Forekomsten av matallergi i den vestlige verden har vært stigende de siste tiår og en regner at cirka 5 % av barn har allergi mot en eller flere matvarer. Rapportert forekomst varierer imidlertid mye avhengig av geografi og hvilken metode som er anvendt for å bestemme forekomst. Studier som anvender egenrapportert allergi finner generelt høyere forekomst enn studier som anvender objektive kriterier for diagnostikk (2). I en prospektiv norsk studie oppgav mer enn 1/3 av foreldrene at barnet deres hadde hatt reaksjon på mat en eller flere ganger de første 2 leveårene (3). Blant de som mente barnet reagerte på kumelk, kunne kun 1/3 av reaksjonene bekreftes ved kostprovokasjon (4). Andre studier hvor matprovokasjon har blitt anvendt for å bekrefte matallergi, har rapportert at opptil 10 % av 1 år gamle barn har matallergi, men at forekomsten avtar med økende alder (5). 

Forekomsten av spesifikt IgE (sensibilisering) mot et eller flere matallergener er generelt betydelig høyere enn reell klinisk allergi mot det aktuelle matallergenet (6).

I Europa er rapportert forekomst av matallergi blant voksne 2-37 %, når egenrapportering av allergi benyttes som kriterium (7). Når positiv matprovokasjon benyttes som kriterium for matallergi, er forekomsten funnet å være 0,3 til 5,6 % (8).

De siste årene ser det ut til å ha vært en nedgang i antall barn med unødvendige kostrestriksjoner. Kostholdsundersøkelser av norske 2-åringer har vist at antallet foreldre som utelater matvarer i barnets kost av frykt for allergi er halvert, fra 30 % i 2007 til 15 % i 2020. Særlig for nøtter er reduksjonen markant (9).

Matallergi debuterer ofte første leveår og er sammen med atopisk eksem vanligvis første kliniske manifestasjon av «Den atopiske marsjen» hvor barnet også utvikler andre atopiske sykdommer, som allergisk rinitt og astma, i løpet av barne- og ungdomsårene (10).

All mat som inneholder protein kan potensielt gi allergiske reaksjoner, og allergi mot alle matvarer kan oppstå i alle aldre. Hos barn er melk, egg, peanøtt, nøtter, hvete, fisk og soya de matvarene som oftest gir allergi (6). Flertallet av barn med allergi mot basismatvarene melk, egg, hvete og soya utvikler toleranse for disse matvarene (6), se for øvrig også Videre oppfølging.

Allergi mot peanøtt og nøtter vedvarer vanligvis inn i voksen alder. Sammen med allergi mot skalldyr (11) og pollenrelatert matallergisyndrom, som vanligvis debuterer i ungdoms- og voksen alder (12), er dette de vanligste årsakene til matallergi hos voksne.