Dette rundskrivet er en oppdatering av Rundskriv om assistert befruktning med donorsæd (IS-2418), siste versjon er fra mars 2025.

Rundskrivet retter seg mot norske eggbanker og sædbanker som rekrutterer donorer og lagrer donoregg og donorsæd, og mot virksomheter som er godkjent for assistert befruktning med donoregg og donorsæd etter:

1. lov om humanmedisinsk bruk av bioteknologi m.m (heretter bioteknologiloven)
2. forskrift om krav til kvalitet og sikkerhet ved håndtering av humane celler og vev (heretter forskrift om håndtering av humane celler og vev).  

Rundskrivet må leses sammen med >Veileder til forskrift om håndtering av humane celler og vev. 

Rundskrivet omfatter kun enslige og par som får behandling med egg- eller sæddonasjon fra andre enn partneren. Det gjelder ikke for partnerdonasjon av egg i likekjønnede par. Enslige kvinner kan ikke få assistert befruktning med eggdonasjon.

I kapitlene 1 til 3 er det generelle bestemmelser med definisjoner, om hvem som kan gis tilbud om assistert befruktning og om barnets rett til opplysninger om eggdonors og sæddonors identitet.

Kravene til virksomhetene er delt inn i to kapitler. I kapittel 4 er det krav til virksomheter  som rekrutterer egg- og sæddonorer og som har et lager med donoregg/donorsæd for distribusjon, og i kapittel 5 er det krav til virksomheter som tilbyr assistert befruktning med donoregg og donorsæd.

Rundskrivet gir i kapittel 6 føringer om registrering i det sentrale egg- og sæddonorregisteret.

Rundskrivet bygger på bestemmelser i lov om humanmedisinsk bruk av bioteknologi m.m. (bioteknologiloven) kapittel 2 og forskrift om krav til kvalitet og sikkerhet ved håndtering av humane celler og vev (forskrift om håndtering av humane celler og vev).

Personer født etter bruk av donorsæd på norske klinikker fra og med 2005, har rett til å få opplysninger om sæddonors identitet fra det sentrale egg- og sæddonorregisteret, jf. bioteknologiloven § 2-7. Det samme gjelder de som er født etter bruk av donoregg fra og med 1. januar 2021.

Barn som er blitt til ved assistert befruktning med sæd donert fra og med 1. januar 2021, kan få opplysningene fra de har fylt 15 år. De som er født ved hjelp av sæd donert før 1. januar 2021, har ikke rett til opplysninger om donors identitet før de har fylt 18 år.

Barn som er blitt til ved assistert befruktning med donoregg kan få opplysningene fra de har fylt 15 år.

Det er bare barnet selv som har rett til å få opplysningene, se bioteknologiloven § 2-7 annet ledd og Ot. prp. nr. 64 (2002-2003) pkt.2.9.6.2. Donor og barnet har ingen rettigheter eller plikter overfor hverandre.

Foreldrene har etter endringen i bioteknologiloven § 2-7 1. januar 2021, en plikt til å fortelle barnet at det er blitt til ved hjelp av egg- eller sæddonasjon. Foreldrene skal informere om dette så snart det er tilrådelig. Helsedirektoratet anbefaler at behandlende lege informerer den eller de som søker om assistert befruktning med donoregg eller donorsæd om deres plikt til å fortelle eventuelle barn at det er brukt donoregg eller donorsæd i behandlingen, slik at barna senere kan få oppfylt sin rett. Legen skal informere om fra hvilken alder barnet kan få opplysninger om donors identitet.

Retten til å få opplysningene fra sentralt egg- og sæddonorregister gjelder uavhengig av om barnet har fått bekreftet at befruktningen har skjedd med donoregg eller donorsæd. De som vet med sikkerhet at de er unnfanget ved hjelp av donoregg eller donorsæd, og de som tror at dette kan være tilfelle, har rett til å be om bistand fra det sentrale egg- og sæddonorregisteret.

I desember 2023 åpnet det en tjeneste for informasjon fra Egg- og sæddonorregisteret på Helsenorge. Da er de første som er blitt til ved hjelp av donorsæd etter 1. januar 2005 snart fylt 18 år. De kan da be om informasjon om sin donors identitet. 

Informasjon til foreldre som får barn ved hjelp av egg- og sæddonasjon er publisert på helsenorge.no. 

På helsenorge.no er det også publisert informasjon til barn som ønsker å vite mer om sitt genetiske opphav.

Dette kapittelet omhandler krav til eggbanker og sædbanker som rekrutterer donorer og/eller som har et lager med donoregg eller donorsæd for distribusjon, som ved anskaffelse ikke er reservert for en bestemt mottaker. Det gir også veiledning om utvelgelse av donor, om samtykke og om informasjon til donor. Det gir videre føringer om kravene til donasjonsregister og lokalt donorregister, og prosedyrer for registrering av donor i det sentrale egg- og sæddonorregisteret.

Dette kapittelet omhandler behandlingen med assistert befruktning med donoregg og/eller donorsæd, og stiller krav til virksomhetene som tilbyr slik behandling. Det gir videre føringer om kravene til donasjonsregister og mor-donorkoderegister.

Kapittelet gjelder både for virksomheter som bruker egg og/eller sæd fra utenlandske og fra norske eggbanker/sædbanker.

Det er særlige bestemmelser om bruk av egg og sæd fra utenlandske eggbanker og sædbanker. Her gis også veiledning om prosedyrer for registrering av donor i det sentrale egg- og sæddonorregisteret.   

Hvis du ikke har logget inn tidligere må Helsedirektoratet godkjenne tilgangen din. Registrer deg, og send deretter en e-post til esdregister@fhi.no. Så får vi godkjent brukeren din så fort som mulig. 

Du må logge inn med HelseID.

[knapp externalLink="https://esdr.nhn.no/" _document="__macroDocument1" text="Gå til innlogging (esdr.nhn.no)"/]

I Det sentrale egg- og sæddonorregisteret (ESDR) skal du registrere alle nye, norske donorer, både egg- og sæddonorer, senest før egguttaket eller før sæddonasjonen.

1. Fyll inn donors fødsels- og personnummer
2. Velg donortype (eggdonor eller sæddonor)
3. Bekreft at donor har samtykket

NB: Registrering av eggdonorer blir tilgjengelig når virksomheten du tilhører er godkjent for dette.

Du vil bli varslet dersom donor dør.

Donor må signere samtykke hos egg-/sædbanken. Når dette er gjort kan du som registrerer donor krysse av for at samtykke foreligger.

Er donor bare foreløpig godkjent? Slik gjør du godkjenningsprosessen trinnvis i systemet

Løsningen for egg- og sæddonorer ivaretar en eventuell trinnvis godkjenning av donor. Når testperioden er over og samtykke foreligger kan donoren godkjennes for bruk.

Steg 1: Donor er registrert - gi foreløpig godkjenning

Ved å gi foreløpig godkjenning bekreftes det at svar på første serologiske tester foreligger og at donor er foreløpig godkjent. Når foreløpig godkjenning og donors samtykke foreligger tildeles donorkode. Foreløpig godkjenning gis ved å klikke på knappen "Gi foreløpig godkjenning".

Steg 2: Godkjenn donor for bruk

Ved å godkjenne donor for bruk bekreftes det at det foreligger negativt svar på alle serologiske tester, at karanteneperioden er over og at donor er godkjent for bruk. Endelig godkjenning gis ved å klikke på knappen "Godkjenn donor for bruk".

Steg 3: Donor er godkjent og klar til bruk.

Personopplysninger er ikke lenger tilgjengelig på vis-donor-siden.

Slik gjør du oppslag og finner status på donor

Gjør et oppslag på donors donorkode eller fødsels- og personnummer for å

• vise donors status
• markere at donor har trukket sitt samtykke

Hvis du får treff på donorkode så vil du se donorkode, donortype og status.

Gjør et oppslag på donorkode for mer informasjon om donor eller markere at donor
er død eller har trukket sitt samtykke.

Dersom donor dør eller trekker samtykket skal dette registreres i registeret.

I ESDR skal du registrere alle utenlandske egg- og sæddonorer.

Opplysninger du må ha med

• Navn
• Personnummer
• Donortype
• Eksisterende donorkode (DIS-kode)
• Landkode
• Utenlandsk egg-/sædbank
• Samtykkestatus
• Marker om sæd ble donert før 2021, eller 2021 eller senere. 

Dette er opplysninger du skal få fra den utenlandske egg-/sædbanken.

Slik gjør du oppslag og finner informasjon og status på donor

Gjør et oppslag på donorkode for mer informasjon om donor eller markere at donor
er død eller har trukket sitt samtykke.

Dersom donor dør eller trekker samtykket skal dette registreres i registeret.

• Mors fødselsnummer (11 siffer)
• Dato for når behandlingen ble gjennomført (brukes til å estimere barnets fødselsdato)
• Donorkode for donoren som er brukt (DIS-koden fra eggbank eller sædbank i utlandet eller donorkode som eggbank eller sædbank i Norge har fått utlevert fra sentralt egg- og sæddonorregister). Denne koden må finnes i ESDR fra før. Hvis koden mangler må donor opprettes før behandlingen kan registreres.

Opplysningene bør registreres i mor-donorkoderegisteret når kvinnen mottar behandlingen, og senest når barnet er født.

Opplysningene om mor skal slettes når det ikke lenger er relevant og nødvendig å oppbevare dem, det vil si når det er sikkert at behandlingen ikke har ført til barn.

Ved hjelp av mors fødselsnummer kan man slå opp behandlinger. En bruker kan kun slå opp behandlinger som tilhører egen virksomhet.

Er det uavklart om behandlingen har ført til barn kan du endre dette. 

• Når man trykker på «Har ikke ført til barn», blir man bedt om å bekrefte dette
• Etter en uke blir behandlingen slettet fra registeret
• Hvis det likevel skulle vise seg at behandlingen førte til barn, må klinikken registrere samme behandling på nytt

• Vedlegg IA – Mal for samtykke fra sæddonor (word)
• Vedlegg IB - Mal for samtykke fra eggdonor (word)
• Vedlegg IIA: Brukerveiledning for deg som jobber i norsk eggbank eller sædbank
• Vedlegg IIB: Brukerveiledning for å registrere donorer fra utenlandsk bank
• Vedlegg IIC: Brukerveiledning for deg som skal registrere behandlinger i mor-donorkoderegisteret
• Vedlegg III - Rutiner ved alvorlig arvelig sykdom hos donor (PDF)
• Vedlegg IV - Forslag til prosedyre når klinikker mottar melding om at det er påvist alvorlig genetisk sykdom hos en donor (PDF)
• Vedlegg V - DIS-kode (PDF)
• Vedlegg VI - Punkter til samtale med donor (PDF)
• Vedlegg VII - Sjekkliste for søknad om godkjenning etter bioteknologiloven (word)