For å samordne felles innsats mellom nødetatene, og mellom nødetatene og andre beredskapsaktører er det opprettet felles talegrupper. Navnet på felles talegrupper innledes med nummeret til politidistriktet brukergruppen tilhører. Politidistriktene har følgende nummerering;

• 01 Oslo
• 02 Øst
• 03 Innlandet
• 04 Sør-Øst
• 05 Agder
• 06 Rogaland
• 07 Vest
• 08 Møre og Romsdal
• 09 Trøndelag
• 10 Nordland
• 11 Troms
• 12 Finnmark

Nedenfor følger en kort beskrivelse av de mest brukte felles talegruppene. I eksemplene er politi-distriktsnummer erstattet med "xx".

Tverrfaglige talegrupper brukes ved behov for kommunikasjon mellom to brukergrupper hvor andre felles talegrupper ikke gir tilstrekkelig informasjonsbeskyttelse. Den organisasjonen som eier hendelsen, er ansvarlig for å initiere bruk av tverrfaglige talegrupper. Bruk av talegruppene skal beskrives med omforent tekst i de berørte parters sambandsreglement. Ved revisjon skal dette koordineres mellom de aktuelle reglementene.

Det er etablert etatsinterne og felles talegrupper som er beregnet for kommunikasjon i våre naboland eller med ressurser fra disse landene.

For å ivareta samvirke mellom nødetatene når felles oppgaver skal løses, er det besluttet felles overordnede retningslinjer for varsling og kommunikasjon.

Med trippelvarsling menes varsling mellom 11X-sentralene, for å sikre rask og effektiv varsling ved behov for felles innsats. Dersom AMK-sentralen er første mottaker av en nødsamtale som krever samvirke med de andre nødetatene, skal trippelvarsling utføres umiddelbart. Trippelvarsling skal primært være en konferansekoblet telefonsamtale hvor operatørene på alle nødmeldesentralene kan koordinere sin innsats.  Nasjonal trippelvarslingsprosedyre er vedlegg til Felles sambandsreglement for Nødnett.

Trippelvarsling kan alternativt gjøres via 11X-talegruppe.  

Med SAR-varsling menes varsling mellom 11x-sentralene og HRS, med aktuell AMK-LA i medlytt. SAR-varsling utføres umiddelbart ved henvendelse om situasjoner som innledningsvis blir vurdert som en akutt redningshendelse. Det tilligger alle nødetatene å vurdere HRS inkludert i telefonkonferanse ved trippelvarsling (SAR-varsling).

Med tverrvarsling menes varsling av en annen etats 11x-sentral ved behov for assistanse til gjennomføring av oppdrag. Primært brukes telefon for varsling, alternativt kan 11X-talegruppe benyttes.

Ved hendelser der nødetatene og eventuelt andre beredskapsaktører er involvert, skal alle ressurser på vei til hendelsen lytte i tildelt felles talegruppe (f.eks. SAR- eller SAMVIRKE-talegruppe). Kommunikasjon i talegruppen skal begrenses til tidskritisk felles informasjon. Annen operativ kommunikasjon skal foregå i etatenes egne talegrupper. Når ressursene fra de ulike aktørene ankommer hendelsesstedet, fortsetter operativ kommunikasjon i etatenes egne talegrupper. Den tildelte felles talegruppen brukes da videre som ledelsessamband. Innsatsleder kan beslutte annen bruk av Nødnett ut fra hendelsens art og omfang.

Alle deler av helse- og omsorgstjenesten som er en del av den akuttmedisinske beredskapen, skal kunne kommunisere i Nødnett internt og på tvers av etablerte kommune- og regiongrenser. Kommunikasjonen kan foregå i talegrupper eller som en-til-en-samtale.

Det er utarbeidet en nasjonal struktur som fordeler Helse sin tildelte ISSI nummerserie. Fordelingen er beskrevet i vedlegg. Kallesignaler brukes for å sikre identifisering av ressurser som benytter Nødnett.

Ved bruk av Nødnett skal alltid faste ekspedisjonsord benyttes i gruppesamtaler. Det reduserer mulighetene for misforståelser og meldingene forenkles/forkortes.  Skulle ekspedisjonsordene ikke dekke et spesielt formål, sendes meldingen etter beste skjønn. Informasjon om taleteknikk, det internasjonale fonetiske alfabetet, uttale av tall og ekspedisjonsord fremgår av vedlegg.

Hovedregelen er at brukere selv skifter talegruppe. Det kan unntaksvis gjøres sammenkobling med andre talegrupper. Slik sammenkobling gjøres primært mellom talegrupper med aktører som trenger felles kommunikasjon. Ellers kan sammenkobling med talegrupper besluttes når antall brukere i talegruppene eller andre forhold tilsier at det er stor risiko for å miste kommunikasjon.

Ved behov for sammenkobling med en felles talegruppe, må kontrollrommet som ønsker å sammenkoble talegruppene først innhente tillatelse fra eier av ønsket felles talegruppe før sammenkobling iverksettes. Kontrollrom som oppretter sammenkobling, skal bekjentgjøre dette i talegruppene som berøres før sammenkoblingen iverksettes. Ved behov kan eier kreve sammenkoblingen fjernet, og dette skal umiddelbart etterkommes. Fjerning av sammenkobling skal gjøres kjent i talegruppene som berøres før sammenkoblingen fjernes.

En-til-en samtale i Nødnett kan benyttes ved behov for kontakt med annen radioterminal-bruker eller et kontrollrom. Samtalen settes opp ved å velge ønsket ISSI-nummer.
En-til-en samtaler benyttes blant annet for å unngå deling av taushetsbelagte opplysninger.

Det er mulig å ringe fra/til en radioterminal til/fra offentlige telenett. Tilgang er styrt per terminal. Alle terminaler i helsetjenesten er åpnet for slik bruk og er tildelt et individuelt 8-siffret telefonnummer (DDI nummer: Direct Dial In).

I tilfeller der Nødnett ikke er tilgjengelig eller at kvaliteten i kommunikasjonen over Nødnett ikke er god nok, kan mobiltelefon brukes som reservesamband.
For alminnelig kommunikasjon av helseopplysninger, anser Helsedirektoratet at de ordinære mobilnettene er tilstrekkelig sikret. Med alminnelig kommunikasjon av helseopplysninger menes;

• tale over det offentlig regulerte mobilnettet i ordinære situasjoner
• mellom innringer/pasient og helsepersonell
• mellom helsepersonell

Bruk av SMS og andre meldingstjenester er derimot mer utfordrende med hensyn til sikring av kommunikasjonen, og anbefales ikke brukt med mindre virksomheten har god kontroll på meldingstjenesten.

Ved stor belastning i Nødnett kan det oppleves kapasitetsbegrensninger, ved at samtaler ikke kan gjennomføres. Dette er spesielt aktuelt ved mange samtidige brukere på et geografisk begrenset område, for eksempel et større skadested. I slike tilfeller kan følgende tiltak anvendes:

• Minne mannskapene om radiodisiplin
• Unngå en-til-en samtaler i geografisk område nær hendelsen
• Reduser antall talegrupper som brukes på hendelsesstedet
• Avslutte bruk og lytting på talegrupper som ikke er tildelt aktuell hendelse (husk radioterminaler i kjøretøy)
• Strengere prioritering av radiotrafikk
• Vurdere bruk av DMO og eventuelt DMO Repeater
• Vurdere bruk av felles talegrupper
• Vurdere bruk av alternative sambandsmidler
• Vurdere bruk av SDS

Brukere av radioterminal bør bære radioterminalen høyt plassert på kroppen, for å sikre best mulig dekning for radioterminalen og GPS-posisjonering ved utløsning av sikkerhetsalarm.

Radioterminaler tillates kun brukt når bruker har tjenstlig behov.

Radioterminaler skal være avslått hvis bruker ikke er i tjeneste. Brukere som er gitt tillatelse til å medbringe håndholdt radioterminal utenfor tjeneste, har ikke anledning til å benytte radioterminalen til annet enn til tjenstlig formål. Dersom vedkommende privat er knyttet til annen organisasjon som også benytter Nødnett, skal terminal fra denne organisasjonen benyttes. Urettmessig bruk kan medføre at radioterminalen blir deaktivert fra Nødnett.

Helsepersonells taushetsplikt er regulert i helsepersonelloven kapittel 5. Helsepersonelloven § 21 er hovedregelen om helsepersonells yrkesmessige taushetsplikt og korresponderer med pasienters rett til vern mot spredning av opplysninger etter pasient- og brukerrettighetsloven § 3-6. Det er også gitt bestemmelser om taushetsplikt i spesialisthelsetjenesteloven § 6-1 og helse- og omsorgstjenesteloven § 12-1. (lovdata.no)

Helsepersonell skal hindre at andre får kjennskap eller tilgang til taushetsbelagte opplysninger. Dette innebærer ikke bare en passiv plikt for helsepersonellet til å tie, men også en aktiv plikt til å hindre uvedkommende i å få tilgang til taushetsbelagt informasjon. Taushetsplikten omfatter opplysninger om folks legems- eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold som de får vite om i egenskap av å være helsepersonell. Med "legems- eller sykdomsforhold" menes opplysninger om den enkeltes helsesituasjon og sykdomsforhold, enten det er av psykisk eller fysisk karakter.
Forsvarlig håndtering og oppbevaring av slike opplysninger om pasienter er en forutsetning for å etterleve den lovbestemte taushetsplikten.

Taushetsbelagte opplysninger kan videreformidles til samarbeidende personell når det er nødvendig for å kunne gi forsvarlig helsehjelp, jf. helsepersonelloven § 25. Det må foretas en konkret vurdering av nødvendigheten av formidlingen og hvilke opplysninger det er behov for å utlevere i den konkrete situasjonen.

Bestemmelsene om taushetsplikt gjelder også ved kommunikasjon av taushetsbelagte opplysninger i Nødnett. Videreformidling av slike opplysninger må dermed begrenses til hva som er nødvendig å videreformidle. I den grad det er nødvendig å kommunisere enkelte opplysninger videre til utvalgte aktører, skal det som hovedregel benyttes elektronisk melding. Dersom det ikke er mulig å benytte elektronisk melding, skal videreformidling av opplysningene skje gjennom en-til-en samtale mellom de aktuelle aktørene. Eksempler på slike situasjoner kan være at det fremkommer opplysninger om psykisk sykdom, spesielle private og familiære forhold, opplysninger om offentlige personer osv.

I situasjoner der flere helseressurser skal utkalles til en tidskritisk hendelse, kan taushetsbelagte opplysninger kommuniseres i tildelt talegruppe, hvor personell som har behov for opplysningene for å kunne yte rask helsehjelp er med.

For å hindre at utenforstående overhører kommunikasjon av taushetsbelagte opplysninger, bør radioterminal-brukere benytte øregarnityr.

Det er også gjort unntak fra taushetsplikten i situasjoner hvor det er behov for bistand fra andre nødetater. Etter helsepersonelloven § 31 har helsepersonell en plikt til å varsle politi og brannvesen dersom dette er nødvendig for å avverge alvorlig skade på person eller eiendom. Helsepersonellets taushetsplikt – rett og plikt til å utlevere taushetsbelagte opplysninger til politiet og Helsepersonelloven med kommentarer (helsedirektoratet.no), gir nærmere informasjon om denne bestemmelsen.

Luftambulansetjenesten er en nasjonal ressurs og er regulert gjennom Retningslinjer for bruk av luftambulanse (luftambulanse.no).

Behov for ambulansehelikopter meldes til lokal AMK-sentral som vurderer behovet og varsler aktuell luftambulansebase gjennom regionens AMK-LA-sentral. Prosedyre skal bl.a. sikre ensartet kommunikasjon over hele landet mellom luftambulansetjenesten, aktuelle AMK-sentraler og lokale ressurser på skadestedet.

Det inngås avtale mellom flyselskap og hver AMK-LA-sentral, hvor hensikten er å være støttefunksjon for at luftambulanseoppdrag skal bli gjennomført på en sikker og effektiv måte. AMK-LA-sentralen skal i samarbeid med flyselskap utarbeide og ha prosedyrer for:

• Varsling av oppdrag
• Kommunikasjon med ambulansehelikopter
• Flight Following
• Separasjon av luftambulansehelikoptre på faste etablerte instrument-ruter.
• Aksjon ved savnet helikopter
• Oppdrag over riksgrensen mot Sverige og Finland

Det skal også foreligge Prosedyre for varsling og kommunikasjon mellom AMK-LA og luftambulansetjenesten (luftambulanse.no).

AMK-sentralene har ansvar for å sikre forsvarlig samhandling i helsetjenesten internt og mellom nødetater under pågående aksjoner. AMK-sentralen bør derfor lydmonitorere alle tildelte talegrupper ved pågående aksjoner. Dette må reguleres i lokale prosedyrer.

Statusmeldinger kan sendes fra radioterminaler til eget kontrollrom som erstatning for tale, for å informere om status av operativ betydning. Ambulansetjenesten benytter normalt andre verktøy for å sende statusmeldinger til egen AMK-sentral.

Legevaktlege bør aktivt bruke statusmeldinger for å loggføre når man rykker ut og når man er fremme hos pasient, eventuelt avventer med å rykke ut. Dette må reguleres i lokale prosedyrer. Se liste over gjeldende statusmeldinger i Helse i vedlegg til veilederen.

Regelmessig trening og øvelse i bruk av Nødnett er viktig for å sikre god utnyttelse og korrekt bruk. Det er viktig at den enkelte bruker er trygg på bruken og kan håndtere nødnettsystemet best mulig.

Øvelser med et stort antall brukere krever kapasitet i Nødnett, og må derfor forhåndsvarsles til AMK-sentral slik at øvelsen kan avbrytes ved behov for kapasitet til reelle hendelser.

Alle som skal lære opp nødnettbrukere i helse- og omsorgstjenesten skal ha gjennomført instruktøropplæring i henhold til krav fastsatt i denne veilederen.

Helsetjenestens driftsorganisasjon for Nødnett HF (HDO) utarbeider og oppdaterer opplæringsmateriell som tilfredsstiller kravene i denne veilederen. HDO tilbyr ulike kurs for de som ikke har mulighet for å gjennomføre opplæringen lokalt. Det er også mulig å leie radioterminaler og opplæringskontrollrommet til egen opplæring. 

Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF (HDO) yter driftstjenester og brukerstøtte 24 timer i døgnet, for alle brukere av kontrollromsløsningen og radioterminaler knyttet til Nødnett.
HDO er lokalisert på Gjøvik.

Innmelding av feil, avvik, endringsønsker, brukerspørsmål mv. kan meldes til HDO på følgende måter:

Det er viktig at HDO får relevant informasjon om feil/uønsket hendelse så raskt som mulig for at feilsøking og retting skal kunne iverksettes snarest. Dette kan bl.a. være informasjon om:

• dato/klokkeslett når feilen/hendelsen oppsto
• hva du gjorde og hvor du var når dette skjedde (gjelder radioterminaler)
• hvilke funksjoner du benyttet
• bruk av kjøretøymontert, bordmontert eller håndholdt radioterminal, eller en operatørplass på kontrollrom
• eget anropsnummer (ISSI) og hvilket anropsnummer (ISSI) du hadde forbindelse med da feilen/hendelsen oppsto.

Alle feil/hendelser må meldes inn for å sikre god oppfølging. Selv om samme feil/hendelse er meldt inn tidligere, er det likevel viktig at feilen meldes inn på nytt hver gang den oppstår. Hyppigheten av feil/hendelser er viktig informasjon når HDO skal utøve feilretting.

Ansvarlig enhet skal ha oversikt over eget nødnettutstyr og iverksette nødvendige tiltak for å sikre forsvarlig bruk og håndtering. Tap av, eller skade på nødnettutstyr skal varsles umiddelbart til HDO.

Virksomheten og nødnettbrukere skal sørge for at utstyr knyttet til Nødnett (kontrollrom og/eller radioterminaler) ikke er tilgjengelig for uvedkommende. Med dette menes sikker oppbevaring og tilgangskontroll.

Oversikten viser statusmeldingene som benyttes av helse.

Statusmelding sendes i den talegruppe radioterminalen til enhver tid er i.

For at ambulansetjenesten skal kunne benytte statusmeldinger i Nødnett som alternativ løsning til TransMobile må AMIS være konfigurert slik at statusklokkeslettene rutes til riktig felt i oppdragsbildet.