Det følger av bioteknologiloven § 2-6 at behandlende lege skal avgjøre om det skal gis tilbud om behandling, og at avgjørelsen skal bygge på en medisinsk og psykososial vurdering av paret.

Det fremgår av denne bestemmelsen:

§ 2-6. Avgjørelse om behandling        
Beslutning om å foreta behandling med sikte på assistert befruktning treffes av lege. Beslutningen skal bygge på medisinske og psykososiale vurderinger av kvinnen og hennes eventuelle ektefelle eller samboer. Det skal legges vekt på kvinnens og hennes eventuelle ektefelle eller samboers omsorgsevne og hensynet til barnets beste.

Den som søker assistert befruktning skal legge frem en barneomsorgsattest som nevnt i politiregisterloven § 39 første ledd.

Hvis det er nødvendig for å supplere de opplysningene som gis av kvinnen eller paret selv, kan legen innhente relevant informasjon fra offentlige instanser for å foreta vurderingen av kvinnens eller parets omsorgsevne og hensynet til barnet beste etter første ledd. Slik informasjon kan blant annet være opplysninger om kvinnens eller parets helse, økonomi, bolig og hvor lenge paret har bodd sammen. Ved innhenting av opplysninger som er underlagt lovbestemt taushetsplikt, kreves samtykke fra den opplysningene gjelder.

Dersom legen er i tvil om kvinnens eller parets omsorgsevne, kan legen be om en vurdering av omsorgsevnen fra en instans bestemt av departementet. Etter å ha mottatt vurderingen, beslutter legen om kvinnen eller paret skal få behandling med assistert befruktning.

Departementet kan gi nærmere forskrifter om behandlingen av søknader om assistert befruktning. 

Rundskrivet gir generelle anbefalinger og råd knyttet til den psykososiale vurderingen og situasjoner hvor det kan oppstå tvil om kvinnen eller paret er egnet som foreldre. Det gis ikke veiledning til vurderingen av om søkerne er medisinsk egnet for behandling med assistert befruktning.

Rundskrivet skal også gi veiledning for leger som henviser kvinner eller par til behandling med assistert befruktning i spesialisthelsetjenesten. Se også Helsedirektoratets henvisningsveileder. 

Begrunnelse

I Prop. 34 L (2019–2020)Endringer i bioteknologiloven mv. pkt. 7.6 foreslår Helse- og omsorgsdepartementet at det gis sentrale føringer for hvordan vurdering av egnethet hos søkere av assistert befruktning skal utføres, jf. bioteknologiloven § 2-6.

Rundskrivet bygger på bestemmelser i lov om Lov om humanmedisinsk bruk av bioteknologi m.m. (bioteknologiloven) kapittel 2. Bioteknologiloven setter grensen for hva som er lovlig, men regulerer ikke hva som er medisinsk forsvarlig, avveiningen av kostnad og nytte ved behandlingen eller hva som skal prioriteres i den offentlige helsetjenesten i det enkelte tilfelle.

Aktuelle bestemmelser om assistert befruktning i bioteknologiloven som er særlig relevante for dette rundskrivet:

§ 2-2. Samlivsform

§ 2-3. Vilkår for inseminasjon

§ 2-3 a. Aldersgrense for assistert befruktning

§ 2-4. Vilkår for befruktning utenfor kroppen

§ 2-5. Informasjon og samtykke

§ 2-6. Avgjørelse om behandling

§ 2-7.Foreldres opplysningsplikt og barnets rett til opplysninger om donor

Rundskrivet skal gi veiledning om vurdering av egnethet og omsorgsevne hos enslige kvinner eller par som søker assistert befruktning. Dette både av hensyn til det framtidige barnet, til likebehandling og forutsigbarhet for kvinnen eller paret som søker assistert befruktning, og av hensyn til helsepersonell som skal foreta en slik vurdering.

Rundskrivet gir nærmere føringer om henvisning til assistert befruktning, om informasjon til søkerne, om innhenting av opplysninger og taushetsplikt, vurdering av egnethet og faktorer som kan ha betydning for omsorgsevne, rutiner for behandling av søknadene og klage.

Rundskrivet gir med noen få unntak ikke veiledning om hvordan ulike momenter skal vektlegges i konkrete saker. Om søkerne har rett til assistert befruktning etter bioteknologiloven § 2-6, må avgjøres etter en konkret, individuell vurdering.

I de fleste saker er det ikke grunn til tvil om at vilkårene etter § 2-6 er oppfylt, og behandlende lege kan selv stå for de medisinske og psykososiale vurderingene.

I noen tilfeller er det imidlertid nødvendig å gjøre en grundigere vurdering før beslutningen treffes, og det kan være nødvendig å innhente informasjon fra andre instanser.  

Å vurdere om en person vil ha omsorgsevne fremover i tid kan være vanskelig. Imidlertid vil det være mulig å identifisere ulike risikofaktorer og om disse sammen eller hver for seg kan innebære en risiko for et kommende barn.

Hvilke momenter som er relevante og hvilken vekt de ulike momentene får i vurderingen, vil variere. Legen må sikre at opplysninger som kan ha betydning for søkernes egnethet og omsorgsevne, er kjent og blir tatt hensyn til i vurderingen.

Det er viktig at praksis er mest mulig ensartet og uavhengig av behandler og behandlingssted.

Folkehelseinstituttet (FHI) har i februar 2021 utgitt en rapport om Hva kjennetegner gode (adoptiv)foreldre? Resultatene av litteraturgjennomgangen i rapporten vil også kunne bidra til kunnskap om hvilke egenskaper ved foreldrene som er av betydning for ivaretakelsen av barn og unge, også utenom adoptivfamilier. Rapporten er derfor relevant for alle instanser som skal vurdere omsorgsevnen til familier.

Bakgrunn

Noen ganger vil det oppstå tvil om hvordan ulike forhold påvirker omsorgsevnen og parets eller kvinnens egnethet som foreldre. Det kan oppstå vanskelige avveininger mellom kvinnens/parets interesse i å få hjelp til å få barn og et fremtidig barns beste. Rundskrivet skal være til hjelp for legen når det gjelder hva slags informasjon som bør innhentes samt hva som kan vurderes og tillegges vekt ved beslutningen.

At andre enn kvinnen/paret selv skal vurdere om en søker er egnet til å bli forelder er i seg selv en utfordrende problemstilling. Dette fordrer at i de tilfellene hvor behandler er i tvil om kvinnen/paret oppfyller kriteriene, så må beslutningsprosessen være så legitim som mulig.

Rundskrivet gir derfor også veiledning om innhenting av samtykke, informasjon og medvirkning, taushetsplikt, veiledning om begrunnelse for beslutningen og bestemmelser om klage.

Henvisning til behandling med assistert befruktning bør inneholde relevante medisinske og psykososiale opplysninger om kvinnen eller paret.

Anmerkninger på barneomsorgsattesten må vurderes individuelt. En vurdering av eventuelle anmerkninger skal være en del av den samlede egnethetsvurderingen, og anmerkninger skal ikke automatisk føre til avslag.

Det må gjøres en konkret vurdering hvor anmerkningens alvorlighetsgrad og tidspunktet for det straffbare forholdet vil være viktig vurderingstema Et annet viktig vurderingstema vil være om det gjelder flere og eventuelt gjentatte overtredelser av samme type straffbare forhold (gjentakelsesfare).

Typiske eksempler på anmerkninger som må tillegges vesentlig vekt er saker som gjelder seksualforbrytelser, overgrep og vold, særlig rettet mot barn - herunder befatning med bilder eller film av seksuelle overgrep mot barn. Dette er forhold som kan utgjøre særlig stor risiko for et fremtidig barn. Andre straffbare forhold av betydelig alvorlighetsgrad kan også få betydning for vurderingen av egnethet som omsorgsperson. Dette kan også være tilfelle ved flere og gjentatte anmerkninger av isolert sett mindre alvorlig karakter, hvis disse er av nyere dato og samlet sett viser et livsmønster som ikke vil være forenlig med å ha omsorgen for et barn.

Bufetat Øst er tildelt en rolle som rådgivende instans ved tvil om omsorgsevne, og vil også kunne bistå med vurdering av anmerkninger på barneomsorgsattesten. Se veiledning nedenfor samt kapittel 6. Bufetats rolle og mandat i slike vurderinger er fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet og Barne- og familiedepartementet.

Veiledning

En barneomsorgsattest er en politiattest for personer som skal ha omsorg for eller oppgaver knyttet til mindreårige. På barneomsorgsattesten skal det anmerkes om personen er siktet, tiltalt, har vedtatt forelegg eller er dømt for overtredelse av flere straffebestemmelser som for eksempel seksualforbrytelser mot barn og voksne, drap, narkotikaforbrytelser og grov volds- og ranskriminalitet.

Se også omtale av barneomsorgsattest i kapittel 3.2 om innledende samtale.

Hvis det fremgår av en anmerkning at det foreligger en dom, må det vurderes om dommen bør innhentes. Dommen bør alltid innhentes hvis den gjelder seksualforbrytelser, vold og overgrep, befatning med bilder eller film av seksuelle overgrep mot barn eller andre overtredelser som kan ha betydning for søkers omsorgsevne. Dom for vold eller andre typer overgrep rettet mot barn anses som særlig alvorlig, og vil i de fleste tilfeller være grunn til avslag.

Ved behov for å innhente dommen, kan kvinnen/paret selv anmodes om å gjøre dette. Hvis søker ikke ønsker å bidra til å innhente dommen og/eller ikke vil gi ytterligere opplysninger om anmerkningen, kan det føre til at legen mangler tilstrekkelig grunnlag for å vurdere om søker er egnet som omsorgsperson for et barn. Mangelfullt beslutningsgrunnlag kan føre til avslag. Kvinnen/paret bør da få informasjon om dette.

Dersom legen er i tvil om hva anmerkning på barneomsorgsattest (siktelse/tiltale/dom) innebærer og/eller hvordan anmerkningen bør vektlegges, kan Bufetat bistå i vurderingen. Se også kapittel 6 om bruk av Bufetat region øst som rådgivende instans.

Det er legen som skal sende en skriftlig henvendelse til Bufetat med kopi av barneomsorgsattesten og eventuelle dommer m.m., hvor det fremgår hva legen trenger bistand til. En slik henvendelse kan både gjelde forståelsen av det straffbare forholdet i seg selv og hvilke konsekvenser det kan ha for søkers omsorgsevne. Hvis legen ønsker Bufetats vurdering av det straffbare forholdet og hvordan det eventuelt påvirker omsorgsevnen, bør legen først gjennomføre en samtale med søkerne. Et referat fra samtalen bør være med i grunnlaget som oversendes Bufetat, sammen med de øvrige dokumentene, jf. veiledning om bruk av Bufetat Øst i kapittel 6.

Bufetat gjør så en vurdering basert på den tilsendte dokumentasjonen og svarer legen skriftlig.

Er det behov for generell veiledning og enklere avklaringer om forståelsen av et straffbart forhold - herunder om en samtale mellom lege og søker som nevnt over er nødvendig - kan Bufetat veilede per telefon.

Eksempel på forhold som i utgangspunktet vil være grunnlag for avslag:

• tiltale eller dom for seksualforbrytelser, vold eller overgrep
• overgrep mot barn (pedofili)
• befatning med bilder eller film som viser seksuelle overgrep mot barn

For anmerkninger som isolert sett er av mindre alvorlig karakter, se også nærmere omtale under kapittel 5 om vurdering av sårbarhetsfaktorer.

Selv om anmerkninger på en barneomsorgsattest gjennomgående er av alvorlig art, kan det tenkes at det underliggende forhold likevel ikke var så alvorlig som det kan se ut som. Det skal derfor alltid gjøres en konkret individuell vurdering.

Formildende omstendigheter kan for eksempel være situasjoner der handlingen ikke representerer en utnyttelse, men hvor det mellom unge mennesker er ulike seksuelle relasjoner selv om en eller begge av partene er under den seksuelle lavalder. Et annet eksempel kan være kjærlighetsforhold oppstått mellom ansatt/innsatt i en institusjon, uavhengig av om forholdet er oppstått ved misbruk av stillingen. Selv ved straffebortfall vil slike tilfeller kunne fremkomme som en anmerkning i politiattesten.

Ved ikke rettskraftige avgjørelser, samt henleggelser eller frifinnelser, må uskyldspresumsjonen (grunnleggende prinsipp om at man er uskyldig inntil man er endelig dømt i en straffesak) vurderes og veies opp mot behovet for å beskytte et barn. Ved usikkerhet bør hensynet til barnets beste tillegges størst vekt.

Selv om det ikke foreligger en rettskraftig avgjørelse kan det være grunnlag for å drøfte anmerkning om frafalt siktelse/tiltale eller henlagt anmeldelse med paret som ledd i den helhetsvurderingen som skal foretas.

Begrunnelse

I bioteknologiloven § 2-6 annet ledd stilles det krav om at den som søker om assistert befruktning skal legge frem en barneomsorgsattest som nevnt i politiregisterloven § 39 første ledd.

Det fremgår av Prop. 34 L (2019-2020) pkt. 7.5.6 om barneomsorgsattest:

Staten har en plikt til å sikre barnets rettigheter etter blant annet FNs barnekonvensjon. I denne konvensjonen er barn gitt rett til beskyttelse mot alle former for fysisk eller psykisk vold, skade eller misbruk, vanskjøtsel eller forsømmelig behandling, mishandling eller utnytting, herunder seksuelt misbruk. Når staten tilbyr assistert befruktning til befolkningen, får den også en plikt til å ivareta barnets rettigheter etter barnekonvensjonen.

Det fremgår videre:

Straffeloven § 308 gir adgang til straffbortfall (bortfall eller nedsettelse) for en rekke seksuelle lovbrudd dersom de involverte er omtrent jevnbyrdige i alder og utvikling. Bestemmelsen tar høyde for den ikke uvanlige situasjon at det mellom unge mennesker er ulike seksuelle relasjoner selv om en eller begge av partene er under den seksuelle lavalder. Bestemmelsens anvendelsesområde er typisk for situasjoner der handlingen ikke representerer en utnyttelse, og det foreligger et kjærlighetsforhold eller at partene kjenner hverandre fra før. Selv om straffen settes ned til under minstestraff eller kan falle helt bort, vil handlingen likevel registreres som et straffbart forhold i strafferegisteret og fremgå som en anmerkning knyttet til de straffebud som omfattes av barneomsorgsattest etter politiregisterloven § 39 første ledd.

Videre kan anmerkning for domfellelse etter strl § 296 (Seksuell omgang med innsatte mv. i institusjon), også ramme seksuell omgang knyttet til et kjærlighetsforhold mellom voksne personer som er oppstått uavhengig av om den er oppnådd ved misbruk av stillingen.

I tilfeller der legen innledningsvis avdekker at søkerne kan ha utfordringer knyttet til egnethet og omsorgsevne, vil det være nødvendig å gjøre en grundigere vurdering.

Ved vurderingen bør legen være særlig oppmerksom på sårbarhetsfaktorer som manglende nettverk, manglende følelsesmessig modenhet, ustabil økonomi og boforhold, turbulent/ustabilt parforhold, avhengighetsproblematikk, alvorlig sykdom samt eventuelle anmerkninger på politiattesten og/eller straffbare forhold som ikke nødvendigvis fremkommer på attesten.

Legen bør samtale med søkerne om det som avdekkes.

Ved vurdering av ulike typer sårbarhetsfaktorer og risiko må man være oppmerksom på at samme sårbarhetsfaktor vil kunne veie ulikt for ulike søkere idet det kan være andre faktorer som oppveier (jf. "skyddsfaktorer" beskrevet i Assisterad befruktning med donerade könsceller)[1].

Veiledning

Eksempel på faktorer/tilstander som kan innebære en risiko og som bør kartlegges ytterligere gjennom samtale med søkerne:

• Eventuelle misbruksproblemer eller avhengighetsproblematikk hos kvinnen eller paret
• Mental tilstand som kan ha betydning for omsorgsevnen
• Ustabilt parforhold
• At den ene eller begge allerede har et barn som er plassert utenfor hjemmet på grunn av forhold i familien
• Sykdom eller tilstand som kan påvirke omsorgsevnen, herunder risiko for forverring
• Anmerkninger på politiattest, eventuelt andre straffbare forhold

Praktisk /støttespørsmål - hva bør vurderes:

• Vurdere hvordan søker reflekterer rundt avdekkede sårbarhetsfaktorer
• Jo lavere evne til refleksjon rundt egen situasjon og sårbarhetsfaktorer, jo større grunn til å vurdere nøye før beslutning om behandling
• Hvilke erfaringer har søker med seg fra egen oppvekst?
• Hva tenker søker om egen foreldrerolle
• Ved tvil om søker har tilstrekkelig mental kapasitet til å ha omsorg for et barn, bør legen forsøke å avdekke om søker forstår hva det innebærer å gi god omsorg til et barn
• Ved anmerking på politiattest eller andre straffbare forhold (utover de alvorligste omtalt i kapittel 4 om omsorgsattest):
  Vurdere tidsmomentet/gjentakelsesmønster/alvorlighet/tid i fengsel og betydning for forholdets stabilitet samt sannsynligheten for igjen å havne i fengsel, eventuelt innhente flere opplysninger fra politiet eller kriminalomsorgen

For kvinner som er i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) vises til veileder fra Helsedirektoratet og anbefalinger om prevensjon og familieplanlegging for kvinner i legemiddelassistert rehabilitering i fertil alder, hvor det blant annet fremgår at "føre var-prinsippet og barnets rett til utvikling og helse, tilsier at det gis en sterk faglig anbefaling om familieplanlegging og bruk av prevensjon frem til rusfrihet og stabil livssituasjon".

Hvis kvinnen som skal bære fram barnet er i LAR, vil dette i utgangspunktet være grunn til ikke å tilby assistert befruktning .

Hvis legen er i tvil om kvinnens eller parets omsorgsevne, kan Bufetat region øst ved Enhet for adopsjon bistå. Vurdering fra Bufetat region øst skal kun innhentes når det er tvil om omsorgsevnen. Før legen kontakter Bufetat region øst, skal legen selv ha innhentet og vurdert relevant dokumentasjon.

Bufetat kan ved behov kontaktes for generell veiledning og enklere avklaringer før eventuell innhenting av vurdering.

Skriftlig dokumentasjon og opplysninger om søkerne sendes Bufetat region øst som grunnlag for deres vurdering.

Bufetat vil så vurdere om det er hensiktsmessig med et drøftingsmøte med legen før Bufetat gir skriftlig tilbakemelding. Hvis det gjennomføres et drøftingsmøte mellom legen og Bufetat, bør det skrives referat fra møtet. Referatet skrives av Bufetat.

Vurdering fra Bufetat er kun rådgivende, og det er legen som fatter den endelige beslutningen.

Bufetats oppgave og mandat i slike sammenhenger er fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet i brev av 14. august 2020. Det fremgår her:

Departementet legger imidlertid til grunn at innhenting av vurderinger fra rådgivende instans (Bufetat region øst, Enhet for Adopsjon) kun vil være aktuelt unntaksvis i de særlige tilfellene legen er i tvil om omsorgsevnen hos søkere av assistert befruktning. Før legen ber om en slik vurdering, skal legen selv ha vurdert og innhentet relevant dokumentasjon fra ulike instanser om søker(ne). Dersom legen mener det ikke er tvilsomt at søknaden bør avslås, skal det ikke innhentes vurdering fra rådgivende instans.

Departementet vil også understreke at det er legen, og ikke den rådgivende instansen, som kan innhente relevant informasjon fra offentlige instanser etter § 2-6 tredje ledd om søker.

Den rådgivende instansen vil etter anmodning fra legen kunne gi råd på bakgrunn av den dokumentasjon som er fremlagt og innhentet i forbindelse med legens vurdering av kvinnens/parets omsorgsevne. Dersom den rådgivende instansen mener det bør innhentes ytterligere opplysninger eller dokumentasjon, skal saken sendes tilbake til legen for eventuell ny kontakt med kvinnen eller paret og innhenting av ny dokumentasjon.

Etter at den rådgivende instansen har gitt sin vurdering, er det legen som fatter den endelige beslutningen om kvinnen eller paret skal få behandling med assistert befruktning. Vurderingene fra Bufetat er kun rådgivende.

Veiledning

Søker skal informeres om at det innhentes vurdering fra Bufetat, herunder hvilken dokumentasjon som oversendes. Se også kapittel 3.4 om samtykke og innhenting av opplysninger.

Ettersom opplysningene som oversendes til Bufetat vil være sensitive personopplysninger, er det viktig at de oversendes på en sikker måte. E-post er i utgangspunktet ukryptert, noe som betyr at det kan være mulig for andre å lese innholdet.

Bufetat har etablert eDialog. Med eDialog kan personsensitive opplysninger sendes på en sikker måte. Se mer informasjon om hvordan opplysningene kan sendes her: bufdir - sende post elektronisk.   

Opplysninger og dokumentasjon som er grunnlag for vurderingen kan også sendes med vanlig post til:

Bufetat, region øst
Enhet for adopsjon
Postboks 2233
3103 Tønsberg

I saker der det er innhentet opplysninger fra andre instanser og disse anses relevante for vurderingen som skal gjøres, må disse oversendes til Bufetat.

Dette kan for eksempel være

• Informasjon fra NAV (f.eks. sykepenger, dagpenger, økonomisk stønad m.m.)
• Rapport fra NAV
• Rapport fra barnevernet
• Epikriser
• Barneomsorgsattest
• Likningsopplysninger
• Sivile dommer (for eksempel dommer som gjelder barnefordeling)

Etter gjennomgang av mottatt dokumentasjon samt eventuelt avholdt drøftingsmøte, vil Bufetat gi legen en skriftlig tilbakemelding. I denne skal det (minimum) fremgå

• hvilke opplysninger som er fremlagt for Bufetat,
• om det er gjennomført et drøftingsmøte med legen,
• hvilket råd som gis vedrørende søker/søkernes omsorgsevne samt
• hvilke momenter som er vurdert/vektet.

Begrunnelse

Det fremgår av bioteknologiloven § 2-6 fjerde ledd:

Dersom legen er i tvil om kvinnens eller parets omsorgsevne, kan legen be om en vurdering av omsorgsevnen fra en instans bestemt av departementet. Etter å ha mottatt vurderingen, beslutter legen om kvinnen eller paret skal få behandling med assistert befruktning.

Bestemmelsen om rådgivende instans er ett av flere tiltak som skal bidra til riktige vurderinger av omsorgsevnen hos søkere av assistert befruktning.

Innhenting av vurdering fra rådgivende instans er nærmere beskrevet i brev fra Helse- og omsorgsdepartementet av 14. august 2020 (ref 20/2604), hvor mandatet til Bufetat region øst er nærmere beskrevet.

Bestemmelsen om rådgivende instans er ett av flere tiltak som skal bidra til riktige vurderinger av omsorgsevnen hos søkere av assistert befruktning. Departementet legger imidlertid til grunn at innhenting av vurderinger fra rådgivende instans (Bufetat region øst, Enhet for Adopsjon) kun vil være aktuelt unntaksvis i de særlige tilfellene legen er i tvil om omsorgsevnen hos søkere av assistert befruktning. Før legen ber om en slik vurdering, skal legen selv ha vurdert og innhentet relevant dokumentasjon fra ulike instanser om søkerne. Dersom legen mener det ikke er tvilsomt at søknaden bør avslås, skal det ikke innhentes vurdering fra rådgivende instans.

Departementet vil også understreke at det er legen, og ikke den rådgivende instansen, som kan innhente relevant informasjon fra offentlige instanser etter § 2-6 tredje ledd om søker.

Den rådgivende instansen vil etter anmodning fra legen kunne gi råd på bakgrunn av den dokumentasjon som er fremlagt og innhentet i forbindelse med legens vurdering av kvinnen/parets omsorgsevne.

Bufetat region øst vil etter anmodning fra legen kunne gi råd på bakgrunn av den dokumentasjon som er fremlagt og innhentet i forbindelse med legens vurdering av omsorgsevne.

Det understrekes at det er legen, og ikke Bufetat region øst, som kan innhente relevant informasjon om søker fra offentlige instanser etter § 2-6 tredje ledd.

Dersom Bufetat region øst mener det bør innhentes ytterligere opplysninger eller dokumentasjon, skal saken sendes tilbake til legen for eventuell ny kontakt med kvinnen eller paret og innhenting av ny dokumentasjon.

Vurderingene fra Bufetat er kun rådgivende. Etter at Bufetat region øst har gitt sin vurdering, er det legen som fatter den endelige beslutningen om hvorvidt kvinnen eller paret skal få tilbud om behandling med assistert befruktning.