BMJ-logo

En spontanabort er et uventet tap av et foster, før uke 22. Spontanaborter er ganske vanlige, men det kan oppleves sårt for de det gjelder.

Hva er en spontanabort?

En spontanabort oppstår når fosteret støtes ut før det er gammelt nok til å overleve utenfor livmoren. Spontanaborter kan skje så seint som 22. svangerskapsuke, men i 97 av 100 tilfeller skjer det i løpet av de første 12 ukene. En abort etter 22. uke kalles en prematur fødsel.

Vi vet ikke eksakt hvor mange graviditeter som ender som en spontanabort, men vi antar at mellom 10 og 30 av 100 erkjente svangerskap avsluttes på denne måten. Den eksakte årsaken til de fleste spontanaborter blir sjelden undersøkt, men studier viser at flertallet oppstår på grunn av genetiske problemer som hindrer barnet i å utvikle seg normalt. Disse er vanligvis tilfeldige genetiske feil som hindrer befruktede egg i å vokse, snarere enn genetisk arv fra foreldrene.

Hva øker risikoen for spontanabort?

  • Høy alder: En kvinnes risiko for å abortere øker etter hvert som hun blir eldre. Risikoen er åtte ganger større for en 45 år gammel kvinne enn for en 20-åring. Risikoen for spontanabort øker også når barnefaren blir eldre.
  • Forandringer i livmoren: Å ha en uvanlig kort eller svak livmorhals (cervix) kan øke risikoen. Det kan også store muskelknuter (myomer) i livmoren.
  • Kroniske sykdommer: Diabetes og stoffskifteforstyrrelser kan øke abortfaren, men god svangerskapsomsorg reduserer denne risikoen.
  • Koaguleringsforstyrrelser: Personer med økt risiko for blodpropp, såkalt trombofili, har økt risiko for spontanaborter.
  • Fedme: Kvinner som er svært overvektige, har en høyere risiko for spontanabort.
  • To eller flere tidligere spontanaborter: Flere enn to spontanaborter gjør framtidige spontanaborter mer sannsynlige. Kvinner som har hatt én spontanabort, har ikke større sannsynlighet for å abortere enn kvinner som aldri har spontanabortert tidligere.
  • Røyking og bruk av rusmidler øker risikoen. Kvinner som er gravide bør unngå alkohol.

Symptomer

En spontanabort kan gi følgende symptomer:

  • Blødninger: Blødningene kan være små eller store. Men husk at mange kvinner med normale svangerskap også får småblødninger i de første 12 ukene (første trimester).
  • Smerter i nedre del av magen: Smertene kan være på den ene siden, begge sider, eller i midten. Smerten kan være som menstruasjonssmerter, eller den kan være verre. Du bør alltid søke lege hvis du har sterke smerter tidlig i svangerskapet. Det kan være et tegn på graviditet utenfor livmoren, og dette krever akutt innleggelse.
  • Korsryggsmerter: Dette er noen ganger beskrevet som en vedvarende, dump smerte.
  • Utflod og klumper som kommer ut fra skjeden: Dette betyr sannsynligvis at du aborterer, og du bør kontakte lege. Det er mulig at du vil bli henvist til gynekolog eller sykehus for videre undersøkelser.

Ved mistanke om spontanabort vil legen vurdere:

  • Blodprøver: En av de viktigste testene måler et hormon som heter beta hCG (humant chorion-gonadotropin). Dette hormonet stiger i begynnelsen av graviditeten med et maksimum rundt uke åtte til elleve. Så faller verdiene naturlig. Hvis beta HCG faller i de første åtte ukene, kan dette signalisere en spontanabort. Det er vanlig å måle beta HCG i blodet med et par dagers mellomrom.
  • En gynekologisk undersøkelse: Legen kan se om livmorhalsen har begynt å åpne seg eller om abortprodukter kommer ut fra livmoren. 
  • En ultralydundersøkelse: Dette brukes for å se etter hjerteslag og undersøke om barnet utvikler seg normalt. En ultralydundersøkelse kan være usikker tidlig i svangerskapet og da brukes oftest to beta HCG-målinger. Men etter uke 8 er det kun ultralyd som kan bekrefte en abort.

Kvinners opplevelse av spontanabort varierer mye. For noen kvinner likner det på opplevelsen av å ha en vanlig menstruasjon. Men det kan også være skremmende, særlig hvis du har sterke smerter og blør mye. Du bør be om smertestillende hvis du har mye vondt. En sjelden gang vil kvinner med kraftig blødning trenge blod- eller plasma-overføringer. Men det er svært sjelden at en spontanabort forårsaker varige helseproblemer.

Behandling

Det er ingenting du kan gjøre for å hindre eller stoppe en spontanabort. Legen vurderer hva slags type abort du har:

  • En "missed abortion" betyr at fosteret er dødt i livmoren, men at det ikke støtes ut
  • En partiell (delvis) abort innebærer at noe, men ikke alt vev er støtt ut av livmoren.
  • En fullstendig spontanabort betyr at alt vev er ute av livmoren. Ingen videre behandling er nødvendig.

Mange kvinner som aborterer tidlig i svangerskapet vil ha fullført en fullstendig spontanabort når de kommer til legen. Men hvis en abort ikke er fullstendig, er det hovedsakelig tre behandlingsalternativer. Ulike sykehus kan ha ulike retningslinjer, men mange anbefaler konservativ behandling hvis det er mulig.

  •  Konservativ behandling: Det betyr å la aborten gå sin naturlige gang. Etter at en graviditet er avsluttet, kan det ta to til fire uker for alt vev å bli støtt ut av kroppen. Vanligvis vil aborten se ut som blodklumper av variabel størrelse eller hvitaktig vev. Slutt på underlivsblødning er det beste tegn på at livmoren er tom. I sjeldne tilfeller er en ultralydundersøkelse nødvendig for å bekrefte at en spontanabort er fullstendig.
  • Medikamentell behandling: Legemidler som settes vaginalt kan åpne livmorhalsen, slik at vevet kan passere ut. Det vanligste legemiddelet heter misoprostol.
  • Utskrapning: Ved kraftige blødninger eller infeksjonstegn kan legen fjerne vev gjennom en prosedyre som kalles utskrapning, på fagspråk kalt kirurgisk evakuering. Legen vil forsiktig sette inn et plastrør som bidrar til å tømme innholdet i livmoren. Du vil sannsynligvis få narkose, og sove under denne prosedyren. 

Prognose

Noen kvinner blør i flere uker etter en spontanabort. Hvis du har mistet mye blod, anbefales jerntabletter for å unngå anemi (jernmangelanemi). Du kan føle deg sliten og sårbar. I tillegg til sorgen, skal kroppen din håndtere endringer i hormonnivået, noe som kan påvirke følelsene. Du kan ha behov for å ta det rolig og være litt hjemme fra jobben. Men noen kvinner føler seg bra og ønsker å komme tilbake til hverdagslivet raskest mulig.

Livmoren normaliseres raskt etter en spontanabort, og noen prøver å bli gravide igjen kort tid etter. Det finnes ikke noen medisinske grunner til å utsette forsøk på å bli gravid.

Den følelsesmessige bearbeidingen av en spontanabort kan ta tid. Samtale med helsepersonell og støtte fra familie og venner, kan hjelpe deg gjennom sorgprosessen.

De fleste kvinner som har en spontanabort, opplever et vellykket svangerskap senere.

Hvis du har hatt tre eller flere spontanaborter, kan legen utrede deg for å se om det skyldes en bestemt årsak. Da vil du sannsynligvis ta blodprøver for antifosfolipid-syndrom, som er en blod-koaguleringssykdom. Men fordi spontanabort er så vanlig, vil du sannsynligvis ikke ta tester hvis du har hatt færre enn tre spontanaborter.

 

Originalbrosjyren er utgitt av BMJ Publishing Group som en del av oppslagsverket BMJ Best Practice. Teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell.

For å lage denne informasjonen har BMJ samlet den beste og mest oppdaterte forskningen om hva slags behandling som virker. Du kan bruke den når du snakker med helsepersonell og apotek. Legemidler er oppgitt med navn på innholdsstoffet i preparatet, og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere, snakk derfor med apotekansatte eller legen din dersom du har spørsmål om navn på legemidler.

(/pasientinformasjon/gynekologi/spontanabort)