Veilederen skal legge grunnlag for bruk av et landsdekkende organisatorisk og kommunikasjonsteknisk system for varsling og håndtering av henvendelser om behov for akuttmedisinsk hjelp og kommunikasjon innen helse- og omsorgstjenesten, og med andre nødetater og samvirkeaktører.

Målgruppe for veilederen er alle brukere av Nødnett i regionale helseforetak (RHF), helseforetak (HF) og kommuner, og de som har ansvar for planlegging, organisering og drift av medisinsk nødmeldetjeneste, og andre brukere av Nødnett som yter tjenester etter avtale med kommuner eller regionale helseforetak. Veilederen skal også være kjent for personell som utvikler prosedyrer og sørger for opplæring i bruk av Nødnett.

Forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste mv. (akuttmedisinforskriften) § § (lovdata.no)) gir Helsedirektoratet hjemmel til å fastsette nødvendige krav til bruk av kommunikasjonsteknisk utstyr.

Helsedirektoratets faglige retningslinjer og veiledere er ikke rettslig bindende for tjenesteyterne, men beskriver nasjonale helsemyndigheters oppfatning av for eksempel hva som er god faglig praksis, hvordan relevant regelverk skal tolkes, og hvilke prioriteringer mv. som er i samsvar med vedtatt politikk på helse- og omsorgstjenesteområdet.

I situasjoner der helsepersonell velger løsninger som i vesentlig grad avviker fra gitte anbefalinger, bør dette dokumenteres. En bør også være forberedt på å begrunne sine valg i eventuelle klagesaker eller ved tilsyn.

Dokumentet Nødnett i bruk (nodnett.no) fra DSB er en oversikt over tekniske løsninger og funksjoner i Nødnett, samt retningslinjer for bruk.

Formålet med dokumentet er å forklare hva Nødnett er, og hvordan det virker sett fra et brukerperspektiv. God og riktig bruk av Nødnett og utnyttelse av nødnettets muligheter og funksjoner kan understøtte sikker kommunikasjon i det daglige og ved større hendelser.

Hvordan de enkelte funksjonene beskrevet i dokumentet faktisk skal benyttes av de ulike brukerorganisasjonene, er nærmere beskrevet i deres sambandsreglement.

De operative prosedyrene for bruk av Nødnett er delt inn i tre nivåer, Felles sambandsreglement for Nødnett, Nasjonal veileder for nødnett i helsetjenesten og regionale/lokale prosedyrer.

Felles sambandsreglement for Nødnett (nodnett.no) skal sikre nødvendig kommunikasjon ved internt og eksternt samvirke i Nødnett, gjennom entydige prosedyrer og rutiner for kommunikasjon mellom nødnettbrukere. Nødetatene og beredskapsaktører skal planlegge sine operative prosedyrer med forankring i felles sambandsreglement. Øvrige samvirkeaktører må i sine respektive reglement forholde seg til bestemmelser beskrevet i felles sambandsreglement når de samhandler med nødetatene.

Politidirektoratet (POD) har forvaltningsmessig ansvar for "Felles sambandsreglement for Nødnett". Reglementet er utarbeidet i samarbeid med Helsedirektoratet, DSB, Forsvaret og Hovedredningssentralene (HRS).

Denne veilederen skal være et verktøy for god samhandling mellom de akuttmedisinske tjenestene ved at de skal kunne kommunisere internt og på tvers av etablerte kommune-, region- og helseforetaksgrenser i et felles, lukket, enhetlig og landsdekkende kommunikasjonsnett. Regionale/lokale prosedyrer for bruk av Nødnett i akuttmedisinsk beredskap skal utarbeides innenfor rammen av denne veilederen.

Prosedyrer gjelder for samhandling på regionalt/lokalt nivå. Ansvaret for å utarbeide og vedlikeholde regionale/lokale prosedyrer (nivå 3 prosedyre) ligger til regionale helseforetak, helseforetak og kommuner. 

Ansvar for akuttmedisinsk beredskap og medisinsk nødmeldetjeneste er regulert i Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven) § 2-1a og Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) § 3-2 (Lovdata.no). Ansvaret for tjenestene er lagt både til de regionale helseforetakene og kommunene sitt sørge-for-ansvar.

Det er øverste leders ansvar at alle pasienter mottar trygge og forsvarlige tjenester. Ansvars- og oppgavefordeling må forankres tydelig i organisasjonen. Alle må være kjent med hvilke oppgaver de selv har, i tillegg skal de ha tilstrekkelig kunnskap om andres relevante ansvar og oppgaver og hvem som har myndighet til å ta beslutninger. Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) § 16 (Lovdata.no) pålegger virksomhet som yter helse- og omsorgstjenester å organisere seg slik at helsepersonellet gis handlefrihet til å overholde sine lovpålagte plikter, det vil si plikter som følger av helsepersonelloven og av andre lover og forskrifter.

Bestemmelsen medfører i praksis at virksomheten skal sørge for tilstrekkelige personal-ressurser med nødvendige kvalifikasjoner, tilstrekkelig og adekvat utstyr, tydelig fordeling av ansvar, oppgaver og myndighet, nødvendige instrukser, rutiner og prosedyrer for de ulike oppgavene m.v., det vil si organisatoriske elementer som tilrettelegger for at helsepersonell kan utføre sine oppgaver i tråd med lovpålagte plikter og faglig forsvarlighet. Bestemmelsen må ses i sammenheng med Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten. Helsedirektoratet har utgitt en veileder til forskriften (IS-2620). Veilederen handler om hvordan ledere i helse- og omsorgstjenesten kan forstå og etterleve krav i forskriften.

Det enkelte helsepersonell har også en plikt til å opptre i samsvar med de til enhver tid gjeldende faglige normer og lovbestemte krav til yrkesutøvelsen. I dette ligger blant annet forventning om at nasjonale veiledere og retningslinjer følges.

Nødnett eies, driftes og forvaltes av DSB på vegne av Justis- og beredskapsdepartementet. DSB ivaretar dette ved å godkjenne endringer i utstyret som brukes i tilknytning til Nødnett, og regulerer dette gjennom rammeavtaler, typegodkjenninger og programmerings- og endringsrutiner.

Helsedirektoratet forvalter Forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste mv. (akuttmedisinforskriften) (Lovdata.no) på vegne av Helse- og omsorgsdepartementet (HOD).

Akuttmedisinforskriften stiller krav til bruk av Nødnett i helsetjenesten. For å sikre at alle deler av helse- og omsorgstjenesten som er en del av den akuttmedisinske beredskapen skal kunne kommunisere på en forsvarlig og sikker måte i et landsdekkende kommunikasjonsnett kan Helsedirektoratet fastsette nødvendige krav til teknisk organisering, bruk og vedlikehold av det kommunikasjonstekniske utstyret, kravspesifikasjoner, kommunikasjonsprotokoller, grensesnitt for slikt utstyr og krav til opplæring i bruk av utstyret.

 Regionale helseforetak, helseforetak og kommuner har ansvar for;

• At virksomhetenes bruk av Nødnett er i tråd med lov og forskrift.
• Ha kommunikasjonsberedskap og nødvendig kommunikasjonsutstyr knyttet til et felles, lukket, enhetlig og landsdekkende kommunikasjonsnett for helsepersonell i akuttmedisinsk beredskap.
• Sikre og kunne dokumentere at kommunikasjonsteknisk utstyr som inngår i deres kommunikasjonsberedskap, opplæring i bruken av utstyret, organisering, bruk, drift og vedlikehold av utstyret til enhver tid tilfredsstiller krav fastsatt av Helsedirektoratet.
• Samordning av prosedyrer for kommunikasjonen mellom legevaktsentralen, den kommunale legevaktordningen, AMK-sentralen og øvrige akuttmedisinske tjenester.
• Sikre at prosedyrene er kjent for alle som skal følge rutinene som er beskrevet, jf. Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten (Lovdata.no).

HDO eies av de fire regionale helseforetakene, og eier og forvalter kontrollromsløsningen og radioterminaler tilknyttet Nødnett i helse- og omsorgstjenesten.

HDO er ansvarlig for drift og brukerstøtte av kontrollromsløsninger og radioterminaler tilknyttet Nødnett. Se eget kapittel om driftsstøtte.

Brukere av Nødnett har ansvar for å påse at nødnettsystemet og dets komponenter brukes, oppbevares og behandles i tråd med overordnede avtaler, reglementer og prosedyrer. Feil og avvik skal rapporteres i henhold til virksomhetens egne rutiner for avvikshåndtering og internkontroll.

For å samordne felles innsats mellom nødetatene, og mellom nødetatene og andre beredskapsaktører er det opprettet felles talegrupper. Navnet på felles talegrupper innledes med nummeret til politidistriktet brukergruppen tilhører. Politidistriktene har følgende nummerering;

• 01 Oslo
• 02 Øst
• 03 Innlandet
• 04 Sør-Øst
• 05 Agder
• 06 Rogaland
• 07 Vest
• 08 Møre og Romsdal
• 09 Trøndelag
• 10 Nordland
• 11 Troms
• 12 Finnmark

Nedenfor følger en kort beskrivelse av de mest brukte felles talegruppene. I eksemplene er politi-distriktsnummer erstattet med "xx".

Ved samhandling der kun nødetatene deltar, benyttes politidistriktets BAPS-talegrupper (Brann-Akuttmedisin-Politi-Samvirke). Talegruppene forvaltes av Politiet.

SAMVIRKE-talegruppene er ment brukt ved hendelser som ikke er definert som redningsaksjoner, når aktører utover nødetatene skal samvirke. Talegruppene forvaltes av Politiet.

SAR-talegrupper (Search and Rescue) benyttes ved samhandling mellom beredskapsbrukere i forbindelse med redningsaksjoner. SAR-talegruppene forvaltes av HRS.

Skillet mellom Indre og Ytre Oslofjord går ved Drøbaksundet, sundet der fjorden "smalner" mellom Drøbak og Hurumlandet.

Bruken av SAR-talegrupper stiller høye krav til radiodisiplin fra alle ressurser i varslings-/ utrykningsfasen. Kun tidskritisk informasjon skal formidles i denne fasen.

*) Helsetjenesten har ikke tilgang til SAR-01 til 03 (selv om de er synlige i radioterminalene), da talegruppene er beskyttet for bruk til særskilte behov definert og administrert av HRS.

Kan benyttes for kommunikasjon mellom nødnettbrukere der andre felles talegrupper ikke er tilgjengelige eller egnet. FELLES-talegruppene forvaltes av DSB.

Talegruppene forvaltes av politiet.

Tilgang til 11x-talegrupper er forbeholdt nødetatenes 11x-sentraler og kan benyttes når 11x-sentralene i et politidistrikt har behov for rask og sikker kommunikasjon som ikke involverer radioterminalbrukere.

Anrop-talegruppene kan benyttes for taleanrop til hhv. HRS Sør-Norge, HRS Nord-Norge og politiets operasjonssentral pr. politidistrikt.
Talegruppen skal kun benyttes til å etablere kontakt for å avtale videre kommunikasjon på egnet talegruppe. Det skal ikke håndteres hendelser i ANROP-talegruppene.
Bruk av talegruppene skal begrenses til det strengt nødvendige.

Talegruppene eies og forvaltes av DSB og kan lånes ut for en tidsperiode.

Talegruppene eies av DSB og forvaltes av Statsforvalteren pr. embete.

DMO-talegrupper er uavhengig av geografi og radionettverk, og har begrenset rekkevidde. DMO-talegrupper kan benyttes der Nødnett ikke har dekning og/eller ved begrenset kapasitet.

Det er etablert følgende felles DMO-talegrupper;

Felles DMO-talegrupper benyttes ved etablering av Gateway og/eller Repeater i samvirke mellom nødetater og andre beredskapsbrukere. Ved etablering av Gateway benyttes samme felles talegruppekategori i DMO og TMO. Se kap. 5.10 Bruk av Gateway og Repeater.

Bruk av DMO BAPS og DMO SAMVIRKE besluttes av Politiet. Bruk av DMO ANDRE avtales og besluttes lokalt av brukere ved behov.

Disse DMO-talegruppene er ikke tillatt benyttet utenfor Norge.

Tverrfaglige talegrupper brukes ved behov for kommunikasjon mellom to brukergrupper hvor andre felles talegrupper ikke gir tilstrekkelig informasjonsbeskyttelse. Den organisasjonen som eier hendelsen, er ansvarlig for å initiere bruk av tverrfaglige talegrupper. Bruk av talegruppene skal beskrives med omforent tekst i de berørte parters sambandsreglement. Ved revisjon skal dette koordineres mellom de aktuelle reglementene.

SAMVUP-talegruppene (SAMVirke-Uten-Politi) eies og forvaltes av Helsedirektoratet. Tilgang til SAMVUP-talegruppene besluttes av Helsedirektoratet i samråd med de regionale helseforetakene.

Der det er flere AMK-sentraler i samme politidistrikt, må AMK-sentralene bli enige om fordeling av SAMVUP-talegruppene.

All bruk av SAMVUP-talegrupper besluttes av AMK-sentralen i det området talegruppen skal benyttes. AMK-sentralen underretter eventuelle andre aktører om valgt SAMVUP-talegruppe.

SAMVUP-talegruppene kan benyttes til varsling av akutthjelpere og andre som yter tjenester etter avtale med regionale helseforetak.

Legevaktsentraler kan benytte SAMVUP-talegrupper etter avtale med egen AMK-sentral.

Andre aktuelle brukere av SAMVUP-talegrupper er Saniteten i Forsvaret (SANiF) og Equinor sine SAR-helikoptre.

AMBULANSE-POLITI-talegrupper

AMK-sentralen beslutter bruk av talegruppen

HELSEFORETAK-POLITI-talegrupper

Det er tildelt en talegruppe per helseforetak. Talegruppen forvaltes av AMK-sentralen.

I hvert AMK-område er det etablert 10-20 ambulansetalegrupper iht. behov. Ambulansetalegruppene disponeres av AMK-sentralen iht. lokale prosedyrer.
AMK bør, i den grad de har kapasitet, monitorere alle ambulansetalegrupper som er i bruk.

Det er etablert en eller flere talegrupper for akuttmottak i somatiske sykehus. Talegruppene benyttes primært til kommunikasjon mellom akuttmottak og ambulanser eller legevaktlege. Akuttmottakene bør alltid monitorere egen Akuttmottak (AM)-talegruppe.

Noen sykehus bruker Nødnett som intern sambandsløsning. Når kommunikasjonen kun omfatter sykehusintern bruk, uten kommunikasjon mot eksterne nødnettbrukere, reguleres bruken av lokale prosedyrer. Dersom interne nødnettbrukere har talegrupper som gjør det mulig å kommunisere med eksterne nødnettbrukere, må lokale prosedyrer forankres i Felles sambandsreglement for Nødnett og denne veilederen. I de tilfellene må også opplæring utvides for å ivareta dette.

Det er etablert en stilletalegruppe per AMK-område.

Ambulansehelikopter-talegrupper (LA RW)

Ambulansehelikopter-talegrupper (LA RHF)

I ukontrollert luftrom er det fartøysjefen på helikopteret som har ansvar for å sikre at man unngår konflikt med andre luftfartøy. Under visuelle flyforhold er dette ivaretatt ved at man holder utkikk. Under instrumentforhold må dette bl.a. ivaretas ved radiokommunikasjon og hvor VHF flyradio har begrensninger med tanke på dekning.

Politihelikoptertjenesten har tilgang til talegruppene for Flight Following. Felles tilgang til talegruppene bidrar til å sikre nødvendige sikkerhetsbarrierer i ukontrollert luftrom. Forutsetningene for felles bruk av talegruppene er;

• AMK-LA-sentralene skal ikke kommunisere pasientsensitiv informasjon i talegruppene.
• Aktørene som benytter talegruppene, skal forholde seg til Felles sambandsreglement for Nødnett.
• Prosedyre er utarbeidet i fellesskap mellom Politiets helikoptertjeneste og LAT-HF.

Redningshelikopter

Hvis AMK-LA har behov for bistand av redningshelikopter til ambulanseoppdrag, skal HRS kontaktes via telefon med anmodning om bistand. Under oppdraget benyttes talegruppe 330-"Basenavn"-3 (eks. 330-BANAK-3) for kommunikasjon mellom involverte aktører. AMK-sentral kan sammenkoble talegruppen med aktuell aksjonstalegruppe under oppdraget.

Ambulansefly-talegrupper (LA FW) 

Det er etablert en talegruppe pr. RHF for kommunikasjon mellom AMK-LA-sentraler og eksterne helikoptre primært når de ønsker å benytte landingsplasser på sykehus. Eksempler på eksterne helikoptre er forsvarets helikoptre, politiets helikoptre og brannhelikoptre.

Det er etablert en eller flere talegrupper per legevaktsentral. Legevaktsentralene bør alltid monitorere egen Legevakt (LV)-talegruppe.

Det er etablert en eller flere talegrupper for kommunale helsetjenester per kommune.

Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF (HDO) 

Det er etablert to talegrupper som kan brukes for kontakt med HDO ved feilsituasjoner der offentlig telenett er ute av drift, eller annen bruk avtalt med HDO.

Talegruppene kan benyttes ved hendelser der ett eller flere regionale helseforetak er involvert. Talegruppene eies av Helsedirektoratet.

Ved kommunikasjon mellom ulike RHF benyttes talegruppen til det RHF som eier aktuell hendelse.

Talegruppene skal benyttes når annen kommunikasjon opphører (ute av drift) eller etter avtale. Felleseide HF benytter talegruppen til det RHF de er lokalisert i.

Hvert AMK-område har fem ØVING-talegrupper som kan brukes i forbindelse med intern opplæring og trening.  Talegruppene er tilgjengelig for både AMK-sentraler, ambulansetjenester, akuttmottak og legevaktssentraler. Talegruppene disponeres av AMK-sentralen i eget område.

DMO-talegruppene benyttes også der etablering av Gateway og/eller Repeater er nødvendig for å løse kommunikasjonsbehov. Se kap. 5.10 Bruk av Gateway og Repeater.

DMO-talegruppene er ikke tillatt benyttet utenfor Norge.

Det er etablert etatsinterne og felles talegrupper som er beregnet for kommunikasjon i våre naboland eller med ressurser fra disse landene.

For å styrke samvirket mellom Norge og Sverige er radionettet Rakel i Sverige sammenkoblet med Nødnett i Norge. Nødetatene og andre beredskapsaktører i Norge og Sverige kan derfor kommunisere med hverandre på etatsinterne og felles talegrupper. Talegruppene fungerer i begge land. Forutsetningen for at en norsk radioterminal skal kunne kommunisere i Sverige er at den har gyldig tillatelse og er registrert i Rakel. I tillegg må radioterminalen migrere til Rakel når den kommer innenfor dekning av dette.

Produktbeskrivelse Bruk i Sverige (nodnett.no).

Retningslinjer for grenseoverskridende samvirke – med støtte fra Nødnett og Rakel (nodnett.no).

Etatsinterne talegrupper for helsetjenesten Norge-Sverige

For helsetjenesten er det etablert en NOSE (Norge-Sverige) anropstalegruppe per AMK-sentral langs grensen.

Talegruppene er beregnet brukt for anrop til AMK-sentral fra svensk helseressurs i Norge og/eller norsk helseressurs i Sverige. Talegruppene er også beregnet brukt for kommunikasjon med SOS Alarm fra norsk helseressurs i Sverige og/eller svensk helseressurs i Norge. Egen NOSE-H-X0 talegruppe bør alltid monitoreres i de aktuelle AMK-sentralene.

SOS Alarm monitorerer normalt ikke disse talegruppene. Når norsk helseressurs har behov for kommunikasjon med SOS Alarm, kontaktes egen AMK-sentral med anmodning om at de tar kontakt med SOS Alarm for aktivering av aktuell NOSE-H talegruppe.

Det er videre etablert åtte NOSE aksjonstalegrupper til bruk i helsetjenesten.

*) Grensen mellom sør og nord går i Norge mellom Innlandet og Trøndelag, i Sverige mellom
  Jämtland og Dalarna.

Lokale prosedyrer skal beskrive hvordan talegruppene skal brukes og hvordan norske ambulanse i Sverige skal kommunisere med egen AMK-sentral, SOS Alarm og med svenske ambulanser.

Felles talegrupper Norge-Sverige

For kommunikasjon mellom nødetatene og andre beredskapsaktører under hendelser er følgende felles talegrupper etablert:

Talegruppene NOSE-XX-1 til 4 er beregnet brukt i Sør-Norge/Sør-Sverige, NOSE-XX-5 og 6 i Nord-Norge/Nord-Sverige og NOSE-XX-7 og 8 er reserve-talegrupper.

I Norge ledes oppdrag som omfatter sjø- og luft-/flyredning av HRS. SAR-oppdrag på fastlandet ledes av LRS/HRS. I Sverige ledes oppdrag som omfatter sjø- og luft-flyredning av JRCC (Joint Rescue Coordination Centre) i Gøteborg. SAR-oppdrag ledes av Polisens Nationella ledningscentral (NLC).

For å styrke samvirket mellom Finland og Norge er radionettet Virve i Finland sammenkoblet med Nødnett i Norge. Med dette kan nødetatene og andre beredskapsaktører i Finland og Norge kommunisere med hverandre på etatsinterne og felles talegrupper. Talegruppene fungerer i begge land. Forutsetningen for at en norsk radioterminal skal kunne kommunisere i Finland er at den har gyldig tillatelse og er registrert i Virve. I tillegg må radioterminalen migrere til Virve når den kommer innenfor dekning av dette.

Produktbeskrivelse Bruk i Finland (nodnett.no)

Guidelines for cross-border cooperation – supported by Virve and Nødnett (nodnett.no)

Etatsinterne talegrupper for helsetjenesten

For helsetjenesten er det etablert en FINO (Finland-Norge) anropstalegruppe per AMK-sentral langs grensen.

Talegruppene er beregnet brukt for anrop til AMK-sentral fra finsk helseressurs i Norge og/eller norsk helseressurs i Finland. Talegruppene er også beregnet brukt for kommunikasjon med IMC (Incident Medical Commander) på vegne av ERC (112 - Emergency Response Centre Agency) fra norsk helseressurs i Finland og/eller finsk helseressurs i Norge. Egen FINO-H-X0 talegruppe bør alltid monitoreres i de aktuelle AMK-sentralene.

Det er etablert fire FINO-H-x aksjonstalegrupper til bruk i helsetjenesten.

Lokale prosedyrer beskriver hvordan talegruppene skal brukes og hvordan norske ambulanser i Finland skal kommunisere med egen AMK-sentral og ERC, og med finske ambulanser.

Felles talegrupper Finland-Norge

For kommunikasjon mellom nødetatene og andre beredskapsaktører under hendelser er følgende felles talegrupper etablert:

For samhandling mellom Finland, Norge og Sverige er det etablert felles FINOSE-talegrupper.

Beskrivelse Three country cross border collaboration with ISI-FINOSE talk groups (nodnett.no).

Det er etablert INT-talegrupper for kommunikasjon kun i det landet radioterminalene er migrert til.

Hvis norske ambulansepersonell for eksempel er avgitt til en hendelse i Sverige, underlagt svensk ledelse og bruker talegruppen INT-CO-1, vil de ikke kunne kommunisere hjem til egen AMK-sentral.

EURO-DMO-talegrupper kan brukes i andre europeiske land eller for kommunikasjon med andre europeiske TETRA-brukere som er i Norge. EURO-DMO-talegrupper er ikke tillatt brukt utenfor Europa.

Selv om alle EURO-DMO-talegrupper er tilgjengelige i helsetjenestens radioterminaler, er det kun de som er beregnet brukt av Helse som skal brukes, jf. pålegget om å ikke lytte på talegrupper som ikke er tildelt eller tjenstlig nødvendig.

Ved behov for etablering av Gateway og/eller Repeater under bistand til naboland, benyttes aktuell Euro-DMO-talegruppe mot tilsvarende NOSE/FINO talegruppe i TMO. Se kap. 5.10 Bruk av Gateway og Repeater.

For å ivareta samvirke mellom nødetatene når felles oppgaver skal løses, er det besluttet felles overordnede retningslinjer for varsling og kommunikasjon.

Med trippelvarsling menes varsling mellom 11X-sentralene, for å sikre rask og effektiv varsling ved behov for felles innsats. Dersom AMK-sentralen er første mottaker av en nødsamtale som krever samvirke med de andre nødetatene, skal trippelvarsling utføres umiddelbart. Trippelvarsling skal primært være en konferansekoblet telefonsamtale hvor operatørene på alle nødmeldesentralene kan koordinere sin innsats.  Nasjonal trippelvarslingsprosedyre er vedlegg til Felles sambandsreglement for Nødnett.

Trippelvarsling kan alternativt gjøres via 11X-talegruppe.  

Med SAR-varsling menes varsling mellom 11x-sentralene og HRS, med aktuell AMK-LA i medlytt. SAR-varsling utføres umiddelbart ved henvendelse om situasjoner som innledningsvis blir vurdert som en akutt redningshendelse. Det tilligger alle nødetatene å vurdere HRS inkludert i telefonkonferanse ved trippelvarsling (SAR-varsling).

Med tverrvarsling menes varsling av en annen etats 11x-sentral ved behov for assistanse til gjennomføring av oppdrag. Primært brukes telefon for varsling, alternativt kan 11X-talegruppe benyttes.

Ved hendelser der nødetatene og eventuelt andre beredskapsaktører er involvert, skal alle ressurser på vei til hendelsen lytte i tildelt felles talegruppe (f.eks. SAR- eller SAMVIRKE-talegruppe). Kommunikasjon i talegruppen skal begrenses til tidskritisk felles informasjon. Annen operativ kommunikasjon skal foregå i etatenes egne talegrupper. Når ressursene fra de ulike aktørene ankommer hendelsesstedet, fortsetter operativ kommunikasjon i etatenes egne talegrupper. Den tildelte felles talegruppen brukes da videre som ledelsessamband. Innsatsleder kan beslutte annen bruk av Nødnett ut fra hendelsens art og omfang.

Kommunikasjon mellom helsetjenesten, akutthjelpere og frivillige organisasjoner bør foregå på SAMVUP- og/eller SAMVIRKE-talegrupper. Bruk av SAMVUP-talegrupper skal avklares med AMK-sentralen på forhånd. AMK-sentralen må avklare bruk av SAMVIRKE-talegrupper med politiet. Innledende kontakt med AMK-sentralen skal skje på telefon.

Ved hendelser og øvelser der helsetjenesten samvirker med Saniteten i Forsvaret (SANiF), skal kommunikasjon foregå på SAMVUP-talegrupper. AMK-sentralen i det området hendelsen pågår tildeler en eller flere SAMVUP-talegruppe(-r) for kommunikasjon mellom helsetjenestens og Forsvarets ressurser. Det bør benyttes SAMVUP-talegrupper med nasjonal gyldighet, da Forsvarets ressurser ofte forflytter seg over et større geografisk område gjennom flere politidistrikter.

Ved samvirke i områder uten nødnett-dekning kan talegruppen DMO-SAMVIRKE benyttes. Ved hendelser der flere beredskapsaktører deltar i sivilt militært samvirke, benyttes SAMVIRKE- eller SAR-talegrupper. Det er Politiet eventuelt HRS som tildeler disse talegruppene.

Alle deler av helse- og omsorgstjenesten som er en del av den akuttmedisinske beredskapen, skal kunne kommunisere i Nødnett internt og på tvers av etablerte kommune- og regiongrenser. Kommunikasjonen kan foregå i talegrupper eller som en-til-en-samtale.

Varsling av ressurser foregår normalt ved at eget kontrollrom sender en Utalarmering/Call-out til radioterminalene som er knyttet til aktuell ressurs. Alternativt kan varsling utføres som en en-til-en samtale i Nødnett, eller i form av anrop i ressursenes hovedtalegruppe. Dette reguleres i enhetenes nivå 3 prosedyrer.

Ved samhandling på tvers av AMK-områder skal naboressurser skifte talegruppe til den lokale ambulansetalegruppen som er valgt for hendelsen.

Ved samhandling mellom AMK-sentraler i samme RHF skal regional talegruppe 1 (eksempel: HELSE-NORD-1) innen hvert RHF benyttes. Talegruppene har nasjonal gyldighet. Øvrige talegrupper tildeles ved behov av den AMK-sentralen som har det overordnede koordineringsansvaret i regionen.

Ved samhandling mellom AMK-sentraler i forskjellige helseregioner, skal regional talegruppe 1 i den regionen hendelsen pågår benyttes.

Kommunikasjon mellom ambulansetjenesten og kommunal vaktlege under felles utrykning bør primært skje ved at legevaktlegen skifter til aktuell ambulansetalegruppe etter utalarmering, sekundært ved at AMK-sentralen sammenkobler LV-sentralens talegruppe med aktuell ambulansetalegruppe. Dette bør også gjøres i tilfeller der legevaktlege ikke rykker ut. Legevaktlegen har ansvar for pasienten og bør lytte aktivt i talegruppe for tilbakemelding fra ambulanse.

Når ambulanse har behov for å konferere med legevaktlege/fastlege for å avklare videre behandling, undersøkelser eller leveringssted kan kommunikasjonen foregå i LV-talegruppe dersom ikke pasientidentifiserbare opplysninger skal formidles. Kommunikasjon av pasientidentifiserbare opplysninger skal som hovedregel foregå i én-til-én-samtale.

Pasientsensitiv kommunikasjon mellom legevaktsentral og lege i vakt skal primært gjennomføres som en en-til-en samtale i nødnett eller som en telefonsamtale. Ved hendelse med behov for utrykning skal lege i vakt varsles via Nødnett.

Kommunikasjon med akuttmottak om taushetsbelagte opplysninger skal primært skje som en en-til-en samtale. Kommunikasjon av opplysninger som ikke er underlagt taushetsplikt kan foregå som en gruppesamtale.  Se mer om taushetsplikt under punkt 5.17.

Det er utarbeidet en nasjonal struktur som fordeler Helse sin tildelte ISSI nummerserie. Fordelingen er beskrevet i vedlegg. Kallesignaler brukes for å sikre identifisering av ressurser som benytter Nødnett.

Ved bruk av Nødnett skal alltid faste ekspedisjonsord benyttes i gruppesamtaler. Det reduserer mulighetene for misforståelser og meldingene forenkles/forkortes.  Skulle ekspedisjonsordene ikke dekke et spesielt formål, sendes meldingen etter beste skjønn. Informasjon om taleteknikk, det internasjonale fonetiske alfabetet, uttale av tall og ekspedisjonsord fremgår av vedlegg.

Hovedregelen er at brukere selv skifter talegruppe. Det kan unntaksvis gjøres sammenkobling med andre talegrupper. Slik sammenkobling gjøres primært mellom talegrupper med aktører som trenger felles kommunikasjon. Ellers kan sammenkobling med talegrupper besluttes når antall brukere i talegruppene eller andre forhold tilsier at det er stor risiko for å miste kommunikasjon.

Ved behov for sammenkobling med en felles talegruppe, må kontrollrommet som ønsker å sammenkoble talegruppene først innhente tillatelse fra eier av ønsket felles talegruppe før sammenkobling iverksettes. Kontrollrom som oppretter sammenkobling, skal bekjentgjøre dette i talegruppene som berøres før sammenkoblingen iverksettes. Ved behov kan eier kreve sammenkoblingen fjernet, og dette skal umiddelbart etterkommes. Fjerning av sammenkobling skal gjøres kjent i talegruppene som berøres før sammenkoblingen fjernes.

Ambulansepersonell som oppdager at det er behov for utvidet radiodekning, bør etablere Gateway. Slik som i parkeringshus, tunneler, i nasjonalparker osv. Gateway etableres med tildelt ambulansetalegruppe (TMO) mot DMO talegruppe DMO–HELSE 1(-3).

Ved behov for utvidet dekning skal bruk av Gateway vurderes. Hvis flere Gateway-enheter er tilgjengelig på stedet skal innsatsleder avgjøre hvilken Gateway som skal benyttes. Gateway etableres med tildelt felles talegruppe (TMO) mot DMO talegruppe DMO-BAPS eller DMO-SAMVIRKE, avhengig av hvilke aktører som deltar.

Gateway etableres med tildelt NOSE/FINO talegruppe (TMO) mot tilsvarende Euro-DMO talegruppe, avhengig av hvilke aktører som deltar.

Ved store hendelser over større geografiske områder uten nødnettdekning, eller ved behov for å avlaste Nødnett, bør DMO repeater etableres for kommunikasjon mellom helseressurser. Repeater etableres da med DMO-talegruppe DMO-HELSE 1(-3).

Ved utfordringer med dekning fra Nødnett skal etablering av DMO-repeater vurderes. Hvis flere repeatere er tilgjengelig på stedet skal innsatsleder avgjøre hvilken repeater som skal benyttes. Repeater etableres med DMO-talegruppe DMO BAPS alternativt DMO SAMVIRKE, avhengig av hvilke aktører som deltar.

Repeater etableres med Euro-DMO-talegruppe, avhengig av hvilke aktører som deltar.

En-til-en samtale i Nødnett kan benyttes ved behov for kontakt med annen radioterminal-bruker eller et kontrollrom. Samtalen settes opp ved å velge ønsket ISSI-nummer.
En-til-en samtaler benyttes blant annet for å unngå deling av taushetsbelagte opplysninger.

Det er mulig å ringe fra/til en radioterminal til/fra offentlige telenett. Tilgang er styrt per terminal. Alle terminaler i helsetjenesten er åpnet for slik bruk og er tildelt et individuelt 8-siffret telefonnummer (DDI nummer: Direct Dial In).

I tilfeller der Nødnett ikke er tilgjengelig eller at kvaliteten i kommunikasjonen over Nødnett ikke er god nok, kan mobiltelefon brukes som reservesamband.
For alminnelig kommunikasjon av helseopplysninger, anser Helsedirektoratet at de ordinære mobilnettene er tilstrekkelig sikret. Med alminnelig kommunikasjon av helseopplysninger menes;

• tale over det offentlig regulerte mobilnettet i ordinære situasjoner
• mellom innringer/pasient og helsepersonell
• mellom helsepersonell

Bruk av SMS og andre meldingstjenester er derimot mer utfordrende med hensyn til sikring av kommunikasjonen, og anbefales ikke brukt med mindre virksomheten har god kontroll på meldingstjenesten.

Ved stor belastning i Nødnett kan det oppleves kapasitetsbegrensninger, ved at samtaler ikke kan gjennomføres. Dette er spesielt aktuelt ved mange samtidige brukere på et geografisk begrenset område, for eksempel et større skadested. I slike tilfeller kan følgende tiltak anvendes:

• Minne mannskapene om radiodisiplin
• Unngå en-til-en samtaler i geografisk område nær hendelsen
• Reduser antall talegrupper som brukes på hendelsesstedet
• Avslutte bruk og lytting på talegrupper som ikke er tildelt aktuell hendelse (husk radioterminaler i kjøretøy)
• Strengere prioritering av radiotrafikk
• Vurdere bruk av DMO og eventuelt DMO Repeater
• Vurdere bruk av felles talegrupper
• Vurdere bruk av alternative sambandsmidler
• Vurdere bruk av SDS

Brukere av radioterminal bør bære radioterminalen høyt plassert på kroppen, for å sikre best mulig dekning for radioterminalen og GPS-posisjonering ved utløsning av sikkerhetsalarm.

Radioterminaler tillates kun brukt når bruker har tjenstlig behov.

Radioterminaler skal være avslått hvis bruker ikke er i tjeneste. Brukere som er gitt tillatelse til å medbringe håndholdt radioterminal utenfor tjeneste, har ikke anledning til å benytte radioterminalen til annet enn til tjenstlig formål. Dersom vedkommende privat er knyttet til annen organisasjon som også benytter Nødnett, skal terminal fra denne organisasjonen benyttes. Urettmessig bruk kan medføre at radioterminalen blir deaktivert fra Nødnett.

Helsepersonells taushetsplikt er regulert i helsepersonelloven kapittel 5. Helsepersonelloven § 21 er hovedregelen om helsepersonells yrkesmessige taushetsplikt og korresponderer med pasienters rett til vern mot spredning av opplysninger etter pasient- og brukerrettighetsloven § 3-6. Det er også gitt bestemmelser om taushetsplikt i spesialisthelsetjenesteloven § 6-1 og helse- og omsorgstjenesteloven § 12-1. (lovdata.no)

Helsepersonell skal hindre at andre får kjennskap eller tilgang til taushetsbelagte opplysninger. Dette innebærer ikke bare en passiv plikt for helsepersonellet til å tie, men også en aktiv plikt til å hindre uvedkommende i å få tilgang til taushetsbelagt informasjon. Taushetsplikten omfatter opplysninger om folks legems- eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold som de får vite om i egenskap av å være helsepersonell. Med "legems- eller sykdomsforhold" menes opplysninger om den enkeltes helsesituasjon og sykdomsforhold, enten det er av psykisk eller fysisk karakter.
Forsvarlig håndtering og oppbevaring av slike opplysninger om pasienter er en forutsetning for å etterleve den lovbestemte taushetsplikten.

Taushetsbelagte opplysninger kan videreformidles til samarbeidende personell når det er nødvendig for å kunne gi forsvarlig helsehjelp, jf. helsepersonelloven § 25. Det må foretas en konkret vurdering av nødvendigheten av formidlingen og hvilke opplysninger det er behov for å utlevere i den konkrete situasjonen.

Bestemmelsene om taushetsplikt gjelder også ved kommunikasjon av taushetsbelagte opplysninger i Nødnett. Videreformidling av slike opplysninger må dermed begrenses til hva som er nødvendig å videreformidle. I den grad det er nødvendig å kommunisere enkelte opplysninger videre til utvalgte aktører, skal det som hovedregel benyttes elektronisk melding. Dersom det ikke er mulig å benytte elektronisk melding, skal videreformidling av opplysningene skje gjennom en-til-en samtale mellom de aktuelle aktørene. Eksempler på slike situasjoner kan være at det fremkommer opplysninger om psykisk sykdom, spesielle private og familiære forhold, opplysninger om offentlige personer osv.

I situasjoner der flere helseressurser skal utkalles til en tidskritisk hendelse, kan taushetsbelagte opplysninger kommuniseres i tildelt talegruppe, hvor personell som har behov for opplysningene for å kunne yte rask helsehjelp er med.

For å hindre at utenforstående overhører kommunikasjon av taushetsbelagte opplysninger, bør radioterminal-brukere benytte øregarnityr.

Det er også gjort unntak fra taushetsplikten i situasjoner hvor det er behov for bistand fra andre nødetater. Etter helsepersonelloven § 31 har helsepersonell en plikt til å varsle politi og brannvesen dersom dette er nødvendig for å avverge alvorlig skade på person eller eiendom. Helsepersonellets taushetsplikt – rett og plikt til å utlevere taushetsbelagte opplysninger til politiet og Helsepersonelloven med kommentarer (helsedirektoratet.no), gir nærmere informasjon om denne bestemmelsen.

Ved samvirke der kun nødetatene deltar, benyttes BAPS-talegruppe som politiet tildeler til hendelsen. I tillegg kan politiet beslutte at BAPS-talegruppe brukes på innsatsområdet for ulike funksjoner, for eksempel på samleplass, evakueringspunkt mv.

Innsatsledere fra nødetatene på vei til og på skadested må være tilgjengelig i hensiktsmessig felles talegruppe (BAPS, SAR eller SAMVIRKE avhengig av type hendelse og hvilke aktører som er varslet) for å kommunisere med hverandre.

Ved samvirke der nødetatene og andre beredskapsbrukere deltar benyttes politidistriktets SAMVIRKE-talegrupper, eller ved redningsaksjoner SAR-talegrupper. Politiet beslutter hvilken SAMVIRKE- eller SAR-talegruppe som skal benyttes under hendelsen.

Talegruppen SAMVIRKE-ALLE er tilgjengelig for alle nødnettbrukere og kan sammenkobles med usikrede nett. Det er viktig å merke seg at nødnettets konfidensialitet ikke er garantert i denne talegruppen. Talegruppen har gyldighet per politidistrikt.

For lederroller i helsetjenesten brukes funksjonen som kallesignal. Ved kommunikasjon i felles talegrupper benyttes «I-L Helse» som kallesignal for "Innsatsleder Helse", for å unngå forveksling med Innsatsleder som normalt er en polititjenesteperson.

Aktuelle lederroller i helsetjenesten ved større hendelser;

• Innsatsleder Helse
• Medisinsk leder Helse
• Ressurskoordinator Helse
• Leder evakuering
• Leder Samleplass

Luftambulansetjenesten er en nasjonal ressurs og er regulert gjennom Retningslinjer for bruk av luftambulanse (luftambulanse.no).

Behov for ambulansehelikopter meldes til lokal AMK-sentral som vurderer behovet og varsler aktuell luftambulansebase gjennom regionens AMK-LA-sentral. Prosedyre skal bl.a. sikre ensartet kommunikasjon over hele landet mellom luftambulansetjenesten, aktuelle AMK-sentraler og lokale ressurser på skadestedet.

Det inngås avtale mellom flyselskap og hver AMK-LA-sentral, hvor hensikten er å være støttefunksjon for at luftambulanseoppdrag skal bli gjennomført på en sikker og effektiv måte. AMK-LA-sentralen skal i samarbeid med flyselskap utarbeide og ha prosedyrer for:

• Varsling av oppdrag
• Kommunikasjon med ambulansehelikopter
• Flight Following
• Separasjon av luftambulansehelikoptre på faste etablerte instrument-ruter.
• Aksjon ved savnet helikopter
• Oppdrag over riksgrensen mot Sverige og Finland

Det skal også foreligge Prosedyre for varsling og kommunikasjon mellom AMK-LA og luftambulansetjenesten (luftambulanse.no).

AMK-sentralene har ansvar for å sikre forsvarlig samhandling i helsetjenesten internt og mellom nødetater under pågående aksjoner. AMK-sentralen bør derfor lydmonitorere alle tildelte talegrupper ved pågående aksjoner. Dette må reguleres i lokale prosedyrer.

I Nødnett (TMO) skal sikkerhetsalarmen sikre at personell i nød kan varsle egen AMK-sentral om sin situasjon. Utløste sikkerhetsalarmer rutes til egen AMK-sentral. 

Utløste sikkerhetsalarmer fra radioterminaler som er migrert til det svenske Rakel-nettet eller det finske Virve-nettet rutes også til egen AMK-sentral. 

AMK-sentralene skal alltid monitorere eller hendelsesmonitorere aktuelle alarmtalegrupper.

Utløst sikkerhetsalarm i DMO monitoreres av radioterminaler i samme DMO talegruppe.

Enkelte typer radioterminaler sender sikkerhetsalarm i TMO på tross av at radioterminalen står i en DMO talegruppe. Forutsetningen er at radioterminalen er innenfor dekning av nødnett (TMO). Hvordan sikkerhetsalarm fungerer i hhv. TMO og/eller DMO må tydelig beskrives i lokale prosedyrer.

Statusmeldinger kan sendes fra radioterminaler til eget kontrollrom som erstatning for tale, for å informere om status av operativ betydning. Ambulansetjenesten benytter normalt andre verktøy for å sende statusmeldinger til egen AMK-sentral.

Legevaktlege bør aktivt bruke statusmeldinger for å loggføre når man rykker ut og når man er fremme hos pasient, eventuelt avventer med å rykke ut. Dette må reguleres i lokale prosedyrer. Se liste over gjeldende statusmeldinger i Helse i vedlegg til veilederen.

Regelmessig trening og øvelse i bruk av Nødnett er viktig for å sikre god utnyttelse og korrekt bruk. Det er viktig at den enkelte bruker er trygg på bruken og kan håndtere nødnettsystemet best mulig.

Øvelser med et stort antall brukere krever kapasitet i Nødnett, og må derfor forhåndsvarsles til AMK-sentral slik at øvelsen kan avbrytes ved behov for kapasitet til reelle hendelser.

Øvelser som ikke er i regi av etatenes opplæringssentre bør foregå i skarpe talegrupper for at øving skal likne mest mulig på reelle hendelser. Oppkall innledes da med «Øvelse – Øvelse – Øvelse».

Reelle hendelser som oppstår under øvelse, skal varsles på samband ved å innlede sendingen med NO PLAY som beskrevet i vedlegg (Bruk av samband – Ekspedisjonsord).

Alle som skal lære opp nødnettbrukere i helse- og omsorgstjenesten skal ha gjennomført instruktøropplæring i henhold til krav fastsatt i denne veilederen.

For å kunne undervise på instruktørkurs må man ha gjennomført:

• Hovedinstruktøropplæring for helsetjenesten, godkjent av Hdir og DSB.

• Instruktørkandidatene skal ha gjennomført sluttbrukeropplæring for brukergruppen de tilhører, i forkant av instruktøropplæringen
• Instruktørkandidater fra AMK, legevaktsentral og akuttmottak skal også ha gjennomført sluttbrukerkurs for radioterminalbrukere.

Instruktøropplæringen skal sikre at instruktører fra alle brukergrupper;

• Får et bevisst forhold til instruktørrollen
• Kan anvende ulike undervisningsprinsipper og metoder
• Får en overordnet forståelse av nødnettets oppbygning, virkemåte og funksjonalitet
• Får god innsikt i relevante prosedyrer

Opplæringen skal sikre at AMK-instruktører;

• Får god kunnskap om innholdet i AMK brukerkurs
• Får praktisk trening i formidling av leksjoner fra AMK brukerkurs
• Får god kunnskap om samarbeid internt i helsetjenesten og med andre samarbeidende aktører i Nødnett
• Får kunnskap om håndtering av feilsituasjoner og reserveløsninger i AMK-sentralen

Opplæringen skal sikre at legevaktsentral/akuttmottak instruktører;

• Får god kunnskap om innholdet i legevaktsentral/akuttmottak brukerkurs
• Får praktisk trening i formidling av leksjoner fra brukerkurset for legevaktsentral og akuttmottak
• Får god kunnskap om samarbeid internt i helsetjenesten og med andre samarbeidende aktører i Nødnett
• Får kunnskap om håndtering av feilsituasjoner og reserveløsninger i legevaktsentral og akuttmottak

Opplæringen skal sikre at radioterminal-instruktører;

• Har god kunnskap om innholdet i brukerkurset for aktuell type radioterminal
• Får praktisk trening i formidling av leksjoner fra radioterminalbrukerkurs
• Får god kunnskap om samarbeid internt i helsetjenesten og med andre samarbeidende aktører i Nødnett
• Får kunnskap om håndtering av feilsituasjoner

Regionale helseforetak, helseforetak og kommuner skal sikre og dokumentere at alle operatører i kontrollrom har gjennomgått opplæring i bruk av eget kommunikasjonsteknisk utstyr. Som et minimum skal operatørene; 

• ha forståelse av nødnettets oppbygning, virkemåte og funksjonalitet
• kunne samhandle i henhold til de ulike prosedyrenivåene
• kunne betjene telefonsamtaler, konferanser, medlytt og overføring av samtaler.
• kunne betjene radiosamtaler, herunder gruppesamtaler og en-til-en samtaler
• kunne utalarmere og koordinere ressurser
• kunne anvende og kjenne bruksområdet til aktuelle talegrupper i ICCS
• kunne håndtere ulike meldinger
• kunne håndtere sikkerhetsalarmer (Gjelder AMK operatører)
• kunne betjene reserveløsninger

Regionale helseforetak, helseforetak og kommuner skal sikre og dokumentere at alle brukere av radioterminaler i nødnett har gjennomgått nødvendig opplæring i bruk av den type radioterminal som benyttes i eget område. Som et minimum skal brukerne;

• ha forståelse av nødnettets oppbygning, virkemåte og funksjonalitet
• kunne samhandle i henhold til de ulike prosedyrenivåene
• kunne utføre gruppesamtaler og en-til-en samtaler
• kunne kvittere for utalarmering
• kunne skifte til ulike talegrupper i TMO og DMO
• kunne motta og besvare SDS meldinger
• kunne bruke sikkerhetsalarm med tilhørende prosedyre
• kunne benytte reserveløsninger ved manglende nødnettdekning og redusert kapasitet
• kunne etablere Gateway og Repeater og vite når disse skal anvendes (Gjelder brukere av kjøretøymontert radioterminal)

Faggrupper internt i sykehus har i økende grad tatt i bruk Nødnett. Det gjelder bl.a. personell i akuttmottak, traumeteam og stansteam. Det omfatter også kommunikasjon mellom faggrupper i ulike sykehus innen samme regionale helseforetak.
Støttetjenester til kjerneaktiviteten i sykehus har også i økende grad tatt i bruk Nødnett. Det gjelder bl.a. portører, driftspersonell og vektere. Disse brukergruppene har viktige funksjoner i daglig drift, men også i beredskapssammenheng.

Radioterminal-brukere som kun benytter sykehus-interne talegrupper kan tilpasse sin opplæring i henhold til dette, i samråd med Helsedirektoratet.
Radioterminal-brukere som hovedsakelig benytter sykehus-interne talegrupper, men i tillegg har talegrupper for kommunikasjon med eksterne nød- og beredskapsbrukere, skal gjennomføre utvidet opplæring som gir økt samvirkekompetanse.

Helsetjenestens driftsorganisasjon for Nødnett HF (HDO) utarbeider og oppdaterer opplæringsmateriell som tilfredsstiller kravene i denne veilederen. HDO tilbyr ulike kurs for de som ikke har mulighet for å gjennomføre opplæringen lokalt. Det er også mulig å leie radioterminaler og opplæringskontrollrommet til egen opplæring. 

Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF (HDO) yter driftstjenester og brukerstøtte 24 timer i døgnet, for alle brukere av kontrollromsløsningen og radioterminaler knyttet til Nødnett.
HDO er lokalisert på Gjøvik.

Innmelding av feil, avvik, endringsønsker, brukerspørsmål mv. kan meldes til HDO på følgende måter:

Dersom hovednummeret er ute av drift kan HDO kontaktes på følgende alternative måter, i prioritert rekkefølge;

1. HDO Service Desk: 61 18 28 00
2. HDO Service Desk mobil: 90 78 70 35
   Skal kun benyttes ved kriser der det ikke oppnås kontakt på numrene over. Dersom flere ringer samtidig vil nummeret være opptatt. Prøv med jevne mellomrom, eller gå videre til neste trinn.
3. Ring HDO radioterminal med ISSI 3905100 eller DDI 87 82 33 30
4. Kall opp HDO på Nødnett, talegruppe HDO-04
5. Dersom all telekommunikasjon og Nødnett er ute, men internett fungerer, send e-post til drift@hdo.no

Det er viktig at HDO får relevant informasjon om feil/uønsket hendelse så raskt som mulig for at feilsøking og retting skal kunne iverksettes snarest. Dette kan bl.a. være informasjon om:

• dato/klokkeslett når feilen/hendelsen oppsto
• hva du gjorde og hvor du var når dette skjedde (gjelder radioterminaler)
• hvilke funksjoner du benyttet
• bruk av kjøretøymontert, bordmontert eller håndholdt radioterminal, eller en operatørplass på kontrollrom
• eget anropsnummer (ISSI) og hvilket anropsnummer (ISSI) du hadde forbindelse med da feilen/hendelsen oppsto.

Alle feil/hendelser må meldes inn for å sikre god oppfølging. Selv om samme feil/hendelse er meldt inn tidligere, er det likevel viktig at feilen meldes inn på nytt hver gang den oppstår. Hyppigheten av feil/hendelser er viktig informasjon når HDO skal utøve feilretting.

For å sikre raskest mulig oppfølging bør alle kritiske feil/hendelser meldes inn på telefon 08915 (alternativt 61 18 28 00), som er betjent hele døgnet.

Feil/hendelser kan også meldes på e-post drift@hdo.no som leses hele døgnet.

Feil og avvik kan også meldes til HDO servicedesk på internett - http://drift.hdo.no . Løsningen er tilgangsstyrt.

Status for innmeldte saker og oversikt over innmeldte saker som er lukket finnes også her.

Ansvarlig enhet skal ha oversikt over eget nødnettutstyr og iverksette nødvendige tiltak for å sikre forsvarlig bruk og håndtering. Tap av, eller skade på nødnettutstyr skal varsles umiddelbart til HDO.

Virksomheten og nødnettbrukere skal sørge for at utstyr knyttet til Nødnett (kontrollrom og/eller radioterminaler) ikke er tilgjengelig for uvedkommende. Med dette menes sikker oppbevaring og tilgangskontroll.

Radioterminaler skal oppbevares sikkert for å forhindre uvedkommende tilgang.  Det er viktig å etablere rutiner som sikrer at radioterminaler ment for krise og beredskapshåndtering er ladet og fungerer til enhver tid. Det bør også planlegges for hvordan lading av radioterminaler skal gjennomføres ved langvarige strømbrudd. Radioterminaler skal være avslått dersom bruker ikke er i umiddelbar nærhet. Gjelder også fastmontert radioterminal når kjøretøy er på verksted.

Tap av, eller skade på radioterminaler skal varsles umiddelbart til HDO. Ved tap av radioterminaler skal terminalen sperres (stunnes) av HDO for å unngå utilsiktet bruk. Etter eventuelt funn av radioterminal blir den re-aktivert i nettet av HDO.

Ansvarlig enhet skal sørge for at de har rutiner som sikrer:

• at tap av radioterminaler oppdages raskt og meldes i henhold til lokale prosedyrer
• at varsling om radioterminaler på avveie er kjent blant brukerne
• at radioterminaler som kommer på avveie raskt blir deaktivert og sikret mot uautorisert lytting og misbruk

Det er ikke tillatt å sende aktive radioterminaler.  Ved forsendelse skal radioterminalene deaktiveres av HDO. Hjelp til dette fås hos HDO Team mobile enheter, se kap. 7.1

Det er ikke anledning til å låne bort radioterminaler til andre brukergrupper. Dersom det oppstår spesielle behov for utlån, f.eks. ved tidsbegrensede arrangement, ekstraordinær beredskap eller øvelser, kan DSB kontaktes.

Dersom det oppstår behov for utlån, f.eks. til tidsbegrenset økt beredskap, opplæring eller øvelser internt i helsetjenesten, kan HDO kontaktes.

Hver radioterminal i Nødnett har et unikt 7-sifret anropsnummer – ISSI (Individual Short Subscriber Identity).

Siffer 1 og 2 i ISSI har slik betydning:

For kommunehelsetjenesten vil siffer 3, 4 og 5 være et fiktivt kommunenummer mellom 301 og 810. Større kommuner får flere kommunenumre.

Nummerplan for kommunehelsetjenesten
 

Eksempel: Trysil hjemmesykepleie radioterminal 54. Uttales: Sykepleier Trysil 5-4

For spesialisthelsetjenesten vil siffer 3, 4 og 5 beskrive hhv. helseregion, AMK-område og enhet.
Siffer 7 angir radioenhet knyttet til fartøy eller besetning (funksjon)

Ambulanse (bil/båt)

Nummerplan for ambulansetjenesten.

Kallesignal for besetningen på ambulanse

Eksempel: Ambulanse 421 Hamar, bilradio

Ambulansehelikopter

Siffer 6 angir luftambulansefartøyets enhetsnummer stigende fra sør til nord (1-9).
Siffer 7 angir radioenhet knyttet til fartøy eller besetning (funksjon)

Kallesignal for besetningen på ambulansehelikopter

Eksempel på kallesignal for ambulansehelikopter Ålesund.

Ambulansefly

Det er kun helsebesetningen ombord på ambulanseflyene som har radioterminaler. Det er ikke installert radioterminal i fartøyet. De bruker satellitt-telefon under flygning.

• Siffer 5 og 6 angir ambulanseflyets enhetsnummer 
• Siffer 7 angir radioenhet knyttet til fartøy eller besetning (funksjon)

Alias

Til alle ISSI tilknyttes det en alfanumerisk betegnelse på inntil 12 karakterer. Betegnelsen kalles alias (radionavn) i Nødnett. Alle alias i Nødnett må være unike. Alias bygges opp slik at samarbeidende etater kan identifisere hvem som kommuniserer i felles talegrupper. De første karakterene i aliaset skal identifisere brukerkategori. AMB benyttes for ambulanse, LAMB for luftambulanse, LEG for lege, KHT for hjemmesykepleier og hjemmetjeneste, AMK og LV. Alias til lege og sykepleier i kommunehelsetjenesten er bygget opp av henholdsvis LEG og KHT, deretter en forkortelse for stedsnavnet, som kan uttales som kommunenavn eller bydelsnavn. Til slutt følger to siffer som angir radioenhet. Alias til brukere som kommuniserer i en talegruppe vises i ICCS og i displayet på radioterminaler. Forutsetningen er at den aktuelle brukeren er lagt inn i kontaktlisten.

Alias i helsetjenesten

Eksempel på alias for helsetjenesten.

Kallesignal i helsetjenesten

Et kallesignal er måten et radioalias blir uttalt på. Ambulansetjenestens alias består av AMB, betegnelse for AMK-området, et tresifret unikt nummer i helseregionen og en bokstav for håndradioer som er tilknyttet en ambulanse. Hver ambulanse i Norge får et unikt kallesignal som baseres på siffer 3, 4, 5 og 6 i ISSI. Siffer 7 uttales som bokstav for håndradioer tilknyttet ambulanser

Eksempel på Alias vs. kallesignal

Eksempel på korrekt bruk av kallesignal i ambulansetalegruppe i annet distrikt

• Ambulanse Hamar 4-2-1 – dette er AMK Oslo– over
• AMK Oslo – dette er ambulanse Hamar 4-2-1 – over
• Dette er AMK Oslo - "AMK leser melding" – over
• Dette er Ambulanse Hamar 4-2-1 – mottatt – over
• Dette er AMK Oslo - slutt

Kallesignaler i felles talegrupper

Ved samvirke i felles talegrupper benytter nødetatenes innsatsledere ved hendelsen følgende kallesignal.

Innsatsleder for hendelsen, som normalt vil være fra politiet, skal benytte kallesignal INNSATSLEDER.

Innsatsleder Helse skal benytte kallesignal IL HELSE (uttales: "I-L HELSE"– ikke fonetisk bokstavering) for å unngå forveksling.

Innsatsleder Brann skal benytte kallesignal IL BRANN (skal uttales: "I-L BRANN" – ikke fonetisk bokstavering) for å unngå forveksling.

Andre enheter som i en hendelse er tildelt rolle som delleder eller en definert funksjon benytter funksjonsbeskrivelsen som kallesignal.

Øvrig innsatspersonell kan benytte funksjonsbeskrivelse i stedet for individuelt kallesignal der dette vurderes hensiktsmessig.

Eksempler på kallesignal for ulike brukergrupper i ulike etater/organisasjoner:

Oversikten viser statusmeldingene som benyttes av helse.

Statusmelding sendes i den talegruppe radioterminalen til enhver tid er i.

For at ambulansetjenesten skal kunne benytte statusmeldinger i Nødnett som alternativ løsning til TransMobile må AMIS være konfigurert slik at statusklokkeslettene rutes til riktig felt i oppdragsbildet.

Følgende skal vektlegges:

• Tydelig tale
• Unngå særegne dialektord
• Unngå gjentakelser
• Hold den naturlige rytmen du har i daglig tale
• Snakk jevnt og rolig
• Hold mikrofonen ca. 5 cm foran munnen
• Ikke la stemmen synke på siste del av sendingen
• Les meldingen i hele uttrykk eller korte setninger
• Gjør opphold mellom setninger eller uttrykk når meldingen skal skrives ned

Enkeltbokstaver og bokstavgrupper staves ved hjelp av det internasjonale fonetiske alfabetet, bortsett fra bokstavene æ, ø og å. Ord som er vanskelig å oppfatte eller uttale, samt bokstavgrupper, skal staves med ekspedisjonsuttrykket "JEG BOKSTAVERER":

Tall skal uttales siffer for siffer:

Dersom misforståelser kan oppstå i teksten, benyttes ekspedisjonsord foran tall, som eksempel: «Talltegn», «Tid», «Posisjon» osv.

DTG er en NATO-standard for angivelse av dato og klokkeslett, og består av seks tall, eventuelt etterfulgt av en bokstav.

Eksempel 261200A.

26           = den 26. dagen i denne måneden
1200      = klokkeslett denne datoen
A             = normaltid i Norge

Universal Time Coordinated (UTC) er grunnlaget for tidsangivelser i alle land, og angir tidssoner i antall timer i avvik fra aktuell tid ved nullmeridianen. Zulu-tid (Z) er en militær tidssone som tilsvarer UTC+0, altså aktuell tid ved nullmeridianen.

DTG kan være aktuell å benytte i samvirke med SANiF (Sanitet i Forsvaret), f.eks. på SAMVUP-talegrupper.

Skilletegn som er avgjørende for sammenhengen skal leses, f.eks.: SKRÅSTREK, KOMMA, osv.