Akutt pankreatitt/betennelse i bukspyttkjertelen


BMJ-logo

Akutt pankreatitt kan forårsake sterke smerter i øvre del av magen med utstråling til ryggen. Tilstanden kan være livstruende, men de fleste blir helt friske med behandling.

Hva er akutt pankreatitt?

Hvis du har akutt pankreatitt, er bukspyttkjertelen betent (hoven). Bukspyttkjertelen er en lang, flat kjertel som ligger like bak og under magesekken og har to hovedoppgaver:

  • Den produserer enzymer som hjelper deg å bryte ned (fordøye) maten du spiser.
  • Den produserer også hormoner som hjelper deg med å utnytte den energien du får fra mat.

Flere ting kan forårsake pankreatitt, blant annet inntak av enkelte legemidler, visse typer infeksjoner, samt høye nivåer av fett (triglyserider) i blodet. De to vanligste årsakene til pankreatitt er imidlertid gallestein og høyt alkoholforbruk.

  • Gallesteiner er små steiner som kan dannes i galleblæren. Hvis de blokkerer gallekanalen, kan dette hindre fordøyelsesenzymer i å forlate bukspyttkjertelen. Det kan også føre til at galle strømmer inn i bukspyttkjertelen. Dette kan føre til pankreatitt.
  • Stort inntak av alkohol (beruselse)øker sjansen for akutt pankreatitt.  Langvarig inntak av alkohol kan også øke sjansen for pankreatitt.

Gallestein og høyt alkoholforbruk forårsaker de fleste tilfeller av akutt pankreatitt, men enkelte ganger kan ikke legene finne noen spesiell årsak til tilstanden.

Symptomer

Hovedsymptomet ved akutt pankreatitt er sterke smerter i øvre del av magen. Smerten kommer vanligvis raskt og kan stråle ut i ryggen. Det vil trolig føles verre når du beveger deg eller når du trykker på magen.

Andre vanlige symptomer er:

  • Følelse av å være uvel
  • Dårlig matlyst
  • Rask puls
  • Feber

Symptomene på akutt pankreatitt ligner på symptomene ved mange andre tilstander, slik at diagnosen settes ikke basert på symptomene alene. Du vil derfor legges inn på sykehus til utredning, både for å bekrefte om du har pankreatitt og for å finne årsaken. Testene kan omfatte blodprøver, samt skanning, for eksempel en ultralydsskanning eller CT.

Behandling

Hensikten med behandlingen er å lindre symptomene og lege bukspyttkjertelen.

Behandlingene inkluderer vanligvis:

  • Intravenøs væskebehandling (IV drypp). Du vil få væske direkte inn i blodet gjennom en vene i armen for å erstatte væsketap (for eksempel ved oppkast), og for å opprettholde væskebalansen. Behandlingen virker helbredende på bukspyttkjertelen og bidrar til å forhindre for eksempel nyreskade.
  • Faste i noen få dager. Dette gir bukspyttkjertelen en sjanse til å hvile og virker helbredende. Etter en dag eller to uten matinntak, vil du sannsynligvis begynne å spise små måltider, med lite fett og relativt mye karbohydrater og proteiner. Deretter økes porsjonsstørrelsen gradvis. Hvis pankreatitten er alvorlig, eller du  viser ingen tegn til bedring, kan legen anbefale at du får en midlertidig sonde satt ned i tarmen slik at du får i deg næring.
  • Smertestillende legemidler. Leger forordner ofte sterke smertestillende legemidler (opoider) for eksempel fentanyl eller morfin.
  • Kvalmestillende midler. Disse legemidlene kalles anti-emetika. De kan forhindre kvalme og oppkast. De gis vanligvis gjennom et intravenøst drypp.

Avhengig av hvor alvorlig pankreatitten er og hvilke problemer den forårsaker, kan du trenge annen behandling, som for eksempel ekstra magnesium eller kalsium. Du kan også trenge insulinbehandling. Insulin er et hormon som bukspyttkjertelen danner for at cellene i kroppen skal ta opp sukker fra maten. Disse behandlingene blir vanligvis gitt via intravenøst drypp eller som injeksjoner.

Når pankreatitten er under kontroll, kan du trenge behandling for det som forårsaket betennelsen i bukspyttkjertelen. Eksempler på dette kan være:  

Behandling av gallestein. Hvis gallestein er årsaken til betennelse i bukspyttkjertelen, vil du sannsynligvis anbefales kirurgi for å fjerne galleblæren, samt fjerne eventuelle blokkeringer. Inngrepet kan gjøres på forskjellige måter, som for eksempel:

  •  Kikkhullsoperasjon (også kalt laparoskopisk kirurgi). Under operasjonen lager kirurgen flere små kutt og bruker et lite kamera og verktøy for å ta ut galleblæren.
  • Åpen kirurgi, hvor kirurgen gjør et større kutt for å se direkte inn i magen.
  • Endoskopisk retrograd kolangiopankreatografi (ERCP). Hvis du ikke kan opereres, kan ERCP være et alternativ. Inngrepet gjøres med et verktøy som kalles endoskop. Endoskopet føres ned i magesekken helt ned til utgangen av gallegangen i tolvfingertarmen. Her kan man fjerne innkilt gallestein og åpne blokkeringer.
  •  Alkoholkutt. Hvis regelmessig alkoholbruk forårsaket pankreatitten, kan du prøve et behandlingsprogram mot alkoholavhengighet. Fortsetter du å drikke, kan pankreatitten komme tilbake og forårsake andre alvorlige helseproblemer.

Prognose

De fleste som behandles for akutt pankreatitt føler seg bedre innen en uke og blir helt friske. Det er imidlertid viktig å få behandling så snart som mulig, siden pankreatitt kan føre til et bredt spekter av alvorlige helseskader, inkludert lungeskade og nyresvikt. Disse tilstandene kan være livstruende. Det er også viktig å behandle den underliggende årsaken til pankreatitten for å unngå tilbakefall. Gjentatte anfall av akutt pankreatitt kan skade bukspyttkjertelen og føre til langvarig (kronisk) pankreatitt. 

Originalbrosjyren er utgitt av BMJ Publishing Group som en del av oppslagsverket BMJ Best Practice. Teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell.

For å lage denne informasjonen har BMJ samlet den beste og mest oppdaterte forskningen om hva slags behandling som virker. Du kan bruke den når du snakker med helsepersonell og apotek. Legemidler er oppgitt med navn på innholdsstoffet i preparatet, og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere, snakk derfor med apotekansatte eller legen din dersom du har spørsmål om navn på legemidler.

(/pasientinformasjon/alle-brosjyrer/akutt-pankreatitt-betennelse-i-bukspyttkjertelen)