Folkehelsearbeid kan beskrives som generelle tiltak og aktiviteter som har som mål å fremme helse, forebygge sykdommer og forbedre livskvaliteten i en befolkning. Systematisk folkehelsearbeid er et kommunalt ansvar etter folkehelselovens § 4. I arbeidet inngår krav til skriftlig oversikt over folkehelsen, og denne oversikten skal ligge til grunn for planstrategien. Kommunale folkehelsetiltak skal utarbeides i tråd med utfordringer og ressurser slik identifisert i oversikten, og tiltakene skal evalueres.
Folkehelseloven og plan- og bygningsloven regulerer det systematiske folkehelsearbeidet. Det er en tett forbindelse mellom folkehelseloven §§ 5-6 og plan- og bygningsloven § 10-1 og kapittel 11.
Forskrift om oversikt over folkehelsen beskriver oppsettet for oversiktsarbeidet, inkludert de relevante områdene for oversikten(§ 3.)
Lovverket krever løpende oppdateringer av folkehelseoversikt.
Kommunene skal hvert fjerde år utarbeide et oversiktsdokument over folkehelsen og dens påvirkningsfaktorer. Folkehelseoversikten skal inneholde faglige vurderinger av årsaksforhold og konsekvenser, samt identifisere ressurser og utfordringer. Den skal også være utgangspunkt for kommunens planstrategi. I tillegg skal det føres løpende oversiktsarbeid.
I veileder til systematisk folkehelsearbeid har Helsedirektoratet utformet en figur som illustrerer gangen mellom relevante områder.
Gjennom brukerundersøkelsene får elever, lærlinger, lærere og foreldre i barnehager og skoler si sin mening om læring og trivsel.
Dette er bare en improvisert intro for å ha noe tekst før lenkelistene
Kommunen skal iverksette nødvendige tiltak for å møte folkehelseutfordringene i egen kommune og tiltak skal komme som konsekvens av utfordringsbildet beskrevet i oversiktsdokumentet.
Her kommer introtekst