Brystsmerter – ustabil angina


BMJ-logo

Ustabil angina krever øyeblikkelig hjelp med innleggelse på sykehus. Tilstanden arter seg oftest som brystsmerter og kan være vanskelig å skille fra hjerteinfarkt. .

Hva er ustabil angina?

Typisk for ustabil angina er at smertene i brystet:

  • Kommer plutselig
  • Blir verre over en kort periode
  • Kommer i hvile eller føles annerledes enn anstrengelsesrelaterte brystsmerter
  • Blir ikke bedre ved hvile eller inntak av smertestillende

Det vanligste symptomet er sterke brystsmerter, men ustabil angina kan arte seg på ulike måter. Legenes utfordring er først å skille angina fra andre årsaker til brystsmerter. Deretter er utfordringen ofte å skille ustabil angina fra stabil angina. Hvis du ikke har hatt brystsmerter fra hjertet før, regnes det alltid som ustabil angina.

Ustabil angina varer ofte lenger enn stabil angina, som regel i mer enn 20 minutter. Smertene kan komme i hvile og ofte hjelper ikke anginamedisinen nitroglyserin som vanlig. Brystsmertene regnes også som ustabil angina hvis de har en annen karakter eller er sterkere enn brystsmertene du er vant til.

Brystsmerter fra hjertet føles oftest midt i brystet. Folk beskriver dem ofte som klemmende, trykkende eller pressende som om en person sto på brystet eller grep det med en klo. Smertene kan hos noen sitte andre steder enn midt i brystet, for eksempel i øvre del av magen. De kan også stråle ut i armene eller opp i kjeven og halsen.

Du kan også få andre symptomer i tillegg til brystsmertene. Disse kan være kvalme eller oppkast, tung pust, kaldsvette, sterk tretthet eller angst.

Angina – eller mer presist angina pectoris – betyr brystsmerter. Smertene kommer når hjertet ikke får nok surstoff (oksygen). Stabil angina kommer vanligvis på en forutsigbar måte når du er aktiv. Den varer oftest bare noen få minutter og går over når du hviler eller tar nitroglyserin under tungen. Tilstanden skyldes at blodårene som forsyner hjertet, gradvis er blitt trangere, og krever ikke øyeblikkelig hjelp.

Ustabil angina derimot, krever innleggelse på sykehus. Du bør ringe 113. Tilstanden er nemlig vanskelig å skille fra – og kan være et forvarsel om – et hjerteinfarkt.

Årsaken til angina er som oftest koronar hjertesykdom, det vil si sykdom i kransarteriene. Kransarteriene forsyner hjertemuskelen med blod. Koronar hjertesykdom betyr at det hoper seg opp fett og kalk i blodåreveggene. Dette kalles på folkemunne åreforkalkning og på fagspråket aterosklerose. Over tid fører denne sykdommen til forsnevring av blodårene.

Ved ustabil angina danner det seg i tillegg en sprekk i den syke blodåreveggen. Dette oppfatter kroppen som et lite sår og reagerer med å forsøke og tette sprekken med en blodpropp. Slike blodpropper kalles tromboser på fagspråket, og de kan blokkere blodtilførselen til deler av hjertemuskelen. Hvis blodproppen vokser i størrelse, kan deler av hjertemuskelen trues av oksygenmangel. Om blodproppen tetter til blodåren helt vil man utvikle et hjerteinfarkt, og det skader hjertet permanent.

Behandling

Hvis du får behandling raskt, er sjansene gode for å unngå et hjerteinfarkt og permanente skader på hjertet. Du vil få øyeblikkelig hjelp på sykehuset, og det kan være aktuelt med et inngrep der legene åpner trange partier i kransarteriene.

Etter sykehusoppholdet vil du bli anbefalt legemidler som reduserer risikoen for senere hjerteinfarkt. Du bør også snakke med legen om andre måter du kan holde hjertet friskt.

Akuttbehandling

Når du får ustabil angina, vil du få flere legemidler, både tabletter og intravenøst (drypp rett inn i blodet). Legemidler virker ofte raskere og bedre når de gis intravenøst. I tillegg vil du få oksygentilførsel på maske eller nesekateter.

Nitroglyserin får blodårene til vide seg ut. Dette avlaster hjertet slik at det trenger mindre oksygen. Nitroglyserin tas gjerne som en tablett du legger under tungen eller som en spray, men kan også gis intravenøst. Effekten kommer ofte raskt og brystsmertene avtar. Legemiddelet kan gi bivirkninger som hodepine, svimmelhet, blodtrykksfall og rødming, men disse er vanligvis ikke alvorlige.

For at blodproppen i kransarterien ikke skal vokse, gis blodfortynnende acetylsalisylsyre, gjerne som en brusetablett. Det finnes mye forskning som viser hvordan acetylsalisylsyre minsker risikoen for infarkt og død ved ustabil angina. Du vil gjerne få rundt 300 milligram med en gang og deretter 75 milligram hver dag. Acetylsalisylsyre kan gi bivirkninger, men fordelene er gjerne større enn ulempene ved ustabil angina. De vanligste bivirkningene er mageproblemer og blødninger.

Du vil sannsynligvis også få klopidogrel, som er et annet blodfortynnende legemiddel. Forskning viser at klopidogrel og acetylsyre tatt sammen reduserer faren for hjerteinfarkt. Klopidogrel øker imidlertid også faren for blødninger.

Andre blodfortynnende midler er også aktuelle, for eksempel lavmolekylært heparin. Dette settes som en sprøyte i noen dager.

I akuttfasen kan du også få betablokkere. Dette er legemidler som demper stressreaksjonen og hjerteaktiviteten og behovet for oksygen reduseres. Dette kan bidra til å fjerne brystsmertene. Betablokkere kan både tas som tabletter og intravenøst. Eksempler på betablokkere er atenolol, karvedilol og metoprolol.

Operasjon

Såkalt perkutan koronar intervensjon (PCI), populært kalt blokking, er en operasjon der legene utvider trange blodårer. Dette bedrer blodtilførselen i hjertet og forhindrer infarkt.

Under denne prosedyren lager legen et snitt i en lyskearterie og fører et bøyelig rør (kateter) inn i blodåren helt opp til hjertet. På kateteret sitter det en ballong som legen kan blåse opp og slik utvide blodåren på riktig sted. Deretter tas kateteret ut igjen. Noen ganger plasserer legen et lite metallrør, en såkalt stent, i kransarterien for å holde den åpen.

Alle operasjoner medfører en viss risiko, som for eksempel lokal blødning i lysken, men dette er en håndterbar komplikasjon.

Langtidsbehandling

Etter et anfall av ustabil angina, er det naturlig å fokusere på en sunn livsstil som forebygger hjerte-karsykdommer.

  • Hvis du røyker, bør du slutte. Røykingen påvirker blodårene og øker faren for åreforkalkning, blodproppdannelse og risikoen for et hjerteinfarkt. Fastlegen kan gi veiledning og råd.
  • Sunt kosthold. Du bør forsøke å spise "fem om dagen", dvs fem forskjellige grønnsaker/fruktemner daglig. Du bør også forsøke å spise minst ett måltid med fet fisk, for eksempel laks, i uken. Kutt ned på sukker og mettet fett.
  • Mosjon øker utholdenhet og styrke og får deg til å føle deg vel. Snakk med legen din om hvor mye trening som er bra for deg.
  • Hvis du er overvektig, bør du forsøke å gå ned i vekt.
  • Begrens alkoholforbruket. Legen kan gi råd.

Du vil også få med deg flere legemidler fra sykehuset. Dette kan virke overveldende, og hvis du ikke får med deg all informasjonen, bør du snakke med fastlegen. Du vil sannsynligvis måtte ta dem i flere måneder eller permanent.

Aktuelle legemidler vil være:

  • Acetylsalisylsyre (blodfortynnende)
  • En betablokker
  • Nitroglyserin mot brystsmerter
  • Et statin (kolesterolsenkende)
  •  Blodtrykkssenkende legemidler dersom du har høyt blodtrykk

 Prognose

De fleste får vellykket behandling og kan fortsette med livet som før.


Du kan kjøre bil så lenge brystsmertene er under kontroll. Du er lovpålagt å være i helsemessig forsvarlig tilstand når du kjører bil. Snakk med legen din om førerkortbestemmelsene ved sykdom.

De fleste kan fortsatt ha sex, men hvis du tar nitroglyserin, må du ikke ta ereksjonsfremmende stoffer samtidig, for eksempel sildenafil, tadalafil og vardenafil.

Angina kan nedsette arbeidskapasiteten. Det kan hende du må trappe ned på fysisk tungt arbeide eller unngå håndtering av farlige maskiner.

Brystsmerter kan hos noen skape engstelse. Bekymringene kan bli så store at du ikke får levd normalt. Hvis du blir plaget av angst eller depresjon bør du snakke med legen. Det finnes behandling som kan hjelpe.

Ved hyppig angina vil man frarådes fra å ta fly.

Mer hjelp

Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL) driver et nettverk med lokale hjertegrupper rundt om i landet. Se www.lhl.no

 

Originalbrosjyren er utgitt av BMJ Publishing Group som en del av oppslagsverket BMJ Best Practice. Teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell.

For å lage denne informasjonen har BMJ samlet den beste og mest oppdaterte forskningen om hva slags behandling som virker. Du kan bruke den når du snakker med helsepersonell og apotek. Legemidler er oppgitt med navn på innholdsstoffet i preparatet, og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere, snakk derfor med apotekansatte eller legen din dersom du har spørsmål om navn på legemidler.

(/pasientinformasjon/alle-brosjyrer/brystsmerter-ustabil-angina)