen for gastroenterologisk kirurgi omhandler imidlertid eventuell utredning og behandling for fedmeopererte ved senfølger etter slik kirurgi.

Utdypende forklaring på tilstand

Vekttap, endret avføringsmønster, blod i avføringen, ikterus, anemi.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

3 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter

• alder

Ett alarmsymptom er tilstrekkelig for prioritering.

For pasienter med høy alder og komorbiditet vil konsekvensen av funn i noen tilfeller ikke ha behandlingsmessig konsekvens.

Pasienter som i utgangspunktet er avslått fra kirurgi på grunn av komorbiditet og/eller høy alder, har krav på ny vurdering dersom det oppstår symptomer som kun kan håndteres ved kirurgiske tiltak. Ventetid vil måtte variere avhengig av plagene.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

26 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter

• størrelse
• symptomer
• varighet av tilstand

Plassering og symptomer bestemmer om det foreligger indikasjon for kirurgi.

Utdypende forklaring på tilstand

Residiverende infeksjoner, blødning, strictur.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

12 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter

• antall og alvorlighet av gjennomgåtte infeksjonsepisoder
• alvorlighet av blødningsproblem
• grad av strikturering
• komorbiditet
• indikasjon for kirurgi som kan gjennomføres uten at komorbiditet forverres

Øyeblikkelig hjelp ved perforasjon og/eller alvorlig blødning.

Utdypende forklaring på tilstand

Elektiv tilstand.

Occult GI-blødning eventuelt med lav Hb og stabil pasient oppfattes som en medisinsk tilstand, og skal utredes ved Gastromedisinsk avdeling/Gastrolab. Ved noen helseforetak gjøres denne utredning ved Gastrokirurgiske avdelinger.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

6 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter

Ved tilleggsopplysninger som gir mistanke om malign sykdom, se anbefalinger for tilstanden mistenkt malignitet/alarmsymptomer.

Utdypende forklaring på tilstand

Elektiv tilstand.

Occult GI-blødning eventuelt med lav Hb og stabil pasient oppfattes som en medisinsk tilstand, og skal utredes ved Gastromedisinsk avdeling/Gastrolab. Ved noen helseforetak utredes disse pasientene ved Gastrokirurgisk avdeling.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

2 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter

• mistanke om malign sykdom

Utdypende forklaring på tilstand

Elektiv tilstand.

 

Occult GI-blødning eventuelt med lav Hb og stabil pasient oppfattes som en medisinsk tilstand, og skal utredes ved Gastromedisinsk avdeling/Gastrolab. Som tilstand Frisk rectalblødning.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

6 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter

• mistanke om malign sykdom

Utdypende forklaring på tilstand

Elektiv tilstand.

 

Occult GI-blødning eventuelt med lav Hb og stabil pasient oppfattes som en medisinsk tilstand, og skal utredes ved Gastromedisinsk avdeling/Gastrolab. I noen helseforetak gjøres dette i regi av Gastrokirurgisk avdeling.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

2 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter

• grad av anemi
• komorbiditet

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

6 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter

• komorbiditet
• alder
• gallesteinsassosiert pancreatitt
• påvist stein i sholedochus

Dersom pasienten har gjennomgått en episode med cholecystitt, er risiko for plager eller ny komplikasjon mindre enn 50 %. Dersom pasienten er i en akutt fase og er behandlet med papillotomi, kan dette være adekvat endelig behandling av gallesteinssykdommen.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

12 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter

• kirurgi
• kroniske smerter
• hyppige smerteanfall

Asymptomatisk gallestein skal ikke behandles (Cochrane Collaboration).

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

26 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter

Ved betydelig regurgitasjon vil nytten av operasjon være god, mens det ved utilstrekkelig effekt av medikamentell behandling bør utvises varsomhet med å anbefale kirurgi siden dette ofte viser seg å gi dårligere resultat.

Kortere frist kan vurderes dersom det foreligger indikasjon for kirurgi.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

2 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter

• alder
• komorbiditet
• stadium ved diagnosetidspunkt
• lokalisasjon av kreft
• forventet levetid
• metastaser

Utdypende forklaring på tilstand

Ulcerøs Kolitt, Mb Crohn, Indeterminite Colitis, Pouchitt. (Ekslusiv Irritabel bowel syndrome, IBS.)

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

4 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter

På grunn av tilstandens heterogene presentasjon/alvorlighetsgrad, må forhold vurderes individuelt.

Utdypende forklaring på tilstand

Tilbakelegging av stomi, konstruksjon av reservoir.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

12 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter

Heterogen pasientgruppe med store individuelle forskjeller i sykdommens alvorlighetsgrad. Hver enkelt pasient må vurderes individuelt.

Utdypende forklaring på tilstand

Anorectale prolaps, fissurer/fistler, anal insuffisiens. Gjelder første vurdering i spesialisthelsetjenesten. Ikke second opinion eller videre henvisning til tertiær referanseavdeling.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

12 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter

Stor og heterogen gruppe. Alle pasienter må vurderes individuelt ut fra opplysninger i henvisningen. Ved lite fremtredende symptomer er det usikkert om behandling kan betegnes som nyttig.

Pasient- og brukerrettighetsloven

Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift om prioritering av helsetjenester er blant annet det lovmessige grunnlaget for prioritering av pasienter som blir henvist til spesialisthelsetjenesten. Prioriteringsreglene skal bidra til at de pasientene som trenger det mest, skal komme raskest til den riktige helsehjelpen.

Prioriteringsveilederne

Prioriteringsveilederne skal bidra til økt forståelse av prioriteringsvilkårene og mer lik praktisering av dem. Målet er at pasientrettighetene blir oppfylt i lik grad uavhengig av hvor pasientene bor og uavhengig av hvilken sykdom de har. Prioriteringsveilederne er ment å dekke 75-80 % av problemstillingene som tas opp i henvisninger til fagområdene, men alle henviste pasienter skal uansett vurderes.

Veilederne skal være en beslutningsstøtte for dem som vurderer henvisninger til spesialisthelsetjenesten. Veilederen gir råd om tildeling av rettighetsstatus og om maksimumsfrist for start helsehjelp for de pasientene som tildeles «rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten».

Revisjonen av veilederne etter endringer i regelverket i 2015 og i 2019

Prioriteringsveilederne ble revidert i 2015 for å være i samsvar med endringer i pasient- og brukerrettighetsloven og endringene i prioriteringsforskriften som trådte i kraft fra 1. november 2015. Alle som har behov for helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, skulle fra da få rett til nødvendig helsehjelp med en juridisk bindende frist for når helsehjelpen seinest skal starte.

Prioriteringsforskriftens § 2 og § 2a ble igjen endret 1. februar 2019, blant annet for å gjøre innholdet i vurderingen av rett til helsehjelp tydeligere for helsepersonell i den kliniske hverdagen. Den største endringen er at vurderingstemaet "kostnadseffektivitet" er byttet ut med en vurdering av forholdet mellom forventet nytte og forventet ressursbruk. Aktuell informasjon om lov og forskrift for prioriteringsveilederne er oppdatert som følge av endringene.

Helsedirektoratet har ikke endret begrepsbruken i kapittel 1 og 2 i prioriteringsveilederne for de enkelte fagområdene. Prioriteringsveilederne for de enkelte fagområdene er utviklet med utgangspunkt i begrepsbruken i prioriteringsforskriften slik den var i 2015.  

Anbefalingene om rettighet og frist i kapittel 1 og 2 i de fagspesifikke prioriteringsveilederne er metodisk utarbeidet etter regelverket som gjaldt fra 1. november 2015[1]. Direktoratet mener at anbefalingene fremdeles har gyldighet. Bakgrunnen for dette er at Helse- og omsorgsdepartementet har uttalt at endringene i forskriftens § 2 og § 2a fra 1. februar 2019 ikke er ment å endre rettstilstanden og dermed heller ikke prioriteringspraksis ute i tjenesten.

Innhold og bruk av prioriteringsveilederne

Aktuell informasjon om lov og forskrift for prioriteringsveilederne informerer om endringer og innhold i pasient- og brukerrettighetsloven og prioriteringsforskriften, og forklarer hvordan prioriteringsveilederen er ment som beslutningstøtte ved vurdering av henvisninger i spesialisthelsetjenesten.

Den enkelte prioriteringsveileder inneholder en fagspesifikk innledning som er spesifikk for hvert fagområde. I tillegg inneholder den anbefaling av rettighetstildeling og fristfastsettelse for de vanligste henvisningstilstandene innenfor hvert fagområde. I prioriteringsveilederne gis det anbefalinger om rettigheter på gruppenivå. Ved vurdering av den enkelte henvisning skal spesialisten vurdere om noen av de individuelle forholdene som er nevnt i prioriteringsveilederne gjelder den aktuelle pasienten. Det skal også vurderes om det er andre forhold ved pasienten som skulle tilsi en annen rettighetsvurdering, og eventuell frist, enn det som er anbefalingen for tilstandsgruppen som pasienten tilhører.

Prioriteringsveilederen har status som faglig veileder og er, som direktoratets øvrige veiledere, ikke bindende for tjenesteyteren. Prioriteringsveilederen beskriver imidlertid nasjonale helsemyndigheters oppfatning av rett fortolkning av regelverk. Prioriteringsveilederen gir også uttrykk for den felles oppfatningen som Helsedirektoratet og de regionale helseforetakene har om god faglig praksis i prioriteringsarbeidet. Dersom tjenesten velger en annen praksis enn den som foreslås i prioriteringsveilederen, bør den være basert på en konkret og begrunnet vurdering.

Arbeidet med prioriteringsveilederne

Helsedirektoratet samarbeidet i 2015 med fagmiljøene i de regionale helseforetakene (RHF-ene), fastleger og brukerrepresentanter om å revidere veilederne for rettighetstildeling og fristfastsettelse innenfor 33 fagområder i spesialisthelsetjenesten.

Arbeidet med prioriteringsveilederne foregikk i grupper, en for hvert fagområde. Arbeidsgruppene besto av spesialister fra hvert RHF innen det aktuelle fagområdet, spesialister fra et annet fagområde, fastlege og brukerrepresentanter. Spesialisten fra annet fagområde, fastlegen og brukerrepresentanten var avgjørende for vurderingene på tvers av fagområder, samarbeidet mellom fastlegene og sykehusene, og brukernes perspektiver på prioritering og kvalitet. I tillegg deltok gruppelederne fra arbeidsgruppene i arbeid med å harmonisere anbefalingene på tvers av fagområder.

Arbeidsgruppene laget en liste over tilstander, eller kliniske bilder, som de mente ville dekke de vanligste henvisningene innenfor hvert fagområde.

Deretter ble hver tilstand systematisk vurdert i forhold til ulike dimensjoner av hovedvilkårene i prioriteringsforskriften (forventet nytte og kostnadseffektivitet ved vurdering av rettighet, og alvorlighet og hastegrad ved vurdering av frist). For å sikre at alle vilkår og dimensjoner ble vurdert og dokumentert, måtte arbeidsgruppene fylle ut et vurderingsskjema der konklusjoner ble begrunnet og dokumentert og eventuell uenighet ble notert.

Alle prioriteringsveilederne ble deretter sendt på høring, og innspillene ble vurdert grundig før eventuelle endringer ble innarbeidet i veilederne.

Om metode

[1] Rapport: Metode ved utarbeiding av Helsedirektoratets prioriteringsveiledere (PDF)