Prioriteringsveileder – hjertemedisinske sykdommer
Prioriteringsveileder – hjertemedisinske sykdommer
Sist faglig oppdatert: 02.11.2015
Pasient- og brukerrettighetsloven
Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift om prioritering av helsetjenester er blant annet det lovmessige grunnlaget for prioritering av pasienter som henvises til spesialisthelsetjenesten. De skal bidra til at de pasientene som trenger det mest, skal komme raskest til den riktige helsehjelpen.
Prioriteringsveilederne
Reviderte prioriteringsveiledere skal tas i bruk fra 1. november 2015. De er revidert for å være i samsvar med endringer i pasient- og brukerrettighetsloven og endringene i prioriteringsforskriften som trer i kraft samme dato. Alle som har behov for helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, skal nå få rett til nødvendig helsehjelp med en juridisk bindende frist for når helsehjelpen seinest skal starte.
Prioriteringsveilederne skal bidra til økt forståelse av prioriteringsvilkårene og mer lik praktisering av dem. Målet er at pasientrettighetene blir oppfylt i lik grad uavhengig av hvor pasientene bor og uavhengig av hvilken sykdom de har. Prioriteringsveilederne er ment å dekke 75-80 % av problemstillingene som tas opp i henvisninger til fagområdene, men alle henviste pasienter skal uansett vurderes.
Veilederen skal være en beslutningsstøtte for dem som vurderer henvisninger til spesialisthelsetjenesten. Veilederen gir råd om tildeling av rettighetsstatus og om maksimumsfrist for start helsehjelp for de pasientene som tildeles «rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten».
Arbeidet med revisjonen av prioriteringsveilederne
Helsedirektoratet har samarbeidet med fagmiljøene i de regionale helseforetakene (RHF-ene), fastleger og brukerrepresentanter om å revidere veilederne for rettighetstildeling og fristfastsettelse innenfor 33 fagområder i spesialisthelsetjenesten.
Arbeidet med prioriteringsveilederne har foregått i grupper, en for hvert fagområde. Arbeidsgruppene har bestått av spesialister fra hvert RHF innen det aktuelle fagområdet, spesialister fra et annet fagområde, fastlege og brukerrepresentanter. Spesialisten fra annet fagområde, fastlegen og brukerrepresentanten har vært avgjørende for vurderingene på tvers av fagområder, samarbeidet mellom fastlegene og sykehusene, og brukernes perspektiver på prioritering og kvalitet. I tillegg har gruppelederne fra arbeidsgruppene deltatt i arbeid med å harmonisere anbefalingene på tvers av fagområder.
Arbeidsgruppene laget en liste over tilstander, eller kliniske bilder, som de mente ville dekke de vanligste henvisningene innenfor hvert fagområde.
Deretter ble hver tilstand systematisk vurdert i forhold til ulike dimensjoner av hovedvilkårene i prioriteringsforskriften (forventet nytte og kostnadseffektivitet ved vurdering av rettighet, og alvorlighet og hastegrad ved vurdering av frist). For å sikre at alle vilkår og dimensjoner ble vurdert og dokumentert, måtte arbeidsgruppene fylle ut et vurderingsskjema der konklusjoner ble begrunnet og dokumentert og eventuell uenighet ble notert.
Alle prioriteringsveilederne har deretter vært på høring og innspillene er vurdert grundig før eventuelle endringer er innarbeidet i veilederne.
Innhold og bruk av prioriteringsveilederne
«Alle prioriteringsveilederne – om lov og forskrift» informerer om endringer og innhold i pasient- og brukerrettighetsloven, prioriteringsforskriften og forklarer hvordan prioriteringsveilederen er ment som beslutningstøtte ved vurdering av henvisninger i spesialisthelsetjenesten.
Den enkelte prioriteringsveileder inneholder en fagspesifikk innledning som er spesifikk for hvert fagområde. I tillegg inneholder den anbefaling av rettighetstildeling og fristfastsettelse for de vanligste henvisningstypene innenfor hvert fagområde. I prioriteringsveilederne gis det anbefalinger om rettigheter på gruppenivå. Ved vurdering av den enkelte henvisning skal spesialisten vurdere om noen av de individuelle forholdene som er nevnt i prioriteringsveilederne gjelder den aktuelle pasienten. Det skal også vurderes om det er andre forhold ved pasienten som skulle tilsi en annen rettighetsvurdering og eventuell frist enn det som er anbefalingen for tilstandsgruppen som pasienten tilhører.
Prioriteringsveilederen har status som faglig veileder og er, som direktoratets øvrige veiledere, ikke bindende for tjenesteyteren. Prioriteringsveilederen beskriver imidlertid nasjonale helsemyndigheters oppfatning av rett fortolkning av regelverk. Prioriteringsveilederen gir også uttrykk for den felles oppfatningen som Helsedirektoratet og de regionale helseforetakene har om god faglig praksis i prioriteringsarbeidet. Dersom tjenesten velger en annen praksis enn den som foreslås i prioriteringsveilederen, bør den være basert på en konkret og begrunnet vurdering.
Fagspesifikk innledning - hjertemedisinske sykdommer
Sist faglig oppdatert: 02.10.2015
Opplysninger som helst bør foreligge før rettighetsstatus kan avgjøres
Før en kan avgjøre rettighetsstatus for pasienter henvist til hjertemedisinsk poliklinikk, er det en fordel om det foreligger en grundig symptombeskrivelse med opplysninger om pasientens fysiske funksjonsnivå, tilstedeværelse av risikofaktorer for hjertesykdom og for komorbiditet, samt om pasienten har alarmsymptomer. I tillegg bør det foreligge resultater av klinisk undersøkelse, orienterende blodprøver (inklusive pro-BNP ved mistanke om hjertesvikt) og EKG. Dokumentasjon av arytmier er særlig viktig. Dersom slik informasjon ikke foreligger, er det en fordel om slik informasjon framskaffes i løpet av vurderingstiden.
Tilstandsgrupper i prioriteringsveilederen
Henvisningene til hjertemedisinske poliklinikker inneholder sjelden tilstrekkelige opplysninger til å sette en sikker diagnose. Valget av tilstandsgrupper i prioriteringsveilederen er tatt med utgangspunkt i fire bredt sammensatte tilstandsgrupper for mistenkt hjertesykdom: Mistenkt koronarsykdom, mistenkt klaffesykdom, mistenkt rytmeforstyrrelse og mistenkt hjertesvikt. Disse tilstandsgruppene vil representere 80 % eller mer av alle nyhenviste pasienter til hjertemedisinske poliklinikker. Innenfor hver tilstandsgruppe vil det være pasienter med ulik alvorlighetsgrad av hjertesykdom. Noen er hjertefriske mens andre er meget alvorlig hjertesyke. Aktuell helsehjelp er ofte diagnostisk avklaring og deretter behandling etter hva som er faglig forsvarlig i det enkelte tilfellet.
Funksjonsvurdering
God beskrivelse av pasientens funksjonsnivå, eventuelt angivelse av funksjonsklasse (NYHA eller CCS) bør vurderes ved den individuelle rettighets- og fristtildelingen.
Se retningslinjer www.hjerte.no.
Tilstander for hjertemedisinske sykdommer
Klaffesykdommer/bilyder
Klaffesykdommer/bilyder - med symptomer (veiledende frist 8 uker)
Sist faglig oppdatert: 24.09.2015
- Utdypende forklaring på tilstand
- Vurdering av bilyd inkluderer vurdering av alle typer klaffelidelser. Også medfødte tilstander vil kunne fanges opp i denne tilstanden. Pasienter med klaffelidelser og symptomer med eller uten tegn på hjertesvikt har dokumentert nytte av behandling.
- Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?
- Ja
- Aktuell helsehjelp i spesialisthelsetjenesten
- Utredning
- Veiledende frist for start utredning
- 8 uker
- Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter
-
- synkoper
- nyoppstått arytmi
- økende eller nyoppstått angina
- hjertesvikt
- komorbiditet
- graviditet
Funksjonshemminger og passiv livsførsel kan maskere symptomer.
Preoperativ vurdering før annen risikofylt kirurgi.
Begrunnelse
- Begrunnelse for rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten
- Helsehjelpen anses å være nyttig
- Helsehjelpen anses å være kostnadseffektiv
- Begrunnelse for frist start helsehjelp i spesialisthelsetjenesten
- Tilstanden anses å være alvorlig
Klaffesykdommer/bilyder - med symptomer (veiledende frist 8 uker)
Sist faglig oppdatert: 24.09.2015
- Utdypende forklaring på tilstand
- Vurdering av bilyd inkluderer vurdering av alle typer klaffelidelser. Også medfødte tilstander vil kunne fanges opp i denne tilstanden. Pasienter med klaffelidelser og symptomer med eller uten tegn på hjertesvikt har dokumentert nytte av behandling.
- Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?
- Ja
- Aktuell helsehjelp i spesialisthelsetjenesten
- Utredning
- Veiledende frist for start utredning
- 8 uker
- Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter
-
- synkoper
- nyoppstått arytmi
- økende eller nyoppstått angina
- hjertesvikt
- komorbiditet
- graviditet
Funksjonshemminger og passiv livsførsel kan maskere symptomer.
Preoperativ vurdering før annen risikofylt kirurgi.
Begrunnelse – dette er rådet basert på
Sammendrag
- Begrunnelse for rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten
- Helsehjelpen anses å være nyttig
- Helsehjelpen anses å være kostnadseffektiv
- Begrunnelse for frist start helsehjelp i spesialisthelsetjenesten
- Tilstanden anses å være alvorlig
Om prioriteringsveilederen
Sist faglig oppdatert: 02.11.2015
Pasient- og brukerrettighetsloven
Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift om prioritering av helsetjenester er blant annet det lovmessige grunnlaget for prioritering av pasienter som blir henvist til spesialisthelsetjenesten. Prioriteringsreglene skal bidra til at de pasientene som trenger det mest, skal komme raskest til den riktige helsehjelpen.
Prioriteringsveilederne
Prioriteringsveilederne skal bidra til økt forståelse av prioriteringsvilkårene og mer lik praktisering av dem. Målet er at pasientrettighetene blir oppfylt i lik grad uavhengig av hvor pasientene bor og uavhengig av hvilken sykdom de har. Prioriteringsveilederne er ment å dekke 75-80 % av problemstillingene som tas opp i henvisninger til fagområdene, men alle henviste pasienter skal uansett vurderes.
Veilederne skal være en beslutningsstøtte for dem som vurderer henvisninger til spesialisthelsetjenesten. Veilederen gir råd om tildeling av rettighetsstatus og om maksimumsfrist for start helsehjelp for de pasientene som tildeles «rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten».
Revisjonen av veilederne etter endringer i regelverket i 2015 og i 2019
Prioriteringsveilederne ble revidert i 2015 for å være i samsvar med endringer i pasient- og brukerrettighetsloven og endringene i prioriteringsforskriften som trådte i kraft fra 1. november 2015. Alle som har behov for helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, skulle fra da få rett til nødvendig helsehjelp med en juridisk bindende frist for når helsehjelpen seinest skal starte.
Prioriteringsforskriftens § 2 og § 2a ble igjen endret 1. februar 2019, blant annet for å gjøre innholdet i vurderingen av rett til helsehjelp tydeligere for helsepersonell i den kliniske hverdagen. Den største endringen er at vurderingstemaet "kostnadseffektivitet" er byttet ut med en vurdering av forholdet mellom forventet nytte og forventet ressursbruk. Aktuell informasjon om lov og forskrift for prioriteringsveilederne er oppdatert som følge av endringene.
Helsedirektoratet har ikke endret begrepsbruken i kapittel 1 og 2 i prioriteringsveilederne for de enkelte fagområdene. Prioriteringsveilederne for de enkelte fagområdene er utviklet med utgangspunkt i begrepsbruken i prioriteringsforskriften slik den var i 2015.
Anbefalingene om rettighet og frist i kapittel 1 og 2 i de fagspesifikke prioriteringsveilederne er metodisk utarbeidet etter regelverket som gjaldt fra 1. november 2015[1]. Direktoratet mener at anbefalingene fremdeles har gyldighet. Bakgrunnen for dette er at Helse- og omsorgsdepartementet har uttalt at endringene i forskriftens § 2 og § 2a fra 1. februar 2019 ikke er ment å endre rettstilstanden og dermed heller ikke prioriteringspraksis ute i tjenesten.
Innhold og bruk av prioriteringsveilederne
Aktuell informasjon om lov og forskrift for prioriteringsveilederne informerer om endringer og innhold i pasient- og brukerrettighetsloven og prioriteringsforskriften, og forklarer hvordan prioriteringsveilederen er ment som beslutningstøtte ved vurdering av henvisninger i spesialisthelsetjenesten.
Den enkelte prioriteringsveileder inneholder en fagspesifikk innledning som er spesifikk for hvert fagområde. I tillegg inneholder den anbefaling av rettighetstildeling og fristfastsettelse for de vanligste henvisningstilstandene innenfor hvert fagområde. I prioriteringsveilederne gis det anbefalinger om rettigheter på gruppenivå. Ved vurdering av den enkelte henvisning skal spesialisten vurdere om noen av de individuelle forholdene som er nevnt i prioriteringsveilederne gjelder den aktuelle pasienten. Det skal også vurderes om det er andre forhold ved pasienten som skulle tilsi en annen rettighetsvurdering, og eventuell frist, enn det som er anbefalingen for tilstandsgruppen som pasienten tilhører.
Prioriteringsveilederen har status som faglig veileder og er, som direktoratets øvrige veiledere, ikke bindende for tjenesteyteren. Prioriteringsveilederen beskriver imidlertid nasjonale helsemyndigheters oppfatning av rett fortolkning av regelverk. Prioriteringsveilederen gir også uttrykk for den felles oppfatningen som Helsedirektoratet og de regionale helseforetakene har om god faglig praksis i prioriteringsarbeidet. Dersom tjenesten velger en annen praksis enn den som foreslås i prioriteringsveilederen, bør den være basert på en konkret og begrunnet vurdering.
Arbeidet med prioriteringsveilederne
Helsedirektoratet samarbeidet i 2015 med fagmiljøene i de regionale helseforetakene (RHF-ene), fastleger og brukerrepresentanter om å revidere veilederne for rettighetstildeling og fristfastsettelse innenfor 33 fagområder i spesialisthelsetjenesten.
Arbeidet med prioriteringsveilederne foregikk i grupper, en for hvert fagområde. Arbeidsgruppene besto av spesialister fra hvert RHF innen det aktuelle fagområdet, spesialister fra et annet fagområde, fastlege og brukerrepresentanter. Spesialisten fra annet fagområde, fastlegen og brukerrepresentanten var avgjørende for vurderingene på tvers av fagområder, samarbeidet mellom fastlegene og sykehusene, og brukernes perspektiver på prioritering og kvalitet. I tillegg deltok gruppelederne fra arbeidsgruppene i arbeid med å harmonisere anbefalingene på tvers av fagområder.
Arbeidsgruppene laget en liste over tilstander, eller kliniske bilder, som de mente ville dekke de vanligste henvisningene innenfor hvert fagområde.
Deretter ble hver tilstand systematisk vurdert i forhold til ulike dimensjoner av hovedvilkårene i prioriteringsforskriften (forventet nytte og kostnadseffektivitet ved vurdering av rettighet, og alvorlighet og hastegrad ved vurdering av frist). For å sikre at alle vilkår og dimensjoner ble vurdert og dokumentert, måtte arbeidsgruppene fylle ut et vurderingsskjema der konklusjoner ble begrunnet og dokumentert og eventuell uenighet ble notert.
Alle prioriteringsveilederne ble deretter sendt på høring, og innspillene ble vurdert grundig før eventuelle endringer ble innarbeidet i veilederne.
Om metode
[1] Rapport: Metode ved utarbeiding av Helsedirektoratets prioriteringsveiledere (PDF)