Svangerskapsdiabetes


BMJ-logo

Svangerskapsdiabetes er en type diabetes som kan oppstå under graviditeten. Ubehandlet kan tilstanden være skadelig for både moren og barnet.

Hva er svangerskapsdiabetes?

Diabetes oppstår når blodsukkeret (glukoseverdien) er høyere enn normalt fordi kroppen ikke produserer nok insulin. Under svangerskapet er behovet for insulin høyere. Hvis kroppen ikke klarer å øke produksjonen av insulin, vil blodsukkerverdien bli for høy. Dette kan føre til komplikasjoner hos mor og barn.  

  • Svangerskapsdiabetes øker sjansen for høyt blodtrykk under graviditeten. Det øker også risikoen for preeklampsi (svangerskapsforgiftning).
  • Svangerskapsdiabetes kan føre til at fosteret blir stort. Dette øker barnets risiko for å bli skadet under fødselen, eller det kan kreve keisersnitt. Barn født av mødre med svangerskapsdiabetes kan få svært lavt blodsukker kort tid etter fødselen, eller pusteproblemer.

Svangerskapsdiabetes kan oppstå når som helst i løpet av svangerskapet, men det er høyest risiko i de siste månedene. Studier tyder på at svangerskapsdiabetes oppstår hos mellom 3 og 5 av 100 gravide.

Symptomer

De vanligste symptomene på svangerskapsdiabetes er:

  • Hyppig vannlating
  • Sterk tørste

Diagnostisering

For å kunne stille diagnosen svangerskapsdiabetes er det nødvendig å ta en glukosebelastning. Du må møte fastende på laboratoriet og undersøkelsen tar ca 2 1/2 time. Først tas en fastende blodsukkerprøve, deretter drikker du en søt glukosedrikk. Etter en viss tid tar du ytterligere blodprøver for å se hvordan kroppen din håndterer sukkerinntaket. Du blir diagnostisert med svangerskapsdiabetes hvis glukosen ligger over et visst nivå i noen av blodprøvene.

Leger i forskjellige land følger forskjellige retningslinjer for å bestemme hvilke gravide som bør tilbys screening.

  • I noen land, som Storbritannia, tilbyr legene screening kun til gravide kvinner som har en økt sjanse for å ha svangerskapsdiabetes (for eksempel hvis de er svært overvektige, har en familiehistorie av type 2 diabetes eller har hatt svangerskapsdiabetes før).
  • I andre land, som for eksempel USA, tilbys alle gravide kvinner screening for svangerskapsdiabetes.

I følge norske retningslinjer for svangerskapsdiabetes  (2017) bør førstegangsgravide over 25 år la seg teste i uke 24. til 28. av svangerskapet. Dessuten anbefales det å teste alle gravide med følgende risikofaktorer:

  • >40 år for flergangsfødende uten noen andre risikofaktorer
  • Overvektige med KMI >25 kg/m² før graviditet
  • Alle gravide med etnisk bakgrunn fra land utenom Europa
  • Alle som har førstegradsslektninger med diabetes

For flergangsfødende i tillegg: Tidligere påvist svangerskapsdiabetes, nedsatt sukkerfølsomhet (glukosetoleranse) eller svangerskaps- og fødselskomplikasjoner som opptrer sammen med svangerskapsdiabetes.

Behandling

Hensikten med behandlingen er å senke blodsukkernivået til et nivå som er sunt for både kvinnen og fosteret. Mange klarer dette ved å endre kosthold og fysisk aktivitet, men noen trenger i tillegg insulininjeksjoner. Du må også sjekke glukosenivået jevnlig for å sikre at behandlingen virker.

Kosthold og mosjon

Du kan få hjelp av lege, sykepleier eller en dietetiker til å utarbeide en spiseplan for å senke glukosenivået. Dette innebærer mindre fett- og sukkerholdige matvarer og mer helkorn, frukt, grønnsaker og mager og proteinrik mat, som kylling og fisk.

En diett som ofte anbefales er lavglykemisk diett. Lavglykemisk diett betyr inntak av mat som frigjør glukose langsomt i blodbanen, mens du reduserer inntak av mat som frigjør glukose raskt. For eksempel kan du erstatte cornflakes med grøt om morgenen, spise fullkornbrød til lunsj i stedet for hvitt brød, og bytte fra hvit til brun ris til middagen.

Regelmessig mosjon kan også bidra til å senke glukosenivået, siden kroppen forbrenner mer glukose under aktivitet. Generelle anbefalinger er at du prøver å mosjonere de fleste dager i uken, gjerne rask gange eller svømming. Husholdningsaktiviteter som støvsuging kan også regnes som trening. Hvis du ikke har trent på en stund, er det best å starte forsiktig og gradvis øke treningsmengden.

Ingen enkelt diett eller treningsplan er riktig for alle kvinner. Helsepersonell kan hjelpe deg med å utforske hva som passer best for deg. 

Insulinbehandling

Hvis du endrer kostholdet ditt og trener, men ikke senker glukosenivået nok, eller hvis glukosenivået ditt er veldig høyt i utgangspunktet, vil legen anbefale insulinbehandling. Dette innebærer daglige små injeksjoner med insulin under huden. Helsepersonell gir opplæring i hvordan du kan gjør dette selv.

Overvåking av glukosenivået

God kontroll med blodsukkernivået er en viktig del av behandlingen, spesielt hvis du tar insulin. Du bør kanskje kontrollere glukosenivået flere ganger om dagen - for eksempel når du står opp og etter måltider. Dette vil hjelpe til med å veilede behandlingen. 

Du kan teste glukosenivå med en blodsukkermåler.  En liten dråpe blod, vanligvis fra fingeren, er alt som skal til for å kontrollere glukosenivået.

Prognose

Behandling av svangerskapsdiabetes kan bidra til en sunn graviditet og enn sunn baby. Svangerskapsdiabetes forsvinner vanligvis etter fødselen, men du kan ha økt risiko for å få svangerskapsdiabetes igjen i framtidige svangerskap. Planlegger du å bli gravid igjen, kan legen gi deg råd som reduserer risikoen for svangerskapsdiabetes.

Kvinner som har hatt svangerskapsdiabetes, har også en økt sjanse for å få type 2 diabetes. Akkurat som regelmessig mosjon og et sunt kosthold er viktig når det gjelder behandling av svangerskapsdiabetes, er det like viktig for å forebygge type 2 diabetes. Å oppnå og opprettholde en sunn vekt etter fødselen vil også redusere risikoen.

I tillegg vil legen din sannsynligvis anbefale deg å ta regelmessige tester for å kontrollere glukosenivået fastende. Du vil sannsynligvis bli testet i de første månedene etter fødselen og minst hvert annet år deretter. Disse testene kan gi deg en tidlig advarsel om glukosenivået ditt stiger for høyt, slik at du kan gjennomføre tiltak for å senke det.

 

Originalbrosjyren er utgitt av BMJ Publishing Group som en del av oppslagsverket BMJ Best Practice. Teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell.

For å lage denne informasjonen har BMJ samlet den beste og mest oppdaterte forskningen om hva slags behandling som virker. Du kan bruke den når du snakker med helsepersonell og apotek. Legemidler er oppgitt med navn på innholdsstoffet i preparatet, og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere, snakk derfor med apotekansatte eller legen din dersom du har spørsmål om navn på legemidler.

(/pasientinformasjon/alle-brosjyrer/svangerskapsdiabetes)