Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

• Fatigue beskriver subjektiv opplevelse av utmattethet, kraftløshet og slitenhet som ikke går over med hvile eller søvn.
• Kan forekomme som følge av og som en del av sykdommer i sentralnervesystemet (bl.a. MS, Parkinson, skader, infeksjoner, vaskulære hendelser).
• Fatigue kan også følge etter generelle, alvorlige infeksjoner og etter cellegiftbehandling og/eller stråleterapi for kreftsykdom.
• Fatigue etter akutte hendelser vil som regel langsomt bedres, men fatigue som følge av kronisk sykdom kan være vedvarende og noen ganger føre til en invalidiserende tilstand.

Råd om belastning/avlastning

• Aktivitet avpasses etter dagsform.
• Tilpasset fysisk aktivitet er anbefalt, med eventuell langsom økning i treningsmengde.
• Unngå overtrening.

Arbeid/sykmelding

• Tilpasninger av arbeid, med økte muligheter for å ta hensyn til utmattelsen kan bedre muligheten for å stå i arbeid helt eller delvis. Eksempler kan være hjemmekontor, økt egenkontroll og pauser.
• Sykmelding er som regel nødvendig der det foreligger alvorlig fatigue som gir betydelig begrensning i funksjonsnivå
• Gradert sykmelding er førstevalg
• I noen tilfeller må varige løsninger finnes.
• Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
• Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene

Versjon

Dato: 23.02.2016 Versjon 1.0

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

• Teksten beskriver ikke følgetilstander etter tuberkulose.
• Teksten beskriver tuberkuloseinfeksjon uansett lokalisasjon.
• Primærinfeksjon kan være asymptomatisk eller gi få symptomer.
• Ved reaktivering er generelle symptomer og feber vanlig, samt symptomer fra affisert organsystem som ofte er lunger. Tiltak mot smitte av andre er viktig ved lungetuberkulose.
• Smittefare hos pasienter hvor tuberkelbasiller (syrefaste staver) påvises i direkte preparater fra sputum/ekspektorat.
• Ved multiresistent tuberkulose kreves negativ dyrkning i 3 prøver før pasienten anses smittefri og smitteverntiltak oppheves.

Råd om belastning/avlastning

• Avlastning og smitteforebyggende tiltak kan være nødvendig i flere uker til måneder på grunn av:
  • Feber og nedsatt allmenntilstand
  • Smerter
  • Smittefare – uavklart smittefare

Arbeid/sykmelding

• Sykmelding kan være nødvendig i flere uker eller måneder ved
  • Feber og nedsatt allmenntilstand
  • Smerter
  • Smittefare, både avklart og uavklart
• Alle tilstander må vurderes individuelt

Versjon

Dato 16.02.2016 Versjon 1.0

Referanser

• Folkehelseinstituttet, Smittevernveilederen. https://www.fhi.no/sm/smittevernveilederen/

• Tuberkuloseveilederen. E-bok. Nasjonalt folkehelseinstitutt, 2015

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

• Beskriver ikke alvorlig eller komplisert malaria.
• Beskriver verifisert ukomplisert malaria som skyldes Plasmodium malariae, Plasmodium vivax, Plasmodium ovale eller Plasmodium falciparum.
• Med ukomplisert malaria menes symptomatisk malaria uten organdysfunksjon, parasittemi <5% og evne til å ta peroral behandling.
• Feber og parasittemi varer vanligvis i 2–4 dager etter oppstart av behandling. Vertsfaktorer, malariaart og behandlingsform vil være avgjørende. Tilbakefall (vivax/ovale) kan oppstå måneder eller år senere og krever ny utredning og behandling. Gjenoppbluss (alle typer) skyldes terapisvikt og oppstår som regel innen kort tid etter avsluttet behandling og krever også ny utredning og behandling.
• Diagnostisering og behandling skjer i regi av spesialisthelsetjenesten og bør iverksettes umiddelbart.

Råd om belastning/avlastning

• Ved falciparum malaria kan det være behov for hvile og minimal belastning opp til 2 uker etter behandlingsstart. Ved øvrige typer malaria vil det vanligvis være nødvendig med hvile og minimal belastning i en periode på 2–5 dager etter behandlingsstart.

Arbeid/sykmelding

• Sykmelding eller egenmelding i 2–5 dager vil ofte være nødvendig ved:
  • Feber
  • Nedsatt allmenntilstand
• Ved fortsatt behov for sykmelding etter 5 dager bør tilstand og situasjon revurderes.
• Alle tilstander må vurderes individuelt.

Versjon

Dato 16.02.2016 Versjon 1.0

Referanser

• UpToDate. http://www.uptodate.com
• CDC https://www.cdc.gov/malaria/diagnosis_treatment/clinicians1.html

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

• Beskriver ikke kronisk sykdom antatt assosiert med Epstein-Barr virus.
• Beskriver akutt infeksjon antatt forårsaket av Epstein-Barr virus som hos eldre barn og voksne vanligvis gir feber, tonsillitt, lokal eller generell lymfeknutesvulst og leveraffeksjon og nedsatt allmenntilstand.
• I uttalte tilfeller kan man få ernæringsproblemer og respirasjonsbesvær.
• Cytomegalovirus kan gi et liknende sykdomsbilde..
• Vanlig sykdomsvarighet 1–2 uker med stor variasjon. Kan gi langvarig feber, lymfeknutesvulst, slapphet og tretthetsfølelse i flere måneder. I sjeldne tilfeller kan miltforstørrelse gi miltruptur.

Råd om belastning/avlastning

• Hvile og begrenset fysisk aktivitet så lenge feber og betydelig leveraffeksjon.
• Unngå kontaktidrett og fysisk aktivitet som kan gi traumer mot miltregionen (ved miltforstørrelse).

Arbeid/sykmelding

• 1–2 ukers sykmelding er ofte nødvendig ved
  • Feber
  • Nedsatt allmenntilstand
  • Uttalt slapphet/tretthet
• Vurder gradert sykemelding ved fravær av feber og bedring av allmennsymptomer
• Ved fortsatt behov for sykemelding etter 4 uker revurder tilstand og situasjon (diagnose, komplikasjoner.

• Smittefare må vurderes (spesielle yrkesgrupper)

• Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
• Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.

Versjon

Dato: 10.11.2015 Versjon 1.0

Referanser

• NELs redaksjon, «Norsk Elektronisk Legehåndbok». http://legehandboka.no/
• Folkehelseinstituttet, Smittevernveilederen. https://www.fhi.no/sm/smittevernveilederen/
• Norsk legemiddelhåndbok. http://legemiddelhandboka.no/

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

• Beskriver tidlig lokalisert infeksjon – erytema migrans.
• Beskriver separat meningitt, encefalomyelitt, radikulitt, nevropati, artritt, hjerterytmeforstyrrelse, myokarditt, perikarditt, acrodermatitt eller post-Lyme sykdomssyndrom.
• Stadium 1: Tidlig lokalisert infeksjon:
  • Etter flåttbitt utvikles et sirkelformet utslett, av og til ledsaget av feber, allmennsymptomer og lymfeknutesvulst.
  • Utslettet varer vanligvis 2–4 uker. Sykdommen behandles med antibiotika.
• Stadium 2: Generalisert infeksjon tidlig fase: meningitt/encefalitt, radikulitt/facialisparese, artritt, myo-pericarditt.
• Stadium3: kronisk infeksjon/sen fase. Acrodermatitt, kronisk artritt, kronisk/sekvele etter neuroborreliose

Råd om belastning/avlastning

• Ved tidlig lokalisert infeksjon og allmennsymptomer kan avlastning være nødvendig.
• Ved senere og generalisert infeksjon kan avlastning i 2-6 uker være nødvendig.
• Ved vedvarende symptomer etter 6 uker kan videre utredning og behandling være nødvendig.

Arbeid/sykmelding

• Sykmelding er vanligvis ikke nødvendig ved tidlig lokalisert sykdom uten allmennsymptomer, men alle tilstander må vurderes individuelt
• Sykmelding inntil 1 uke kan være nødvendig ved tidlig lokalisert sykdom med allmennsymptomer.
• Sykmelding ofte i 2 uker, men inntil 6 uker kan være nødvendig ved disseminert og sen infeksjon, eksempelvis ved feber, allmennsymptomer, nevrologiske symptomer og/eller artritt symptomer.
• Ved sykmeldingsbehov etter 6 uker revurder tilstand og situasjon (diagnose, komplikasjoner, behandling, komorbiditet og forhold i privatliv eller på arbeidsplass).
• Vurder gradert sykmelding ved fravær av feber og bedring av allmennsymptomer
• Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
• Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.

Versjon

Dato 23.02.2016 Versjon 1.0

Referanser

• NELs redaksjon, «Norsk Elektronisk Legehåndbok». http://legehandboka.no/
• Helsedirektoratet, «Nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten»

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

• Beskriver klamydia- og mycoplasmapneumoni.
• Forventet sykdomsvarighet 1–3 uker, avhengig av alder, allmenntilstand og eventuelle andre tilleggssykdommer. Feber og nedsatt allmenntilstand varer vanligvis i 3–7 dager, dyspnoe i 4–8 dager. Hoste og slapphet kan vedvare mer enn 2 uker. Ved klamydia- og mycoplasmapneumoni vil hosten vare lenger enn lungebetennelse av annen årsak, også ved behandling.
• Ved økende symptomer etter 2–3 dager eller uendret tilstand etter 4 dager til tross for adekvat behandling, bør tilstanden revurderes.
• Følgende komplikasjoner kan påvirke forløpet: lungesvikt, lungeabscess, empyem, sepsis.

Råd om belastning/avlastning

• Det vil ofte være nødvendig med hvile og avlastning i en periode på 1–2 uker.
• Smitterisikoen kan reduseres ved god hostehygiene og god håndhygiene. 2 døgn etter oppstart av adekvat antibiotika er det liten smitterisiko.

Arbeid/sykmelding

• Sykmelding kan være nødvendig ved:
  • Feber
  • Nedsatt allmenntilstand
  • Hoste
  • Smittefare (spesielle yrker)
• Ved fortsatt behov for sykemelding etter 3 uker revurder tilstand og situasjon.
• Alle tilstander må vurderes individuelt.

Versjon

Dato: 23.02.2016 Versjon 1.0

Referanser

• Helsedirektoratet, «Nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten»
• NELs redaksjon, «Norsk Elektronisk Legehåndbok». http://legehandboka.no/
• Folkehelseinstituttet, Smittevernveilederen. https://www.fhi.no/sm/smittevernveilederen/
• Helsedirektoratet (2014), «Nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i sykehus».

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

• Beskriver ikke lymfangitt eller akutt/kronisk ikke-spesifikk lymfadenitt i mesenteriet.
• Beskriver akutt lymfadenitt hvor man finner en eller flere ømme/forstørrede lymfekjertler lokalisert i samme anatomiske område, med mindre enn 6 ukers varighet og med ukjent infeksjonsårsak.
• Utredning og behandling vil foregå i spesialisthelsetjenesten.
• Forventet sykdomsvarighet og symptomatologi avhenger av lokalisering og underliggende etiologi.
• Det vil ofte foreligge feber og påvirket allmenntilstand. Smerter kan forekomme.

Råd om belastning/avlastning

• Det kan være nødvendig med hvile og avlastning ved smerter og feber.
• Inntil eventuell etiologi er avklart, kan smittevernhensyn komme i betraktning.

Arbeid/sykmelding

• Sykmelding er vanligvis ikke nødvendig ved sykdom uten allmennsymptomer, men alle tilstander må vurderes individuelt
• Sykmelding inntil 2 uker kan være nødvendig ved sykdom med allmennsymptomer som feber og nedsatt allmenntilstand.
• Sykmelding lengre enn 2 uker kan bli nødvendig avhengig av lokalisering, mulig etiologi og behandlingstiltak.
• Ved fortsatt behov for sykemelding etter 6 uker revurder tilstand og situasjon (diagnose, komplikasjoner, behandling og komorbiditet

Versjon

Dato: 23.02.2016 Versjon: 1.0

Referanser

• NELs redaksjon, «Norsk Elektronisk Legehåndbok». http://legehandboka.no/

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

• Det finnes forskjellige lymfomtyper (se eksempelvis Legehåndboken). Her omtales alle under ett.
• Symptomer ved lymfom er avhengig av utbredelse og type, og kan spenne mellom lite/ingen til betydelig påvirket allmenntilstand.
• Selve behandlingen, eksempelvis stråling og /eller cellegift påvirker funksjonsevnen.
• Psykiske reaksjoner og fatigue/tretthetstilstander påvirker funksjonen.
• Sykdommens forløp vil variere sterkt, likeså den enkeltes evne og mulighet til å mestre belastningene.
• Pasienter i lymfomgruppen er under behandling svært infeksjons- og blødningsutsatt pga. pancytopeni. Derfor må fordelene med arbeidsplasskontakt eksempelvis ved gradert sykmelding avveies i forhold til risiko for infeksjon

Råd om belastning/avlastning

• Utredning og behandling krever i de fleste tilfeller tilpasning av aktivitetsnivå.
• Det vil være individuelle forskjeller i behovet for avlastning. Faktorer som bestemmer dette er sykdommens alvorlighetsgrad, behandlingens konsekvenser og pasientens totale situasjon.
• Det er positivt å leve et mest mulig normalt liv med henblikk på sosial kontakt og fysisk aktivitet, der hvor det er mulig.
• Ved symptomgivende sykdom vil smerter, kvalme og tretthet være vanlige symptomer som krever avlastning. Medikamentpåvirkning kan også spille inn.
• I denne gruppen pasienter vil det finnes noen som etter behandling er kreftfri, men som har et redusert immunsystem med økt tilbøyelighet for infeksjoner. Det kan være nødvendig å ta hensyn til dette.

Arbeid/sykmelding

• Sykmelding må vurderes individuelt, symptomer, behandlingskonsekvenser og prognose må inngå i vurderingen.
• Ved stråleterapi eller cellegiftbehandling er det vanlig å være helt sykmeldt så lenge behandling pågår.
• Etter operasjoner vil det være nødvendig med hel sykmelding en periode avhengig av type og størrelse på inngrep.
• De fleste pasienter med kreft vil bli friske og komme tilbake i arbeid, det er derfor positivt å holde kontakt med arbeidsplassen gjennom sykdomsforløpet. Et alternativ er gradert sykmelding i perioder hvor det er mulig.
• Ved alvorlig kreftsykdom med dårlig prognose må pasientens motivasjon for å gå på arbeid ilegges betydelig vekt i sykmeldingsvurderingen
• Det finnes ingen øvre grense for revurdering av sykmeldingslengde fordi de individuelle forskjellene er så store.

Versjon

Dato 31.10.2016 Versjon 1.0

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

• Leukemier deles inn i akutte og kroniske, lymfatiske og myelogene.
• Her omtales alle leukemityper under ett.
• Leukemier har forskjellig presentasjon og utvikling alt etter type.
• Symptomer ved leukemi er avhengig av type og alvorlighetsgrad, og kan spenne mellom lite/ingen til betydelig påvirket allmenntilstand.
• Selve behandlingen, eksempelvis transplantasjon av beinmarg, stråling og /eller cellegift påvirker funksjonsevnen.
• Psykiske reaksjoner og fatigue/tretthetstilstander forekommer ofte ved kreftsykdom.
• Sykdommens forløp vil variere sterkt, likeså den enkeltes evne og mulighet til å mestre belastningene.
• Pasienter med leukemi under behandling er svært infeksjons- og blødningsutsatt pga. pancytopeni. Derfor må fordelene med arbeidsplasskontakt eksempelvis ved gradert sykmelding avveies i forhold til risiko for infeksjon

Råd om belastning/avlastning

• Utredning og behandling krever i de fleste tilfeller tilpasning av aktivitetsnivå.
• Det vil være individuelle forskjeller i behovet for avlastning. Faktorer som bestemmer dette er sykdommens alvorlighetsgrad, behandlingens konsekvenser og pasientens totale situasjon.
• Det er positivt å leve et mest mulig normalt liv med henblikk på sosial kontakt og fysisk aktivitet, der hvor det er mulig.
• Ved symptomgivende sykdom vil smerter, kvalme og tretthet være vanlige symptomer som krever avlastning. Medikamentpåvirkning kan også spille inn.
• I denne gruppen pasienter vil det finnes noen som etter behandling er kreftfri, men som har et redusert immunsystem med økt tilbøyelighet for infeksjoner. Det kan være nødvendig å ta hensyn til dette.

Arbeid/sykmelding

• Sykmelding og lengde må vurderes individuelt, symptomer, behandlingskonsekvenser og prognose må inngå i vurderingen.
• Ved cellegiftbehandling eller strålebehandling er det vanlig å være helt sykmeldt så lenge behandling pågår.
• De fleste pasienter med kreft vil bli friske og komme tilbake i arbeid. Det kan derfor være positivt å holde kontakt med arbeidsplassen gjennom sykdomsforløpet. Et alternativ er gradert sykmelding i perioder hvor det er mulig.
• Ved alvorlig kreftsykdom med dårlig prognose må pasientens motivasjon for å gå på arbeid være avgjørende for sykmeldingsvurderingen
• Det finnes ingen øvre grense for revurdering av sykmeldingslengde fordi de individuelle forskjellene er så store.

Versjon

Dato 31.10.2016 Versjon 1.0

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

• Teksten dreier seg om voksne pasienter med uspesifisert jernmangelanemi
• Jernmangelanemi er en vanlig tilstand der hemoglobinnivået er redusert under 13g/100ml (menn) og 12g/100ml (kvinner) og under 11g/100ml (gravide WHO)
• Graden av symptomer avgjøres av hvor lavt hemoglobinnivået er og (i større grad) hvor raskt anemien har utviklet seg. Med jerntilskudd blir de fleste bedre i løpet av 4–6 uker. Transfusjon er nesten aldri nødvendig
• Ved langvarig jernmangelanemi uten bedring av jerntilskudd bør andre og underliggende årsaker til anemien vurderes
• Det må tas hensyn til individuelle variasjoner i tilstanden ved samme diagnose.

Råd om belastning/avlastning

• Fysisk aktivitet anbefales, men fysisk yteevne vil ofte være begrenset i varierende grad
• Jernmangelanemi oppstår ikke akutt
• Mange med kronisk jernmangelanemi og lavgradige symptomer vil få bedre fysisk yteevne med behandling
• Bedring i fysisk yteevne kommer gradvis med behandling
• Det er individuelle forskjeller i hva som er medisinsk mulig eller tilrådelig aktivitet ved alle diagnoser. Rådene her er generelle.

Arbeid/sykmelding

• Sykmelding er sjelden nødvendig. Hos gravide vil jernmangelanemi ved enkelte anledninger kunne bidra til behov for sykmelding
• Ved hemoglobinnivå over 11 g/100ml vil anemien i seg selv vanligvis ikke være grunn for sykmelding, men alle tilstander må vurderes individuelt.
• Hel eller delvis sykmelding kan være nødvendig spesielt ved fysisk belastende yrker.
• Gradert sykmelding bør benyttes for å tilpasse belastning.
• Ved fortsatt sykmeldingsbehov etter at hemoglobin er over 11 g/100ml eller 6 uker revurder tilstand og situasjon. Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
• Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene

Versjon

Dato: 16.02.2016 Versjon: 1.0

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

• Teksten dreier seg om voksne pasienter med B12-/folinsyremangelanemi
• Anemi ved B12/Folinsyre-vitamin mangel er en vanlig tilstand der hemoglobinnivået er redusert under 13g/100ml (menn) og 12g/100ml (kvinner) og under 11g/100ml (gravide WHO)
• Graden av symptomer avgjøres av hvor lavt hemoglobinnivået er og (i større grad) hvor raskt anemien har utviklet seg. Med tilskudd blir de fleste bedre i løpet av 4-6 uker. Transfusjon er nesten aldri nødvendig
• Ved langvarig anemi uten bedring av tilskudd bør andre og underliggende årsaker til anemien vurderes
• Det må tas hensyn til individuelle variasjoner i tilstanden ved samme diagnose.

Råd om belastning/avlastning

• Fysisk aktivitet anbefales, men fysisk yteevne vil ofte være begrenset i varierende grad
• Anemi på grunn av mangel på B12/folinsyre oppstår ikke akutt
• Mange med anemi på grunn av lav B12/folinsyre vil få bedre fysisk yteevne med behandling
• Bedring i fysisk yteevne kommer gradvis med behandling i løpet av 4-6 uker
• Det er individuelle forskjeller i hva som er medisinsk mulig eller tilrådelig aktivitet ved alle diagnoser. Rådene her er generelle.

Arbeid/sykmelding

• Sykmelding er sjelden nødvendig.
• Ved hemoglobinnivå over 11 g/100ml vil anemien i seg selv vanligvis ikke være grunn for sykmelding, men alle tilstander må vurderes individuelt.
• Hel eller delvis sykmelding kan være nødvendig spesielt ved fysisk belastende yrker.
• Gradert sykmelding bør benyttes for å tilpasse belastning.
• Ved fortsatt sykmeldingsbehov etter at hemoglobin er over 11 g/100ml eller 6 uker revurder tilstand og situasjon.
• Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
• Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene

Versjon

Dato: 16.02.2016 Versjon 1.0

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

• Teksten dreier seg om voksne pasienter med anemi der mangel på jern, vitamin B12 og folinsyre er utelukket
• Anemi er en vanlig tilstand der hemoglobinnivået er redusert under 13g/100ml (menn) og 12g/100ml (kvinner) og under 11g/100ml (gravide WHO)
• Graden av symptomer avgjøres av hvor lavt hemoglobinnivået er og i større grad hvor raskt anemien har oppstått. Anemi er et sykdomstegn og ytterligere diagnostikk bør avdekke underliggende årsak. Transfusjon er sjelden nødvendig
• Langvarig anemi til tross for korrigert underliggende årsak bør vurderes henvist til spesialist
• Det må tas hensyn til individuelle variasjoner i tilstanden ved samme diagnose.

Råd om belastning/avlastning

• Fysisk aktivitet anbefales, men fysisk yteevne vil være begrenset i varierende grad
• Anemi på grunn av akutt årsak gir ofte mer symptomer og større begrensninger.
• Anemi på grunn av kroniske årsaker innebærer kronisk redusert fysisk yteevne. Det er sjelden sykmeldingsgrunn. Vil kunne være yrkesvalgsbegrensende
• Bedring i fysisk yteevne avhenger av aktuell behandling
• Det er individuelle forskjeller i hva som er medisinsk mulig eller tilrådelig aktivitet ved alle diagnoser. Rådene her er generelle

Arbeid/sykmelding

• Sykmelding er sjelden nødvendig.
• Ved hemoglobinnivå over 11 g/100ml vil anemien i seg selv vanligvis ikke være grunn for sykmelding, men alle tilstander må vurderes individuelt.
• Hel eller delvis sykmelding kan være nødvendig spesielt ved fysisk belastende yrker.
• Gradert sykmelding bør benyttes for å tilpasse belastning.
• Ved fortsatt sykmeldingsbehov etter at hemoglobin er over 11 g/100ml eller 6 uker revurder tilstand og situasjon. Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
• Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene

Versjon

Dato: 16.02.2016 Versjon: 1.0

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

• Beskriver ikke kompliserende infeksjon eller annen sykdom sekundært til immundefekt
• Omfatter primærinfeksjon og nyoppdaget HIV-infeksjon oppdaget ved testing.
• Å være HIV smittet påvirker ikke i seg selv arbeidsevnen. Eventuell smitterisiko (via blod) er teoretisk mulig, men utgjør vanligvis ingen begrensning.
• Primærinfeksjon gir eventuelt feber, faryngitt og lymfeknutesvulst samt nedsatt allmenntilstand som kan vare i flere uker. De fleste pasienter er imidlertid uten symptomer og oppdages ved testing eller ved symptomer på immunsvikt.
• Ved oppstart av antiviral behandling kan arbeidsevnen i noen tilfelle være nedsatt i 1-2 uker
• Infeksjonen er sterkt stigmatiserende og pasientene har ved diagnose ofte stort behov for veiledning og vurdering av immunforsvaret, og de kan ha behov for sykemelding i en kort periode på grunn av eventuell psykisk reaksjon, redusert allmenntilstanden og/eller under utredningen og oppstart av behandling.

Råd om belastning/avlastning

Avlastning kan være nødvendig pga:

• Feber og nedsatt allmenntilstand
• Ved behov for avklaring av grad av immundefekt
• Psykiske reaksjoner

Mange med HIV-infeksjon ønsker ikke at det gis informasjon videre til arbeidsgiver som kan virke stigmatiserende

Det er nødvendig med grundig veiledning til pasienten om sykdommen, inkludert informasjon om smittefare, forebygging av smitte og mulighet for kontakt med et ressurssenter.

Arbeid/sykmelding

• Å være HIV smittet påvirker ikke i seg selv arbeidsevnen. Eventuell smitterisiko (via blod) er teoretisk mulig, men utgjør vanligvis ingen begrensning.
• Sykemelding i 1 uke eller mer kan være nødvendig:
  • Ved feber og nedsatt allmenntilstand
  • Ved behov for avklaring av grad av immundefekt
  • Ved betydelig psykisk reaksjon på diagnosen
• 1–2 ukers sykmelding kan være aktuelt ved oppstart av antiviral behandling.
• Gradert sykmelding kan benyttes for å tilpasse belastning.
• Sykmelding etter individuell vurdering ved kompliserende infeksjon eller annen sykdom sekundært til immundefekt
• Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
• Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.

Versjon

Dato 23.02.2016 Versjon 1.0

Referanser

• Norsk legemiddelhåndbok. http://legemiddelhandboka.no/
• NELs redaksjon, «Norsk Elektronisk Legehåndbok». http://legehandboka.no/
• Folkehelseinstituttet, Smittevernveilederen https://www.fhi.no/sm/smittevernveilederen/?term=

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

• Anbefalingen beskriver ikke følgetilstander av overvekt og fedme
• Anbefalingen beskriver sykmelding ved tilstander som er direkte relatert til fedme.
• Anbefalingen beskriver ikke sykmelding ved bariatrisk kirurgi – se egen anbefaling
• Definisjoner: Overvekt defineres som KMI > 25, fedme grad I ved KMI > 30, fedme grad II ved KMI > 35 og fedme grad III (ekstrem fedme) ved KMI > 40.
• Hver femte nordmann har en kroppsmasseindeks (BMI) > 30 (fedme)
• Overvekt og fedme alene fører sjelden til arbeidsuførhet men følgetilstander utgjør en større del av fraværet i arbeidslivet og skyldes et spekter av tilstander, der de viktigste er Hypertensjon, Hjerte/karsykdommer, Type II diabetes og Ledd- og ryggplager.
• Overvekt er en kronisk sykdom.
• Behandling retter seg i første rekke mot livsstilsendringer.

Råd om belastning/avlastning

• Livsstilsintervensjon.
• Variert fysisk aktivitet er bra.

Arbeid/sykmelding

• Sykmelding kan være aktuelt ved alvorlig fedme grad II og III, men alle tilstander må vurderes individuelt. Fedme er forbundet med stor komorbiditet som i seg selv kan gi sykefravær.
• Situasjoner som kan gi sykmeldingsbehov:
• Krav til fysikk ved utførelse av arbeidsoppgaver som umuliggjøres av pasientens fedme. Dersom tilpassing eller omplassering ikke er mulig kan sykmelding være nødvendig, forutsatt at pasienten er arbeidsufør på grunn av overvekt. Da bør det raskt søkes å få organisert et intensivert opplegg poliklinisk eller ved innleggelse. De fleste slike tilbud varer i 4–12 uker og gir mulighet for en signifikant vektreduksjon. Der varig endring ikke oppnås, må arbeidsrettede tiltak mot annet arbeid vurderes.
• Intensiv poliklinisk behandling eller opphold i godkjent helseinstitusjon for vektreduksjon og livsstilsendring. Normalt så lenge behandlingen varer, oftest 4-12 uker. (Ved sykmelding sett kryss i «Annen Sykmeldingsgrunn», anmerk hvilken behandling som pågår i tekstfeltet til NAV jfr FTL 8.4 tredje ledd)
• Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
• Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene

Versjon

Dato: 22.06.2016 Versjon 1.1

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

• Anbefalingene gjelder pasienter operert for sykelig overvekt med gastric bypass eller gastric sleeve som er de to standardmetodene som benyttes ved norske sykehus nå, vanligvis utført med laparoskopisk teknikk. (Duodenal switch og gastric banding, operasjoner mye brukt tidligere, gjøres så å si ikke lenger, verken i Norge eller i utlandet.)
• Anbefalingen gjelder ikke konservativ behandling – fedme behandlet konservativt er beskrevet i egen anbefaling
• Forløpet etter operasjonene er vesentlig preget av redusert næringsinntak samt arbeid med å etablere nye rutiner for ernæring og måltider. Dette betyr mye mer enn hvilken prosedyre som er gjort og om åpen eller laparoskopisk teknikk er benyttet
• Anbefalingene er dermed uavhengige av åpen eller laparoskopisk operasjonsteknikk og av type inngrep.
• Anbefalingene gjelder også revisjonsinngrep, som kan ha andre forløp, ev innebære større og mer komplisert kirurgi. Ernæringstilpasning er likevel ofte det mest belastende, slik at samme retningslinjer stort sett gjelder, med mindre behandler gir andre føringer.
• Anbefaling gis også for en av de vanligste kirurgiske langtids-komplikasjonene til gastric bypass inngrep: Intern herniering, oftest behandlet med laparoskopisk inngrep.
• Det må tas hensyn til komorbiditet som påvirker allmenntilstanden pre- og postoperativt i betydelig grad og som ev vil kunne betinge lenger rekonvalesens.
• Komplikasjoner som kan gi forlenget forløp:
  • Vedvarende lekkasjer i anastomoser/på delingssteder
  • Sårinfeksjoner/sårruptur (etter åpne operasjoner)
  • Generelle komplikasjoner (eks, pneumoni, cardiale, DVT osv)

Råd om belastning/avlastning

• Pasientene motiveres for å gjenoppta normal dagligdags aktivitet så raskt som mulig.
• Postoperativ liggetid på sykehus kun 1–2 dager.
• Det er i praksis ingen begrensninger når det gjelder belastning av bukveggen postoperativt utover forsiktighet med tung fysisk aktivitet og tunge løft i 2–3 uker.
• Forløpet etter operasjonene er vesentlig preget av redusert næringsinntak med påfølgende økt trettbarhet. Retningslinjer fra behandler må følges nøye. Pasienten å ha tid og anledning til å etablere nye rutiner for ernæring, måltider og aktivitetsnivå.
• Etter operasjon for intern herniering anbefales også diettforholdsregler, f eks flytende kost i 2 uker, dette kan i seg selv medføre økt trettbarhet.

Arbeid/sykmelding

• Det anbefales sykemelding i 4–6 uker etter kirurgens vurdering. Økt tretthet pga redusert næringsinntak gir vanligvis arbeidsuførhet. Sykmelding gir mulighet for tilpasning til redusert energinivå og mulighet for å fokusere på innlæring av nye ernærings-, livsstils- og aktivitetsrutiner. Dette er av betydning for sen resultater.
• Noen pasienter vil ønske å starte arbeid etter 1–2 uker, noe som ikke anbefales av behandler. I slike tilfeller tilrådes minimum 2 uker sykmelding.
• Lengre sykmelding kan være aktuelt pga komorbiditet sekundært til overvekt.
• Gradert sykmelding kan benyttes for å tilpasse belastning etter kirurgisk behandling.
• Det anbefales sykmelding 2–4 uker etter operasjon for intern herniering, også dels pga diettforholdregler
• Ved behov for sykmelding lengre enn 6 uker revurder tilstand og situasjon (diagnose, komplikasjoner, behandling, comorbiditet og forhold i privatliv eller på arbeidsplass).

Versjon

Dato: 22.06.2016 Versjon 1.0

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

• Teksten beskriver alle tilstander med forhøyet thyroxinnivå. Hypothyreose (T86) har egen tekst, men denne teksten berører effekter av hypothyreose som følge av behandling av hypertyreose
• Tilstanden kan oppdages tilfeldig og være fredelig. Ikke sjelden gir tilstanden mer alvorlige symptomer, typisk ved Grave's disease.
• I kompliserte tilfeller kan behandlingen være langvarig og hormonnivå og funksjonsevne kan svinge over lang tid før det stabiliseres. Det er ikke alltid samsvar mellom symptomer og målt hormonnivå.
• Vellykket behandling fører normalt til en permanent tilstand av hypothyreose som må behandles.

Råd om belastning/ avlastning

• Ved akutte tilstander er ofte pasientene utmattet og preget av en rekke plagsomme symptomer av både psykisk og fysisk art. Funksjonen kan være sterkt nedsatt.
• I mange tilfeller vil det være ustabile hormonverdier, varierende og persisterende symptomer over lang tid, til tross for, eller på grunn av oppstartet behandling. Behandlingen er tidvis ikke vellykket og må endres.
• Ved symptomgivende sykdom er funksjonsevnen ofte sterkt påvirket. Både intellektuelle og fysiske oppgaver kan være vanskelig eller umulig å gjennomføre.

Arbeid / sykmelding

• Sykmelding er vanligvis ikke nødvendig i stabil behandlet fase, men alle tilstander må vurderes individuelt.
• Gradert eller full sykmelding er ofte nødvendig ved symptomgivende sykdom. Vanligvis er symptomene under kontroll innen 4–6 uker. Det kan noen ganger ta måneder før tilstanden er stabil.
• Gradert sykmelding er førstevalg ved langvarige tilstander for å holde kontakt med arbeidsplassen. Endret arbeid kan være nødvendig å vurdere.
• Kortvarig sykmelding kan være aktuelt ved forverringer som hyperthyreose pasienter opplever noen ganger også i temmelig stabile faser.
• Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
• Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene

Versjon

Dato: 16.02.2015 Versjon: 1.0

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

• Teksten omfatter alle primære former for nedsatt nivå av thyroxin.
• Teksten omfatter ikke midlertidig hypothyreose sekundært til medikamentell behandling av hyperthyreose. Hyperthyreose har egen tekst
• Tilstanden oppdages oftest tilfeldig og i tidlig fase. Sjeldnere stilles diagnose pga symptomer.
• Behandling med syntetisk hormon gir som regel et asymptomatisk kronisk bilde.
• Den hyppigste årsaken er autoimmun thyroiditt.

Råd om belastning/avlastning

• I ubehandlede tilfeller, eller før behandling er stabilisert, kan trøtthet, slapphet og fatigue, samt en rekke forskjellige symptomer gi redusert funksjon som pasienten må ta hensyn til.
• Det er ikke gitt spesifikke råd om avlasting/belastning
• Prognosen er nesten alltid god.
• Det finnes fagmiljøer og pasientmiljøer som mener at en rekke symptomer kan knyttes til hypothyreose også etter tilsynelatende stabilisering. Typisk er plager fra muskel-skjelett, asteni og depresjon.

Arbeid/sykmelding

• Sykmelding er vanligvis ikke nødvendig i stabil behandlet fase, men alle tilstander må vurderes individuelt.
• Gradert eller full sykmelding i en til få uker er ofte nødvendig i ustabil fase inntil stabilisering av symptomer, funksjon og hormonverdier
• Noen få pasienter har vedvarende plager til tross for at de har normale hormonverdier. Disse vil tidvis være i behov av sykmelding. Sykmeldingsgrad og lengde må tilpasses individuelt. I noen tilfeller av alvorlig hypotyreose kan det gå måneder før funksjonsevnen er gjenvunnet.
• Ved fortsatt behov for sykmelding etter 6 uker revurder tilstand og situasjon (diagnose, komplikasjoner, behandling, komorbiditet og forhold i privatliv eller på arbeidsplass
• Gradert sykmelding er førstevalg ved langvarige tilstander for å holde kontakt med arbeidsplassen. Endret arbeid kan være nødvendig å vurdere.
• Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
• Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene

Versjon

Dato: 16.02.2016 Versjon 1.0

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

• Ved nyoppstått diabetes er pasienten som regel allment svekket og har redusert funksjon inntil behandling er iverksatt og symptomene under kontroll.
• Ved stabil behandlet sykdom er pasienten funksjonsdyktig, og sykdommen i seg selv intet hinder for arbeid. Diabetes setter begrensninger i noen yrker.
• Hypoglykemi er vanlig og vil kunne medføre kortvarig funksjonssvikt. Gjentatte hypoglykemiepisoder kan medføre mer varig funksjonssvikt.
• Sykdommen er livsvarig når diagnosen først er stilt. I livsløpet vil det hos gjennomsnittspasienten oppstå flere periodevise forverringer med funksjonssvikt.
• Sykdommen kan gi en rekke komplikasjoner, spesielt i sene stadier etter lang tid, alle disse komplikasjonene kan hver for seg eller til sammen redusere funksjonsevnen vesentlig. Flere av disse komplikasjonene vil fremstå som egne sykdommer beskrevet i andre kapitler.

Råd om belastning/avlastning

• Pasienter med sukkersyke bør leve et regelmessig liv med regelmessighet i både aktivitet, hvile, søvn og måltider.
• For mange vil uregelmessige døgnrytme være uheldig.
• Variert og regelmessig fysisk aktivitet er bra.
• Mulighet for regelmessighet er gunstig for prognosen.
• Regelmessig mosjon eller trening er gunstig for kontroll av sykdom og for prognose.
• Tilpasset kosthold er også av stor betydning.

Arbeid/sykmelding

• Sykmelding er vanligvis ikke nødvendig ved stabil diabetes type I
• Kortvarige egenmeldinger eller sykmeldinger kan være nødvendig ved symptomgivende blodsukkersvingninger.
• Sykmelding kan være nødvendig i inntil 3 uker I forbindelse med diagnose og oppstart av behandling.
• Hvis arbeidskravene ikke kan tilpasses, kan skifte av arbeid være ønskelig eller nødvendig.
• Husk helsekrav ved en del yrker som eksempelvis sjåfør og flyger. For noen er det meldeplikt. For noen kan dette medføre behov for å skifte arbeid.
• Ved sykdom med komplikasjoner, må disse ses på som egne tilstander med tilhørende behov for sykmelding.
• Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
• Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene

Versjon

Dato: 16.02.2016 Versjon 1.0

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

• Ved nyoppstått diabetes type 2 har pasienten sjelden symptomer som gir funksjonssvekkelse.
• Ved stabil behandlet sykdom er pasienten funksjonsdyktig og sykdommen i seg selv intet hinder for arbeid.
• I langt de fleste tilfeller er sykdommen livsvarig når diagnosen først er stilt.
• Sykdommen kan gi en rekke komplikasjoner, spesielt i sene stadier etter lang tid, alle disse komplikasjonene kan hver for seg eller til sammen redusere funksjonsevnen vesentlig.
• Diabetes setter begrensninger i noen yrker.

Råd om belastning/avlastning

• Pasienter med sukkersyke bør leve et regelmessig liv med regelmessighet i både aktivitet, hvile, søvn og måltider.
• For mange vil uregelmessige døgnrytme være uheldig.
• Variert og regelmessig fysisk aktivitet er bra.
• Mulighet for regelmessighet er gunstig for prognosen.
• Regelmessig mosjon eller trening er gunstig for kontroll av sykdom og for prognose.
• Tilpasset kosthold og god vektkontroll er også av stor betydning.

Arbeid/sykmelding

• Sykmelding er vanligvis ikke nødvendig ved diabetes type II, men alle tilstander må vurderes individuelt
• Sykmelding i kortere perioder kan være nødvendig hvis sykdommen unntaksvis kommer ut av kontroll, eksempelvis ved interkurrente sykdommer eller behandling.
• Hvis arbeidskravene ikke kan tilpasses, kan skifte av arbeid være ønskelig eller nødvendig.
• Husk helsekrav ved en del yrker som eksempelvis sjåfør og flyger.
• Ved sykdom med komplikasjoner, må disse ses på som egne tilstander med tilhørende behov for sykmelding.
• Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
• Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene

Versjon

Dato: 16.02.2016 Versjon 1.0

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

• Teksten dreier seg om voksne pasienter med cystisk fibrose
• Cystisk Fibrose er en kronisk multiorgansykdom med gradvis forverring. Infeksjoner, eksacerbasjoner og forverringer med årsak fra eksokrine organer og lunger (pneumoni, hyperglykemi, obstipasjon osv) må forventes.
• Det er noe variasjon i forløpet avhengig av genetisk variant.
• Behandlingen bør følges på CF senter.
• Det må tas hensyn til individuelle variasjoner i tilstanden ved samme diagnose.

Råd om belastning/avlastning

• Aktivitet anbefales så langt det er mulig og gir mestringsfølelse.
• Reduksjon av aktivitet er ofte nødvendig ved forverringer (pneumoni, hyperglykemi, obstipasjon osv).
• Ved kronisk redusert funksjon, vil grad av funksjonstap avgjøre hvor mye aktiviteten må reduseres og tilpasset aktivitet opprettholdes.
• Mulighet for belastning avhenger av årsak til funksjonstap

Arbeid/sykmelding

• Kort sykmelding, eller egenmelding, kan være nødvendig for å gjennomføre oppfølging og
  kontroll.
• Gradert sykmelding sikrer kontakt med arbeidsplassen og tilpasser belastning når arbeidet ikke kan tilpasses på annen måte.
• Sykmelding og lengde må vurderes individuelt, symptomer, forverringer av tilstanden (eksempelvis infeksjoner), behandlingskonsekvenser og prognose må inngå i vurderingen. Lengden og graden på en sykmelding må deretter vurderes løpende
• Ved behov for sykmelding lengre enn 3 måneder er det grunn til å revurdere pasientens situasjon i samråd med spesialist for varige tiltak (arbeidsrettede eller gradert/hel uførepensjon). Ved lav funksjon og dårlig prognose må pasientens egenvurdering være avgjørende for sykmeldingsvurderingen. Langvarig fravær og uførhet kan forventes gjennom et livsløp.
• Arbeidsgivers fritak for arbeidsgiveransvar er et aktuelt virkemiddel for pasienter med cystisk fibrose og hyppig fravær.
• Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
• Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.

Versjon

Dato 16.02.2016 Versjon 1.0

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

• Teksten beskriver et symptom der diagnosen ikke er avklart. Magesmerter kan ha mange årsaker med et spenn fra ufarlige og forbigående tilstander til alvorlige tilstander som krever akutt sykehusinnleggelse og behandling.

Råd om belastning/ avlastning

• Det er tilrådelig å tilpasse seg smerten og funksjonstapet.

Arbeid / sykmelding

• Sykmelding er vanligvis ikke nødvendig, men vurderingen er avhengig av årsak og symptomstyrke, alle tilstander må vurderes individuelt.
• Når nærmere diagnose er satt, se anbefaling for denne.
• Utredning alene gir sjelden grunn til sykmelding.
• Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
• Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene

Versjon

Dato: 16.02.2016 Versjon 1.0

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

• Teksten beskriver symptomet halsbrann, uten videre utredning eller diagnostikk.
• Smerte, ubehag kan unntaksvis føre til funksjonsnedsettelse.
• Medikamentell behandling har vanligvis rask effekt.

Råd om belastning/ avlastning

• Vanlig aktivitet bør opprettholdes.
• Unngå kroppsstillinger som øker plagene. Hevet hodeende på sengen kan hjelpe

Arbeid / sykmelding

• Sykmelding er vanligvis ikke nødvendig, men alle tilstander må vurderes individuelt.
• Ved behov for sykmelding lengre enn 7 dagers revurder tilstand og situasjon (diagnose, komplikasjoner, behandling, komorbiditet og forhold i privatliv eller på arbeidsplass)
• Se egen tekst for Spiserørssykdom – øsofagitt.

Versjon

Dato: 16.02.2016 Versjon: 1.0

Referanser

• Socialstyrelsen, "beslutningstöd". https://www.socialstyrelsen.se/en/
• NELs redaksjon, "Norsk Elektronisk Legehåndbok". http://legehandboka.no/
• UpToDate. http://www.uptodate.com

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

• Teksten beskriver analsmerte, proctalgia fugax og analspasme.
• Teksten beskriver eksklusjonsdiagnoser og omfatter ikke fissurer, hemorroider, ulcus recti, kreftsykdom og abscesser.

Råd om belastning/ avlastning

• Eventuelt avlaste sitting, bruke pute eller sittering

Arbeid / sykmelding

• Sykmelding er vanligvis ikke nødvendig,
• Når nærmere diagnose er satt, se anbefaling for denne.
• Sykmelding kan benyttes hvis arbeidsevnen er betydelig nedsatt. Ved kortvarig fravær kan egenmelding benyttes.
• Utredning alene gir ikke grunn til sykmelding.

Versjon

Dato: 16.02.2016 Versjon 1.0

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

• Teksten beskriver kun funksjonell dyspepsi.
• Det er en eksklusjonsdiagnose der utredning ikke har avdekket organiske forandringer.
• Teksten omfatter ikke gastroøsofagal refluks sykdom (GERD) eller mage- tolvfingertarmssår som alle har egne beslutningsstøttetekster.
• Symptomene er kroniske eller residiverende smerter eller ubehag i øvre del av magen.
• Tilstanden er ufarlig. Man ikke har påvist en definitiv årsak til plagene og det finnes ulike behandlingsstrategier.
• Det er påvist sammenheng med psykososialt stress.

Råd om belastning/ avlastning

• Vanlig aktivitet bør opprettholdes.
• Råd om redusert stress, regelmessige måltider og regelmessig søvnrytme kan være nyttig for mange.

Arbeid / sykmelding

• Sykmelding er vanligvis ikke nødvendig, men alle tilstander må vurderes individuelt.
• Ved behov for mer enn 7 dagers sykmelding revurder tilstand og situasjon
• Dersom arbeidssituasjonen anses som medvirkende årsak bør tilrettelegging på arbeidsplassen vurderes, og evt kontakt med bedriftshelsetjenesten.
• Hvis arbeidsforhold er en vesentlig årsak til uakseptable plager og tilrettelegging ikke er mulig bør jobbskifte vurderes.
• Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
• Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.

Versjon

Dato: 16.02.2016 Versjon: 1.0

Referanser

• Socialstyrelsen. http://www.socialstyrelsen.se/en/
• NELs redaksjon, "Norsk Elektronisk Legehåndbok". http://legehandboka.no/
• UpToDate. http://www.uptodate.com

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

• Teksten beskriver et symptom der diagnosen ikke er avklart.
• Teksten omfatter ikke sannsynlige infeksiøse tilstander – se Anbefaling – Gastroenteritt antatt infeksiøs (D73).
• Eller når man vet hvilket infeksjonsagens som forårsaker diareen Anbefaling – Gastroenteritt med spesifisert agens (D70).
• Det er også egen anbefaling for Ulcerøs colitt og Chrons sykdom.

Råd om belastning/ avlastning

• Lett tilgang til toalett.

Arbeid / sykmelding

• Sykmelding er ikke nødvendig hvis allmenntilstanden er god og det er liten mistanke om smittefare, men alle tilstander må vurderes individuelt
• 1–5 dager med egenmelding eller sykmelding kan være nødvendig ved nedsatt slapphet eller usikkerhet om smittefare.
• Ved fortsatt behov for sykmelding etter 1 uke vurder tilstand og situasjon.
• Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
• Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.

Versjon

Dato: 16.02.2016 Versjon 1.0

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

• Teksten omfatter funksjonsnedsettelse etter manglende spontan avføring i 3 dager eller lenger. Ubehag og magesmerter kan ned sette funksjonen.

Råd om belastning/ avlastning

• Mulighet for å ta pauser eller toalettbesøk ved ubehag, smerter eller avføringstrang. Fysisk aktivitet og kostendring kan bedre tilstanden, det kan derfor være fordelaktig med bevegelse og mulighet for å drikke rikelig.

Arbeid / sykmelding

• Sykmelding er vanligvis ikke nødvendig.
• Ved langvarige plager bør diagnosen om mulig endres.
• Utredning alene gir ikke grunn til sykmelding.
• Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
• Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.

Versjon

Dato: 16.02.2016 Versjon 1.0

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

• Beskriver ikke gastroenteritt antatt infeksiøs (D73), diare ved inflammatoriske tarmsykdommer eller kronisk diare.
• Beskriver gastroenteritt med verifisert agens eller sterk klinisk mistanke om spesifikt agens .
• Sykdomsforløpet vil variere i intensitet og varighet avhengig av agens.
• Ved varighet over 2–4 uker bør diagnosen revurderes.
• Antibiotikabehandling avhenger av etiologisk agens. Feilaktig valg kan virke mot sin hensikt.
• Kontroll av avføringsprøve, se egen veileder: FHI

Råd om belastning/ avlastning

• Hvile vil ofte være nødvendig. Uttalt symptomatologi vil kreve sengeleie. Ved mildere former kan tilnærmet normal aktivitet være mulig med mindre smittevernhensyn tilsier noe annet: FHI
• God håndhygiene og kontaktsmittetiltak er viktig.

Arbeid / sykmelding

• Sykemelding vil ofte være nødvendig ved:
  • Feber
  • Nedsatt allmenntilstand
  • Smittefare
• Se egen veiledning i smittevernhåndboka: FHI
• Ved fortsatt behov for sykemelding etter 3 uker bør diagnose og behandling revurderes (diagnose, komplikasjoner, behandling, komorbiditet.
• Alle tilstander må vurderes individuelt.

Versjon

Dato: 23.02.2016 Versjon 1.0

Referanser

• Folkehelseinstituttet, Smittevernveilederen. https://www.fhi.no/sm/smittevernveilederen/

• NELs redaksjon, "Norsk Elektronisk Legehåndbok". http://legehandboka.no/

• Helsedirektoratet, "Nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten"

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

• Beskriver ikke hepatitt i tilknytning til andre virusinfeksjoner.
• Beskriver kun akutt hepatitt A
• Forventet sykdomsvarighet ved symptomatisk infeksjon 1–3 uker med dårlig matlyst, slapphet, gulsott, feber, kløe, ubehag i leverregionen. Hos enkelte kan man ha et mer langvarig forløp.
• Sykehusinnleggelse kan være nødvendig ved alvorlig sykdomsbilde med kvalme, brekninger, koagulasjonsforstyrrelse og eventuelt fulminant hepatitt.
• Ofte asymptomatisk.
• Hepatitt A kan være smittefarlig i 2–3 uker før symptomer og 1 uke etter at ikterus har oppstått.

Råd om belastning/ avlastning

Avlastning ved

• Feber
• Allmennsymptomer.

Smitteforebyggende tiltak med skjerpet håndhygiene.

Arbeid / sykmelding

• Sykmelding 1 uke som smitteforebyggende tiltak (hvis ikke mulighet for hjemmekontor eller liknende)
• Sykmelding i 1–3 uker vil ofte være nødvendig
  • Ved feber
  • Ved allmennsymptomer.
• Alle tilstander må vurderes individuelt.

Versjon

Dato 23.02.2016 Versjon 1.0

Referanser

• Norsk legemiddelhåndbok. http://legemiddelhandboka.no/
• NELs redaksjon, "Norsk Elektronisk Legehåndbok". http://legehandboka.no/
• Folkehelseinstituttet, Smittevernveilederen. https://www.fhi.no/sm/smittevernveilederen/

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

• Beskriver ikke hepatitt i tilknytning til andre virusinfeksjoner enn B, C , D og E.
• Beskriver kun akutt hepatitt B, C, D og E.
• Forventet sykdomsvarighet ved symptomatisk infeksjon 1-3 uker med dårlig matlyst, slapphet, gulsott, feber, kløe, ubehag i leverregionen. Hos enkelte kan man ha et mer langvarig forløp.
• Sykehusinnleggelse kan være nødvendig ved alvorlig sykdomsbilde med kvalme, brekninger, koagulasjonsforstyrrelse og eventuelt fulminant hepatitt.
• Hepatitt C og E er ofte asymptomatisk.
• Hepatitt B og C kan gi kronisk infeksjon og smittebærertilstand.

Råd om belastning/ avlastning

• Avlastning ved feber og allmennsymptomer.
• Vurder smitteoppsporing og smitteforebyggende tiltak også ved hepatitt B og C

Arbeid / sykmelding

• Sykmelding i 1–3 uker vil ofte være nødvendig
  • Ved feber
  • Ved allmennsymptomer.
• Alle tilstander må vurderes individuelt.

Versjon

Dato: 23.02.2016 Versjon: 1.0

Referanser

• Norsk legemiddelhåndbok. http://legemiddelhandboka.no/
• NELs redaksjon, "Norsk Elektronisk Legehåndbok". http://legehandboka.no/
• Folkehelseinstituttet, Smittevernveilederen. https://www.fhi.no/sm/smittevernveilederen/

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

• Beskriver ikke gastroenteritt av spesifisert agens, gastroenteritt med sterk klinisk mistanke om spesifikk agens, diare ved inflammatoriske tarmsykdommer eller kronisk diare.
• Beskriver akutt diare, magesmerter, kvalme og oppkast som er antatt infeksiøse med ukjent agens.
• Sykdomsforløpet vil variere i intensitet og varighet avhengig av agens. Kortvarig diare (under 2–3 dager) skyldes som regel matforgiftning eller viral infeksjon. Feber og blodig diare tyder på et mer alvorlig forløp og krever nærmere utredning.
• Ved varighet over 2–4 uker bør diagnosen revurderes.
• Bakteriologisk undersøkelse av fæces er ikke nødvendig ved lette og selvbegrensende tilfeller av gastroenteritt, men bør utføres hos personer i
  risikoyrker, ved importdiaré, feber, dårlig allmenntilstand og eventuelt ved sykdomsvarighet over en uke.
• Antibiotikabehandling avhenger av etiologisk agens. Feilaktig valg kan virke mot sin hensikt.

Råd om belastning/ avlastning

• Hvile vil ofte være nødvendig. Uttalt symptomatologi vil kreve sengeleie. Ved mildere former kan tilnærmet normal aktivitet være mulig.
• Infeksiøs etiologi og toksiner kan være vanskelig å skille klinisk initialt. Blant annet derfor bør smitteverntiltak alltid vurderes. God håndhygiene og kontaktsmittetiltak bør anbefales.

Arbeid / sykmelding

• Forventet sykdomsvarighet ved matforgiftning 1–2 døgn, ved infeksjon 1–3 uker eller mer.
• Egenmelding eller sykmelding på inntil 5 dager vil ofte være nødvendig ved:
  • Feber
  • Nedsatt allmenntilstand
  • Smittefare
• Ved fortsatt behov for sykmelding etter 3 uker revurder tilstand og situasjon (diagnose, komplikasjoner, behandling, komorbiditet og forhold i privatliv eller på arbeidsplass)
• Sykmelding vil ofte være nødvendig inntil smitterisiko er avklart og symptomene har avtatt. Vurder behov for diagnostikk for personer som jobber innen næringsmiddelindustri, personer med begrenset evne til å ivareta egen hygiene og helsepersonell.
• FHI - Smittevernveilederen

Versjon

Dato: 23.02.2016 Versjon 1.0

Referanser

• Folkehelseinstituttet, "Smittevernveilederen".
• NELs redaksjon, "Norsk Elektronisk Legehåndbok". http://legehandboka.no/
• Helsedirektoratet, "Nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten"
• Helsedirektoratet (2014), "Nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i sykehus".

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

• Symptomer ved ventrikkelkreft er avhengig av stadium. Mange oppdages sent i forløpet og kan ha vekttap, magesmerter og ernæringsproblemer. Ved avansert sykdom er det betydelig påvirket allmenntilstand.
• Ved diagnosetidspunktet er det fjernmetastaser i 40% av tilfellene.
• Behandlingen er hvis mulig operasjon kombinert med cellegift. Cellegift og strålebehandling brukes ofte der hvor operasjon ikke er aktuelt.
• Selve behandlingen, eksempelvis operasjon, strålebehandling og /eller cellegift påvirker funksjonsevnen.
• Psykiske reaksjoner og fatigue/tretthetstilstander forekommer ofte ved kreftsykdom.
• Sykdommens forløp vil variere, likeså den enkeltes evne og mulighet til å mestre belastningene.

Råd om belastning/ avlastning

• Utredning og behandling krever i de fleste tilfeller tilpasning av aktivitetsnivå.
• Det vil være individuelle forskjeller i behovet for avlastning. Faktorer som bestemmer dette er sykdommens alvorlighetsgrad, behandlingens konsekvenser og pasientens totale situasjon.
• Det er positivt å leve et mest mulig normalt liv med henblikk på sosial kontakt og fysisk aktivitet, der hvor det er mulig.
• Ved symptomgivende sykdom vil smerter, kvalme og tretthet være vanlige symptomer som krever avlastning. Medikamentpåvirkning kan også spille inn.
• Økt infeksjonstilbøyelighet under cellegiftbehandling
• Komplikasjoner er anemi, underernæring, obstruksjon av ventrikkelen, blødning, perforasjon og tynntarmsobstruksjon

Arbeid / sykmelding

• Sykmelding og lengde må vurderes individuelt, symptomer, behandlingskonsekvenser og prognose må inngå i vurderingen.
• Ved stråleterapi eller cellegiftbehandling er det vanlig å være helt sykmeldt så lenge behandling pågår.
• Etter operasjoner vil det være nødvendig med hel sykmelding en periode avhengig av type og størrelse på inngrep.
• De fleste pasienter med denne typen kreft vil ikke bli helt friske. Det kan likevel være aktuelt å komme tilbake i arbeid en periode, det er derfor positivt å holde kontakt med arbeidsplassen gjennom sykdomsforløpet. Et alternativ er gradert sykmelding i perioder hvor det er mulig.
• Ved alvorlig kreftsykdom med dårlig prognose må pasientens motivasjon for å gå på arbeid ilegges betydelig vekt i sykmeldingsvurderingen
• Det finnes ingen øvre grense for revurdering av sykmeldingslengde fordi de individuelle forskjellene er så store.

Versjon

Dato: 31.10.2016 Versjon 1.0

Referanser

• NEL

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

• Tilstanden utgjør 15 % av krefttilfellene i Norge
• Symptomer ved kolorektalkreft er avhengig av stadium, og kan spenne mellom lite eller ingen symptomer til betydelig påvirket allmenntilstand.
• 2/3 er lokalisert til rektum/sigmoideum.
• Prognose og symptomer er avhengig av type og stadium.
• Behandlingen er operasjon hvis mulig. Cellegift og stråling gis ofte i kombinasjon med operasjon, og der hvor operasjon ikke er aktuelt.
• Selve behandlingen, eksempelvis operasjon, stråling og /eller cellegift påvirker funksjonsevnen.
• Psykiske reaksjoner og fatigue/tretthetstilstander forekommer ofte ved kreftsykdom.
• Sykdommens forløp vil variere sterkt, likeså den enkeltes evne og mulighet til å mestre belastningene.

Råd om belastning/ avlastning

• Utredning og behandling krever i de fleste tilfeller tilpasning av aktivitetsnivå.
• Det vil være individuelle forskjeller i behovet for avlastning. Faktorer som bestemmer dette er sykdommens alvorlighetsgrad, behandlingens konsekvenser og pasientens totale situasjon.
• Det er positivt å leve et mest mulig normalt liv med henblikk på sosial kontakt og fysisk aktivitet, der hvor det er mulig.
• Ved symptomgivende sykdom vil smerter, kvalme og tretthet være vanlige symptomer som krever avlastning. Medikamentpåvirkning kan også spille inn.
• Økt infeksjonstilbøyelighet under cellegiftbehandling

Arbeid / sykmelding

• Sykmelding og lengde må vurderes individuelt, symptomer, behandlingskonsekvenser og prognose må inngå i vurderingen.
• Ved stråleterapi eller cellegiftbehandling er det vanlig å være helt sykmeldt så lenge behandling pågår.
• Etter operasjoner vil det være nødvendig med hel sykmelding en periode avhengig av type og størrelse på inngrep.
• Mange pasienter med denne typen kreft vil bli helt friske og komme tilbake i arbeid, det er derfor positivt å holde kontakt med arbeidsplassen gjennom sykdomsforløpet. Et alternativ er gradert sykmelding i perioder hvor det er mulig.
• Ved alvorlig kreftsykdom med dårlig prognose må pasientens motivasjon for å gå på arbeid ilegges betydelig vekt i sykmeldingsvurderingen
• Det finnes ingen øvre grense for revurdering av sykmeldingslengde fordi de individuelle forskjellene er så store.

Versjon

Dato: 31.10.2016 Versjon 1.0

Referanser

• NELs redaksjon, "Norsk Elektronisk Legehåndbok". http://legehandboka.no/

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

• Symptomer ved pankreaskreft er avhengig av stadium, men de fleste oppdages sent i forløpet og kan ha vekttap, magesmerter og ernæringsproblemer. Ved avansert sykdom er det betydelig påvirket allmenntilstand.
• Ved diagnosetidspunktet er det metastaser i 50 % av tilfellene.
• Prognosen er dårlig, kun 15–20% kan opereres med kurativ hensikt. Ved inoperabel sykdom er leveutsiktene ofte begrenset.
• Behandlingen er operasjon hvis mulig. Cellegift og strålebehandling brukes der hvor operasjon ikke er aktuelt.
• Selve behandlingen, eksempelvis operasjon, stråleterapi og /eller cellegift påvirker funksjonsevnen.
• Psykiske reaksjoner og fatigue/tretthetstilstander forekommer ofte ved kreftsykdom.
• Sykdommens forløp vil variere, likeså den enkeltes evne og mulighet til å mestre belastningene.

Råd om belastning/ avlastning

• Utredning og behandling krever i de fleste tilfeller tilpasning av aktivitetsnivå.
• Det vil være individuelle forskjeller i behovet for avlastning. Faktorer som bestemmer dette er sykdommens alvorlighetsgrad, behandlingens konsekvenser og pasientens totale situasjon.
• Det er positivt å leve et mest mulig normalt liv med henblikk på sosial kontakt og fysisk aktivitet, der hvor det er mulig.
• Ved symptomgivende sykdom vil smerter, kvalme og tretthet være vanlige symptomer som krever avlastning. Medikamentpåvirkning kan også spille inn.
• Økt infeksjonstilbøyelighet under cellegiftbehandling

Arbeid / sykmelding

• Sykmelding og lengde må vurderes individuelt, symptomer, behandlingskonsekvenser og prognose må inngå i vurderingen.
• Ved stråleterapi eller cellegiftbehandling er det vanlig å være helt sykmeldt så lenge behandling pågår.
• Etter operasjoner vil det være nødvendig med hel sykmelding en periode avhengig av type og størrelse på inngrep.
• De fleste pasienter med denne typen kreft vil ikke bli helt friske. Det kan likevel være aktuelt å komme tilbake i arbeid en periode, det er derfor positivt å holde kontakt med arbeidsplassen gjennom sykdomsforløpet. Et alternativ er gradert sykmelding i perioder hvor det er mulig.
• Ved alvorlig kreftsykdom med dårlig prognose må pasientens motivasjon for å gå på arbeid ilegges betydelig vekt i sykmeldingsvurderingen
• Det finnes ingen øvre grense for revurdering av sykmeldingslengde fordi de individuelle forskjellene er så store.

Versjon

Dato: 31.10.2016 Versjon: 1.0

Referanser

• NELs redaksjon, "Norsk Elektronisk Legehåndbok". http://legehandboka.no/

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

• Symptomer ved spiserørskreft er avhengig av stadium, og kan spenne mellom lite eller ingen symptomer til betydelig påvirket allmenntilstand.
• Ved diagnosetidspunktet er sykdommen ofte spredt utenfor øsofagus.
• Dysfagi, vekttap og smerter er vanlige symptomer
• Prognose og symptomer er avhengig av type og stadium.
• Behandlingen er operasjon hvis mulig og eventuelt peroperativ stråleterapi. Cellegift og strålebehandling brukes der hvor operasjon ikke er aktuelt.
• Selve behandlingen, eksempelvis operasjon, stråling og /eller cellegift påvirker funksjonsevnen.
• Psykiske reaksjoner og fatigue/tretthetstilstander forekommer ofte ved kreftsykdom.
• Sykdommens forløp vil variere sterkt, likeså den enkeltes evne og mulighet til å mestre belastningene.

Råd om belastning/ avlastning

• Utredning og behandling krever i de fleste tilfeller tilpasning av aktivitetsnivå.
• Det vil være individuelle forskjeller i behovet for avlastning. Faktorer som bestemmer dette er sykdommens alvorlighetsgrad, behandlingens konsekvenser og pasientens totale situasjon.
• Det er positivt å leve et mest mulig normalt liv med henblikk på sosial kontakt og fysisk aktivitet, der hvor det er mulig.
• Ved symptomgivende sykdom vil smerter, kvalme og tretthet være vanlige symptomer som krever avlastning. Medikamentpåvirkning kan også spille inn.
• Økt infeksjonstilbøyelighet under cellegiftbehandling

Arbeid / sykmelding

• Sykmelding og lengde må vurderes individuelt, symptomer, behandlingskonsekvenser og prognose må inngå i vurderingen.
• Ved stråleterapi eller cellegiftbehandling er det vanlig å være helt sykmeldt så lenge behandling pågår.
• Etter operasjoner vil det være nødvendig med hel sykmelding en periode avhengig av type og størrelse på inngrep.
• De fleste pasienter med denne typen kreft vil ikke bli helt friske. Det kan likevel være aktuelt å komme tilbake i arbeid en periode, det er derfor positivt å holde kontakt med arbeidsplassen gjennom sykdomsforløpet. Et alternativ er gradert sykmelding i perioder hvor det er mulig.
• Ved alvorlig kreftsykdom med dårlig prognose må pasientens motivasjon for å gå på arbeid ilegges betydelig vekt i sykmeldingsvurderingen
• Det finnes ingen øvre grense for revurdering av sykmeldingslengde fordi de individuelle forskjellene er så store.

Versjon

Dato: 31.10.2016 Versjon: 1.0

Referanser

• NELs redaksjon, "Norsk Elektronisk Legehåndbok". http://legehandboka.no/

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

• Teksten beskriver kun gastroøsofageal reflukssykdom.
• Reflukssykdom er plagsomme symptomer og evt. vevsskade som kan tilskrives refluks av ventrikkel- og duodenalinnhold til øsofagus. Symptomer er halsbrann, sure oppstøt, luftveissymptomer og brystsmerter. I perioder kan søvnen være påvirket.
• Smerte, ubehag kan i varierende grad føre til funksjonsnedsettelse blant annet på grunn av tretthet og redusert utholdenhet.
• Medikamentell behandling har vanligvis rask effekt. Tilstanden er ofte langvarig, måneder til år, med varierende intensitet over tid.

Råd om belastning/ avlastning

Vanlig aktivitet bør opprettholdes.

Unngå kroppsstillinger som øker plagene. Hevet hodeende på sengen kan hjelpe.

Arbeid / sykmelding

• Sykmelding er vanligvis ikke nødvendig, men alle tilstander må vurderes individuelt.
• 1–2 ukers sykmelding kan være nødvendig hvis smerter og uttalt tretthet nedsetter arbeidsevnen. Ved kortvarig fravær kan egenmelding benyttes
• Ved behov for mer enn 2 ukers sykmelding revurder tilstand og situasjon (diagnose, komplikasjoner, behandling, komorbiditet og forhold i privatliv eller på arbeidsplass).
• Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
• Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.

Versjon

Dato: 16.02.2016 Versjon 1.0

Referanser

• Socialstyrelsen. http://www.socialstyrelsen.se/en/
• NELs redaksjon, "Norsk Elektronisk Legehåndbok". http://legehandboka.no/
• UpToDate. http://www.uptodate.com

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

• Anbefalinger gjelder pasienter operert for perforert sår i magesekk eller tolvfingertarm på peptisk grunnlag.
• Sårene kan være forårsaket av Helicobakter pylori-infeksjon, bruk av NSAIDS eller i sjeldne tilfeller ha idiopatisk årsak.
• Anbefaling gjelder ikke sår som er forårsaket av svulst i magesekk eller tolvfingertarm, heller ikke tilfeller der forhindret passasje i mage-tarmsystemet har bidratt til perforasjonen og heller ikke sår hos pasienter som er under behandling for annen alvorlig sykdom.
• Postoperativt forløp vil influeres av:
  • Operasjonmetode, idet laparoskopisk metode gir noe kortere rekonvalesenstid enn åpen operasjon
  • Grad av inflammasjon i abdominalhulen, dels beroende på hvor lenge (timer) tilstanden har vedvart og omfang av kontaminasjon av abdominalhulen
  • Eventuelle komplikasjoner til inngrepet: sårinfeksjoner og sårruptur, blødninger, og mest alvorlig: lekkasje fra det lukkede såret med behov for reoperasjon
  • Ev komplikasjoner til tilstanden: Intraabdominal abscess, paralytisk ileus
  • Generell komplikasjon som pneumoni, UVI, DVT eller andre

Råd om belastning/ avlastning

• Etter både åpne og laparoskopiske operasjoner bør pasienten komme i gang med vanlig dagligdags aktivitet så snart som mulig. Det vil si å være selvhjulpen, gå turer, handle osv. Etter ukompliserte tilstander og operasjoner i løpet av 1–5 dager.
• Det har vært tradisjon for å anbefale forsiktighet ved løfting etter abdominal kirurgi men en studie har vist at trykket i bukhulen stiger mindre enn før antatt. For eksempel steg ikke det intraabdominale trykket ved løft av 10kg fra en benk mer enn når personen reiste seg fra sittende stilling. Følgende tommelfingerregler kan likevel være nyttige:
  • Aktivitet som løping, vektbelastning > anslagsvis 20-30% av kroppsvekten, bør avventes 7 dager etter laparoskopisk og 14 dager etter åpne operasjoner
  • Tyngre løft, for eksempel mer enn 40% av kroppsvekten bør avventes 6 uker for å redusere risiko for brokk i sårene, det viktige er imidlertid tilpasning av aktiviteter og instruksjon om å skåne magemusklene når man løfter.
• Grad av inflammasjon i abdominalhulen sekundært til perforasjonen vil påvirke allmenntilstanden.

Arbeid / sykmelding

• 7–10 dager sykmelding (eller egenmelding) etter laparoskopisk operasjon og ukomplisert tilstand.
• 10 dager – 3 uker sykmelding etter åpen operasjon uten komplikasjoner avhengig av pasientens tilstand og belastninger i arbeid.
• Ved tungt eller fysisk anstrengende arbeid kan ytterligere 1 uke full eller gradert sykemelding være indisert.
• Ved oppstart av arbeid er det viktig med en viss grad av tilpassing av større belastninger inntil det er gått 3 uker etter laparoskopisk operasjon og 6 uker etter åpen operasjon.
• Ved behov for sykmelding etter 4 uker vurder tilstand og situasjon (diagnose, komplikasjoner, behandling, comorbiditet og forhold i privatliv eller på arbeidsplass).
• Alle tilstander må vurderes individuelt. Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
• Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.

Versjon

Dato: 22.06.2016 Versjon 1.0

Referanser

• Am J Obstet Gynecol. 2008;198(3):306.e1.

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

• Teksten beskriver kun ulcussykdom eller ulcus pepticum som er fellesbetegnelser for ulcerasjon i slimhinnen forårsaket av magesyre. Teksten beskriver ikke magesår med pågående blødning eller perforasjon. Se egen anbefaling
• Det er stor variasjon i styrken og varigheten av symptomene, som også kan variere i karakter. Smerter i epigastriet, kvalme og anoreksi er vanlige symptomer.
• Med behandling ses ofte bedring av plager etter få dager. Ved økende symptomer eller varighet utover 1–2 uker bør videre utredning eller alternativ diagnose vurderes.

Råd om belastning/ avlastning

• Det er ikke vitenskapelig grunnlag for å anbefale hvile eller fraråde aktivitet

Arbeid / sykmelding

• Sykmelding er vanligvis ikke nødvendig
• 1–2 ukers sykmelding (eller egenmelding) kan være nødvendig ved store plager som nedsetter arbeidsevnen.
• Ved fortsatt sykmeldingsbehov etter 2 uker revurder tilstand og situasjon (diagnose, komplikasjoner, behandling, comorbiditet og forhold i privatliv eller på arbeidsplass).
• Alle tilstander må vurderes individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
• Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.

Versjon

Dato: 22.06.2016 Versjon 1.1

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

• Anbefalinger gjelder pasienter operert for perforert sår i magesekk eller tolvfingertarm på peptisk grunnlag.
• Sårene kan være forårsaket av Helicobakter pylori-infeksjon, bruk av NSAIDS eller i sjeldne tilfeller ha idiopatisk årsak.
• Anbefaling gjelder ikke sår som er forårsaket av svulst i magesekk eller tolvfingertarm, heller ikke tilfeller der forhindret passasje i mage-tarmsystemet har bidratt til perforasjonen og heller ikke sår hos pasienter som er under behandling for annen alvorlig sykdom.
• Postoperativt forløp vil influeres av:
  • Operasjonmetode, idet laparoskopisk metode gir noe kortere rekonvalesenstid enn åpen operasjon
  • Grad av inflammasjon i abdominalhulen, dels beroende på hvor lenge (timer) tilstanden har vedvart og omfang av kontaminasjon av abdominalhulen
  • Eventuelle komplikasjoner til inngrepet: sårinfeksjoner og sårruptur, blødninger, og mest alvorlig: lekkasje fra det lukkede såret med behov for reoperasjon
  • Ev komplikasjoner til tilstanden: Intraabdominal abscess, paralytisk ileus
  • Generell komplikasjon som pneumoni, UVI, DVT eller andre

Råd om belastning/ avlastning

• Etter både åpne og laparoskopiske operasjoner bør pasienten komme i gang med vanlig dagligdags aktivitet så snart som mulig. Det vil si å være selvhjulpen, gå turer, handle osv. Etter ukompliserte tilstander og operasjoner i løpet av 1–5 dager.
• Det har vært tradisjon for å anbefale forsiktighet ved løfting etter abdominal kirurgi men en studie har vist at trykket i bukhulen stiger mindre enn før antatt. For eksempel steg ikke det intraabdominale trykket ved løft av 10kg fra en benk mer enn når personen reiste seg fra sittende stilling. Følgende tommelfingerregler kan likevel være nyttige:
  • Aktivitet som løping, vektbelastning > anslagsvis 20–30% av kroppsvekten, bør avventes 7 dager etter laparoskopisk og 14 dager etter åpne operasjoner
  • Tyngre løft, for eksempel mer enn 40% av kroppsvekten bør avventes 6 uker for å redusere risiko for brokk i sårene, det viktige er imidlertid tilpasning av aktiviteter og instruksjon om å skåne magemusklene når man løfter.
• Grad av inflammasjon i abdominalhulen sekundært til perforasjonen vil påvirke allmenntilstanden.

Arbeid / sykmelding

• 7–10 dager sykmelding (eller egenmelding) etter laparoskopisk operasjon og ukomplisert tilstand.
• 10 dager – 3 uker sykmelding etter åpen operasjon uten komplikasjoner avhengig av pasientens tilstand og belastninger i arbeid.
• Ved tungt eller fysisk anstrengende arbeid kan ytterligere 1 uke full eller gradert sykemelding være indisert.
• Ved oppstart av arbeid er det viktig med en viss grad av tilpassing av større belastninger inntil det er gått 3 uker etter laparoskopisk operasjon og 6 uker etter åpen operasjon.
• Ved behov for sykmelding etter 4 uker vurder tilstand og situasjon (diagnose, komplikasjoner, behandling, comorbiditet og forhold i privatliv eller på arbeidsplass).
• Alle tilstander må vurderes individuelt. Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
• Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.

Versjon

Dato: 22.06.2016 Versjon: 1.0

Referanser

• Am J Obstet Gynecol. 2008;198(3):306.e1.

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

• Anbefalingen beskriver kun ulcussykdom eller ulcus pepticum som er fellesbetegnelser for ulcerasjon i slimhinnen forårsaket av magesyre. Anbefalingen beskriver ikke magesår med pågående blødning, perforasjon eller operasjon. Det finnes en egen anbefaling for operert perforert magesår.
• Det er stor variasjon i styrken og varigheten av symptomene, som også kan variere i karakter. Smerter i epigastriet, kvalme og anoreksi er vanlige symptomer.
• Med behandling ses ofte bedring av plager etter få dager. Ved økende symptomer eller varighet utover 1–2 uker bør videre utredning eller alternativ diagnose vurderes.

Råd om belastning/ avlastning

Det er ikke vitenskapelig grunnlag for å anbefale hvile eller fraråde aktivitet.

Arbeid / sykmelding

• Sykmelding er vanligvis ikke nødvendig
• 1–2 ukers sykmelding (eller egenmelding) kan være nødvendig ved store plager som nedsetter arbeidsevnen.
• Ved behov for mer enn 2 ukers sykmelding revurder (diagnose, komplikasjoner, behandling, comorbiditet og forhold i privatliv eller på arbeidsplass).
• Alle tilstander må vurderes individuelt Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
• Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.

Versjon

Dato: 22.06.2016 Versjon: 1.1

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

• Anbefalingen gjelder akutte blindtarmbetennelser som er operert laparoskopisk eller åpent.
• Forlenget forløp kan sees ved:
  • Perforert appendicitt
  • Sårinfeksjoner
  • Intraabdominale infeksjoner/abscesser
  • Blødninger
  • Sårruptur

Råd om belastning/ avlastning

• Ved ukomplisert appendicitt, operert laparoskopisk, kan pasienten reise hjem etter 1–2 dager og gjenoppta dagligdagse aktiviteter ila 3–4 dager.
• Tyngre løft og tyngre fysisk aktivitet kan gjenopptas etter 8–14 dager ved laparoskopisk inngrep og 2–3 uker ved åpen appendectomi.
• Ved komplikasjoner, som nevnt over, forlenges disse angivelsene med 3–10 dager.
• I 4–6 uker etter operasjonen bør pasienten unngå svært tunge løft eller aktiviteter som belaster snittet betydelig.

Arbeid / sykmelding

• Egenmelding eller sykmelding i 3–7 dager ved laparoskopisk ukomplisert inngrep i et lett eller tilrettelagt arbeid, men alle tilstander må vurderes individuelt.
• Inntil 8–14 dager sykmelding ved laparoskopisk operasjon i tyngre arbeid som ikke kan tilrettelegges.
• Inntil 2–3 ukers sykmelding etter åpen kirurgi i tyngre arbeid som ikke kan tilrettelegges.
• Når pasienten kommer tilbake i arbeid bør det tilrettelegges slik at pasienten unngår svært tunge løft i de 4-6 første ukene etter operasjonen.
• Ved sykemeldingsbehov etter 4 uker vurder tilstand og situasjon (diagnose, komplikasjoner, behandling, komorbiditet og forhold i privatliv eller på arbeidsplass).
• Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer.
  Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
• Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å
  forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.

Versjon

Dato: 08.04.2016 Versjon 1.0

Referanser

• UpToDate. http://www.uptodate.com
• NELs redaksjon, "Norsk Elektronisk Legehåndbok". http://legehandboka.no/
• Socialstyrelsen, "beslutningstöd". http://www.socialstyrelsen.se/en/
• OUS pasientinformasjon

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

• Anbefalingen gjelder lyskebrokk eller lårbrokk som er operert laparoskopisk (vanligst) eller åpent (sjeldnere).
• Anbefalingen gjelder ikke arrbrokk/ventralhernie som er operert fordi det er store variasjoner i størrelsen slik at disse må vurderes individuelt der føringer fra behandler er retningsgivende.
• Forlenget forløp kan sees ved:
  • Infeksjoner
  • Blødninger
  • Sårruptur

Råd om belastning/ avlastning

• Lettere fysisk aktivitet kan gjenopptas etter 1–7 dager.
• Moderat tunge løft og tyngre fysisk aktivitet kan gjenopptas etter 7–10 dager.
• Ved åpen kirurgi bør sårområdet få ro i 7–10 dager og tunge løft unngås de første 6 uker. (Da er nettet grodd helt fast.)

Arbeid / sykmelding

• Egenmelding eller sykmelding i 2–7 dager ved laparoskopisk ukomplisert inngrep i et lett eller tilrettelagt arbeid. Avventende sykmelding kan fremme tilrettelegging
• Inntil 2–3 ukers sykmelding ved laparoskopisk operasjon i tyngre arbeid som ikke kan tilrettelegges.
• Inntil 10 dagers sykmelding etter åpen kirurgi i lett eller tilrettelagt arbeid.
• Inntil 4–6 ukers sykmelding etter åpen kirurgi i et tungt arbeid som ikke kan tilrettelegges. Gradert sykmelding kan benyttes
• Ved sykemeldingsbehov etter 6 uker vurder tilstand og situasjon (diagnose, komplikasjoner, behandling, komorbiditet og forhold i privatliv eller på arbeidsplass).
• Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer.
  Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
• Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å
  forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.

Versjon

Dato: 08.04.2016 Versjon 1.0

Referanser

• NELs redaksjon, "Norsk Elektronisk Legehåndbok". http://legehandboka.no/
• Socialstyrelsen, "beslutningstöd". http://www.socialstyrelsen.se/en/
• UpToDate. http://www.uptodate.com
• Oslo universitetssykehus www.oslo-universitetssykehus.no/

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

• Anbefalingen gjelder navlebrokk eller epigastrisk brokk som er operert laparoskopisk (vanligst) eller åpent (sjeldnere). Anbefalingen gjelder ikke arrbrokk/ventralhernie som er operert da det er store variasjoner i størrelsen slik at disse må vurderes individuelt der føringer fra behandler er retningsgivende.
• Forlenget forløp kan sees ved:
  • Infeksjoner
  • Blødninger
  • Sårruptur

Råd om belastning/ avlastning

• Lettere fysisk aktivitet kan gjenopptas etter 1–7 dager.
• Moderat tunge løft og tyngre fysisk aktivitet kan gjenopptas etter 7–10 dager.
• Ved åpen kirurgi bør sårområdet få ro i 7–10 dager og tunge løft unngås de første 6 uker. (Da er nettet grodd helt fast.)

Arbeid / sykmelding

• Egenmelding eller sykmelding i 2–7 dager ved laparoskopisk ukomplisert inngrep i et lett eller tilrettelagt arbeid. Avventende sykmelding kan fremme tilrettelegging
• Inntil 2–3 ukers sykmelding ved laparoskopisk operasjon i tyngre arbeid som ikke kan tilrettelegges.
• Inntil 10 dagers sykmelding etter åpen kirurgi i lett eller tilrettelagt arbeid.
• Inntil 4–6 ukers sykmelding etter åpen kirurgi i et tungt arbeid som ikke kan tilrettelegges. Gradert sykmelding kan benyttes
• Ved sykmeldingsbehov etter 6 uker vurder tilstand og situasjon (diagnose, komplikasjoner, behandling, komorbiditet og forhold i privatliv eller på arbeidsplass).
• Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer.
  Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
• Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å
  forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.

Versjon

Dato: 08.04.2016 Versjon 1.0

Referanser

• NELs redaksjon, "Norsk Elektronisk Legehåndbok". http://legehandboka.no/
• Socialstyrelsen, "beslutningstöd". http://www.socialstyrelsen.se/en/
• UpToDate. http://www.uptodate.com
• Oslo Universitetssykehus. www.oslo-universitetssykehus.no/

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

• Teksten omfatter divertikkelsykdom i tykktarm. Det finnes en egen tekst for divertikulitt. Den omhandler heller ikke divertikkel i tynntarm eller Meckels divertikkel.
• Divertikkelsykdom betegner sykdomstilstand som følge av divertikler der alvorlighetsgraden spenner fra asymptomatisk til alvorlig og komplisert sykdom. Symptomer på divertikulose kan inkludere venstresidige magesmerter og avføringsendringer, opptrer hyppig og er ufarlig.

Råd om belastning/ avlastning

• Vanlig aktivitet bør opprettholdes.

Arbeid / sykmelding

• Sykmelding er vanligvis ikke nødvendig
• Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
• Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.

Versjon

Dato: 16.02.2016 Versjon 1.0

Referanser

• Socialstyrelsen. http://www.socialstyrelsen.se/en/
• NELs redaksjon, "Norsk Elektronisk Legehåndbok". http://legehandboka.no/
• UpToDate. http://www.uptodate.com

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

• Beskriver ikke divertikulose
• Beskriver ikke divertikulitt i tynntarm.
• Beskriver divertikulitt i tykktarm med eller uten perforasjon og abscess.
• Sykdomsforløpet vil variere i intensitet og varighet. Sykdomsbildet domineres av magesmerter, feber og nedsatt allmenntilstand.
• Behandlingen avhenger av det kliniske bildet og varierer fra observasjon og flytende, klar føde til sykehusinnleggelse.
• Tilstanden kan recidivere

Råd om belastning/ avlastning

• Ved tilstander hvor allmenntilstanden ikke er påvirket trengs ingen avlastning.
• Ved moderat feber, smerter og sykdomsfølelse trengs avlastning og som regel behandling i hjemmet.
• Ved alvorlig sykdom trengs sykehusinnleggelse, ro og sengeleie om nødvendig.

Arbeid / sykmelding

• 1 til 2 ukers sykmelding er ofte nødvendig ved påvirket allmenntilstand og arbeidskrav som ikke passer. Ved kortvarig fravær kan egenmelding benyttes.
• Ved behov for sykmelding lengre enn 2 uker revurdere pasientens tilstand og situasjon (diagnose, komplikasjoner, behandling, comorbiditet og forhold i privatliv eller på arbeidsplass).
• Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
• Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.

Versjon

Dato: 16.02.2016 Versjon 1.0

Referanser

• Socialstyrelsen. http://www.socialstyrelsen.se/en/
• NELs redaksjon, "Norsk Elektronisk Legehåndbok". http://legehandboka.no/
• UpToDate. http://www.uptodate.com

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

• Teksten beskriver kun irritabel tarmsyndrom eller IBS – irritable bowel syndrome.
• Irritabel tarm syndrom er en kronisk funksjonell tilstand i GI-traktus karakterisert ved smerter eller ubehag i nedre del av buken, diaré, ufullstendig tømming og forstoppelse.
• Samtidige sykdommer eller plager (overfølsomhet, smertetilstander i muskel- skjelett eller underliv, tretthet, hodepine, psykiske plager) utgjør for mange et like stort problem.
• Tilstanden er ufarlig, kronisk og tilbakevendende. Det finnes ulike behandlingsstrategier. Viktigste tiltak er å informere pasienten om at tilstanden er ufarlig og gi råd om mestringsstrategier.

Råd om belastning/ avlastning

• Vanlig aktivitet bør opprettholdes.
• For en del vil det øke mestringsevnen å vite at man har muligheten for å nå et toalett.

Arbeid / sykmelding

• Sykmelding er vanligvis ikke nødvendig, men alle tilstander må vurderes individuelt.
• Inntil 5 dagers sykmelding unntaksvis ved uttalte smerter og/eller ukontrollerbar avføring. Ved kortvarig fravær kan egenmelding benyttes
• Ved behov for mer enn 7 dagers sykmelding revurder tilstand og situasjon (diagnose, komplikasjoner, behandling, komorbiditet og forhold i privatliv eller på arbeidsplass).
• Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
• Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.

Versjon

Dato: 16.02.2016 Versjon 1.0

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

• Teksten er knyttet til den inflammatoriske tarmsykdommen Chrons sykdom.
• Teksten omfatter ikke sannsynlige eller sikre infeksiøse tilstander – egen tekst: Gastroenteritt antatt infeksiøs D73 og Gastroenteritt med spesifisert agens – D70.
• Inflammatorisk tarmsykdom er en tilbakevendende betennelsestilstand i tarmen.
  Vanlige symptomer ved mild forverring er magesmerter og diaré med eller uten blod. Ved moderat og alvorlig forverring er det hyppig blodig diare, nedsatt allmenntilstand og systemiske symptomer. Dette kan føre til nedsatt funksjonsevne. Innleggelse på sykehus kan være nødvendig.
• Noen pasienter får deler av tarmen operativt fjernet, ofte med stomi som resultat.

Råd om belastning/ avlastning

• Ved diare er det viktig med god tilgang på toaletter.
• Ved slapphet og påvirket allmenntilstand kan det være nødvendig å redusere aktivitetsnivå og ta mer pauser.
• Ved alvorlige forverringer kan det være nødvendig med sengeleie og sykehusinnleggelse.

Arbeid / sykmelding

• Sykmelding vanligvis ikke nødvendig ved mild sykdomsaktivitet, men alle tilstander må vurderes individuelt.
• Ved kortvarig fravær kan egenmelding benyttes
• Inntil 4 uker gradert eller hel sykmelding kan være nødvending ved moderat til alvorlig sykdomsaktivitet.
• Ved fortsatt sykmeldingsbehov etter 4 uker revurder tilstand og situasjon (diagnose, komplikasjoner, behandling, comorbiditet og forhold i privatliv eller på arbeidsplass).
• Behov for langvarig sykmelding forekommer i noen få tilfeller
• Tilrettelegging på arbeidsplass med lett tilgjengelige toalett bør vurderes
• Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
• Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.

Versjon

Dato: 16.02.2016 Versjon 1.0

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

• Teksten er knyttet til den inflammatoriske tarmsykdommen Ulcerøs colitt.
• Teksten omfatter ikke sannsynlige eller sikre infeksiøse tilstander – egen tekst: Gastroenteritt antatt infeksiøs D73 og Gastroenteritt med spesifisert agens – D70
• Ulcerøs kolitt er en kronisk sykdom som er kjennetegnet ved eksaserbasjoner og remisjoner
• Klassifiseres på grunnlag av sykdomsaktivitet (mild, moderat, alvorlig), klinisk forløp og utbredning, fra affeksjon av rectum (nesten alltid) til totalcolitt.
• Vanlige symptomer ved mild forverring er magesmerter og diaré med eller uten blod. Ved moderat og alvorlig forverring er det hyppig blodig diare, nedsatt allmenntilstand og systemiske symptomer. Dette kan føre til nedsatt funksjonsevne. Innleggelse på sykehus kan være nødvendig.
• Noen pasienter får deler av tarmen operativt fjernet, ofte med stomi som resultat.

Råd om belastning/ avlastning

• Ved diare er det viktig med god tilgang på toaletter.
• Ved slapphet og påvirket allmenntilstand kan det være nødvendig å redusere aktivitetsnivå og ta mer pauser.
• Ved alvorlige forverringer kan det være nødvendig med sengeleie og sykehusinnleggelse.

Arbeid / sykmelding

• Sykmelding vanligvis ikke nødvendig ved mild sykdomsaktivitet, men alle tilstander må vurderes individuelt.
• Inntil 4 uker gradert eller hel sykmelding kan være nødvending ved moderat til alvorlig sykdomsaktivitet.
• Ved fortsatt sykmeldingsbehov etter 4 uker revurder tilstand og situasjon (diagnose, komplikasjoner, behandling, comorbiditet og forhold i privatliv eller på arbeidsplass).
• Behov for langvarig sykmelding forekommer i noen få tilfeller
• Tilrettelegging på arbeidsplass med lett tilgjengelige toalett bør vurderes
• Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
• Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.

Versjon

Dato: 16.02.2016 Versjon: 1.0

Referanser

• NELs redaksjon, "Norsk Elektronisk Legehåndbok". http://legehandboka.no/

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

• Perianal abscess er en akutt infeksjon, mens perianal fistel er en kronisk tilstand med sekresjon av væske. Denne kan forårsake residiverende perianale abscesser.
• Abscessene behandles med akutt kirurgisk drenasje, tidvis supplert med antibiotika.
• Fistler behandles i kald fase, hos noen med en enkel prosedyre, hos andre med er omfattende og langvarige regimer.

Råd om belastning/ avlastning

• Hensiktsmessig å avlaste området i form av variert aktivitet i løpet av dagen. Det vil være bedre å stå enn å sitte.
• Bruk av sittering for å avlaste.
• Området bør holdes tørt og rent, viktig med fokus på regelmessig sårstell. Tilgang på dusj etter toalettbesøk er gunstig.

Arbeid / sykmelding

• Sykmelding kan unngås dersom pasientens tilstand er forenlig med arbeidskravene
• Avventende sykmelding kan fremme tilrettelegging og hjelp fra arbeidsgiver til evt. transport i arbeidsgiverperioden.
• Sykmelding eller egenmelding 3–7 dager er vanlig etter drenasje av abscess eller enkel fistelkirurgi uten spalting av sphincter. Ved behov for sårstell kan gradert sykmelding i ytterligere 3–4 dager være aktuelt.
• Lengre sykmelding kan være aktuelt etter mer kompliserte inngrep. Kirurgen må anbefale avlastningslengde ut fra individuell vurdering.
• Gradert sykmelding gir mulighet for opptrapping av belastning, og tid til behandling og opptrening.
• Ved behov for sykemelding etter 2 uker vurder tilstand og situasjon.
• Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
• Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.

Versjon

Dato: 22.06.2016 Versjon 1.1

Referanser

• NELs redaksjon, "Norsk Elektronisk Legehåndbok". http://legehandboka.no/
• UpToDate. http://www.uptodate.com
• A-hus. http://www.ahus.no/

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

• Teksten tar utgangspunkt i de fleste sykdommer i lever, deriblant alkoholisk leversykdom, autoimmun kronisk hepatitt, hemokromatose, fettlever, portal hypertensjon.
• Teksten omhandler ikke virushepatitt.
• Dekompensert sykdom kan gi ikterus, kløe, ascites, ødemer, kvalme, anoreksi, trøtthet og nedsatt allmenntilstand.
• Funksjonen kan variere fra å føle seg frisk til alvorlig nedsatt funksjon med sengeleie.

Råd om belastning/ avlastning

• Det er tilrådelig å tilpasse seg den funksjonssvikten som oppleves.
• Avlastning og hvile kan være nødvendig alt avhengig av tilstanden.
• Sykehusinnleggelse i alvorlige tilfeller

Arbeid / sykmelding

• Sykmelding vanligvis ikke nødvendig ved mild sykdomsaktivitet i stabil fase, men alle tilstander må vurderes individuelt.
• Ved kortvarig fravær kan egenmelding benyttes.
• Mulighet for avlastning og hyppige pauser kan øke mulighet for arbeidsdeltakelse
• Langvarig sykmelding kan være nødvendig, ved alvorlig tilstand med betydelig redusert allmenntilstand. Noen pasienter blir varig uføre.
• Gradert sykmelding er første alternativ hvor det er mulig.
• Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
• Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.

Versjon

Dato: 16.02.2016 Versjon 1.0

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

• Anbefalingen gjelder kolecystitt eller galleblæresteinssykdom som er operert, laparoskopisk eller åpent.
• Anbefalingen gjelder ikke Konservativt behandlet kolecystitt eller galleblæresteinsanfall..
• Forlenget forløp sees først og fremst ved:
  • Infeksjoner
  • Blødninger
  • Sårruptur
  • Gallelekkasje

Råd om belastning/ avlastning

• Lettere fysisk aktivitet kan gjenopptas etter 1–7 dager.
• Tyngre løft og tyngre fysisk aktivitet kan gjenopptas etter 8–14 dager ved laparoskopisk inngrep og 2–3 uker ved åpen kirurgi.
• I 4–6 uker etter operasjonen bør pasienten unngå svært tunge løft eller aktiviteter som belaster snittet betydelig.

Arbeid / sykmelding

• 3–7 dagers full sykemelding eller egenmelding anbefales uansett type arbeid etter gallekirurgi.
• Inntil 14 dagers full eller gradert sykemelding ved laparoscopiske inngrep og tyngre arbeid som ikke kan tilrettelegges.
• Inntil 3 ukers sykmelding ved åpen kirurgi og tyngre arbeid som ikke kan tilrettelegges.
• Unngå svært tunge løft i 4–6 uker etter åpen operasjon.
• Komplikasjoner vil ofte bidra til behov for noe forlenget sykemeldingsperiode.
• Ved sykemeldingsbehov utover 4 uker, revurder tilstand og situasjon (diagnose, komplikasjoner, behandling, comorbiditet og forhold i privatliv eller på arbeidsplass).
• Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
• Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.

Versjon

Dato: 22.06.2016 Versjon 1.0

Referanser

• NELs redaksjon, "Norsk Elektronisk Legehåndbok". http://legehandboka.no/
• UpToDate. http://www.uptodate.com
• Socialstyrelsen, "beslutningstöd". http://www.socialstyrelsen.se/en/

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

• Beskriver ikke proteseendokarditt eller infeksjon på intrakardiale fremmedlegemer. Beskriver ikke reumatisk endokarditt eller endokarditt av ikke-infeksiøs årsak.
• Beskriver kun akutt og subakutt infeksiøs endokarditt på native klaffer.
• Feber varer normalt 3–7 dager etter oppstart av antibiotikabehandling. Behandling gis i spesialisthelsetjenesten og foregår vanligvis i minst 4-6 uker. I noen tilfeller vil hemodynamisk stabile pasienter uten komplikasjoner kunne behandles ambulant i de siste ukene. Disse pasientene bør uansett følges grundig med tanke på residiv av feber og/eller komplikasjoner.
• Ved økende eller nyoppståtte symptomer under behandlingsperioden bør tilstanden revurderes.
• Blant annet kan følgende komplikasjoner påvirke forløpet: Embolier, lokal spredning av infeksjon og immun-mediert sykdom.

Råd om belastning/ avlastning

• Det vil være nødvendig med hvile og minimal belastning i 2–6 uker.

Arbeid / sykmelding

• Sykmelding er alltid nødvendig på grunn av sykehusbehandling.
• Sykmelding på 2–6 uker er nødvendig Lengde må tilpasses tilstand og situasjon.
• Ved fortsatt behov for sykmelding etter 6 uker revurder tilstand og situasjon.
• Alle tilstander må vurderes individuelt

Versjon

Dato 23.02.2016 Versjon 1.0

Referanser

• UpToDate. http://www.uptodate.com
• Nels redaksjon, "Norsk Elektronisk Legehåndbok". http://legehandboka.no/

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

• Teksten beskriver stabil hjertekrampe, ikke ustabil hjertekrampe eller angina pectoris med spasmer. Se ustabil hjertekrampe – akutt koronart syndrom.
• Kardinaltrekk ved kronisk stabil hjertekrampe er komplett reversibilitet av symptomer og gjentakelse av angina-anfall over tid, typisk måneder til år
• Pasienter kan merke brystsmerter, smerter i nakken, ryggen, armer, svetting, være kvalm, eller dyspnoe.
• Ved stabil hjertekrampe oppstår plagene etter/under fysiske anstrengelser og/eller emosjonelt stress, oftest mindre enn 15 min. varighet, ofte verre i kaldt vær eller etter måltid.
• Funksjonen kan være nedsatt på grunn av smerter, kvalme og dyspnoe.
• Komplikasjoner: Hjertesvikt, rytmeforstyrrelser, hjerteinfarkt og plutselig død

Råd om belastning/ avlastning

• Unngå større fysiske belastninger som utløser hjertekrampe
• Hjertekrampe utløses lettere etter; store måltider, rask start av fysisk aktivitet og ved arbeid i kaldt vær
• Reduksjon av stressnivå om mulig, men det mangler god dokumentasjon på effekt
• Det bør oppmuntres til variert fysisk aktivitet som respekterer terskelen for hjertekrampe.
• Sunn livsstil - Ikke røyk, sunt kosthold.

Arbeid / sykmelding

• Sykmelding er som oftest ikke nødvendig ved lettere og stabile symptomer hvor arbeidskravene mestres, men alle tilstander må vurderes individuelt.
• Ved terskelendring av hjertekrampe eller andre ustabile symptomer er sykmelding aktuelt.
• Endring av arbeidsoppgaver eller arbeidsrettede tiltak i samarbeid med NAV kan være aktuelt hvis arbeidet lett utløser hjertekrampe i en ellers stabil medisinsk situasjon.
• Ved behov for sykmelding lenger 1 uke ved stabil hjertekrampe revurder tilstand og situasjon (diagnose, komplikasjoner, behandling, komorbiditet og forhold i privatliv eller på arbeidsplass).
• Husk helsekrav ved en del yrker som eksempelvis sjåfør og flyger. For noen er det meldeplikt. For noen kan dette medføre behov for å skifte arbeid.
• Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
• Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.

Versjon

Dato: 16.02.2016 Versjon: 1.0

Referanser

• British medical journal (BMJ). www.BMJ.com
• NELs redaksjon, "Norsk Elektronisk Legehåndbok". http://legehandboka.no/

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

• Her beskrives ukomplisert hjertekateterisering hvor det er gjort blokking og stent uten hjerteinfarkt.
• Etter 2–3 dager er innstikkstedet for kateteret stabilt og med liten blødningsrisiko. Dersom innstikk er i arteria femoralis er tiden 1 uke.
• Etter revaskularisering er kransarteriene stabilisert etter 4 uker. Inngrepet kan medføre psykisk belastning.
• Komplikasjoner ved inngrepet er blant annet blødning i stikksted, trombosering og infeksjon.

Råd om belastning/ avlastning

• Pasienten avlaster stikkstedet fra større belastninger i minst en uke.
• Man kan trappe opp belastningen raskt og i takt med de signaler kroppen gir, men unngå maksimal belastning de første 4 uker.

Arbeid / sykmelding

• 1-2 ukers sykmelding anbefales uansett type arbeid eller tilpasning av det.
• Inntil 4 ukers sykmelding, hvis arbeidskravene ikke kan tilpasses tilfredsstillende.
• Gradert sykmelding kan benyttes for å tilpasse belastning.
• Hvis man passerer 4 uker med fortsatt behov for sykmelding er det grunn til å revurdere pasients situasjonen (diagnose, komplikasjoner, behandling, komorbiditet og forhold i privatliv eller på arbeidsplass).
• Husk helsekrav ved en del yrker som eksempelvis sjåfør og flyger. For noen er det meldeplikt. For noen kan dette medføre behov for å skifte arbeid.
• Sykmeldingsbehovet ved PCI kan variere avhengig resultatet av inngrepet ved symptomgivende tilstand.
• Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
• Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.

Versjon

Dato: 16.02.2016 Versjon: 1.0

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

• Her beskrives ukomplisert hjertekateterisering hvor undersøkelsen har vært normal.
• Etter 2–3 dager er innstikkstedet for kateteret stabilt og med liten blødningsrisiko. Dersom innstikk er i arteria femoralis er tiden 1 uke.
• Dersom revaskularisering ikke er foretatt vil ikke inngrepet i seg selv kreve avlastning mer enn 2–3 dager.
• Inngrepet kan medføre psykisk belastning.
• Komplikasjoner ved inngrepet er blant annet blødning i stikksted, trombosering og infeksjon.

Råd om belastning/ avlastning

• Uansett forløp skal det avlastes helt fra fysisk aktivitet i 3 dager og en uke ved stikk i arteria femoralis. Pasienten avlaster stikkstedet fra større belastninger i minst en uke.

Arbeid / sykmelding

• Egenmelding eller sykmelding i 3–7 dager er vanligvis påkrevet, avhengig av innstikksted og belastninger i arbeid, men alle tilstander må behandles individuelt.
• Ved behov for sykmelding etter 1 uke revurdere tilstand og situasjon (diagnose, komplikasjoner, behandling, komorbiditet og forhold i privatliv eller på arbeidsplass).
• Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
• Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.

Versjon

Dato: 16.02.2016 Versjon: 1.0

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

• Anbefalingen dreier seg om akutt hjerteinfarkt med eller uten ST elevasjon (STEMI og NSTEMI). Diagnosen er en del av akutt koronart syndrom og teksten skiller seg lite fra denne.
• Det finnes egen anbefaling ved stabil hjertekrampe, hjertesvikt, blokking av kransarterier og coronar bypass operasjon
• I normale fall behandles akutt hjerteinfarkt som øyeblikkelig hjelp på sykehus med revaskulariserende eller medikamentell behandling
• Ved akutt hjerteinfarkt er konsekvensen av eventuelle fysiologiske/anatomiske forandringer svært varierende. De er avhengig av størrelsen på det affiserte området, om det gjøres intervensjon, tid før intervensjon, og psykososiale forhold.
• Hvis blodgjennomstrømming kan gjenopprettes før det oppstår organskade er det små eller ingen fysiske konsekvenser.
• For de minst kompliserte tilfellene kan man være bra etter få dager.
• For de største infarkter vil ikke konsekvensene kunne erkjennes og vurderes før etter om lag tre måneder.
• I kompliserte tilfeller vil noen få betydelige skader på hjertemuskulaturen med hjertesvikt og/eller rytmeforstyrrelser, med lengre sykdomsforløp og behov for omfattende og individualisert rehabilitering.
• Noen kan få varige og betydelige funksjonsnedsettelser.

Råd om belastning/ avlastning

• De første 4 uker kan lett til moderat fysisk aktivitet anbefales, etter 4 uker er det mulig å drive normal trening Unngå tunge løft og aktivitet som gir sterk pulsstigning de første 4 uker.
• De som ikke er revaskulariserte vil kunne ha lengere forløp.
• Ved manifest hjertesvikt eller hjerterytmeforstyrrelser må disse anbefalingene modereres.

Arbeid / sykmelding

• 1–2 ukers sykmelding anbefales uansett type arbeid eller tilpasning av det.
• Inntil 4 ukers sykmelding, hvis arbeidskravene ikke kan tilpasses tilfredsstillende.
• Gradert sykmelding kan benyttes for å tilpasse belastning.
• Ved sykmeldingsbehov etter 3 måneder revurder tilstand og situasjon.
  • Endring av arbeidsoppgaver eller arbeidsrettede tiltak i samarbeid med NAV kan være aktuelt hvis arbeidet lett utløser hjertekrampe i en ellers stabil medisinsk situasjon.
• Husk helsekrav ved en del yrker som eksempelvis sjåfør og flyger. For noen er det meldeplikt. For noen kan dette medføre behov for å skifte arbeid.
• Se utblokking eller operasjon

Versjon

Dato 16.02.2016 Versjon 1.0

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

• Anbefalingen dreier seg om alle varianter av akutt koronart syndrom (AKS), det vil si ustabil angina med eller uten ST-senking under anfall og akutt hjerteinfarkt med eller uten ST-elevasjon (STEMI og NSTEMI).
• Det finnes egen anbefaling ved stabil hjertekrampe, hjertesvikt,ogblokking av kransarterier og koronar bypass operasjon
• I normale fall behandles AKS som øyeblikkelig hjelp på sykehus med revaskulariserende eller medikamentell behandling
• Ved AKS er konsekvensen av eventuelle fysiologiske/anatomiske forandringer svært varierende. De er avhengig av størrelsen på det affiserte området, om det gjøres intervensjon, tid før intervensjon, og psykososiale forhold.
• Hvis blodgjennomstrømming kan gjenopprettes før det oppstår organskade er det små eller ingen fysiske konsekvenser.
• For de minst kompliserte tilfellene kan man være bra etter få dager.
• For de største infarkter vil ikke konsekvensene kunne erkjennes og vurderes før etter om lag tre måneder.
• I kompliserte tilfeller vil noen få betydelige skader på hjertemuskulaturen med hjertesvikt og/eller rytmeforstyrrelser, med lengre sykdomsforløp og behov for omfattende og individualisert rehabilitering.
• Noen kan få varige og betydelige funksjonsnedsettelser.

Råd om belastning/ avlastning

• De første 4 uker kan lett til moderat fysisk aktivitet anbefales, etter 4 uker er det mulig å drive normal trening Unngå tunge løft og aktivitet som gir sterk pulsstigning de første 4 uker.
• De som ikke er revaskulariserte vil kunne ha lengre forløp.
• Ved manifest hjertesvikt eller hjerterytmeforstyrrelser må disse anbefalingene modereres.

Arbeid / sykmelding

• 1–2 ukers sykmelding anbefales uansett type arbeid eller tilpasning av det.
• Inntil 4 ukers sykmelding, hvis arbeidskravene ikke kan tilpasses tilfredsstillende.
• Gradert sykmelding kan benyttes for å tilpasse belastning.
• Ved sykmeldingsbehov etter 3 måneder revurder tilstand og situasjon.
  • Endring av arbeidsoppgaver eller arbeidsrettede tiltak i samarbeid med NAV kan være aktuelt hvis arbeidet lett utløser hjertekrampe i en ellers stabil medisinsk situasjon.
• Husk helsekrav ved en del yrker som eksempelvis sjåfør og flyger. For noen er det meldeplikt. For noen kan dette medføre behov for å skifte arbeid.
• Se utblokking eller operasjon

Versjon

Dato: 16.02.2016 Versjon: 1.0

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

Beskriver alle former for atrieflimmer og -flutter

• Atrieflimmer er en supraventrikulær takyarytmi karakterisert ved ukoordinert atrieaktivitet som fører til redusert mekanisk atriefunksjon.
• Pasienter kan merke uregelmessig hjerterytme, hjertebank, tungpust, utmattelse, svimmelhet eller besvimelser.
• De aller fleste bør antikoaguleres, mange behøver frekvenskontrollerende medisiner og enkelte rytmekontrollerende medisiner.
• Elektrokonvertering og ablasjonsbehandling kan kurere mange.
• Funksjonen kan være nedsatt på grunn av dyspnoe, angina, redusert fysisk yteevne, tretthet og besvimelser.
• Komplikasjoner er eksempelvis hjerneslag, hjertesvikt og kardiomyopati.
• Hos eldre er atrieflimmer hyppig forekommende og er sjelden forbundet med særlig funksjonssvikt.
• Yngre pasienter, særlig med nyoppstått eller episodisk atrieflimmer, kan ofte ha betydelige symptomer og funksjonssvikt. Rådene retter seg mot denne gruppen

Råd om belastning/ avlastning

• Pasienten tilpasser aktivitet til symptomene. Ingen spesielle krav til avlastning ved ukompliserte forløp.
• Ved tydelig symptomer er avlastning som regel nødvendig, vurderes individuelt.

Arbeid / sykmelding

• Sykmelding er vanligvis ikke nødvendig ved stabil rytmeforstyrrelse uten vesentlig sirkulatorisk påvirkning.
• Sykmelding er aktuelt ved betydelige symptomer og når behandlingen tilsier det (innleggelse, endring av medikasjon med bivirkninger) Pasienter i arbeidsfør alder, særlig de yngste, kan ha betydelige symptomer og må av og til sykmeldes inntil hjerterytmen er under kontroll
• Det er sjelden behov for sykmelding lenger enn en uke, men alle tilstander må vurderes individuelt
• Husk helsekrav ved en del yrker som eksempelvis sjåfør og flyger. For noen er det meldeplikt. For noen kan dette medføre behov for å skifte arbeid.
• Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
• Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.

Versjon

Dato: 16.02.2016 Versjon: 1.0

Referanser

• Socialstyrelsen, «beslutningstöd». http://www.socialstyrelsen.se/en/
• NELs redaksjon, «Norsk Elektronisk Legehåndbok». http://legehandboka.no/

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

• Anbefalingen dreier seg om forhøyet blodtrykk uten at det er stilt en hypertensjonsdiagnose, eksempelvis ved tilfeldig målte forhøyede trykk. Tilfeldig forhøyet blodtrykk uten noen spesifikk diagnose er et vanlig funn.
• Det er egne tekster for Hypertensjon uten komplikasjoner og Hypertensjon med komplikasjoner
• Pasienten kan bli bekymret ved påvisning av et forhøyet trykk, men ellers påvirker den vanligvis ikke funksjon.

Råd om belastning/ avlastning

• Man kan leve et helt vanlig aktivt liv uten begrensninger. Økt fysisk aktivitet anbefales. Reduksjon av belastning er ikke inkludert i kunnskapsbaserte råd ved høyt blodtrykk.

Arbeid / sykmelding

• Sykmelding er vanligvis ikke nødvendig ved forhøyet blodtrykk, men alle tilstander må vurderes individuelt

Versjon

Dato: 16.02.2016 Versjon 1.0

Referanser

• 2013 ESH/ESC Guidelines for the management of arterial hypertension The Task Force for the management of arterial hypertension of the European Society of Hypertension (ESH) and of the European Society of Cardiology (ESC) European Heart Journal (2013) 34, 2159–2219
• Socialstyrelsen, «Førsakringsmedisinskt beslutningsstød – hypertoni». https://roi.socialstyrelsen.se/fmb/hypertoni/384

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

• Teksten tar utgangspunkt i alle former av ukomplisert hypertensjon.
• Hypertensjon i svangerskap, og komplisert hypertensjon omfattes ikke.
• I de fleste tilfeller er hypertensjon mild/moderat, men hos noen forekommer alvorlig hypertensjon. Tilstandene anses som regel som livsvarig.

Råd om belastning/ avlastning

• Man kan leve et helt vanlig aktivt liv uten begrensninger.
• Økt fysisk aktivitet anbefales.
• Reduksjon av belastning er ikke inkludert i kunnskapsbaserte råd ved høyt blodtrykk.

Arbeid / sykmelding

• Sykmelding er sjelden nødvendig ved ukomplisert forhøyet blodtrykk, men alle tilstander må vurderes individuelt
• Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
• Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.

Versjon

Dato:16.02.2016 Versjon 1.0

Referanser

• 2013 ESH/ESC Guidelines for the management of arterial hypertension The Task Force for the management of arterial hypertension of the European Society of Hypertension (ESH) and of the European Society of Cardiology (ESC) European Heart Journal (2013) 34, 2159–2219
• Socialstyrelsen, «Førsakringsmedisinskt beslutningsstød – hyperton»

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

• Alle former av komplisert hypertensjon med organskade akutt (malign hypertoni) eller utviklet over tid. Med komplikasjoner menes organforandringer i hjerte, nyre, øye eller hjerne. Akutte symptomer kan være svær hodepine eller synsforstyrrelser. Andre symptomer følger av hvilke organer som er skadet.
• Hypertensjon i svangerskap og ukomplisert hypertensjon omfattes ikke

Råd om belastning/ avlastning

• Ved høyt blodtrykk med akutte organskader (synsforstyrrelser, blødninger i øyenbunn, sterk hodepine) må pasienten avlaste.
• Innleggelse i sykehus er vanligvis nødvendig.
• I kronisk fase av hypertoni med organskader kan pasienten leve et helt vanlig aktivt liv uten begrensninger. Fysisk aktivitet anbefales.

Arbeid / sykmelding

• Sykmelding er vanligvis ikke nødvendig i stabil fase av forhøyet blodtrykk med organskade, man alle tilstander må vurderes individuelt.
• Sykmelding er nødvendig ved alvorlig hypertoni vanligvis i 2–3 uker, inntil symptomene og blodtrykket er under kontroll.
• Husk helsekrav ved en del yrker som eksempelvis sjåfør og flyger. For noen er det meldeplikt.
• Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
• Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene

Versjon

Dato:16.02.2016 Versjon 1.0

Referanser

• 2013 ESH/ESC Guidelines for the management of arterial hypertension The Task Force for the management of arterial hypertension of the European Society of Hypertension (ESH) and of the European Society of Cardiology (ESC) European Heart Journal (2013) 34, 2159–2219
• Socialstyrelsen, «Førsakringsmedisinskt beslutningsstød – hypertoni». https://roi.socialstyrelsen.se/fmb/hypertoni/384

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

• Plutselig innsettende fokalt eller globalt tap av kroppsfunksjoner på grunn av forstyrrelser i hjernens blodsirkulasjon. Ved varighet mindre enn 24 timer kalles det TIA.
• Ved TIA går vanligvis symptomene tilbake etter 15 min.
• Tallene varierer, men ca 17% vil få nye TIA innen 7 dager, ca 10% vil få hjerneslag innen 7 dager.
• Det finns stor variasjon i styrken og varigheten. Symptomene kan være hemiparese, facialisparese, hemisensorisk forstyrrelse, hemianopsi, dysfasi, dysartri, diplopi, vertigo, ataksi, bevissthetsendring, synstap, høretap, bilateral kraftsvikt.
• TIA kan være en forløper til hjerneslag. Risiko for hjerneslag er størst den første måneden etter TIA, senere ca 5% årlig.

Råd om belastning/ avlastning

• Økt fysisk aktivitet er assosiert med redusert slagrisiko, og anbefales også etter TIA.
• Bilkjøring og føring av andre kjøretøy må vurderes etter egne retningslinjer.
• Etter oppstart med medikamentell behandling er det viktig at aktivitet tilrettelegges slik at pasienten følger opp anbefalt videre utredning.

Arbeid / sykmelding

• Sykmelding kan være nødvendig de første dagene og ukene etter en episode selv om symptomene er borte. Faktorer som må vurderes; tid til medisinsk utredning av årsak og type arbeid/ mulighet for tilrettelegging.
• Sykmelding kan være nødvendig på grunn av kognitive og/eller emosjonelle komplikasjoner som kan påvirke funksjonsevne og arbeidsevne.
• Gradert sykmelding er et førstevalg der det er mulig.
• Sykmelding sykmelding kan være nødvendig i risikoperiode.
• Husk helsekrav ved en del yrker som eksempelvis sjåfør og flyger. For noen er det meldeplikt.
• Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
• Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.

Versjon

Dato: 11.02.2016 Versjon 1.0

Referanser

• Nels redaksjon, «Norsk Elektronisk Legehåndbok». http://legehandboka.no/
• UpToDate. http://www.uptodate.com
• British medical journal (BMJ). www.BMJ.com
• Moran et al. (2014). Fatigue, psychological and cognitive impairment following transient ischaemic attack and minor stroke: a systematic review. European Journal of Neurology: The Official Journal of the European Federation of Neurological Societies, 21(10), 1258–67. http://doi.org/10.1111/ene.12469

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

• Akutt fokalt eller globalt tap av kroppsfunksjoner på grunn av forstyrrelser i hjernens blodsirkulasjon. Kan skyldes både arteriell og venøs sirkulasjonsforstyrrelse.
• Hjerneblødning utgjør 10–15%, hjerneinfarkt 80–85%.
• Etter hjerneslag vil bedring kunne observeres i uker til måneder. Jo lengre tid et utfall persisterer, jo større sannsynlighet er det for at utfallet blir varig.
• Det er stor variasjon i funksjonsnivå og forløp etter hjerneslag.

Råd om belastning/ avlastning

• Pasienten må ta hensyn til utfall som eksempelvis lammelser, språkvansker, synsforstyrrelser og kognitive forstyrrelser. Emosjonell labilitet og følelsesmessige reaksjoner eller psykisk sykdom som angst eller depresjon kan kreve endringer i belastning.
• Etter et slag vil det ofte foregå rehabilitering og trening som det må tas hensyn til.
• Etter slag er det viktig å ta hensyn til pasientens subjektive og opplevde evne til arbeid, spesielt fatigue.
• Aktivitet og sosial stimulering er gunstig for pasientens livskvalitet.

Arbeid / sykmelding

• Mellom halvparten og 2/3 av tidligere arbeidsføre kan ha mulighet til å returnere til arbeid, oftest etter 3 måneder til 1 år etter slaget. Mulighet for å komme tilbake til arbeid avhenger av en rekke faktorer, bl.a. pasientens forutsetninger før slaget, alvorligheten av hjerneskaden, og pasientens arbeid.
• Dersom pasienten ikke er frisk nok til å vende tilbake til arbeid innen 1 år, er det mindre sjanse for å gjenvinne funksjonsnivå og gjenoppta arbeid.
• Sykmelding er nødvendig i den akutte fasen /tidlig sykdomsfase, og ofte lengre. Dette må vurderes individuelt, der en tar i betraktning hvor alvorligheten av hjerneskaden og de utfall den gir, pasientens forutsetninger før slaget og pasientens arbeid og muligheter for tilrettelegging.
• Gradert sykmelding er fornuftig ved en opptrapping av aktivitet.
• Tiltakene må doseres slik at pasienten føler mestring.
• Selv om pasienten kommer tilbake i arbeid, kan det være behov for tilpasning av arbeid. Arbeidsrettede tiltak vurderes dersom behov.
• Sykmelding på behandlingsdager og sykmelding under rehabiliteringsopphold kan være aktuelt for mange.
• Husk helsekrav ved en del yrker som eksempelvis sjåfør og flyger. For noen er det meldeplikt.
• Mange blir varig arbeidsuføre før pensjonsalder og går sykmeldt frem til arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd.
• Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
• Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene. 

Versjon 

Dato: 11.02.2016 Versjon 1.0

Referanser

• Nels redaksjon, "Norsk Elektronisk Legehåndbok". http://legehandboka.no/
• UpToDate. http://www.uptodate.com
• Perk, J., & Alexanderson, K. (2004). Swedish Council on Technology Assessment in Health Care (SBU). Chapter 8. Sick leave due to coronary artery disease or stroke. Scandinavian Journal of Public Health. Supplement, 63(Suppl 63), 181–206. 
• Wolfenden, B., & Grace, M. (2009). Returning to work after stroke: a review. International Journal of Rehabilitation Research, 32(2), 93–97. http://doi.org/10.1097/MRR.0b013e328325a358
• Harris, C. (2014). Return to Work After Stroke: A Nursing State of the Science. Stroke, 45, e174–e176. https://www.ahajournals.org/doi/full/10.1161/strokeaha.114.006205

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

• Anbefalingen omhandler åreknuter med eller uten kirurgisk behandling.
• Åreknuter er en kronisk tilstand.
• Dette er en tilstand som vanligvis ikke gir større plager men kan gi lettere ubehag, tyngdefornemmelse, hevelse og eksem og overfladiske tromboflebitter.
• Sjelden kan det tilkomme komplikasjoner som leggsår og dyp venetrombose. Hvis dette foreligger bør man følge anbefalingene for de respektive diagnoser.
• Tilstanden behandles konservativt ved lettere plager og kun unntaksvis invasivt.
• Varicer kan behandles med endovenøs behandling (termo, laser, scleroterapi etc) eller kirurgisk stripping og lokale ekstirpasjoner.

Råd om belastning/ avlastning

• Ved konservativ behandling: Bruk kompresjonstrømpe. Generell fysisk aktivitet anbefales. Ved å stå eller sitte stille lenge kan plagene forverres. Pauser fra sittende eller stående aktivitet, hvor legg- og lår- muskler tas i bruk, kan redusere symptomene.
• Ved kirurgisk stripping og omfattende lokale ekstirpasjoner:
  • Kompresjonsstrømpe.
  • Det er trygt og hensiktsmessig å belaste underekstremiteten fullt.
  • Elevasjon av ekstremiteten når man er i ro.
  • Smerter kan begrense aktivitetsnivået de første dagene etter operasjonen.
• Ved endovaskulær behandling (termo/laser/scleroterapi) og mindre omfattende lokale ekstirpasjoner: De samme anbefalingene som etter kirurgisk stripping og større lokale ekstirpasjoner gjelder, men man kan påregne mindre smerter og hevelse etter inngrepet.

Arbeid / sykmelding

• Sykmelding er vanligvis ikke nødvendig ved åreknuter uten operasjon eller komplikasjoner, men alle tilstander må vurderes individuelt.
• Ved langvarig arbeid i stående eller sittende stilling kan det være behov for tilpasning i arbeidet (bevegelse).
  
• Moderne behandlingsmetoder gir sjelden behov for sykmelding, og i så fall kun få dager, eventuelt bruk av egenmelding.
• Etter kirurgisk behandling (stripping) er det vanligvis behov for sykmelding i 2-3 uker.
  
• Gradert sykmelding kan benyttes for å tilpasse belastning etter kirurgisk behandling.
• Ved behov for sykmelding lengre enn 4 uker revurder tilstand og situasjon.
• Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
• Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.

Versjon

Dato: 22.06.2016 Versjon 1.1

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

• Vanlig tilstand som vanligvis gir milde til moderate plager uten påvirkning av arbeidsevne.
• Behandles vanligvis konservativt.
• Ved større plager over tid og/eller tilbakefall kan strikkligering eller kirurgisk behandling bli aktuelt. I disse tilfellene kan arbeidsevnen påvirkes.

Råd om belastning/ avlastning

• Hensiktsmessig å avlaste området med for eksempel sittering, pauser fra lengre sittende arbeid.
• Bløtgjøring av avføring.
• Etter kirurgi er det viktig med fokus på regelmessig rengjøring av området.

Arbeid / sykmelding

• Sykmelding anbefales vanligvis ikke ved konservativ behandling, etter strikkbehandling eller ved ekstirpasjon av små marisker, men alle tilstander må behandles individuelt. Normal aktivitet er vanligvis hensiktsmessig. Sitting kan være ubehagelig og tilrettelegging kan være aktuelt.
• Avventende sykmelding kan fremme tilrettelegging
• Hel eller gradert sykmelding (eller egenmelding) i inntil 1-2 uker er vanlig ved annen kirurgisk behandling (Milligan og liknende) på grunn av smerter og sårstell.
• Ved behov for sykmelding etter 2 uker vurder tilstand og situasjon (diagnose, komplikasjoner, behandling, comorbiditet og forhold i privatliv eller på arbeidsplass).
• Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer.
  Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
• Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å
  forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.

Versjon

Dato: 22.06.2016 Versjon 1.0

Referanser

• UpToDate. http://www.uptodate.com
• Oslo Universitetssykehus. http://www.oslo-universitetssykehus.no/

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

• Hudkløe kan hos noen bli så plagsom at det påvirker søvn, konsentrasjon og livskvalitet.
• Forekommer hyppigst ved hudsykdommer, men kan skyldes underliggende systemsykdom.
• Ytterligere utredning er oftest nødvendig.
• Varighet av kløe er avhengig av årsak og behandling.

Råd om belastning/ avlastning

• Vurderes individuelt ut i fra årsak
• Det kan bli nødvendig å ta hensyn til tretthet og nedsatt konsentrasjon på dagtid på grunn av nedsatt søvnkvalitet og medikamentell behandling.

Arbeid / sykmelding

• Sykmelding er ikke nødvendig hvis plagene og arbeidskravene er forenelige, eventuelt etter tilpasning av oppgaver, men alle tilstander må vurderes individuelt. Som første tiltak i forhold til sykmelding er avventende sykmelding et alternativ.
• Kortvarig sykmelding eller egenmelding kan være nødvendig ved akutt og intens kløe i en utredningsfase inntil korrekt behandling blir iverksatt. Nedsatt søvnkvalitet og medikamentell behandling kan påvirke konsentrasjonsevne.
• Gradert sykmelding kan benyttes for å tilpasse belastning ved sterke symptomer eller intensiv behandling.
• Ved behov for mer enn 1 ukes sykmelding vurder tilstand og situasjon (diagnose, komplikasjoner, behandling, comorbiditet og forhold i privatliv eller på arbeidsplass).
• Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
• Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.

Versjon

Dato: 17.03.2016 Versjon: 1.0

Referanser

• NELs redaksjon, "Norsk Elektronisk Legehåndbok". http://legehandboka.no/

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

• Generalisert utslett er vanlig forekommende og kan ha mange årsaker, eksempelvis medikamenter, atopisk eksem, soldermatose, kontakteksem, psoriasis og urticaria.
• Når spesifikk diagnose kan settes se anbefaling med hensyn på denne.
• Utredning kan bli nødvendig.
• Varighet av kløe er avhengig av årsak og behandling.

Råd om belastning/ avlastning

• Vurderes individuelt ut i fra årsak
• Ved kløe kan det bli nødvendig å ta hensyn til tretthet og nedsatt konsentrasjon på dagtid på grunn av nedsatt søvnkvalitet og medikamentell behandling.

Arbeid / sykmelding

• Sykmelding er ikke nødvendig hvis plagene og arbeidskravene er forenelige, eventuelt etter tilpasning av oppgaver, men alle tilstander må vurderes individuelt. Som første tiltak i forhold til sykmelding er avventende sykmelding et alternativ.
• Kortvarig sykmelding eller egenmelding kan være nødvendig ved stor utbredelse, sterk kløe eller smerte. Utredning og behandling kan gi behov for sykmelding.
• Gradert sykmelding kan benyttes for å tilpasse belastning ved sterke symptomer eller intensiv behandling.
• Ved behov for mer enn 1 ukes sykmelding vurder tilstand og situasjon (diagnose, komplikasjoner, behandling, comorbiditet og forhold i privatliv eller på arbeidsplass).
• Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
• Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.

Versjon

Dato: 17.03.2016 Versjon: 1.0

Referanser

• NELs redaksjon, "Norsk Elektronisk Legehåndbok". http://legehandboka.no/

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

• Anbefalingen gjelder abscesser i hud som er behandlet med incisjon
• Hud- og bløtvevsinfeksjoner er kliniske tilstander med variabel sykehistorie, varighet og alvorlighetsgrad.
• Alvorlighetsgraden av en hudabscess vil avhenge av lokalisasjon, utbredelse og komorbiditet (eksempelvis diabetes, immunsuppresjon).

Versjon

Dato 22.06.2016 Versjon 1.1

Referanser

• NELs redaksjon, "Norsk Elektronisk Legehåndbok". http://legehandboka.no/