Premenstruelt syndrom (PMS)


BMJ-logo

Premenstruelt syndrom (PMS) oppstår en til to uker før menstruasjon og kan gi varierende plager. Hos noen kvinner er plagene så beskjedne at de knapt merkes, mens andre opplever symptomene som en stor belastning. Behandling og livsstilsendring kan hjelpe.

Hva er premenstruelt syndrom?

Premenstruelt syndrom (PMS) er plager som kan komme en til to uker før menstruasjonen. Plagene avtar så snart menstruasjonen begynner og går over i løpet av blødningsperioden. Vi vet ikke nøyaktig hva som forårsaker PMS, men en forklaring er at økning og fall av hormonnivåer i løpet av menstruasjonssyklusen kan påvirke signalstoffer (nevrotransmittere) i hjernen. Signalstoffer er kjemiske forbindelser som overfører en nerveimpuls fra en nervecelle til en annen.

Ingen vet imidlertid hvorfor noen kvinner blir hardere rammet av PMS enn andre, men mange med PMS-symptomer forteller at mødrene deres hadde de samme plagene. Det kan bety at tilstanden er arvelig.

Symptomer

Vanlige fysiske symptomer på PMS er oppblåst mage, ømme bryster og hodepine. Du kan føle deg trist, sliten, anspent og irritabel. Noen blir sint og oppfarende, eller gråter lett for småting. Det er heller ikke uvanlig å glemme mer og mange får økt matlyst.

Dersom du skriver ned plagene dine i en dagbok, vil du lett se om dette er knyttet til menstruasjonen. Denne registreringen over noen måneder kan være et godt utgangspunkt for samtale med legen.

Behandling

Selvhjelp

Noen kvinner opplever at trening og avspenning hjelper. Du kan prøve svømming, turgåing eller løping for å finne ut hva som hjelper.

Avspenning kan være så enkelt som å ta seg tid til å lese en bok eller lytte til musikk.  Du kan også prøve å lære deg yoga eller meditasjon. Det finnes noe dokumentasjon på at avspenning kan hjelpe kvinner med premenstruelt syndrom.

Det er blitt forsket på om endringer i kosten kan bedre PMS. Det ser ut til at mat som inneholder tiamin (vitamin B1) og riboflavin (vitamin B2) kan være gunstig. Eksempler på matvarer som inneholder tiamin er bønner, erter og frø. Yoghurt, egg, mandler og sopp inneholder riboflavin. Vitamintilskudd i piller har ikke den samme effekten. Derimot opplever noen bedring ved å ta kalsiumtilskudd.

Behandling av fysiske symptomer

P-piller kan hjelpe mot oppblåsthet og ømme bryster. Denne behandlingen er særlig aktuell dersom du også trenger prevensjon. Vanligvis tas p-pillen i tre uker før man tar en pause på en uke (syklisk behandling). Merker du ingen effekt av dette, kan du prøve å ta p-pillen kontinuerlig. P-pillen har vært brukt i mer enn 50 år og er generelt veldig trygg å bruke. Men det innebærer en liten risiko, for eksempel økt fare for blodpropp (dyp venetrombose) i beina. Snakk med legen din om p-pillen er et aktuelt valg for deg.

Betennelsesdempende legemidler (NSAIDS), som ibuprofen og naproxen, kan hjelpe mot menstruasjonssmerter, hodepine og ømme bryster. De kan også hjelpe mot irritabilitet og dårlig humør. De selges reseptfritt, men større doser og pakninger fås på resept.

Behandling av andre symptomer

Er plagene mest psykiske, kan du prøve antidepressiva (SSRI), enten hele tiden eller i en eller to uker før menstruasjonen. Disse blir oftere brukt hvis du har moderat til alvorlig PMS. Antidepressiva kan gi bivirkninger, og du bør snakke med legen din om fordeler og ulemper ved å bruke disse legemidlene. Ved alvorlig PMS kan angstdempende legemidler (anxiolytica) hjelpe.

Noen har også god nytte av samtaleterapi (kognitiv atferdsterapi).  

Er du alvorlig rammet av PMS og opplever ingen bedring av behandlingene, kan et alternativ være å fjerne en eller to eggstokker. Dette er imidlertid et drastisk inngrep som kan gjøre deg steril.

Prognose

Det er viktig å vite at behandling kan ta tid for å virke. Du må kanskje vente flere måneder før du merker stor bedring.

De fleste med PMS vil merke hormonsvingningene helt til menstruasjonen opphører i overgangsalderen.

 

 

Originalbrosjyren er utgitt av BMJ Publishing Group som en del av oppslagsverket BMJ Best Practice. Teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell.

For å lage denne informasjonen har BMJ samlet den beste og mest oppdaterte forskningen om hva slags behandling som virker. Du kan bruke den når du snakker med helsepersonell og apotek. Legemidler er oppgitt med navn på innholdsstoffet i preparatet, og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere, snakk derfor med apotekansatte eller legen din dersom du har spørsmål om navn på legemidler.

(/pasientinformasjon/gynekologi/premenstruelt-syndrom)